Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som slikker


softis

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet
Jeg er ikke hysterisk noen av veiene jeg.... mine hunder har en ting for å slikke ører, så det går innimellom... klining med hundene er ikke no for meg :)

Underskriver den.

Jeg har en meget "slikkende" rase. Det er nærmest ett rasepreg på lik linje med hopping :rolleyes: Tungen begynner å gå med en gang hun finner ut hun skal hilse... samtidig som halen. Så en suss i ny og ne er vanskelig å unngå. Men klining kan jeg leve uten *grøss*

Skrevet

Tja, jeg tror på en måte det er viktig i kommunikasjonen med hunden. Hunden viser underdanighet og tillit ved å slikke rundt munnen. Jeg tror det er litt viktig at ihvertfall eier og hund har en "god tone" og hvis hunden får uttrykke sine følelser så tror jeg det hjelper.

Når det er sagt, så får hunden nøye seg med haken (og ikke munnen) som gjerne blir vasket efterpå, selv om det ikke er kritisk. Som nevent tidligere er bakteriefloraen i hundemunn mindre men annerledes enn hos mennesker. Husk også at hundebakterier ikke nødvendigvis har noen effekt på mennesker. Sykdommer og bakterier påvirker ulike arter forskjellig.

Skrevet

Snur meg bare litt vekk, så det blir på siden av kinnet... og det er helt tydelig at særlig for den ene av hundene mine er det å slikke i ansiktet viktig. Ikke så mye for den andre, han har mer hannhundgreia med å slikke når han bestemmer seg for å vise seg nådig og være kjærlig mot fremmede, som langt fra er ydmyk.

Men det er artig at folk rundt om skal synes dette er så vemmelig... når eksperter på hygiene (en professor) har uttalt at det STORE problemet i dag er at folk ikke vasker henda nok! For eksempel etter å ha vært på do...

Vi er liksom redd bakterier, men har glemt endel elementære regler - som det viste seg da e.coli-greia raste og man nærmest måtte formidle instrukser om hva man burde gjøre på kjøkkenet.

Skrevet

Jeg syns det er helt greit. For om han koser seg så ligger han gjerne å sleiker på armen/hånda. Og kan godt prøve seg litt i ansiktet, rundt munn. Men da kan han heller få lov til å sleike på haka.

Er nok ikke redd for de bakteriene. Men jeg lar ikke en hvem-som-helst hund sleike meg i trynet.

Skrevet

Jeg foretrekker også "våre egne" bakterier - og er ikke interessert i andre hunders :)

Blir som å ta opp bæsj det... en ting er "familiens", noe annet er andres.... hehe.

Skrevet

Balder er en slikker og når han er glad/giret, noe han er ganske ofte, så blir jeg rundslikket. Dette gjør han også når vi trener lydighet og jeg roser, så bare må han hoppe opp og gi meg et kyss av og til. Hadde jeg straffet dette eller oversett han så hadde han bare blitt verre med slikkinga eller i verste fall sluttet å være den glade hunden han er.

Kan vel egentlig ikke si jeg liker det, men han er jo bare så søt at det blir litt sjarmerende.

Skrevet

Pipsen liker å slikke, men han respekterer "nei" eller "nok". Jeg synes det er ok med en smask eller tre, det er så tydelig at dette er en måte å si at han er glad i meg på, og er det noe som er hyggeligere enn det da? Men jeg synes alt sånt skal være frivillig, jeg finner meg f.eks. ikke i øreslikking, det synes jeg nemlig er ubehagelig.

Skrevet

Kaizer er en ordentlig slikkepott, han prøver å slikke alle han hilser på. Det er greit i begynnelsen, men jeg godtar ikke at han smører hele trynet mitt inn i hundespytt akkurat. Blærk. :) Det har forresten ingenting med bakterier og slikt å gjøre, for de ser jeg ikke likevel..

Skrevet

Vet ikke om noen pleier å se på "SOS Hundehjeplen", men for ikke så lenge siden sendte de en episode om en Labrador som spiste alt, og til og med sin egen bæsj. Denne Labradoren lot heller ikke eierne lage mat ved kjøkkenbenken selv, den pleide å plassere labbene dine opp på kjøkkenbenken og sleike den. Da hundehjelpen kom, ville hun ta prøve av kjøkkenbenken og sende den til labratoriet. Da prøven kom tilbake, ble kjøkkenet sperret av, for på kjøkkenbenken var det masse E.colibakterier.

Tenk at eierne lagde mat på den kjøkkenbenken, og at de lot hunden slikke dem i ansiktet. Faktisk hadde de hatt problemer med diare, som denne sykdommen ofte fører med seg..

