Små og store hunder.

[MarieR]

Driver og pusler litt med hund nr.2 og rasevalg. Hadde opprinnelig en hel haug med raser jeg kunne tenkt meg, og det virket som alle ville passe på sin måte. Derfor gjorde jeg bare et raskt kutt i listen og står bla. igjenn med labrador og schipperkee. Labbisen primært til LP og vannarbeid og schipperen til LP og AG.

Dette er to nokså forskjellige raser, hvertfall i størrelse. Så for å gjøre valget lettere trenger jeg fordeler og ulemper med stor og liten hund. ( Det står mellom noen flere raser enn dette, men det er både store og små..) Nå definerer kanskje ikke alle labbisen som stor, men i forhold til både buhund og schipper er den det, og jeg skal uansett ikke ha noe større hund enn labbis.

Så kom med deres erfaringer, fordeler og ulemper med stor og liten hund.

[tuppetroll]

Små hunder; enklere å ha med seg, billigere ift for og godbitutgifter, lettere å finne leilighet med, kan bades i dusjen uten å være våt over hele seg etterpå (her kommer det selvfølgelig et par individtilpasninger). Flere som er redde for store hunder enn for små.

Store hunder; lettere å belønne (slipper å bøye seg - særlig i lp fvf osv.), mer hund.

Bittelitt overveldende argumenter for en side her altså

[akela]

Jeg tror størrelse har MINDRE (!) å gjøre med rasevalget ditt, enn de mentale egenskapene - og hvordan de passer til hunden du allerede har.

En labrador er relativt fredsæle hunder, også overfor andre hunder, mens schipperkene vel er noe mer av noen små kruttønner, såvidt jeg har hørt eiere fortelle. Jeg liker begge rasene, fine på hver sin måte, så jeg hadde kanskje tenkt på hvordan hunden du allerede har er - og så valgt ut fra det.

En liten hissigpropp som "drar igang" den eldre hunden kan føre til mer bry i det daglige, enn en rolig og luntete stor hund som ikke gidder å bli med på tull verken i ene eller andre retningen. Så størrelse er ikke alt!

[Jeampi]

Små hunder er lett å ta meg seg i kollektiv transport, det er lettere å få barnevakt til den, hvis det kommer en trussel er det lett og løfte den opp så er "problemet" borte, mye lettere å dra på ferier med,tar mindre plass i bilen, Spiser mindre, evt mindre pelsstell pga hundens størrelse, røyter mindre pga størrelsen.

Er utrolig lettvint og greit med liten hund. Mye mer frihet. Men samtidig så savner jeg mange ganger en stor hund. Er liksom mer hund da, som man kan bruke mye mer i forskjellige hundesporter.

[Carina]

mens schipperkene vel er noe mer av noen små kruttønner, såvidt jeg har hørt eiere fortelle.

Naboene rett nedi gata driver oppdrett av schipperke, og det er rett og slett slik jeg opplever de hundene - som små kruttønner. De naboene har bjeffer og varsler en del, kanskje det er noe man må tenke på hvis man har buhund fra før?

[Ingvild]

Store hunder er lettere å leke heftig med. Det er også lettere å trene lp fordi man har større kontroll på hvor hunden befinner seg, dessuten trenger man ikke å bøye seg ned for å belønne med godbit. Man får en hund som er litt røffere og tåler mer fysisk enn en liten hund.

En stor hund kan dog være vanskeligere å kontrollere på mange vis. Den er jo helt klart sterkere, og en labrador som vil et sted kan være vanskelig å holde igjen (men jeg klarer det jeg, altså). Det er kanskje litt vanskeligere å reise kollektivt med en stor hund, men også der syns jeg det går greit. Det er null problem med å få henne til å ligge rolig ved beina mine når vi tar buss.

