Gå til innhold
Hundesonen.no

Absurd morgentur!


Mari

Recommended Posts

Dette har vært en av de særeste morgenturene i manns minne.

Jeg gikk langs akerselva fordi jeg skulle innom jobben. Moshi svinser og snuser og leter etter mat som PrednisolonMoshi gjør, da det kommer en diger Rottishanne opp til oss bakfra.

Han synes å være av den overbevisning om at Moshi har løpetid, og blir veeeldig intens på henne. Eieren, som forøvrig er en idiot (!), står bare å ser på. Jeg ber henne om å fjerne bikkja si, siden Moshi synes tydelig det er ubehagelig å bli forsøkt voldtatt. Rart med det, ikke sant? Dama blir bare stående med et tomt og hjernedødt blikk mens hun ser på meg. Som om hun ikke helt skjønner hvorfor jeg kunne mene noe sånt... Geez, people are rude.

Jeg blir irritert og sier igjen at hun må fjerne den ekle kåte elefanten av en Rottweiler, men det når liksom ikke helt inn. Så jeg drar med meg Moshi og går.

Det noteres i "Gorram it, noen folk burde virkelig ikke ha hund-boka" forøvrig.

Så går jeg en 100 meter videre da, før jeg ser den lille grisen av en ...øh... vel, gris. Det er forøvrig ikke vanlig kost hverken langs akerselva eller i Oslo sentrum, men hundenerd som jeg er tenker jeg jo at dette er en ypperlig treningsmulighet! Båndet surres godt rundt hånda, og Moshi blir kommandert i fot. Og det går for pokker skrekkelig bra! :twitch: Jeg er i sjokk! For ikke å nevne lykkerus!

Dame-eieren av grisen stopper meg og begynner å spørre om selen til Moshi, og det gjør meg litt nervøs en stund, men jommen beholder jeg ikke kontrollen over Moshi selv om hun helt tydelig har merket noen instinkter som bobler i kroppen.

Nesa går "a mile a minute", men hun bryter ikke foten. Jeg ber de plukke opp grisen slik at den ikke bare svinser inn i kjeften til Moshi sånn helt av egen maskin. Det gjør de.

Så prater vi litt om selen og hvor den kan anskaffes, før jeg lurer på om Moshi ikke kan få snuse på grisen. Det gikk jo så bra! Nevnte jeg at jeg er ubeseiret dronning i hverdagslydighet?? :whistle:

Plutselig kommer hun gærne dama med Rottisen igjen. Det vil si, Rottisen kommer med dama hengende på slep. Jeg sier til henne at hun kan dra med seg bikkja si og gå sin vei. Igjen blir jeg møtt av det hjernedøde blikket. (Jeg føler her for å påpeke at dama var norsk, og burde helt klart være i stand til å forstå ordene som ytres av min munn. Med mindre jeg har mistet taleevnen helt uten å merke det i løpet av natten, men siden dame-griseeieren ikke hadde noen problemer med å forstå meg tviler jeg sterkt på at dette har skjedd.)

Rottisen går i "jeg tror jeg jammen skal formere meg litt i dag-modus" igjen, og jeg begynner å bli rimelig forbanna. Jeg forteller henne i klartekst at hun kan ta med seg bikkja og dra til et visst sted (et som er varmere enn Akerselva selv i solen faktisk! ;)). Dame-griseeieren (jeg har mest lyst til å kalle henne grisedame-eieren, men det blir jo egentlig bare helt feil. Selv om jeg, enkel som jeg er, fniser litt av tittelen), spør meg om jeg kjenner dama. Aldri sett henne før sier jeg, og jeg tror det var akkurat da at ******* brøt løs. Igjen, dette føles litt som en drøm. Men siden jeg har bildene fra møtet må det jo ha vært sant??

Dette er ca det som skjedde:

Grisedame-eieren (sorry, jeg kan ikke noe for det!) begynner å kjefte på Hjernedøde-hundeeier om at hun for (insert fargerik banning her) får se å pelle seg vekk med den (insert mer fargerik banning her) bikkja si. Hun blir møtt med det samme tomme blikket. Det ble ikke helt tatt vel imot. Mer fargerik banning blir ytret når Grisedame-eieren funderer hva det er som er galt med noen hundeeiere i dette landet da den Hjernedøde sier noe om at det ikke er eieren det er noe galt med. Jeg forteller henne at om hun har for stor hund til at hun klarer å kontrollere den, og alikevel tar den med på tur er det rimelig klart at jo, det er nettopp eieren det er noe galt med. Nettopp skriker (!) grisedame-eieren. (Sååå mange decibel ut av en liten 45-50 år gammel kropp da! ;))

Jeg skjønner ikke helt at jeg ikke la merke til det før, det kan være fordi jeg var for opptatt med min villsvinjeger av en hund faktisk var i et møte med en selskapsgris, men det viser seg at Grisedame-eieren utrolig nok har et vanngevær rundt halsen.

Ikke bare har hun et vanngevær rundt halsen, men hun bestemmer seg for å bruke det!

Så der står jeg. Men en hund som desperat prøver å ikke bli voldtatt av en überkåt Rottis, samtidig som hun er veldig ivrig på den lille svarte grisen av en gris. Og ser på at en stykk hjernedød eier blir spylt rett i fleisen av et vanngevær mens eieren av vanngeværet er i overkant forbanna og skriker de merkeligste gloser.

