Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og Groenendael


Toller

Recommended Posts

Nå ble jeg i skikkelig schäfer humør :)

Jeg tviler litt på at jeg kommer til å ha noen av rasene, men liker dem veldig godt så gøy å høre :)

Hvordan er Schäferen og Groenendaelen som gjeterhunder? Noen erfaringer?

Og har Schäferen virkelig så mye agresjonsproblemer som ryktene sier?

Nå er jeg ikke veldig kjent med hvilke problemer som ofte oppstår med Groenendael, derfor så spør jeg. Hva er mest utbredt eller "vanlige" problemer hos denne rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min helt personlige og uvitenskapelige mening?

Det mest utbredte problemet til Groenendaelen er eierene... Ofte er dette problemet nært knyttet opp mot det andre problemet: utseendet. De er for vakre for sitt eget beste...

Ellers så er rasen velsignet frisk. De har rykte på seg for å være nervøse, men det tror jeg ikke stemmer lengre. Jeg har selv hatt et nervøst individ tidligere, men alle groenendaelene jeg kjenner nå er svært svært stabile og sosiale. Ryktet skal liksom ha det til at svartingene sliter mer mentalt enn de røde, men min ringe erfaring er stikk motsatt. Skuddredsel derimot er det litt av, noe som ikke er utypisk for gjeterhunder generellt, men selvfølgelig må taes hensyn til.

Groenendaelen som gjeterhund kan jeg ikke uttale meg om. Min sorte har gjeterinstinkter, han gjeter kattene liksom, men bra gjeterhund tror jeg ikke at han er. hadde planer å å prøve et kurs men det ble aldri noe av. Vet det er flere som fortsatt gjeter nede på kontinentet, men de gjeter ikke på samme måte som border collies og er derfor "ubrukelige" på norsk lettskremt sau *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke så himlende mange i Norge med erfaring med schäfer som gjeterhund. Jeg veit om to, men det finnes sikkert noen til. De gjeter på en helt annen måte en BC. I Tyskland har de egne gjeterhundprøver for schäfere (HGH). Google litt etter hunder fra kennel Kirschental, så finner du sikkert noen bilder av schäfere som gjeter.

Her er forøvrig mi gamle tøtto:

Santi04.JPG

Det gikk utmerket å bruke henne. Men jeg ville ikke anbefalt noen å kjøpe schäfer om man hadde planer om å gjete aktivt (jobb eller konkurranse). Etter norske forhold og norske sau, så er nok BC og kelpie det beste. Husk at selv om veldig mange land har sine gjeterhundraser, er det forskjeller mellom dyrene de blir brukt på. En sau er faktisk ikke bare en sau...

Vil ikke uttale meg for mye om aggresjonsproblemen i rasen, siden jeg kjenner for det meste bare den ene "leiren" av rasen nå. Der synes jeg det er mest trivelige hunder egentlig. Store delen av problemet er kanskje eierne? Litt for dårlig sosialisering på andre raser bl.a. Men jeg ble ikke imponert da jeg traff en bekjent på sykkel med en hannhund jeg veit er tatt i avl, der dama må hoppe av sykkelen, springe ut i skogen og tjore han fast i et tre slik at vi kunne passere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min helt personlige og uvitenskapelige mening?

Det mest utbredte problemet til Groenendaelen er eierene... Ofte er dette problemet nært knyttet opp mot det andre problemet: utseendet. De er for vakre for sitt eget beste...

Ellers så er rasen velsignet frisk. De har rykte på seg for å være nervøse, men det tror jeg ikke stemmer lengre. Jeg har selv hatt et nervøst individ tidligere, men alle groenendaelene jeg kjenner nå er svært svært stabile og sosiale. Ryktet skal liksom ha det til at svartingene sliter mer mentalt enn de røde, men min ringe erfaring er stikk motsatt. Skuddredsel derimot er det litt av, noe som ikke er utypisk for gjeterhunder generellt, men selvfølgelig må taes hensyn til.