Jeg tror nok du bør se mer på gemytt enn størrelse egentlig. En stor hund er ikke bare en stor hund, det er en del variasjoner. En labrador er litt stor og kan ha veldig stor styrke om den går inn for noe, men samtidig syns jeg det er utrolig lett å kontrollere Tinka. Hun er rolig når det trengs, samtidig som hun er utrolig lett å gire opp. En stor hund med velfungerende av- og påknapp er mye enklere og greiere å ha enn en liten hund som f.eks. ikke klarer å roe seg, er nervøs eller gneldrer (og nei, jeg er egentlig ikke fordomsfull mot små raser selv om det kan virke sånn).

[Aussieglis]

Små hunder er billige å ha, og de kan være med overalt så å si. De spiser lite, og de fleste små hunder er utrolig tilpasningsdyktige. Kan gå flere timers tur den ene dagen og bare slappe av neste omså. Kommer jo ann på raseforskjeller og sånt også da..

Nesten alt av hundeutstyr er billigere til små hunder enn til store.

Små hunder er ofte vanskeligere å belønne. Er ikke lettvint å trene på å gå pent i bånd med en pitteliten hund når du må bøye deg så langt ned og alt sånt for å gi en godbit. Små hunder er ofte mer kresne og ikke så enkle å belønne med mat også. Iallefall min. Hun har heller ikke så veldig stor gjenstandsinteresse, men det kan liksågodt være min feil. Det er også en liten prøvelse å trene små, kjempe raske hunder. Å fange bevegelser er jo som å stikke hånda i et basseng på jakt etter en øredobb...

Det du må tenke på er hva du vil gjøre med hunden. Vil du trene aktivt og gjøre mye med hunden bør du velge en som er enkel å belønne iallefall. Og som passer best til det du vil gjøre.

[MarieR]

Takk for svar

Selfølgelig er gemytt osv viktigere enn størrelse! Og det er klart jeg må ha en hund som paser til Ask, nå har han allerede bodd sammen med en schipper, og labbisen er han også vant med. Det er nesten så jeg trur at det er lettere å ha han i hus med schipperen, for han har et skrudd bilde av at alle labbiser er Tinka, og å ha en hund med den illusjonen i hodet - nei takk . Schipperen passet han bra, for hun sa fra på en rettferdig og klar måte når og om Ask gikk for langt, og andre veien. Men i den situasjonen var schipperen eldre enn Ask. Og det er selfølgelig ikke dermed sagt at alle schippere reagerer slik, men det vet man aldri på forhånd samme hva slags rase man velger. For det er induviduellt.

Neida, størrelse var bare en av flere ting jeg driver og tenker gjennom det

Pointerguri: Har de kennelnavn de naboene dine?

[Mailin]

Er så mange gode forslag her at jeg bare må komme med ett tips;)

Hvis du går mange lange turer i skog og mark m overnatting så har jeg den erfaring at det er fryktelig greit å ha en hund som en alene greier å bære ned fra fjellet om den skulle skade seg.. Å være 55kg og bære ned en 30kg hund + ryggsekk kan bli fryktelig tungt over lang tid, det kan jeg love deg! Om en derimot ikke går på så "ekstreme" turer, så er jo ikke det så nøye da, men det var ett av mine krav da jeg så etter hund;)

[MarieR]

Er så mange gode forslag her at jeg bare må komme med ett tips;)

Hvis du går mange lange turer i skog og mark m overnatting så har jeg den erfaring at det er fryktelig greit å ha en hund som en alene greier å bære ned fra fjellet om den skulle skade seg.. Å være 55kg og bære ned en 30kg hund + ryggsekk kan bli fryktelig tungt over lang tid, det kan jeg love deg! Om en derimot ikke går på så "ekstreme" turer, så er jo ikke det så nøye da, men det var ett av mine krav da jeg så etter hund;)

Oi, det hade jeg ikke tenkt på! Smart...så du bærer din aussie ned fra fjellet? Er ikke de tunga da?

[HanneJ]

Tar for små hunder jeg da, siden jeg vet hvordan det er å ha de i hus. Men jeg eeeelsker store hunder da.

