Nattsvermer...

[SusanneL]

Se for dere dette scenarioet - jeg står og setter istand mat til hundene og hører plutselig den ekle og lett gjenkjennelige lyden av en nattsvermer som deiser inn i spot'ene i taket på kjøkkenet... BLÆ - en SÅNN her inne, tenker jeg, og DUKKER når den totalt hodeløst flagrer rundt uten noen form for retningssans..

Setter fra meg skålene til hundene på kjøkkenbenken, og står og kikker på det store ekle insektet som flagrer rundt der oppe i taket. Vurderer muligheten for å finne fram fluesmekkeren, men konkluderer med at den er jo DIGER (litt sånn spurv-aktig... ha ha ha!).

To av hundene ser mordet i blikket mitt og forlater kjøkkenet før jeg finner fram fluesmekkeren, de to siste (de yngre guttene vet ikke hvor mye "smekking" jeg greier å få til før slike dyr er tatt av dage, så de blir stående).

Nattevermeren flagrer rundt, opp i lampen og deiser ned på gulvet. Moses (valp, 4 mndr) får den nesten i hodet, og han hører den jo, men greier ikke å se hvor den blir av (er jo en beardis, da...).

Den flagrer opp igjen, henger seg litt fast i halepelsen hans på veien opp og han svirrer rundt som en gal i ca 5 sekunder før den løsner og flagrer oppover igjen - kun for å treffe kjøkkenbordet og deise ned igjen..

Moses var på hugget - prøver å snuse før den flagrer rundt på gulvet... Opp igjen i lyset, og Moses prøver å stirre den i senk (dere har vel hørt om gjeterhunder som bruker "eye" for å få sauene til å gjøre som de vil?).

Jeg legger fra meg fluesmekkeren og tenker at Moses får vel stå og kikke etter den en stund - moro for han!

Og jommen var ikke nattsvermeren borte neste gang jeg kikket ut på kjøkkenet...

Mor ble litt stolt av sin lille mørkebrune, lodne og ustyrtlig søte lille morder, da.

(Men det er jo klart at muligheten for at han eller Mac (11 mndr) bare har tråkket på den er jo overhengende, da. Eller at den henger i pelsen til en av dem... )

Susanne

[Symra&Pippin]

Hahaha!

En av kattene mine jaget en stor sommerfugl en gang. Det var jo riktig vakkert, tenkte jeg. Nesten litt romantisk. Da snudde puselusken seg plutselig mot meg med en sommerfuglvinge i den ene munnviken. Sommeridyllen brast liksom.

[SusanneL]

Ærsj... Husker katten vår når hun var bitteliten kattunge jaktet på en sånn langbein..

Plutselig hadde hun hele dyret i munnen, og masse laaaaange meget bevegelige "værhår" utenfor..

Søthetsfaktoren falt fra 100 til 0 på et sekund - da var hun BARE ekkel!

Susanne

[Guest 2ne]

Ah.. Jeg skreiv om edderkoppjakthunden min i bloggen for noen dager siden jeg, og igår var hun på myggjakt faktisk.. Nå var det ikke sånne små pinglete mygger da, det ser ut til at noen har overlevd vinteren, liksom, for det var noen små jagerflylignende saker som virra rundt hodene våre mens vi prøvde å trene hund - og det er ikke så greit for en snart 9 mnd gammel belgersak å konsentrere seg om apportbukker når det flyr sånt mellom ørene hennes altså

Men, her er edderkoppjakt-historien ihvertfall:

Egentlig så jeg på film (Top Gun med Tom Cruise den gangen han var fin.. Og Val Kilmer skal man heller ikke kimse av *sukk* hehe) og registrerte ikke helt hva bikkjedyret dreiv med, hun vaser jo frem og tilbake med ujevne mellomrom liksom - og da gjerne foran tv'en, sånn at jeg SER henne, liksom.. Sånt er jo viktig.. Vanligvis får hun bare beskjed om å legge seg når hun driver med sånt, hun MÅ ikke, liksom, men denne gangen ble jeg mer oppmerksom på hva hun dreiv med enn irritert over at hun går i veien..

For, vesla gikk spor hun.. På stuegulvet mitt ja.. Og jeg skal innrømme at jeg er ikke verdens beste husmor, men at det er mulig å gå spor her, visste jeg ikke.. Så jeg begynte å følge med da, hva er det hun egentlig driver med, liksom? Og da så jeg det.. Ulven har våknet i Ems, bikkjedyret var på jakt, var hun! Edderkoppjakt, for sikkerhets skyld!