Groenendaelen som gjeterhund kan jeg ikke uttale meg om. Min sorte har gjeterinstinkter, han gjeter kattene liksom, men bra gjeterhund tror jeg ikke at han er. hadde planer å å prøve et kurs men det ble aldri noe av. Vet det er flere som fortsatt gjeter nede på kontinentet, men de gjeter ikke på samme måte som border collies og er derfor "ubrukelige" på norsk lettskremt sau *ler*

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)?

Er det mange oppdrettere av Groenendael i norge?

Litt merkelig spm.. men dog.. Hvis du skulle samenlignet Groenendael med en annen rase, hvilken rase ville det vært (gemytt ol.)?

Det er vel ikke så himlende mange i Norge med erfaring med schäfer som gjeterhund. Jeg veit om to, men det finnes sikkert noen til. De gjeter på en helt annen måte en BC. I Tyskland har de egne gjeterhundprøver for schäfere (HGH). Google litt etter hunder fra kennel Kirschental, så finner du sikkert noen bilder av schäfere som gjeter.

Her er forøvrig mi gamle tøtto:

Santi04.JPG

Det gikk utmerket å bruke henne. Men jeg ville ikke anbefalt noen å kjøpe schäfer om man hadde planer om å gjete aktivt (jobb eller konkurranse). Etter norske forhold og norske sau, så er nok BC og kelpie det beste. Husk at selv om veldig mange land har sine gjeterhundraser, er det forskjeller mellom dyrene de blir brukt på. En sau er faktisk ikke bare en sau...

Vil ikke uttale meg for mye om aggresjonsproblemen i rasen, siden jeg kjenner for det meste bare den ene "leiren" av rasen nå. Der synes jeg det er mest trivelige hunder egentlig. Store delen av problemet er kanskje eierne? Litt for dårlig sosialisering på andre raser bl.a. Men jeg ble ikke imponert da jeg traff en bekjent på sykkel med en hannhund jeg veit er tatt i avl, der dama må hoppe av sykkelen, springe ut i skogen og tjore han fast i et tre slik at vi kunne passere...

Stilig bilde! :)

Men er det dyr den egner seg bedre til å gjete enn sau?

Jeg har desverre møtt mye dårlige schäfere, så det gjelder vel å støte på de flinke oppdretterne. Vi hadde en schäfer da jeg var liten, meget flott hund, men den måtte avlives pga en magesykdom. Hvilke sykdommer er det ofte å finne (vet det er/var mye sykdoms problemer med schäferen før :) )?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)?

Rød as in terv...

Edit: Forøvrig tror jeg eierproblemene hos gronnisen er oppskrytt. Det ER ikke så vanskelig å ha en belger. De aller fleste belgerne i Norge er familiehunder, og klarer seg helt fint på det. Så lenge man holder seg unna de verste bruksretta linjene tror jeg ikke det skal fryktelig mye til for å takle en belger. Når jeg klarer klarer alle..

Ellers har jeg også møtt flere nervøse, stressa og/eller agressive gronniser, men jeg lever fortsatt i troen om at dersom man kveler sånt ved roten så får man en relativt grei hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)

Tervueren :)

Belgisk Fårehund er delt i fire,

sort langhår (groenendael)

rød langhår (tervueren)

rød korthår (malinois)

rød krølle (laeken)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tervueren :)

Belgisk Fårehund er delt i fire,

sort langhår (groenendael)

rød langhår (tervueren)

rød korthår (malinois)

rød krølle (laeken)

I know.. :):P men trodde de var mye mer adskildt enn det de kanskje er? Sånn at den ene rasen (f.eks tervuren) hadde sine farger osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know.. :) :) men trodde de var mye mer adskildt enn det de kanskje er? Sånn at den ene rasen (f.eks tervuren) hadde sine farger osv.

Den har jo sine farger, det er det som skiller variantene fra hverandre ;p Men det kan bli født terv i groenkull osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har jo sine farger, det er det som skiller variantene fra hverandre ;p Men det kan bli født terv i groenkull osv osv.