Fordeler med liten hund:

Tar ikke stor plass, og man trenger ikke å bøye seg ned for å belønne (min hund fanger dem lett i luften)

Grei å ha med seg overalt (du får den kjapt med under armen om det skulle være noe), få er redd små hunder, som regel ganske livlige (kommer selvfølgelig an på individet) Du trenger ikke å beskymre deg så mye om den plutselig drar i båndet (du blir i alle fall ikke dratt overende )

Tåler mer enn de ser ut til. Hundeutstyr og mat er billigere.

Kjempeartig å lekeslosse med, og du trenger ikke å beskymre deg for å plutselig få en 40 kg tung hund over deg.

Barn elsker små hunder. Og små hunder kan faktisk bære kløv (litt mindre vekt selvfølgelig), være med på langturer i fjellet mm.

Små hunder er gjerne rask på foten, og egner seg til lp og øvelser der de kan bruke kjapphet og smidighet.

Ulemper med liten hund:

De er lett å tråkke på...

Folk kommer bort til deg å blir overrasket over at du er på tur med en slik hund. mange "ikke-hundemennesker" har møtt oss på tur, og er fullstendig overrasket at en liten "sofahund" er på tur. Må forklare at små hunder er ikke nødvendigvis sofahunder, og at de trenger like mye trening som en stor hund.

Du får mindre respekt med en liten hund Yes, faktisk så tar ikke alle deg like seriøst hvis man skal bruke en liten hund som brukshund. Noen har fått det for seg at små hunder ikke kan være brukshunder.

Kommer ikke på mer i farten...

EDIT: JO, de er vanskelig å få tak i, hvis de absolutt ikke vil komme

[Carina]

Pointerguri: Har de kennelnavn de naboene dine?

Ja, Shamitu.

[Mailin]

Oi, det hade jeg ikke tenkt på! Smart...så du bærer din aussie ned fra fjellet? Er ikke de tunga da?

Hehe:) jeg har ennå ikke bært Lyng ned fra fjellet, heldigvis, men han er en liten gutt (53cm høy og 19kg) så han veier ikke så mye mer enn en setter. Da engelsk setteren levde bærte jeg henne ned en og annen gang noe som gikk greit, tungt, men greit;)

Da hunden til en veninne av meg kuttet opp labben sin på en stålkant på skien hennes (røk mye rart..), så måtte vi bære ham i lag. Gutten var tung, 35-40kg og vi hadde ikke pulk, så det gikk alt for tregt og hunden overlevde ikke turen ned. Enda så gikk vi på ski og gjore det beste vi kunne, det gikk rett og slett for tregt.

Etter dette satte jeg ei maksgrense på et par og tyve kilo da det er det jeg greier å bære når ulykken er ute. Man (i allefall jeg) får litt ekstra krefter når det er noen man er glad i som skader seg...

redigert: Om en i tillegg lærer bikkja å bli bært (henge over nakken/"sitte" på ryggen), så er det mye enklere. Fortsatt litt for tungt for en hund som er over 25kg for min del, men:)

[Aussieglis]

Små hunder vekker ofte veldig mye oppsikt hos mennesker og barn i alle aldre - og du er garantert å bli stoppet på tur veldig mange ganger og jage vekk minst 3 unger som ikke kan behandle hunder på en ordentlig måte. Mange folk skal løfte og bære på små hunder, uansett hvem det er sin. Har inntrykk av at hvis hunden har litt mer størrelse, så har du iallefall muligheten til å komme deg unna det værste. Man glir liksom litt inn i mengden?

[HanneJ]

Små hunder vekker ofte veldig mye oppsikt hos mennesker og barn i alle aldre - og du er garantert å bli stoppet på tur veldig mange ganger og jage vekk minst 3 unger som ikke kan behandle hunder på en ordentlig måte. Mange folk skal løfte og bære på små hunder, uansett hvem det er sin. Har inntrykk av at hvis hunden har litt mer størrelse, så har du iallefall muligheten til å komme deg unna det værste. Man glir liksom litt inn i mengden?

Helt enig med deg. De enste gangene jeg ikke blir stoppet, er når jeg går sammen med andre hunder.

