Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpesyk


Wicked Sister

Recommended Posts

Det var en tråd her om å overtale kjæresten sin til å få en hund til..er det noen som har noen tips til å overtale foreldrene? :P

Fra før av har jeg en flat tispe på 2 år. Tanken var enda en flat tispe ;) Jeg har allerede "funnet" oppdretter og foreldredyr!

De gir meg ikke noe god grunn til å ikke få en hund til!

Er det noen som har noen tips til å overtale ?

Jeg kan betale hele hunden selv og mye av utgiftene.

Jeg skjønner at jeg ikke kan tvinge på dem en hund til, men det er jo lov å prøve seg... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Eneste som har funket for meg er masing og "overtaling" av de "døve" ørene deres til de blir så lei at de gir seg.

Heldigvis bor jeg ikke hjemme lengre, og kan ha så mange hunder jeg vil i hus. :D

Heldig du! Jeg gleder meg til jeg skal flytte ut jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en labrador på 4 år, og har innmari lyst på en til. enten portis eller lagotto. jeg har prøvd med masing men det eneste jeg enner opp med da er skikkelig forbanna foreldre skjønner ikke hva jeg gjør galt ;):D så her trenger jeg nok noen tips også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får svare som representant for foreldregenerasjonen jeg da. Det som ville overtalt meg var at sønn/datter hadde vist stor interesse for hundehold gjennom å ta seg 100% av den hunden han/hun allerede hadde, være daglig opptatt av hundeaktiviteter og ha konkrete planer for aktiviteter med den nye hunden også (planlegge å drive med agility f.eks). Det må altså være knyttet til planlagt aktivitet, ikke bare det å ha en hund til å kose med. Jeg tror de fleste foreldre vil strekke seg langt for å la barna leve ut interesser og hobbyer, og jo ivrigere de er, jo lenger vil man strekke seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med heidi :D

Jeg har en del dyr utenom hunden og grunnen til at jeg får ha såpass "mange" er at foreldrene mine vet at jeg tar meg av dem. Ny hund har kommet i snakk her også, og de er så langt positive til det fordi jeg har bevist så mange ganger at jeg klarer å ha flere dyr. Nå har jeg også veldig snille foreldre som stiller opp og hjelper meg de gangene jeg ber om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får svare som representant for foreldregenerasjonen jeg da. Det som ville overtalt meg var at sønn/datter hadde vist stor interesse for hundehold gjennom å ta seg 100% av den hunden han/hun allerede hadde, være daglig opptatt av hundeaktiviteter og ha konkrete planer for aktiviteter med den nye hunden også (planlegge å drive med agility f.eks). Det må altså være knyttet til planlagt aktivitet, ikke bare det å ha en hund til å kose med. Jeg tror de fleste foreldre vil strekke seg langt for å la barna leve ut interesser og hobbyer, og jo ivrigere de er, jo lenger vil man strekke seg.

Ja, jeg er veldig enig med deg jeg også! Jeg er en aktiv hundeeier, utstilling er det jeg liker best og der er jeg veldig ofte, ellers trener jeg jakt med hunden og starter i klasse 1 om ikke lenge...

MEN jeg kan bli flnkere. Jeg tror ikke de ser at jeg har så veldig målrettet arbeid, jeg kunne tatt litt mer ansvar. Starte å gå morgenturene med hunden, og ikke være sånn "ja, jeg skal gå tur med henne bare vent 5 minutter :D "

Tror dere at det hjelper at jeg tar mer ansvar med den jeg allerede har? (jeg har mye ansvar alene, men jeg tror pappa gjerne kunne slippet å gå morgentur)

Valpen kommer mest sannsynlig til å være en forvalp eller en deleiet, så oppdretter kommer til å hjelpe til litt.

Er det noen som har de positive sidene for å ha 2 hunder? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har alltid noen å være med om man har 2 hunder, det sies at det ikke er så mye mer jobb med 2 hunder enn med 1, uten at jeg kan si noe av erfaring om det, men det er mye dyrere å ha 2, dobble vetrinær avgifter, dobble for og treningsutgifter osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med ganske mange her, men jeg skulle ønske de ikke hadde vært så varnge..