Noe av det mest fascinerende er at den hjernedøde eieren foretar seg absolutt ingenting! Hun bare lukker øynene for å beskytte de fra vannspruten (og skjuler det fortsatt hjernedøde blikket), men hun går ikke eller noe! Grisedame-eieren roper noe om at den hjernedøde må skaffe seg rosa solbriller slik at hun kan se rosa elefanter, men den skjønte jeg ikke helt må jeg innrømme.

Dette fortsatte i ... tja, sikkert flere minutter! Dama er klissvåt by now, og hun blir fortsatt ivrig overhøvlet. Seriøst, to voksne damer, et med vanngevær i full blast, mens den andre blir nedspylt med fullt trykk? What are the odds?!?

Grisedame-eieren blir litt vel intens i både banning og vanning, og klarer å treffe meg litt også. Merkelig nok er det liksom det jeg klarer å si noe om, "hei, ikke treff meg da!" sier jeg. Unnskyld sier hun høflig, før hun fortsetter med det hun holdt å med. Absurd eller??

Uansett, det fikk meg til å våkne litt. Jeg får tatt rottisen i halsbåndet og lempet han vekk. Mumler noe om at de får ha lykke til med selejakt før jeg fortsetter mot jobben.

Jeg vet ikke hva som skjedde med hverken den hjernedøde eller grisedame-eieren etter det. De var iallefall borte da jeg gikk hjem igjen.

Dagens lærepenger:

* Akersgata er en rar plass med mange rare mennesker.

* Det er ikke bare russen som er bevæpnet med vanngevær!

* Jeg skjønner ikke fornærmelser som går på rosa solbriller og påfølgende rosa elefanter. Kan noen hjelpe meg?

* Det er ikke ofte man møter en gris, en grisedame-eier og en veldig grisete Rottis samtidig. Men når det skjer, hender det rare rare ting.

Moshis nye venn blir sinna når man løfter den opp.

488112770_ff55f67956.jpg

Meg: "Moshi, sitt"

488112756_933779fa93.jpg

Moshi: "Okey, men jeg vil heller smake. Bare så du vet det!"

488112744_1dc74876ee.jpg

Litt sikkel funker bra som marinade mener Moshi

488112774_773024ed02.jpg

Moshi får en griselabb til middag i dag. Det synes jeg hun har fortjent!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror jeg tisser på meg *latterkrampe*

Jeg har så livlig fantasi at jeg ser det hele for meg uten rosa solbriller (sorry, kan ikke hjelpe deg med den).......... ustyrtelig morsomt..

Den der ville helt klart gitt høye odds........ garantert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så ikke før nettopp nå at man faktisk kan skimte Rottis-Elefanten rett bak Grisemann-eieren på to av bildene. Det morer meg stort! :whistle:

Jeg har forøvrig tenkt en god del på denne historien i dag, og synes den helt klart er interessant på mange nivåer:

* Grisemann-eieren (som åpenbart var Grisedame-eierens kjæreste) er hva? Ca 19-20 år?

Jeg lurer på hva som gjør at han endte opp med en 45-50 år gammel Rambo med vanngevær som partner? Jeg kan ikke la være å undre om ikke det nettopp har et eller annet med vanngeværet å gjøre?

Ønsket han seg et vanngevær til jul som liten, også fikk han bare fjernstyrt bil?

Så han Grisedame-eieren og tenkte; "Jøss, hun har faktisk råd til det største! Førr ei dame!"?

* Ble dette spikeren i kista for forholdet mellom Grisemannog Grisedame? Isåfall, hva skjer med lille Grisepike? :twitch:

* Hva stopper den Hjernedøde fra å si noe? Er det alltid slik at når hun går tur med hunden sin så er det den som bestemmer hvor de skal gå, og hva de skal gjøre? Om det er slik, er det kanskje hverdagskost for henne å bli spylt ned med vann (hun går jo tross alt langs Akerselva, plenty av vann der!) mens hun får høre en utnyttelse av bokmålsordboka som ville fått Språkrådet til å rødme?

Eller er det slik at hun ble så overrasket over at jeg ikke ønsker Amerikansk Bulldog-Rottweiler valper at hun ble helt stum av sjokket?

Har hun muligens en uutforsket fetisj for vanngevær?

* Hva i alle dager skjedde etter jeg fant det for godt å dra på jobb? Anyone?

Men en ting er sikkert! Min villsvinjakt-avlede Moshi gjorde som hun fikk beskjed om i dag, og det er jeg skikkelig stolt av henne for. Og det er vel egentlig det viktigste? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, for en utrolig morsom historie :whistle: Er i sånne situasjoner man skulle vært flue på veggen, selv om jeg tror så mye latter ikke hadde vært bra for magemuskulaturen min!

Forøvrig så skrev du på en utrolig morsom måte :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat tusla inn på jobb, fått unna posten og satt meg til ro med dagens første jobb kaffe, og dumper over dette fantastiske innlegget! Takk for en deilig start på dagen. By the way, så jobber jeg rett ved akerselva, og kan bevitne at det finnes mange av hver sort her, for å si det sånn. Men jeg har til gode, å bli skutt med vanngevær :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAHA! :) Noe så sykt! Resten av huset har lagt seg og jeg sitter i stuen og leser dette, klarer ikke slutte å le og rett før jeg sluttet å puste. Mamma roper at jeg må være stille, men det er søren ikke lett når man leser slike syke, syke historier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...