Gå til innhold
Hundesonen.no

Tanker rundt avl


Huldra

Recommended Posts

Det jeg stusser litt på, er hvorfor oppdrettere (og raseklubb) må vente til at en sykdom blir et stort problem før det kan settes inn litt avlsrestriksjoner. Dersom HD ikke er et problem på en rase, er det jo ikke noe vanskelig å sette inn et avlskrav som krever at begge foreldre har HD-A/B. (Men det vil jo da utelukke de få hundene som får påvist HD). Man kan ikke sjekke for alt, men i aktive raser så burde det vel være en selvfølge å sjekke for ting som kan hemme de funksjonsmessig sett. At man jobber for å bli kvitt en sykdom, bør ikke være en dårlig unskyldning for at man driter i noe annet.

Hvorfor enkelte velger å ikke rønke hundene sine, oppfatter jeg som at de misstenker at hundene har HD og ikke vil rønke for å kunne bruke de i avl. Tenk om det viste seg at stjernehunden hadde HD-D? Og man måtte stryke den av lista som avlshund? Da er det sikker bedre å ikke vite hva den gir, og la valpekjøpere ta seg av eventuelle problemer som kommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Siden Silje også kastet seg inn i debatten her :) , så må det jo sies at søsteren til hennes HD E hund ikke kommer til å bli brukt i avl, heller ikke moren til Mala kommer til å bli brukt mer. Så jeg gjør da litt for å prøve å unngå eventuelle feil.

Så vil jeg som har sagt før være helt sikker på at en røngting er 100% korrekt både tatt og avlest på NKK, og her strides de lærde.

Så undrer jeg meg over om denne tråden er en HD tråd eller om den handler om avl og løsluppenhet :P ?

Siden HD hele tiden blir diskutert her :)

Eller vil jeg jo si til dere som "engster" dere over mitt og Silje sitt samarbeid: Vi trives faktisk godt sammen. :P

Så siden det har utviklet seg til en HD debatt, så takker jeg for meg i denne omgang. Lykke til videre i HD diskusjonen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden Silje også kastet seg inn i debatten her :) , så må det jo sies at søsteren til hennes HD E hund ikke kommer til å bli brukt i avl, heller ikke moren til Mala kommer til å bli brukt mer. Så jeg gjør da litt for å prøve å unngå eventuelle feil.

Så vil jeg som har sagt før være helt sikker på at en røngting er 100% korrekt både tatt og avlest på NKK, og her strides de lærde.

Så undrer jeg meg over om denne tråden er en HD tråd eller om den handler om avl og løsluppenhet :P ?

Siden HD hele tiden blir diskutert her :)

Eller vil jeg jo si til dere som "engster" dere over mitt og Silje sitt samarbeid: Vi trives faktisk godt sammen. :P

Så siden det har utviklet seg til en HD debatt, så takker jeg for meg i denne omgang. Lykke til videre i HD diskusjonen. :P

Må bare kommentere ang. røntging. NKK har blitt veldig strenge på hva slags bilder som godtas før de vil sette grad. Det er forskjellige standarder på hvordan man måler HD fra land til land, og derfor kan resultatet variere fra land til land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vil jeg som har sagt før være helt sikker på at en røngting er 100% korrekt både tatt og avlest på NKK, og her strides de lærde.

Man kommer langt med å finne en god veterinær som tar gode bilder (og så kan man jo faktisk sjekke symmetrien på dem selv også, man må bare vite hva man skal se etter) og riktig bedøvelsesmiddel (plegicil har høyest friprosent).

Når bildene er tatt riktig, og man ikke har brukt et middel som gir slappere hofter, så er det vel egentlig bare avlesningen som står igjen å gjøre noe feil med, og NKK har vel ikke mer enn et par avlesere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Siden Silje også kastet seg inn i debatten her :) , så må det jo sies at søsteren til hennes HD E hund ikke kommer til å bli brukt i avl, heller ikke moren til Mala kommer til å bli brukt mer. Så jeg gjør da litt for å prøve å unngå eventuelle feil.

Så vil jeg som har sagt før være helt sikker på at en røngting er 100% korrekt både tatt og avlest på NKK, og her strides de lærde.

Så undrer jeg meg over om denne tråden er en HD tråd eller om den handler om avl og løsluppenhet :P ?