Jeg har klart å mast såpass mye at jeg nå har fått tilaltelse. (mamma var den enkleste;)) Stefaren min er enda ikke helt enig, men han bor nesten bare uti garsjen alikvell for og pusse på sin gamle Mustang som snart skal være sommerklar..

Jeg mener at vi ikke trenger og bevise noe som helst for og få lov til og leve ut våre drømmer og hobbyer. Det er klart at det er en del ansvar med å ha hund, så alle bør være enige, slik at alle kan ta i et tak, men de voksne gjør jo ikke annet en å leve ut sine drømmer. Det er jo greit, de er voksne og kan bestemme selv, men vi er ikke så dumme at vi kjøper hund, viss vi ikke har gått fult inne i det å ha hund.

Skal ikke få det til og høres ut som at det er de voksne som ødelegger alt, men det er jo som regel de som hindrer oss? Eller tar jeg helt feil nå?! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sosialiserer hverandre :D

Skal du ha valp fra Jonna nå eller?

EDIT; Eller Ragnhild og Sussie kanskje? ;P

Ja det blir en Jonna og Cathrine valp seef! Det hadde vært kult med en almanza flat, men enda kulere med en simonsays :rolleyes:

EDIT: Tenk da Kathrine, fly rundt i ringen med en Lea valp ååååh!

Maja har blitt skikkelig fin nå! Vet du om noen som kan vise henne på ekeberg 2. juni kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det blir en Jonna og Cathrine valp seef! Det hadde vært kult med en almanza flat, men enda kulere med en simonsays :rolleyes:

EDIT: Tenk da Kathrine, fly rundt i ringen med en Lea valp ååååh!

Maja har blitt skikkelig fin nå! Vet du om noen som kan vise henne på ekeberg 2. juni kanskje?

Er hun fortsatt unghund?

Ja og fly rundt med heirofia genene :D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg maste meg til hund to ganger den tiden jeg bodde hjemme. Den første gangen var jeg 12 år, og alt ansvaret falt naturligvis ikke på meg. Men å ta morgenturene, det burde være en selvfølge, det er ikke det som regnes som ekstra initiativ!

Ellers forstår jeg ikke helt vitsen med å mase om hund nummer TO hvis foreldrene sier nei. Det handler litt om respekt også, og ingen er livsavhengige av å ha to hunder istedenfor en, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg maste meg til hund to ganger den tiden jeg bodde hjemme. Den første gangen var jeg 12 år, og alt ansvaret falt naturligvis ikke på meg. Men å ta morgenturene, det burde være en selvfølge, det er ikke det som regnes som ekstra initiativ!

Ellers forstår jeg ikke helt vitsen med å mase om hund nummer TO hvis foreldrene sier nei. Det handler litt om respekt også, og ingen er livsavhengige av å ha to hunder istedenfor en, liksom..

Ja morgenturene hadde vært en selvfølge hvis det hadde vært min hund, men det er det ikke. Det er den eneste turen på dagen foreldrene mine går på tur med hunden. Det er derfor jeg tenkte at jeg kunne ta den også, for jeg tror foreldrene mine ikke tror at jeg kan klare det.

Selvfølgelig er det ikke livsavhengig med en hund til, men det er det vel aldri? Jeg skjønner at jeg ikke kan tvinge på dem en hund til, men det er jo lov til å prøve seg. Jeg maser ikke høl i huet på dem akkurat, jeg har nevnt det en gang. Jeg synes det er litt respektløst å mase veldig mye, jeg har en hund liksom. Samtidig er det et veldig bra valpekull neste år, der jeg kunne tatt en forvalp.

Men går det ikke så går det ikke, jeg ville bare ha litt overtalingstips... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er: Flytt ut :D Bor du alene kan du bestemme det selv. Jeg synes at alt ble lettere da. Nå bestemmer jeg reglene til hundene, og jeg bestemmer hvor mange jeg skal ha.