Ja, for jeg bor i kjellerleilighet jeg, og da dukker sånt opp i sommerhalvåret - og det er faktisk greit for min del, jeg har lagt merke til at så lenge jeg har edderkopper, så har jeg ikke maur (det kan jo være at forrige runde med maurkverk faktisk kverka maueren, men allikevel), og jeg foretrekker 5-6 edderkopper fremfor 5-6000 maur, så jeg lar de leve jeg til tross for besøkendes kommentarer om hva som bor under badekaret mitt

Men ihvertfall, Emma jakter edderkopper.. Først så forfulgte hun den stakkars eddidutten over gulvet her, og Emma går fortere enn Eddie, så hun tok han igjen med jevne mellomrom, og da måtte hun snuse på saken.. Tipper Eddie ikke satte veldig pris på Emmas "snøft og snus" prosedyre, for han skyndta seg videre så fort hun satte nesa på han.. Det var derfor hun gikk frem og tilbake foran tv'en, for lille Eddie har rett nok 8 bein, men han har veldig korte bein - ihvertfall i forhold til Emma - så han kunne ikke gå så langt han..

Når hun var lei det, begynte hun å "bite" i han, og Eddie smaker neppe godt, for han ble spytta ut igjen.. Nå er vesla litt for nysgjerrig (eller dum, alt ettersom) til å bare la det være med å smake, så Eddie måtte snuses på igjen - lukter han like vondt som han smaker, mon tro? Og Emma gjorde seg veldig farlig, og flekka tenner til den illesmakende Eddie - skumle skumle Emma!

Eddie så ikke ut til å bry seg stort om akkurat det, så han fortsatte å gå.. Og Emma var ikke helt ferdig med det hun dreiv med, så hun trampa på han, hun.. Nå syns tydeligvis ikke Eddie at det var noe særlig pent gjort, så han kom tuslende ut bak beinet hennes igjen - men det fikk jo ikke vesla med seg! Så når hun løfter på labben for å beundre fangsten, så var fangsten midt under magen hennes han.. Jeg burde hatt kamera så jeg fikk foreviget det forbausa trynet hennes, for det var ubetalelig *flir*

Etter et kjapt søk over gulvet, fant Emma Eddie igjen, så hun tramper på han igjen.. Denne gangen har hun tydeligvis lært, for hun venta ikke like lenge før hun kikka under poten sin igjen, og der var jo Eddie - denne gangen.. En ny snuserunde, et prøvende slikk - Eddie smaker fortsatt vondt - og til slutt flekking av tenner.. Ja, hun ER jo skummel, lille svenske-gliset mitt..

Nå er Eddie-jakta litt kjedelig, tror jeg, for med en pote plantet på Eddie, velter vesla ned i dekk - har man fanget byttet sitt, trenger man da ikke å stå lenger, vel? Hun løfter på poten, men Eddie er borte Hun løfter andre labben, men Eddie er ikke der heller! Hun flytter seg litt til høyre, ingen Eddie.. Til venstre derimot, DER var Eddie! Så da snuser og sleiker vi på han igjen! Wee, vi fant igjen byttedyret vårt!

Nå har det gått litt tid, så hun har glemt at Eddie smaker vondt, og Eddie forsvinner inn i munnen til Emma igjen.. Vel, Eddie smaker fortsatt vondt, så han kommer i retur.. Nå tror jeg kanskje Eddie lider litt av dødsangst på dette tidspunktet, for nå har han krøllet alle beina under seg og bli liggende.. Og byttedyr som ligger rolig, er jo ikke noe moro mer, så Emma dytter litt på han hun, med nesa..

Jeg er ikke helt sikker på om det er dyttet eller prustinga hennes som gjør det, men Eddie våkner ihvertfall opp igjen og prøver å rømme! Men nå har Emma full kontroll - han er jo fanget mellom forbeina hennes - så et lynraskt angrep med hennes kritthvite tenner, og Eddie ligger med alle beina krølla under seg igjen.. Og denne gangen hjelper det ikke å snuse eller dytte på han

Så Emma prøver pent å løfte lille Eddie opp med fortenna.. Funka ikke helt, kan man si, så man prøver igjen.. Næh, Eddie blir liggende med alle beina under seg han.. Et lite oppmuntrende slikk er heller ikke til hjelp.. Jeg tror Eddie er død jeg

Emma studerer byttedyret Eddie inngående, før hun slafser han i seg.. Tunga går og går - Eddie smaker nok ikke noe godt nå heller - før hun svelger.. Første byttet er nedjaktet, drept og spist.. Sånn er det å ha rovdyr i hus!