Siden HD hele tiden blir diskutert her :)

Eller vil jeg jo si til dere som "engster" dere over mitt og Silje sitt samarbeid: Vi trives faktisk godt sammen. :P

Så siden det har utviklet seg til en HD debatt, så takker jeg for meg i denne omgang. Lykke til videre i HD diskusjonen. :P

Vell jeg diskuterer løssluppenhet... jeg syns ikke det er bra å velge det ene forann det andre. Enten tar mann alle sykdommer som rasen er plaget med alvorlig eller så gjør man det ikke og er i mine øyne løssluppen. På lik linje som jeg personllig mener Belgere bør øyenlyses og Hd/ad sjekkes før avl. Og Mallen sjekkes for spondliose (hvordan skrives deg egentlig) før dem går i avl. Og ikke minst: Bruke brukshund raser i avl som ikke klarer å gjennomføre mental tester <_<

Anngående HD: om du ikke får ønsket resultat på første avlesingen så er det fullt mulig å oppsøke en annen vetrinær etter 6mnd, evt klage inn resultatet til nordisk råd. Ingen som kan nekte deg det om du mener bildene er "feil" eller avlest feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare ett spørsmål - du har samme kennel-navn som Scarlet - hvordan fungerer det at du bare avler på hunder som er HD-røntget mens Scarlet velger å ikke røntge?

Dersom det etterhvert blir sånn at HD viser seg å være så utbredt som det kanskje kan virke iht. statistikkene så vil jo du også bli knyttet til avl på ikke røntgede avlsdyr, mens hun som da velger å ikke røntge vil nyte godt av at du røntger?

(vurdert å skaffe deg eget kennel-navn?)

Kanskje du skulle titte litt på hjemmesiden å lese litt om oss? I og med at jeg eier halvparten av Bøengen's Enya og hun er blitt røngtet, så tror jeg ikke jeg er så veldig vanskelig å samarbeide med. Jeg kunne ha diskutert dette negativt med Silje om jeg hadde villet, ikke sant?

Når du snakker så pent og varmt om å røngte for HD, hvorfor er ikke Rottweileren deres røngtet da? Det er jo en rase som vanligvis blir rønget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Kanskje du skulle titte litt på hjemmesiden å lese litt om oss? I og med at jeg eier halvparten av Bøengen's Enya og hun er blitt røngtet, så tror jeg ikke jeg er så veldig vanskelig å samarbeide med. Jeg kunne ha diskutert dette negativt med Silje om jeg hadde villet, ikke sant?

Når du snakker så pent og varmt om å røngte for HD, hvorfor er ikke Rottweileren deres røngtet da? Det er jo en rase som vanligvis blir rønget.

Eh...hallo??

Jeg lurte bare på hvordan det funka jeg.... og fikk svar fra Silje..........

Ja, jeg snakker varmt om å røntge - og rottweileren vår er ikke røntget - hvorfor har vel du strengt tatt ikke noe med. Hun er ikke avlet på heller, men du ser vel også det på siden kanskje?

Jeg kan godt fortelle hvorfor hun ikke enda er røntget. Det kommer av at hunden ble ett år 12 april i fjor, den 5. mai røyk hun korsbåndet i venstre bakbein. Hun ble gående i en måned på rimadyhl før en runde med dop og røntgen viste at det var korsbåndet, hun ble operert i midten av juni og har da gått som rekonvalens frem til februar i år. Først da ble hun satt igang igjen.

Røntges skal hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man røntger for HD eller ikke innenfor enkeltraser er ikke noe problem før det faktisk oppdages at det ER et problem (funksjonalitet for hunden som faktisk har dette)..

Men hvis man ønsker å ha rasen sin som en aktiv brukshund, som tåler en "trøkk" - så er faktisk (og kanskje dessverre) HD og AA to av de viktigste tingene å undersøke for.

Det er også relativt fort gjort, smertefritt og de aller fleste veterinærer greier å ta bilder av det.

MEN - når så det er sagt, så er det jo selvsagt ikke mulig å sitte her og si at alle hunder bør undersøkes for ALT som alle vi gjør med alle andre raser. Det finnes utallige ting som de forskjellige rasehundeierne legger vekt på, og slett ikke alt er like vitktig på alle andre raser.

Det finnes massevis av sykdommer som er klart mere alvorlig for en hund en HD eller AA. Men likevel er det vel pr i dag det aller enkleste å sjekke...

Jeg har selv den "gleden" av å være den første som røntget OG fikk konstatert AA på bearded collie i Norge. JIPPI - det var virkelig "kjempekult" (meget ironisk og sarkastisk sagt)...

Jeg prøvde da å få andre oppdrettere til å skjønne at DET kanskje var noe som ikke BARE min hund hadde - kanskje det fantes på andre hunder også? Dvs "på rasen"?

Men neida - ingen som hadde hørt om det engang, så det har vi slett ikke! (Dette var på begynnelsen av 90-tallet)

Jeg fortsatte min særdeles enslige kamp for å få folk til å røntge for AA samtidig som de tok hoftene...

I 1996 fikk jeg et kull hvor den ene hannen ble igjen hos meg (heldigvis, egentlig).