Men går jeg alene, på en vanlig tur, blir jeg stoppet minst 4 -5 ganger som vil hilse på den "lille søte"

Zorro har jo vært borti flere personer som kan gjøre "hva som helst" med hunden, bare fordi den er liten. (det virker som de tror det)

Han har blitt løftet opp etter nakkekinnet som valp (en mann kom bort) "det er jo terrier, de tåler sånt" men nå har han bare blitt mer skeptisk til fremmede, særlig mannfolk. Jeg trodde aldri i livet at han kom til å gjøre slikt.

[Karina&Chica]

Jeg synes ikke det nødvendigvis er mer hund i enn stor hund. Mange av de små er store hunder i liten kropp, og kan være ganske så allsidige. Små hunder kan som store hunder drive med ulike hundesporter - men de små krever kanskje litt mer på sin måte(og det blir ekstra gøy når en kommer langt i konkurranser).. De kan også gå turer i fjell, og på tur i flere timer. De er sprekere enn mange tror.

Jeg synes det er mange fordeler med små hunder:

- De er mye lettere å få med seg i transporten, både når det gjelder bil, tog, buss, trikk og fly.

- De koster mindre i forhold til for og utstyr

- De er mye lettere å ha på fanget, i sofa`en eller senga hvis en skulle ønske det.

- Det er kanskje lettere å få noen til å passe små hunder, og det er kanskje mer akseptabelt å la hunden få bli med på besøk til folk

- De er lettere å stelle

- Små hunder kan holdes igjen hvis de drar i båndet

- lettere å løfte og bære hvis det trengs

- Mye positiv oppmerksomhet fra folk

Ulemper:

- Du må bøye deg for å gi godbiter - noe jeg egentlig ikke ser på som noe problem i det hele tatt

- Er lettere å tråkke på

- Folk tar deg kanskje ikke like seriøst

- Blir lett skitten i dærlig vær pågrunn av høyden

[HanneJ]

- Det er kanskje lettere å få noen til å passe små hunder, og det er kanskje mer akseptabelt å la hunden få bli med på besøk til folk

Den der har jeg merka. Det er ingen som sier nei når jeg spør om jeg kan ta med hunden, selv om de kanskje ikke er så glad i hund.

"åja, er det den lille hunden - bare ta den med" Selv om de tviler litt først, men så husker de den "lille hunden" og da er det greit liksom

[ellish]

Små hunder kan du ha med i senga.. Uten å selv falle på gulvet!

Tror de fleste andre fordelene og ulempene er nevnt her.

[Guest Vicky]

En miniatyr er som sagt ovenfor; billigere, enklere å ta med seg, osv...

En ting jeg ville vært obs på er hvem hunden leker med. Du kan ikke slippe miniatyren med hvem som helst liksom. Du må forsikre deg om at den store den skal leke med vet hvordan den skal håndtere småhunder. Et jafs og lille er lunsj.

Hvertfall miniatyren Papillon er arbeidsglad, alltid i farta, glad for utfordringer, utholden, og en veldig grei hund på alle områder. Hvis du behandler den som en HUND. For det er det det er, en stor hund i lite format. Det er det til og med miniatyr-eiere som har vanskelig for å skjønne. Den er like glad for å få brukt hodet som det en stor hund er.

Små hunder er ofte vanskeligere å belønne. Er ikke lettvint å trene på å gå pent i bånd med en pitteliten hund når du må bøye deg så langt ned og alt sånt for å gi en godbit. Små hunder er ofte mer kresne og ikke så enkle å belønne med mat også. Iallefall min. Hun har heller ikke så veldig stor gjenstandsinteresse, men det kan liksågodt være min feil. Det er også en liten prøvelse å trene små, kjempe raske hunder. Å fange bevegelser er jo som å stikke hånda i et basseng på jakt etter en øredobb...

Der er jeg svært uenig! Små hunder er IKKE vanskeligere å belønne. Du bygger opp forsterkeren på akkurat samme måte som med en stor hund. Det er bare en del som har veldig vanskelig for å se det. <_< Har selv et matvrak av en Papillon, og med kamplyst så det holder. En herlig treningskompiss.

