Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon Frisé til gjeting?


Sunlily

Recommended Posts

Guest Maritus
Jeg vet ikke, men om du både har sett og hørt det så gjør det vel kanskje det ?! ;)

Har du noen bilder av det kanskje? :) Hadde vært litt artig å sett ;)

Ja, det hadde det! En liten hisig mini-sau som jager de større...thihiii ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, men om du både har sett og hørt det så gjør det vel kanskje det ?! ;)

Har du noen bilder av det kanskje? :) Hadde vært litt artig å sett ;)

Har dessverre ikke noen bilder... Men jeg er usikker på om det går? Jeg leste i en bok og har bare hørt om det fra en, så jeg vet ikke helt om det stemmer... Men det hadde jo vært litt morsomt... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus
Har dessverre ikke noen bilder... Men jeg er usikker på om det går? Jeg leste i en bok og har bare hørt om det fra en, så jeg vet ikke helt om det stemmer... Men det hadde jo vært litt morsomt... :)

Leter etter bilder, men finner ikke noen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Jeg tviler strekt på det. Så lenge rasen ikke er avlet for å gjete, er det veldig vanskelig å trene de til å gjøre det :)

Jeg sier det samme som Crizpo. Du kan sikkert lære en Bichon frise til å jage, men ikke gjete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvordan det er med bichon friséen, men en del bichon havanaiser har i hvertfall litt gjeterinstinkt. (Isak skal alltid gjete folk inn i heisen :)) De fleste havanaiser opp gjennom tidene har nok vært selskapshunder, men noen av dem har visstnok også vært brukt til å passe på fjærkre. I Canada er det en dame som prøver ut alle mulige hundesporter med sine havanaiser, inkludert gjeting: http://www.mts.net/~mckay55/herding.html

Bichonrasene stammer fra barbeten som ble brukt til både gjeting og jakt: http://www.barbet.org.uk/history.htm

Ordet bichon er en forkortelse for barbichon som betyr liten barbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen trenger ikke nødvendigvis være avlet for å gjete for å kunne gjete.

Jeg har sett bilder av en Chow Chow som gjeter, utrolig morsomt å se.

Men størrelsen til en Bichon gjør det vel litt værre? :) Men gjete mindre dyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjeting kan man vel ikke kalle det, men man kan sikkert klare å kommandere hunden rundt andre dyr og på den måten "gjete". Men gjeting er et instinkt som Bichon Frisé ikke har (så lagt jeg kan tenke). Gjeterinstinktet faller veldig lett bort. Altså: avler man på ikke-gjetende bordere i 4-5 generasjoner, er det veldig lite sansynelig at noen valper i denne f.eks 5. generasjonen kan gjete i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjeting kan man vel ikke kalle det, men man kan sikkert klare å kommandere hunden rundt andre dyr og på den måten "gjete". Men gjeting er et instinkt som Bichon Frisé ikke har (så lagt jeg kan tenke). Gjeterinstinktet faller veldig lett bort. Altså: avler man på ikke-gjetende bordere i 4-5 generasjoner, er det veldig lite sansynelig at noen valper i denne f.eks 5. generasjonen kan gjete i det hele tatt.

Regner med at det er en forskjell på å ha gjeterinstinktet i så god behold at det kan brukes effektivt, og det å ha "rester" av gjeteradferd? Man ser jo gjeteradferd hos en rekke raser, eller fra linjer av raser, som ikke har vært brukt til gjeting på laaaange tider.

Leste du linken om havanaisene som gjetet? Hva tror du om dem? Følger de bare kommandoer eller har de et latent gjeterinstinkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjeting er jo egentlig en slags form for jaktatferd.. Så hvis en bichon har de "rette" jaktatferdene som skal til for å brukes i gjeting, så har den jo på en måte et "latent gjeterinstinkt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at det er en forskjell på å ha gjeterinstinktet i så god behold at det kan brukes effektivt, og det å ha "rester" av gjeteradferd? Man ser jo gjeteradferd hos en rekke raser, eller fra linjer av raser, som ikke har vært brukt til gjeting på laaaange tider.

Leste du linken om havanaisene som gjetet? Hva tror du om dem? Følger de bare kommandoer eller har de et latent gjeterinstinkt?

Ja, det er klart at instinktet vil nk være der, men til veldig liten nytte hvis man skal begynne å arrbeide. Det vil nok være mulig å få det tydeligere frem ved riktig avling - i laaaang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Dette gjelder bichon havanais og ikke bichon frisé, men jeg syns likevel det var morsomt å komme med en liten oppdatering. De havanaisene jeg nevnte i tidligere innlegg i denne tråden fikk sine HIC - Herding Instinct Certificate i April. Dette er ikke en tittel som egentlig sier noe om kvaliteten på gjetingen, men for å få den må hunden vise at den har iboende gjeterinstinkt:

The passing dog should show good, sustained interest of such a nature that the dog appears to be ready to begin preliminary training. Strong desire and a well-adjusted, willing attitude should be demonstrated. The overall impression should be that the dog has the potential to be a useful, practical working dog. Constructive herding activity, not chasing, should be evidenced. Whether or not to pass borderline cases must be a judgment call by the tester. As a general rule, such dogs should not be passed at that time. It should be kept in mind that retesting on another day is available and recommended.

(
)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...