[Guest Gråtass]

HAHHAHHA!! Jeg holder på å dø.. Krampe! Men stakkars lille Eddie, man kan si at hans dødsøyeblikk gikk alt annet enn fort.

Yngstemann her i huset fant i fjor sommer en padde på utsiden av huset som han forfulgte med "hoppende hodebevegelser" til min store fornøyelse, helt til han skulle stoppe frode frosk. Han bare klæsjet til med labben og nix mer paddehopp... YUK!

[Marianne]

Yngstemann her i huset fant i fjor sommer en padde på utsiden av huset som han forfulgte med "hoppende hodebevegelser" til min store fornøyelse, helt til han skulle stoppe frode frosk. Han bare klæsjet til med labben og nix mer paddehopp... YUK!

Min forrige Schäfer hadde det der også som hobby... <_< Men hun hoppet sånn som revene gjør når de skal ha tak i en mus.. SPLÆTT også fikk hun et sånt lykkelig fjes etterpå, Oioioi dette var moro!

*grøss*

Eddie-historien er sjef!

[Guest Gråtass]

Min forrige Schäfer hadde det der også som hobby... <_< Men hun hoppet sånn som revene gjør når de skal ha tak i en mus.. SPLÆTT også fikk hun et sånt lykkelig fjes etterpå, Oioioi dette var moro!

*grøss*

Må ligge til rasen det der. Han så ikke så lykkelig ut, mer forundret over at dyret ikke rørte seg mer.. Men da "broren" dagen etterpå apporterte det flate paddedyret lykkelig innpå kjøkkenet, da måtte gubben rydde opp etter sine ekle pelser.

[ellish]

Haha, dere er så flinke til fortelle..

[MarieR]

2ne: Send inn den til rasebladet eller noe, GENIALT!

[Aya]

*Sukk* Så var det dette med påvirkning da.. Knottis synes det er fryktelig morsomt å bære på ting (skapretriver), og i går på tur fant hun seg et passende objekt- en svartsnegle. God og slimete, og akkurat passe lang til å dingle festlig ut av venstre munnvik. Nammis:D

[Carina]

*Sukk* Så var det dette med påvirkning da.. Knottis synes det er fryktelig morsomt å bære på ting (skapretriver), og i går på tur fant hun seg et passende objekt- en svartsnegle. God og slimete, og akkurat passe lang til å dingle festlig ut av venstre munnvik. Nammis:D

Haha, Knottis vet å ha det moro her i livet.

Insekthistorier har vi vel alle. Nå eier jeg ikke en hundredel av forfatterevnen til Tone - så jeg nøyer med med å si at Varja, som den ekte jakthunden hun er, stadig ble sett i stand på fluer i fjor sommer da hun var bare noen få måneder gammel..

[Aya]

Haha, Knottis vet å ha det moro her i livet.

Insekthistorier har vi vel alle. Nå eier jeg ikke en hundredel av forfatterevnen til Tone - så jeg nøyer med med å si at Varja, som den ekte jakthunden hun er, stadig ble sett i stand på fluer i fjor sommer da hun var bare noen få måneder gammel..

Din hund vet og å ha det moro, og han bærer også.. Men han bærer ikke SNEGLER!

[Aussieglis]

Ææsj! Satt her og leste om alle de ekle bikkjene deres og tenkte: "glad min hund ikke spiser insekter."

Men så kom jeg på.. Emma smakte på en død veps her om dagen. Vi trente på verandaen og hun ble belønnet med stekte kjøttdeigbiter. Jeg kastet de bare på altanen til henne. Emma hadde vært flink og hadde utført en flott dekk, og jeg skulle belønne med 2-3 små biter med kjøttdeig. Kastet de på verandaen. Emma spiste den første, den andre, den tredje og den fj... Nei, den fjerde var ikke kjøttbit, det var død veps! Emma så forskrekket ut og spyttet denne ekle tingen ut og så på den med store øyne. Jeg hylte og typen kom løpende fra oppvasken og måtte koste vekk vepsa så ikke Emma skulle få noen dårlige ideer.