Jeg trenger forøvrig aldri å bøye meg. Jeg kaster ned godbit eller har drakamp nedenfra. Går kjempefint. Nemo problemo!

Og mer kresne er jeg også uenig i. Det jeg ofte ser er at eiere av småhunder gjør sine hunder kresne ved å skjemme dem bort, osv... Min får mat og godbiter på akkurat samme måte som den store. Og slik har jeg fått et matvrak av en miniatyrhund. Og jeg har faktisk ikke gjort annet enn det jeg har gjort med den store.

Og angående gjenstandsinteresse. Det er som jeg ovenfor sa: Noe du må gjøre til noe morro fra starten av. Akkurat som med en stor hund. Min Papillon like kampglad som en schæfer eller aussie.

Det med raske bevegelser er jeg enig i. Hvertfall hos min blir det border collie i lite format, så her gjelder det å ha tunga rett i munn.

[Jeampi]

Du får mindre respekt med en liten hund Yes, faktisk så tar ikke alle deg like seriøst hvis man skal bruke en liten hund som brukshund. Noen har fått det for seg at små hunder ikke kan være brukshunder

Yes sir. Har selv fått høre at små hunder hadde ingenting på en agilitybane å gjøre...Utrolig men sant.

[Guest Vicky]

Det HanneJ sier er utrolig sant! Husker jeg møtte mange rare blikk da jeg dukket opp på første rundering med Kelly. *fnis* Og hun gjorde det råbra og.

Hørte at hun som fikk sin Papillon godkjent som redningshund i Sverige måtte gå til rettssak for å få trene der hun ville.

[Aussieglis]

En ting jeg ville vært obs på er hvem hunden leker med. Du kan ikke slippe miniatyren med hvem som helst liksom. Du må forsikre deg om at den store den skal leke med vet hvordan den skal håndtere småhunder. Et jafs og lille er lunsj.

Dèt er kjipt ja. Å alltid liksom ha en litt nervøsitet i kroppen i møte med fremmede hunder. Mange snåle eiere i verden, og derav snåle hunder...

Der er jeg svært uenig! Små hunder er IKKE vanskeligere å belønne. Du bygger opp forsterkeren på akkurat samme måte som med en stor hund. Det er bare en del som har veldig vanskelig for å se det. <_< Har selv et matvrak av en Papillon, og med kamplyst så det holder. En herlig treningskompiss.

Noen små hunder er nok vanskelig å belønne, derav min. Får håpe det kommer seg etterhvert, håper jo det da. Hun har jo sine små glimt innimellom. Hun har jo den største gjenstandsinteressen inne men ute sloss vi mot alle forsterkerne liksom.. Tror en stor grunn til at leking ute ikke er helt det aller kuleste enda er at hun er en skikkelig vintervalp - og det ble aldri "bare være ute" turer før hun var rundt 5mnd. Var liksom rolig tusling rundt i nabolaget eller en tur i parken - men husker jo selv da at jeg prøvde å leke med henne.. :closedeyes: Og min er halvt terrier, tror du ikke hun har kamplyst? Hun henger etter lekene i lufta og høres ut som en illsint torpedohund når hun leker og 'kamper'

Og mer kresne er jeg også uenig i. Det jeg ofte ser er at eiere av småhunder gjør sine hunder kresne ved å skjemme dem bort, osv... Min får mat og godbiter på akkurat samme måte som den store. Og slik har jeg fått et matvrak av en miniatyrhund. Og jeg har faktisk ikke gjort annet enn det jeg har gjort med den store.

Emma er nok litt skjemt bort, men jeg VEIT hun er kresen og det har hun alltid vært. From the very beginning. De tingene hun ikke likte når hun var 9uker liker hun den dag i dag ikke. Og dessuten er det visst noen miniatyr-raser, deriblant Yorkshire Terrier, som kan ha mindre følsomhet for smak på maten sin pga de har mindre av et eller annet.. Er visst derfor Royal Canin Yorkshire Terrier er litt mer smakfyllt enn andre tørrfôrtyper. Spesielt for yorkene.