Da jeg bodde hjemme fikk jeg både Tassa, Crizpo og Gobben. Foreldrene mine godtok det til en viss grad, men som jeg har skrevet, det er mye lettere med flere hunder når man bor vekke fra foreldrene. Selvfølgelig blir det mer arbeid på deg, og det må du være forberedt på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er: Flytt ut :D Bor du alene kan du bestemme det selv. Jeg synes at alt ble lettere da. Nå bestemmer jeg reglene til hundene, og jeg bestemmer hvor mange jeg skal ha.

Da jeg bodde hjemme fikk jeg både Tassa, Crizpo og Gobben. Foreldrene mine godtok det til en viss grad, men som jeg har skrevet, det er mye lettere med flere hunder når man bor vekke fra foreldrene. Selvfølgelig blir det mer arbeid på deg, og det må du være forberedt på ;)

Jeg vil gjerne flytte ut, men jeg er bare 16 år, har ikke fullført ungdomskolen enda! Men et godt tips var det :P Jeg som fortsatt sover med lyse på etter skrekk-film og løper opp kjellertrappen om natta, jeg tror ikke jeg er klar for det helt enda hehe! Er det egentlig lov å flytte hjemmefra før man er 18?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne flytte ut, men jeg er bare 16 år, har ikke fullført ungdomskolen enda! Men et godt tips var det ;) Jeg som fortsatt sover med lyse på etter skrekk-film og løper opp kjellertrappen om natta, jeg tror ikke jeg er klar for det helt enda hehe! Er det egentlig lov å flytte hjemmefra før man er 18?

Det er nok lurt å holde seg hjemme noen år til da :P Ja, det er lov å flytte ut før man er 18 år. Jeg flyttet ut rett etter ungdomskolen, da var jeg 16 år :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg kan jo - uten å være forelder - være nok en representant for foreldregenerasjonen!

Som de fleste av dere ungjentene her inne maste jeg om å få hund fra omtrent jeg kunne snakke. I motsetning til dere fikk jeg aldri hund. Mine foreldre mente det burde holde med katt, undulater og ponni. Jeg var selvsagt fullstendig uenig i det, men ser i dag at de kanskje tok kloke beslutninger på mine vegne.

Nei, jeg ville aldri gitt en sekstenåring hund nummer to. Like lite som jeg ville gitt en 16 åring hund nummer 1. Altså, hadde jeg hatt barn så hadde ikke barnet fått hund med mindre JEG hadde hatt lyst på en hund til.

Det skjer mye i livet til ungdom i alderen 14-20 år, man går på skole, man skal studere, man får ofte andre interesser osv. Dvs. det er ikke sikkert hundeinteressen varer - men at man får lyst til å gjøre andre ting enn å bare stasje med hund.

Man ser i hestemiljøet for eksempel - mange mange mange jenter faller fra når de er ferdig med ungdomsskolen og man begynner på videregående. Man får andre interesser (les gutter og festing), og mang en dyktig ponnirytter har forsvunnet ut av hestemiljøet i den overgangsfasen.

Spør 10 engasjerte hestejenter på 16 om de noen gang vil slutte å ri og de svarer nei aldri, sjekk de samme 10 jentene ett år seinere og du finner kanskje 2 av dem i stallen, resten har sluttet..........

Sånn er det med hund også.

Jeg tror at det er derfor foreldre sier nei til en hund nummer to - de VET av ERFARING at man lett skifter "tema" i den alderen.

Bedre å vente mener jeg, ta vare på den hunden du har, vent til du er ferdig med videregående og vet hva du skal gjøre videre. Da kan du vurdere å skaffe deg en ny hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo - uten å være forelder - være nok en representant for foreldregenerasjonen!

Som de fleste av dere ungjentene her inne maste jeg om å få hund fra omtrent jeg kunne snakke. I motsetning til dere fikk jeg aldri hund. Mine foreldre mente det burde holde med katt, undulater og ponni. Jeg var selvsagt fullstendig uenig i det, men ser i dag at de kanskje tok kloke beslutninger på mine vegne.