Uææææ, får frysninger. Jeg hater hater hater hater hater insekter. SPESIELT edderkopper.

[Guest Snusmumrikk]

Tone du har en fantastisk fortellermåte

[SusanneL]

Veps, ja... Ærsj!

Hadde for lenge siden en tispe som til stadighet kom inn med et "fårete" uttrykk i ansiktet - og en sånn rar summe-lyd i munnen..

JEG konkluderte med at hun faktisk brukte VEPS som tannbørste, jeg! Hvis man ba henne å slippe eller "spytt ut" - så kom det en livs levende (men meeget våt) veps ut..

Susanne

[MonicaT]

Alltid like "koselig" når våre firbente venner spiser "god" mat.

For noen år siden var jeg på jakt. Lite fugl og masse lemmen, så naturlig nok vekslet bikkja litt på hva hun jaktet etter. På slutten av dag 2 var min tålmodighet med lemmen jakt slutt og i det hun kaster seg etter en lemmen så brøler jeg. Toya kommer ruslende mot meg med en lemmen sprellende i munnen. Jeg kommanderer slipp og ingen ting skjer. Gjentar en gang til og begynner å tenke " hva gjør jeg nå ? "

Ikke frister det å ta tak i lemmen som faktisk lever og ikke frister det å la henne få lov til å ikke adlyde .....Hmmmm dilemma.

Tar en siste sjans og ber henne slippe med myndig stemme. Toya og lemmen ser på meg, lemmen ber om nåde og Toya ser på meg akkurat som hun skjønner at jeg ikke vil ta en levende lemmen ut av kjeften hennes. Saken løses enkelt ved at Toya gir meg " F...blikket - jeg driter i deg" og tygger/delen lemmen i to og svelger sin halvpart ....

Nice .......

Der fikk jeg en saftig påminnelse om at hunder faktisk ER rovdyr.

Det som hører til samme historie er at min matglade hund ville nesten ikke ha tørrfor - da hun fikk fersk lemmen ute på tur .... bon appetitt

[molly]

Historien til Monica T minnet meg om "turen fra *******" jeg og min hund hadde i fjor sommer. Vi var på hytta og skulle gå å bade.

Det startet med at bikkja som gikk i langline brått stakk etter ekorn. Jeg trodde han skulle stikke etter en traktor som nettopp hadde passert, og greip fatt i lina, selv om jeg visste det kom til å gå skikkelig galt for min del, men i håp om å bremse bikkja i hvert fall.

Av alle ting gikk jeg på tresko, og det gikk som det måtte gå. Bikkja hadde fått stor fart i det jeg tok tak i lina, så etter et par meter som lina dro gjennom henda mine med påfølgende brannsår, fikk jeg meg en skikkelig luftetur og landa på trynet. Brannsår i henda, ødelagte solbriller, skrubbsår på knær, albuer og nesa.

Vi fortsatte ned til vannet og jeg fikk badet av det meste av grusen og blodet, og vi satte nesa tilbake. Plutselig ble bikkja fryktelig opptatt av noe nede ved vannet og ble stående fryktelig lenge. Etter en stund kommer han bærende på en dau fisk. Denne fisken var stor, mye større enn fisk som lever i dette knøttlille vannet, så antakelig var den skikkelig gjæret og god... Jeg kommanderer slipp til bikkja, men bikkja mi slipper ikke ting på bakken, han venter at jeg skal ta tak, så slipper han. Ikke f... om jeg tar i denne ***** ekle fisken, som ser skikkelig fordærva ut. Jeg prøver på ny å kommandere, men bikkja ber ser på meg og venter at jeg skal sette frem hånda. Jeg tar tak rundt huet på han, og prøver å "riste" den ut, men uten hell. Til nå hadde han holdt den ganske løst, men når jeg drev med mine krumspring, tok han bedre tak, og fisken "punkterte", fy f... for en lukt. Det stinka!

Jeg klarte ikke å få han til å slippe, så det endte med at han åt opp hele den jæ---la stinkende greia.

Jeg brakk meg og var skikkelig uggen, og det virkelig stinka, så jeg føysa bikkja av gårde, orka ikke ha han i nærheten. Som sagt så gjort, han stakk litt føre og litt inn på ei sti, og kom tilbake godt innrullet i kumøkk!!