Og angående gjenstandsinteresse. Det er som jeg ovenfor sa: Noe du må gjøre til noe morro fra starten av. Akkurat som med en stor hund. Min Papillon like kampglad som en schæfer eller aussie.

Det at hun ikke har gjenstandsinteresse ute er vel kanskje min feil, siden det ble lite leking ute helt i begynnelsen. Men husker jo selv da at leker ikke var interessante i det hele tatt. Er sikker på at Emma er mye mer rabiat når hun leker og "sloss" enn en schæfer som gjør det samme. Hun er bare helt propell når hun først er det...

Kom på en fordel!

Små hunder kan ha så mye raptuss de bare vil i stua - for som eier så kan du ikke annet enn å sitte der å smile og hylflire innimellom! Søte lille føttene går som trommestikker over gulvet, rumpa trykt under kroppen og ørene rett bak. Vill i blikket. Man ser nesten ULVEN i hunden! Og: ingenting blir ødelagt, for hunden er ikke tung nok til å velte ting som står på gulvet og når ikke opp på bordet.

..En fordel til! --> Det er veldig lite som blir ødelagt i valpetiden da hunden ikke har sjangs til å komme seg dit som større valper ville gjort. Altså, du trenger ikke rydde ting vekk fra bord og benker - og det som de får tak i er vanligvis ikke helt tapt - for hundens kjever har ikke klart å knust gjenstanden.

[Guest Vicky]

Dèt er kjipt ja. Å alltid liksom ha en litt nervøsitet i kroppen i møte med fremmede hunder. Mange snåle eiere i verden, og derav snåle hunder...

Jeg er aldri nervøs Jeg er omtrent like nøye med hvem også den store får leke med. Jeg unner ingen av dem dårlige opplevelser. Jeg lar begge leke med hunder jeg vet er trygge.

Faktisk er du tryggere hvis du møter en løs utrygg hund på tur hvis du har en liten. Den kan du jo løfte opp. Mens hvis den store blir flydd på er det pent lite du kan gjøre

Noen små hunder er nok vanskelig å belønne, derav min.

Akkurat som med store og middels

Får håpe det kommer seg etterhvert, håper jo det da. Hun har jo sine små glimt innimellom. Hun har jo den største gjenstandsinteressen inne men ute sloss vi mot alle forsterkerne liksom.. Tror en stor grunn til at leking ute ikke er helt det aller kuleste enda er at hun er en skikkelig vintervalp - og det ble aldri "bare være ute" turer før hun var rundt 5mnd. Var liksom rolig tusling rundt i nabolaget eller en tur i parken - men husker jo selv da at jeg prøvde å leke med henne.. :closedeyes: Og min er halvt terrier, tror du ikke hun har kamplyst? Hun henger etter lekene i lufta og høres ut som en illsint torpedohund når hun leker og 'kamper'

Ja, da er det bare å jobbe med det De fleste miniatyrer har nemlig råbra kamplyst, bare man gidder å trekke den frem. Vil ikke dyret ha drakamp ute er det generalisering det er snakk om.

Emma er nok litt skjemt bort, men jeg VEIT hun er kresen og det har hun alltid vært. From the very beginning. De tingene hun ikke likte når hun var 9uker liker hun den dag i dag ikke.

Det sier alle med kresne miniatyrer hehe.

Og dessuten er det visst noen miniatyr-raser, deriblant Yorkshire Terrier, som kan ha mindre følsomhet for smak på maten sin pga de har mindre av et eller annet.. Er visst derfor Royal Canin Yorkshire Terrier er litt mer smakfyllt enn andre tørrfôrtyper. Spesielt for yorkene.

Det kan godt hende. Vet om flere større terrier raser som også har litt dårligere matlyst. Men man kan fint få opp den ved å begrense tilgangen på mat, osv..

Det at hun ikke har gjenstandsinteresse ute er vel kanskje min feil, siden det ble lite leking ute helt i begynnelsen. Men husker jo selv da at leker ikke var interessante i det hele tatt. Er sikker på at Emma er mye mer rabiat når hun leker og "sloss" enn en schæfer som gjør det samme. Hun er bare helt propell når hun først er det...

