Gå til innhold
Hundesonen.no

Driver du med utstilling


Wheaten terrier

Driver du med utstilling?  

35 stemmer

  1. 1.

    • Ja, en del
      13
    • Nei, lite
      1
    • Nei!
      7
    • Av og til
      5
    • Har tenkt å begynne litt med det
      9


Recommended Posts

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar
Har ikke du sagt at Diego ikke engang vil ha godbiter da?  :?  

Nå er jeg spent på hvordan du får han til å jobbe, han som ikke vil leke engang :D

Godbiter går han igjennom ild og flammer for.. :D

Men tyggebein, det gidder han ikke å se på engang.. :P

Prippen hund, som er altfor bortskjemt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder har et eller annet de liker her i verden.

Det kan like gjerne være å leke med andre hunder som godbiter eller leke! Som du vet, så har jeg belønnet Cita med at hun fikk lov til å jage en katt rundt i nabolaget... Belønner hun også ofte med at hun får leke med bestevenninnen sin (en labradortispe) eller at hun får lukte i gresset, hilse på andre mennesker eller rulle seg i gjørmedammer. Jeg finner belønninger alle slags steder.

Hamlet vil jobbe for en Tannkost.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis man er flink til å holde fingra unna hunden, og gjøre kosen litt sjeldnere kan man oppnå en hund som vil ha ros og kos.

skjønner ikke at dette er mulig jeg :? Jeg hadde ALDRI greid å ikke ha hunden min sammen med meg og kose med den og sånt!! Det er noe av grunnen til at jeg elsker disse dyrene, de blir som små kjærester/venner. Man kan kose med dem og prate med dem og de bare ser på deg som om de forstår alt sammen. Helt herlige!!! :D KJøner ikke at du kan ungå dette bare for å bruke det som en belønning andre ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor må man absolutt dille og dalle med dem til enhver tid da? Hunden min får kos så det holder hjemme, men på trening krever jeg for at hun skal få det. På denne måten får jeg en hund som arbeider for min oppmerksomhet. Vicky tilbyr nye adferder for ros og kos, og det syns jeg er mye mer fantastisk enn en hund som kun gjør det for godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor må man absolutt dille og dalle med dem til enhver tid da? Hunden min får kos så det holder hjemme, men på trening krever jeg for at hun skal få det. På denne måten får jeg en hund som arbeider for min oppmerksomhet. Vicky tilbyr nye adferder for ros og kos, og det syns jeg er mye mer fantastisk enn en hund som kun gjør det for godbit.

Jeg vet ikke om dette bare er meg men jeg syns det blir galt at hunden må JOBBE for å få oppmerksomhet. Dette er noe hunden fortjener (og TRENGER!!) hver dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om dette bare er meg men jeg syns det blir galt at hunden må JOBBE for å få oppmerksomhet. Dette er noe hunden fortjener (og TRENGER!!) hver dag!

Enig :D Jeg synes det blir helt feil å holde tilbake oppmerksomhet og kos for å kunne bruke det i trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig :cry: Jeg synes det blir helt feil å holde tilbake oppmerksomhet og kos for å kunne bruke det i trening.

=D>

Hunden min hadde aldri jobbet for kos... Hun kunne ha jobebt for å unngå ubehag, men jeg har 0 tro på at det går an å få hunder som jobber kun for ros. Kanskje mange tror det, men egentlig er det for å unngå ubehag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...