Da var det bare å snu og nok engang ta en badetur...

[Guest 2ne]

Rovdyr ja.. Altså, jeg skrøyt jo i alle år over at det var så lite jaktlyst i huskyen jeg hadde jeg - den før omtalte Gubbelille - for det er liksom opplest og vedtatt at polarhunder har høy jaktlyst. Nå var det ikke akkurat sånn at han aldri jakta, vi hadde f.eks et digert beite vi benytta oss av til frislipp før og etter at kuene var der (altså tidlig vår og sen høst - og noen ganger på vinteren hvis det ikke var 2 meter snø) og der hente det han så rev o.l. sånn borti der et sted som han løp etter, men han snudde alltid når han ikke så dyret lenger.. Så jeg tenkte at han hadde kanskje ikke så mye jaktlyst jeg, sånn egentlig..

Men, den siste vinteren Gubbelille levde fikk jeg se noe annet. Dette var tidlig vinter, det begynte å bli kaldt og de "stakkars" viltlevende gnagerene prøvde sikkert å trekke innomhus før kulda satte inn for alvor? Jeg bor jo i kjellerleilighet, og har typisk kjellernedgang kan man si, men det har aldri vært noe problem med vilt nede der (det har vært en og annen katt som har blitt overrasket når vi kommer stupende ut døra da).

Jeg hadde 2 hunder da - gutta boys, Herverket og Gubbelille - så litt konkurranseaspekt var det nok når jeg åpnet døra. Herverket trengte stramme tøyler, så han måtte sitte og vente på værsågod før han fikk gå ut, Gubbelille var bare en søt liten gubbe, så han fikk slippe sånne nazi-regler. I det jeg åpner døra (og registerer at jeg ikke har skrudd på lyset der nede) stuper Gubbelille ut og får tak i noe. Det var jo selvsagt bekmørkt, så jeg så ikke hva, men jeg tenkte at det var sikkert ikke noe farlig? Gubbelille er jo en søt liten gubbe, som nevnt.

Vel oppe, i lyset fra utgangspartiet til leiligheten over oss, ser jeg at det henger noe digert og mørkt ut av munnen hans.. "Hva har du, Månsemannen?" sier jeg (kjært barn har mange navn, han het egentlig Tommy, han) Vel, Månsemannen var ikke så veldig hypp på å vise mor fangsten sin han (han har vel opplevd en gang eller tre at "fangst" blir fratatt den heldige vinneren?) så han snur ryggen til. Ikke så veldig aktuelt for meg å slå meg til ro med det, så jeg huker tak i halsbåndet hans for å se nøyere etter, og det er da jeg legger merke til det, fangsten til Gubbelille har hale.. Lang tynn hale!

Nå er ikke jeg av de som syns at gnagerhaler er ekle, jeg har hatt hetterotter selv og syns de er kjempesøte og har vært superfacsinert av hvor mye hjelp de har i halene sine, men akkurat DEN halen var vemmlig! Javel, Gubbelille har fanget kloakkrotte, har han Nå var jo Herverket en passe ivrig tilskuer i alt dette, han var jo belger må vite, og belgere vil være med på moroa de, noe Gubbelille slettes ikke var interessert i i det hele tatt, så han gjør et rykk som gjør at jeg mister taket i halsbåndet hans (han får ikke hele æren for å ha klart det stuntet altså, jeg var nok rimelig sjokkert over funnet).

Jeg overlater Herverket til Dansken (en av og på-kjærste jeg har/hatt), noe Dansken ikke setter veldig pris på, Gubbelille var nok mer hund etter hans smak, tross den digre rotta han hadde i munnen. Nå pleier det ikke å være noe problem å få Gubbelille til å slippe ting, men akkurat denne gangen syns han ikke at en frolic var bra nok å bytte rotta si i, liksom, så han holdt fast han.. Og jeg var ikke så veldig hypp på å grave ut dyret fra munnen hans, for alt jeg visste så kunne det jo fortsatt være i live, og å bli bitt av ei kloakkrotte frister ikke veldig.. Så Gubbelille fikk beholde byttet sitt..

Halvveis på turen ble nok Gubbelille lei av å niholde på rotta, for han la den fra seg i renna, og jeg benyttet anledningen til å bare røske han videre - haha, jeg vant! Stakkars Gubbelille, han mista byttet sitt han.. Jeg var superletta, selvsagt, og en kjapp kikk i munnen til rovdyret bekreftet at rottesaken ikke hadde skadet mitt lille gull (vel.. Man må vel innrømme at akkurat da så var han ikke veldig gull?)