Det er mange raser som ikke har det uten at det blir forsterket. Derfor kan man gjøre som mange gjør; hjernevaske dem til å leke fra første stund

Kom på en fordel!

Små hunder kan ha så mye raptuss de bare vil i stua - for som eier så kan du ikke annet enn å sitte der å smile og hylflire innimellom! Søte lille føttene går som trommestikker over gulvet, rumpa trykt under kroppen og ørene rett bak. Vill i blikket. Man ser nesten ULVEN i hunden! Og: ingenting blir ødelagt, for hunden er ikke tung nok til å velte ting som står på gulvet og når ikke opp på bordet.

..En fordel til! --> Det er veldig lite som blir ødelagt i valpetiden da hunden ikke har sjangs til å komme seg dit som større valper ville gjort. Altså, du trenger ikke rydde ting vekk fra bord og benker - og det som de får tak i er vanligvis ikke helt tapt - for hundens kjever har ikke klart å knust gjenstanden.

Der er jeg enig.

[Djervekvinnen]

Små hunder kan ha så mye raptuss de bare vil i stua - for som eier så kan du ikke annet enn å sitte der å smile og hylflire innimellom! Søte lille føttene går som trommestikker over gulvet, rumpa trykt under kroppen og ørene rett bak. Vill i blikket. Man ser nesten ULVEN i hunden! Og: ingenting blir ødelagt, for hunden er ikke tung nok til å velte ting som står på gulvet og når ikke opp på bordet.

Hera har ofte raptuss i stua. Spesiellt når vi skal ut eller netopp har vært ute. Hun løper tulling frem og tilbake som en gal, men hun har aldri ødelagt noe eller veltet noe. Så store hunder trenger ikke ødelegge stort. Skal prøve å få filmet Heras raptuss i stua.

[Havana]

Det at man får mindre respekt fra hundesportmiljøer er jo en desto større grunn til å få småttingene ut på banen og vise at de duger til noe!

Da jeg gikk på lydighetskurs med Isak (før klikkerbølgen slo inn over landet for fullt) fikk vi beskjed om at det var viktig å gi godbiten akkurat i det hunden gjorde noe riktig. Det ble mye bøying og dessuten var det jo helt umulig å skulle belønne en god "fri ved foten" i det øyeblikket den var perfekt, så lenge krokrygget gange ikke er en del av øvelsen . Men jeg fant ut at det funket jo like bra om jeg sa "BRA" akkurat i det han gjorde riktig og gav han godbiten like etterpå. Fikk kritikk for det av instruktøren og fikk høre at da skjønte ikke hunden sammenhengen, men det gikk jo som smurt så jeg fortsatte på den måten likevel. Etter at jeg leste om klikkertrening skjønte jeg jo at jeg faktisk var inne på noe.

Motivasjon og å finne noe å belønne med, har jeg aldri hatt noe problem med mine hunder. De jobber ivrig for en halvtørr Frolic. Ball bruker jeg skjelden for da blir de for ivrige. De er kresne når det gjelder hva de får i matskåla inne, men de syns det er så gøy å trene på øvelser og triks at da er det ikke så viktig hva de får. Slike ting har mye mer å gjøre med rase og individ enn størrelse på hunden.

Jeg er heller aldri nervøs når småtassene mine møter store hunder. Møter vi en stor hund som ikke har helt kontroll på hvor den setter labbene, går jeg i mellom.

Det er mange fordeler med små hunder. Det er viktigere å se på hvilke egenskaper rasen har fremfor mankehøyden. Jeg ville også tatt med i vurderingen hvordan det blir rent praktisk å ha to (mellom)store hunder. Å se på fordeler og ulemper med små vs. store hunder er én ting, men antallet er også en viktig faktor her. Det er noe annet å ha med to hunder på besøk til folk eller å ta dem med på bussen eller på utekafé. Og det er mye lettere å få pass til én hund. Siden jeg ikke har bil, kunne jeg ikke tenke meg å ha to større hunder, men jeg syns det går greit med to små.