Nei, jeg ville aldri gitt en sekstenåring hund nummer to. Like lite som jeg ville gitt en 16 åring hund nummer 1. Altså, hadde jeg hatt barn så hadde ikke barnet fått hund med mindre JEG hadde hatt lyst på en hund til.

Det skjer mye i livet til ungdom i alderen 14-20 år, man går på skole, man skal studere, man får ofte andre interesser osv. Dvs. det er ikke sikkert hundeinteressen varer - men at man får lyst til å gjøre andre ting enn å bare stasje med hund.

Man ser i hestemiljøet for eksempel - mange mange mange jenter faller fra når de er ferdig med ungdomsskolen og man begynner på videregående. Man får andre interesser (les gutter og festing), og mang en dyktig ponnirytter har forsvunnet ut av hestemiljøet i den overgangsfasen.

Spør 10 engasjerte hestejenter på 16 om de noen gang vil slutte å ri og de svarer nei aldri, sjekk de samme 10 jentene ett år seinere og du finner kanskje 2 av dem i stallen, resten har sluttet..........

Sånn er det med hund også.

Jeg tror at det er derfor foreldre sier nei til en hund nummer to - de VET av ERFARING at man lett skifter "tema" i den alderen.

Bedre å vente mener jeg, ta vare på den hunden du har, vent til du er ferdig med videregående og vet hva du skal gjøre videre. Da kan du vurdere å skaffe deg en ny hund.

Syns du svarte som en forelder, jeg. Må bare undertegne denne. Det er jo ikke fordi vi er slemme vi sier nei, men fordi vi er en smule realistiske innimellom. Men er det forferdelig viktig for deg (uten at jeg helt skjønner hvorfor du absolutt skal ha en hund til), så bør du nok ta alt ansvar for den du har nå først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig i belgerpia og ida,jeg hadde ikke gitt mine barn lov til å få hund å ihvertfall ikke nr to,vær fornøyd med det du har.

Jeg blir selv valpe syk når jeg ser andre som har valper,men di blir store en gang di og :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg fikk hund nr.2 som 16 åring. Og faktisk så var det ikke en god ide! HUnden fikk rett og slett ikke det han fortjente. Han hadde nok ikke det vondt, men det grunnlaget jeg la det første året ble ikke oppfølgt. Vell å merke hadde jeg nesten ikke noen russetid pga hunden som jeg både angrer på og ikke angrer på og ofte fikk hunden forann fest og gutter, men ikke alltid på den tiden..

Pga planene mine når jeg ble 19år som han ikke kunne følge med meg på, ble han gitt vekk til en famillie.

Jeg ville nok ikke vært foruten ham (hund nr.1 ble hos famillien når jeg flyttet som 16åring hjemmefra) han var en god støtte for meg. Men hunden har det nok bedre der han ble plassert og er den dag i dag, og tro meg! Det var ingen lett avgjørelse og både snørr og tårer kom under den prossesen.

Har du planer om å gjøre noe som hunden ikke kan følge med på så ikke få 2 hunder... Det er faktisk vanskelig for famillien (eller dem ikke ønsker) å ha to hunder når du er 1år i Australia, er i militære, russetiden osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del ville ventet med hund nr to til jeg har flyttet ut,tid til enda en hund og har fått en samboer slik at jeg har en sikker inntekt til vetrinær utgifter ol.

Jeg er 13 år og jeg bruker tiden med puddelen min så godt jeg kan,hvorfor ikke få seg burdyr?

De trenger ikke like mye oppmerksomhet som en hund,eller så kan du nyyte tiden med den flotte flatt'en din! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dere har rett - det har jeg vært klar over hele tiden! Tråden ble laget på litt ironi, men det betyr ikke at jeg ikke vil at vi skal få en hund til!

Jeg må innrømme at jeg blir litt "sjalu" når jeg ser flere jenter på min alder her, får hund etter hund etter hund! Men foreldrene mine vil nok mitt og familiens eget beste!

Så..jeg legger meg litt flat altså - dere har rett! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...