Hmm.. Så det er bare fargene? Aaaaaa! Trodde det var fire forskjellige raser jeg :) Ja ja, man lærer så lenge man lever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilig bilde! :)

Men er det dyr den egner seg bedre til å gjete enn sau?

Jeg har desverre møtt mye dårlige schäfere, så det gjelder vel å støte på de flinke oppdretterne. Vi hadde en schäfer da jeg var liten, meget flott hund, men den måtte avlives pga en magesykdom. Hvilke sykdommer er det ofte å finne (vet det er/var mye sykdoms problemer med schäferen før :) )?

Det er mye dritt i schäferen. Mye helseplager, og mye dårlig mentalitet. Så det er å velge oppdretter og linjer med omhu. Noen oppdrettere er mer seriøs enn andre på dette med helse og mentalitet, men det gjelder jo alle raser. Man finner HD/AA, immunsvikt, allergier (de jeg kommer på i farta, sikkert noen til...).

Er selv på min tredje schäfer nå, der de to første ikke ble eldre enn 2 og 4 år pga sykdom (den som ble 2 fikk hjernesvulst, så det var ikke noe arvelig i det minste...). Den andre hadde HD-D med forkalkninger og epilepsi.

En del schäfere er veldig "böse". Det er mye lyd, mye signaler mm i møte med andre hunder, men jeg tolker det som usikkerhet og ikke aggresjon. Samt dårlig sosialisering...

Schäferen er gjeterhund på sau. Aner ikke hvordan de er på ku eller andre dyr. Jeg forsøkte bare sau med min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rød as in terv...

Edit: Forøvrig tror jeg eierproblemene hos gronnisen er oppskrytt. Det ER ikke så vanskelig å ha en belger. De aller fleste belgerne i Norge er familiehunder, og klarer seg helt fint på det. Så lenge man holder seg unna de verste bruksretta linjene tror jeg ikke det skal fryktelig mye til for å takle en belger. Når jeg klarer klarer alle..

Jeg skjønner at det er veldig populært å markedsføre belgere som gode familiehunder for tiden, men motsier du ikke deg selv her? :

Ellers har jeg også møtt flere nervøse, stressa og/eller agressive gronniser, men jeg lever fortsatt i troen om at dersom man kveler sånt ved roten så får man en relativt grei hund.

Ikke at jeg er helt enig der heller forsåvidt, er et hundematriale skikkelig dårlig så er det dårlig. Når noen av de flinkeste og mest erfarne belgermenneskene jeg vet om går på en smell med terven sin til tross for at ting ble "tatt ved roten" når hunden var ung (og alt så ut til å gå over all forventing), så sier det meg noe om at arv er en sterk faktor det er vanskelig å komme unna. Synd du har møtt flere stressede, aggresive og nervøse svartinger, jeg har heldigvis ikke møtt en eneste en siden fine Tellus vandret heden :D Alle fortalte meg at de fleste belgere "var sånn" på den tiden og jeg trodde på det helt til jeg ble aktiv i belgerklubben og oppdaget at ikke en eneste svarting var "skrudd". Hundegagresivitet synes jeg det er mer enn jeg liker av, men ikke blandt de hundene vi trener med. Den har vi møtt mest rundt utstillingsringen, om det er miljøet som stresser opp hundene så det smeller aner jeg ikke.

Forøvrig tror jeg ikke jeg vet om en mer egnet belgereier enn deg, du trener og styrer 3 dobbelt så mye som meg og jeg har en gronnis etter "bruks"linjer + en belger til *ler*

Ellers er jeg enig i at de aller fleste belgere ikke trenger mer enn det en vanlig aktiv familie kan gi de av aktiviteter, men det er ikke særlig rom for feil hos belgerene. De er ikke runde slik som schæfere og du må hele tiden ligge i forkant av hunden og ha litt styring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få skyte inn til det Tuppetroll sier at jeg vet om 4 (!) småbarnsfamilier med belger som familiehund. Disse hundene går tur, that's it. De fungerer utmerket til det. Nå har jeg null erfaring med belger selv, men pga. det jeg har observert har jeg til tider hatt problemer med å se at det kan være såå stor forskjell på belgerne til "hundemennesker" og på belgerne til småbarnsfamilier. Det jeg mener er altså at jeg har sett det tuppetroll skriver i flere tilfeller, altså at belgere kan fungere veldig bra som familiehunder selv om de ikke brukes aktivt i hundesport.