Så ja, klart hunder kan ha bakterier i munnen, og at det KAN smitte. MEN, så tror jeg det har litt med hva hunden putter tunga si i, de fleste hunder spiser ikke bæsjen sin, og da er jo sjansen for å bli smittet av, noe mindre med en gang.. Man må jo ikke bli overhysteriks heller. Litt bakterier er bra for kroppen, det styrker immunforsvaret!

Er enig med Betty. Litt suss inni mellom er bare koselig, men liker ikke klining.. og leppene mine gjemmer jeg :) Vet noen forresten om slikking kan gjøre at man får kviser?

Skrevet

Frøkna her er fullstendig klinegærn, og må begrenses en smule.

Men jeg synes i utgangspunktet det er helt greit når det er med måte - det er tydelig en viktig måte for henne å vise hengivenhet på. Og det har jeg ikke tenkt å nekte henne. Hun er typen som ikke har så mye til overs for stryking og klapping og denslags kos, så da skal hun innimellom få lov til å vise nærhet på sin måte.

"Smittefaren" ved det hele er jeg overhodet ikke redd for - jeg har aldri vært i nærheten av å være så sjeldent syk som etter at bikkja kom i hus.

Skrevet

En instuktør på valpekurset jeg var på for mange år siden, sa til meg at om hun skulle velge imellom å dele en pølse med en venninne eller hunden sin så hadde hun valgt hunden! Hørtes litt feil ut, men det er faktisk mindre bakterier om hunden har tatt ett bit av pølsa.. Men jeg foretrekker å spise opp maten min selv jeg og om det blir rester så får de heller få det.

Abby har forresten lært seg å "susse" nå. Ikke sånn masse, men bare ett suss liksom. Men det er mye kjekkere å susse på øynene mine visst. :D

Skrevet

Jeg har i mange år studert mikrobiologi, men allerede før jeg begynte på studiene hadde jeg litt paranoia for slikt (blandt mange andre ting)

Så nei, ingen hund får slikke meg i ansiktet (liker ikke å bli slikka på hendene heller), uansett hvor søt og snill den er.

Syns det er ekkelt rett og slett.

Skrevet

Her kom mine elskede barn på den strålende idèen å lære hundene "få suss", en helg jeg var på kurs eller noe for et års tid siden. Dette er jo atferd man kan tilby litt sånn i tide og utide, så det var en periode jeg rett som det var fikk tjue kilo hund hoppedeisende med åpen kjeft som kræsjlanda i ansiktet mitt! Veldig sjarmerende! :D Ikke så mye tunge, men desto mer hjørnetann, snute og deilig hundeånde! :D "Få suss" kan hun enda, men den er noe modifisert.

Ellers tar jeg gjerne imot et lite slikk i munnviken av hunder, jeg. Hadde jeg vært engstelig for bakterier, hadde jeg ikke hatt hund i det hele tatt!

Skrevet

Mike er litt av og på med slikkingen sin. Hvis jeg og samboern ligger og slapper av i sofaen, så skal alltid Mike oppå samboern og slikke han i annsiktet.

Om natta så våkner jeg av at han slikker armen min og halsen min ganske ofte.

Når jeg kommer hjem fra jobb så er han så glad og rundvasker hele meg. Og han elsker å sutte på øreflippen min, det har han gjort siden jeg fikk som han valp. Men gla han ikke er helt gæren med slikkingen, hadde blitt slitsomt i lengden kanskje :D

Skrevet

Ask er også veldig på slikking i øret. Han slikker generelt lite, og jeg synns det er greit de gangene han gjør det. Så lenge han ikke har spist noe dritt hvertfall. Noen som vet hva slikking i øret kommer av? mener jeg har hørt det en gang, og at det ikke har så mye med underkastelse osv og gjøre...

Skrevet

Nå har jo jeg en hund som egentlig ikke slikker så mye, begrunn av forige eier ikke har tilatt det. Men av og til blir hun så glad at hun slikker meg på kinnet, eller når vi koser. Og det syntes jeg bare er koselig :D Men hvis andre hunder kommer å prøver så snur meg meg vekk, fordi jeg ikke vet hva den hunden har vært borti med tunga si :D Hadde jeg hatt en hund som var gal etter å slikke, hadde jeg nok prøvd å lære en komando for den skulle slutte,bare for å begrense det. Men er ikke redd for bakteriene, men det er ikke så veldig gøy hvis hunden hopper opp for å slikke i tide og utide :D

Skrevet

I går fikk Fibi løpetid og det passer meg igrunnen utmerket at hun ikke absolutt skal opp i ansiktet mitt med tunga si! Hun er en svært renslig ung dame og tunga hennes er stort sett "der nede" og vasker... Vi kan leke sussekeken en annen gang, vi.. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...