To dager senere, den samme Dansken og jeg går kveldsturen med Gubbelille og Herverket - og det viser seg at mennesker husker dårligere enn hunder.. For, Gubbelille fikk jo gå i flexilina si han, gamle gubber fortjener en viss frihet, sant? Så Gubbelille stuper ut i renna og finner igjen rottebyttet sitt <_< Jepp, Dansken fikk høre det LENGE! At det ikke er mulig å passe på litt, liksom??

Som nevnt, hunder husker bedre enn mennesker, så Gubbelille holder like bastant på byttet sitt denne dagen som for 2 dager siden, han var nok veldig klar over at han kom til å miste det så fort jeg fikk sjansen.. Så da var det bare å gå da, Herverket hoppende i ekstase (skjønner ikke hvorfor mine belgere er sånn, forøvrig), Gubbelille besluttsomt foran oss så vi ikke skulle få tak i skatten hans, og vi menneskene smågrøssende bak.. 50 meter lenger ned i gata, syns Gubbelille det var nok bæring, så han gjør et kast med hodet, rottedyret forsvinner ned i gapet, to svelg, og rottedyret er borte for alltid! Ææææsj!!

Gubbelille var ikke så sulten når vi kom hjem igjen, en halvkilo kloakrotte er mer enn nok for gamle anorektiske gubber, tydeligvis. Men jeg ble veldig flink til å skru på lyset i kjellernedgangen da, samt sparke i døra sånn at evt. gangerdyr har vett på å gjemme seg før jeg slipper ut beistene.. Og det hender stadig at jeg ser den rotta gli ned i gapet på en ellers så sjarmerende Gubbelille

[MarieR]

*le*. Utrolig mange fine historier her!

Ask har en gang fanget et annet dyr.

Vi var på hytta og hadde hele sommeren vært plaget med jordrotter. Dermed måtte krøllhalen pent finne seg i og gå med bånd, for det var lagt ut rottegift mot kreka. Jeg var ikke serlig hypp på og la Ask spise ei jordrotte med gift innabords. Men på en av turene våre, og selfølgelig den turen jeg hadde bedt min bestemor om og bli med skulle Ask på jakt. Det vil si, han dro plutselig på jakt. Veldig plutselig. Han stupte ut i ei grøft som var dekkt med masse langt gress og kommer opp igjenn med ei sprell levende jordrotte i munnen. Jeg trur bestemoren min var i ferd med og besvime, hun hylte hvertfall så høyt at det var liten fare for at det var flere rotter igjenn i området. Men rottedyret i kjeften til Ask var heller ikke særlig hypp på og bli værende der han var og sprellet som best den kunne. Nå er ikke Ask særlig hard i bittet, men han vet da og holde fast på ting som beveger seg. min slippkommandoer og febrilske forsøk på å få dyret ut av kjeften hans ble elegant overhørt og unngått, og som dere andre var jeg lite villig til å ta i dyret. Levende for er det ikke vær dag Ask får, så han syntes vel at det i lengden ble litt ekkelt med dette hårete beistet i munnen. Dermed rister han skikkelig på hodet og slipper rotta. Nå ser ikke rotta helt god ut, heller døende. Ask lurte på om den ikke ville reise seg opp og bli med idere på turen, men det hadde ikke rottemann lyst til. Han lå hvertfall helt stille og da er det ikke gøy lenger, så Ask skulle videre. Bestemoren min holdt jo fremdeles på og besvime av skrekk og man vet aldri med gammle folk så selv om jeg vanligvis ikke lar døende dyr bare ligge, gjorde jeg det da. Deretter ringte vi til bestefar av en eller annen grunn. Han kom kjørende for og hente oss, bestemor hadde visst mistet mysten på tur. Vi fortalte om jordrotta og bestefar som er større dyreelsker enn med insisterte på at vi tok rotta i bilen og tok den med til nærmeste dyrelge! Vi fikk til slutt overtalt han til at det var bedre og ta livet av rotta, så vi kjørte tilbake. Da var rotten allerede krysset over til den andre siden. Bestemor ble ikke med på flere turer den sommeren, men Ask fortsatte og jakte rotter, selv om denne var den eneste han noen gang fikk tak i.