Dere vet jo at jeg ikke kan noe om belger så dette blir vel mer som et spørsmål. Er det virkelig så vanskelig å holde belgere (og de fleste andre raser) som hundefolk ofte fremstiller det som? Jeg merker på meg selv at jeg har en tendens til å overdrive for folk hvor vanskelig det er å ha en portis også. Jeg forstår forøvrig at det er store forskjeller på utstillings- og brukslinjer når det gjelder belgere.

En liten digresjon fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes belgere som fungerer utmerket som kun familiehunder, men jeg vil likevel ikke si at rasen egner seg som kun familiehunder. Belgere som kjeder seg kan bli destruktive pøbler. Jeg har sett og hørt om litt for mange kun familiebelgere, der eierne har problemer med hundene sine. Det vanligste problemet hos kun familiebelgere er stress.

Jeg er derfor enig med Loke, det er ofte eierne som er problemet. De skaffer seg en pen hund, uten å ta høyde for det som finnes bak det vakre ytre.

Det finnes forskjeller mellom de 4 variantene. Dette skyldes at avlsmålene har vært litt forskjellig. Mallen har vært avlet mest i mot bruks, mens de langhårete variantene i større grad har vært avlet mot eksteriør. men for å gjøre forvirringen komplett: det finnes utstillingsmaller og langhårsbelgere etter brukslinjer. Det finnes også mange groendaler og terver etter utstillingslinjer som er dugelige brukshunder.

Når det gjelder gjeteregenskapene til belgerne så finnes de fortsatt selv om det ikke har vært avlet bevisst for å ta vare på disse egenskapene, ihvertfall ikke i Norge. Terven min gjeter. Hun gjeter andre hunder og interessen for sau har våknet. Vi har flyttet til en gård med sau. I går gjetet hun 5 lam. Jeg tør ikke slippe henne, men hun la seg ned og stirret på lammene som var cirka 4-5 meter foran henne. Hun lå å skalv av opphissselse. Så reiste hun seg, senket hode, slik som jeg har sett BC- er gjøre, krøp noen steg fremover i denne possisjonen og la seg ned på nytt. Jeg har lyst til å prøve henne på sau, sau som er vant til hunder. Vi får se. Jeg har muligheten til å få prøvd henne på hundevant sau, men jeg blir ikke helt enig med meg selv om jeg vil/bør. Belgere finner fort ut av ting.........

Belgere er kroppsgjetere, de stirrer ikke sauen i senk slik som BC.

Hundeaggresjon hos belgere har jeg knapt vær borti. Det er lite utbredt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg er derfor enig med Loke, det er ofte eierne som er problemet. De skaffer seg en pen hund, uten å ta høyde for det som finnes bak det vakre ytre.

Ja, skyld på eierne liksom.......

Min påstand er at feilen da i så fall ligger hos oppdrettere som ikke informerer om at dette er en rase som faktisk ikke helt passer som pynt på sofakanten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skyld på eierne liksom.......

Min påstand er at feilen da i så fall ligger hos oppdrettere som ikke informerer om at dette er en rase som faktisk ikke helt passer som pynt på sofakanten.

Joda, der har du absolutt et poeng, men jeg vil fortsatt påstå at kjøper også har et ansvar.

Er det ikke vanlig å undersøke hva rasen krever før man kjøper? Du skal ikke lete lenge etter informasjon om belgere før det opplyses om at det er en brukshund, at den er krevende osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...