Han ble operert for bruskløsning i albuen (som fører til AA) i 4-5 mndrs alder, igjen i 8-9 mndrs alder og så når han beg. å halte igjen etter dette dro jeg til vet.klinikken og snakket alvor med dem.

Jeg fikk da en gratis operasjon, da veterinæren forbannet seg på å få denne hunden frisk... Han ble avlivet med STORE (tror veterinæren sa "grusomt store") løse bruskbiter i albuen sin som 13 mndr gammel...

(Han var forresten IKKE fra de linjene jeg hadde som var røntget tidligere med AA).

Alle jeg kjenner vet om denne historien, og DA våknet beardisoppdretterne. Så nå røntger flere av dem for dette, og de aller fleste i Sverige gjør også dette siden mange, mange år tilbake. (Absolutt ikke min fortjeneste at svenskene gjør det - forresten..)

Så jeg vet det meste om hvordan det er å stå der i "bresjen" for å hyle høyt om sykdommer - som andre synes bare er tulll å "lete etter"..

Men idet man opplever å få en hund med en slik sykdom - så lover jeg at man tenker HELT annerledes på hele problematikken.

I en perfekt verden skal vi alle først ha et par hunder med dårlig (ikke rasetypisk) temperament, SÅ et par med en eller annen arvelig sykdom (gjerne forskjellig også), etter det - nr. 5 med bittfeil og nr 6 med en uklar og diffus sykdom som krever at man fjerner en nyre...

Hvis man fremdeles elsker rasen sin, og synes den er verdt å bevare, ha i hus, elske, trene med, leke med, og avle på, så ja...

DET er min start i rasen jeg har valgt, så: "I've neen there - done that"

JEG har også greid å få TO bearded hanner med hhv sterk og middels HD på kort tid også.. Ingen av dem led nevneverdig av dette. Den med sterk HD døde av hjertefeil som 5-åring, og den med middels levde livets glade dager til han ble 12-13 og døde av noe helt annet..

Så man kan faktisk undersøke hundene sine til man blir både grønn og blå (og blakk) - det slikt hjelper mest for er ens egen samvittighet.

Men med tid og stunder så er jeg overbevist om at det hjelper RASEN fremover.

Lurer på om jeg skal øyelyse hundene mine neste gang jeg skal til vet'en... (Beardisfolket kommer til å gå bananas! ha ha ha)

Susanne

PS - bearded collies har nærmest ikke noe HD (mellom 5-7 %), og ennå mindre AA.

Det ER en meget sunn rase, og jeg mistenker at det er mest jeg som har vært uheldig med endel av mine..

Men jeg er likevel faktisk glad for (høres fælt ut) å ha opplevd dette likevel.

Først DA skjønner man viktigheten av å undersøke så mye man kan gjøre innenfor rimelighetens grenser, FØR man avler hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry at jeg bruker deg som eksempel Liv Anne, men jeg synes det på en OK måte viser hvor viktig det er å røntge selv små og lette hunder.. En ung cavalierhann, med grad E og forkalkninger på begge hofter.. Han er hverken stor eller tung, men plages.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg sier som Silje og Ole Brum, Ja takk begge deler!

På aussien både røndker og øyelyser vi, og prisen er ikke noe høyere av den grunn. Og uansett om summen ville økt er den viten så viktig at det ikke burde spille noen rolle om det vil koste litt mer. Man kan da helt fint prioritere HD, AA som med øyne!

Og man kan da fint fortsette å lete etter markør på PRA genet selv om man også røndker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt utrolig at man ikke røntger hundene før man bruker dem i avl. SÅnt trodde jeg faktisk ikke skjedde - så naiv er jeg :whistle:

Innenfor fuglehunder så er min rase ( Breton ) den rasen med mest hd. Mulig jeg er ute og seiler nå, men mener å huske at vi hadde rundt 20% HD.

Derfor har klubben satt i gang et nytt ( og bedre ) HD avlesningsverktøy ( HQ ) som vi har gått over til istedenfor HD. Nå har vi ikke holdt på med dette så lenge( noen år bare ), så resultater er litt tidlig å snakke om. Kort fortalt så er forskjellen på HD og HQ at man på HQ måler avstanden mellom skåla og hofta istedenfor for å se om hofta passer i skåla. Om noen hang med på den. Dette er vissnok et mer sikkert og trygt avlesnings metode kontra HD hvor man ofte hører om hunden som ligger feil, ikke får strukket ut nok etc

Uansett, så synes jeg at folk skal være selektive i avl. Man skal ikke avle på alt man kan, bare fordi man kan. Jeg mener at når man skal avle så bør det være i rasens fordel, ikke oppdretters lommebok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...