Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk av utropstegn


Ingvild

Recommended Posts

Nå vil jeg ikke nevne navn/nick, men både her på hundesonen og mange andre steder, ser jeg stor bruk av utropstegn. Som oftest er det totalt unødvendig. Altså: Når man skriver et innlegg og flesteparten av setningene (eventuelt alle) avsluttes med et utropstegn eller flere, da bør man kanskje vurdere hvorvidt alle utropstegnene faktisk er riktig plassert/brukt.

Om utropstegn fra wikipedia:

"Et utropstegn er et skrifttegn som markerer et utrop («Au!»), en kommando («Knus glasset, trykk på knappen!») eller noe som er overraskende eller forbløffende uten at det nødvendigvis ropes ut («Kjelleren er full av vann!»). Det avslutter en setning på samme måte om et punktum, men kan i enkelte tilfeller innføyes i en setning ved å sette det i parentes («Selv om han var 105 år gammel(!), var han sprek som en fole.»). I tegneserier brukes utropstegn mye i forbindelse med lydord («Bang! Krasj!»)."

Man skal ikke bruke utropstegn i vanlige setninger. Utropstegn skal brukes for å understreke et poeng, og teksten blir bare oppfattet som masing om man misbruker det.

For å gi et eksempel - hvilken av disse to tekstene syns du er best å lese?

Nå er det påskeferie! Det er kjempedeilig med fri! Jeg er bare hjemme denne påskeferien da, men det gjør ikke noe! Nå skal jeg bruke resten av påskeferien på å trene hund og sove lenge!

Nå er det påskeferie, og det er kjempedeilig med fri. Jeg er bare hjemme denne påskeferien, men det gjør ikke noe. Nå skal jeg bruke resten av påskeferien på å trene hund og sove lenge.

Joda, det kan godt hende at det er en filleting å henge seg opp i, men hvem har sagt at det ikke er lov? Jeg syns i alle fall at overdreven bruk av utropstegn er irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg ikke nevne navn/nick, men både her på hundesonen og mange andre steder, ser jeg stor bruk av utropstegn. Som oftest er det totalt unødvendig. Altså: Når man skriver et innlegg og flesteparten av setningene (eventuelt alle) avsluttes med et utropstegn eller flere, da bør man kanskje vurdere hvorvidt alle utropstegnene faktisk er riktig plassert/brukt.

Om utropstegn fra wikipedia:

"Et utropstegn er et skrifttegn som markerer et utrop («Au!»), en kommando («Knus glasset, trykk på knappen!») eller noe som er overraskende eller forbløffende uten at det nødvendigvis ropes ut («Kjelleren er full av vann!»). Det avslutter en setning på samme måte om et punktum, men kan i enkelte tilfeller innføyes i en setning ved å sette det i parentes («Selv om han var 105 år gammel(!), var han sprek som en fole.»). I tegneserier brukes utropstegn mye i forbindelse med lydord («Bang! Krasj!»)."

Man skal ikke bruke utropstegn i vanlige setninger. Utropstegn skal brukes for å understreke et poeng, og teksten blir bare oppfattet som masing om man misbruker det.

For å gi et eksempel - hvilken av disse to tekstene syns du er best å lese?

Nå er det påskeferie! Det er kjempedeilig med fri! Jeg er bare hjemme denne påskeferien da, men det gjør ikke noe! Nå skal jeg bruke resten av påskeferien på å trene hund og sove lenge!

Nå er det påskeferie, og det er kjempedeilig med fri. Jeg er bare hjemme denne påskeferien, men det gjør ikke noe. Nå skal jeg bruke resten av påskeferien på å trene hund og sove lenge.

Joda, det kan godt hende at det er en filleting å henge seg opp i, men hvem har sagt at det ikke er lov? Jeg syns i alle fall at overdreven bruk av utropstegn er irriterende.

Helt enig, men ikke bare utropstegn som nærmest blir misbrukt. Også store bokstaver og mange punktum blir også hyppig brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rekker hånden opp og vedkjenner at jeg er absolutt en av de som missbruker utropstegn! Og jeg er kry av det. ;)

Ja det er viktig med rettskriving i et innlegg som skal være seriøst i en debatt. Her inne på "alt mulig" må jeg personlig si at jeg driter i det. Jeg er på ingen måte noen rettskrivingsnazi, og kommer nok heller ikke til å bli det her inne, så lenge man holde seg til enten nynorsk eller bokmål i debatter.

Personlig må jeg si at problemene med hvem, hvordan og hvilken er mye mer irriterende. Det heter ikke: Hvordan hund har du? eller Hvem mat spiser hunden din?

Likevel forstår jeg hva de mener og bryr meg lite om det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er UFYSELIG irriterende når folk bruker mye utropstegn!Kjempefustrerende! Det leses som roping HELE tiden! Jeg blir SLITEN i øynene av det!

Ja dere tok pointet...Jeg er enig med Wesminster, bruk av utrolig mange utropstegn er veldig irriterende. Selv om jeg sikkert til tider kan være en av dem som misbruker det litt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er vell en av den som bruker både masse utropstegn, punktum og til tider litt masse smileys...(se der kom puktumene igjen)

Hehe :Laugh:

Men jeg føler at ingen har lyst å lese det når det bare er en lang tekst med bare bokstaver uten noe som piffer det litt opp. ;)

Jeg syns ihvertfall at det ikke ser fristende ut å lese en lang tekst uten smileys, eller en går ann men ikke flere på rad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mer slitsomt å lese en tekst med masse utropstegn, smileyes, avsnitt for hver setning, enn det er å lese en vanlig tekst med vettug tegnsetting og avsnittsbruk. Når det blir brukt for mange "effekter", drukner budskapet i alt stæsjet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, så aner jeg ikke om jeg bruker mye av det som er nevnt. Men egentlig så bryr jeg meg ikke så mye.

Greit, jeg syns det er slitsom når noen setter en setning på hver linje, og alt det der. Men å irritere meg over det, det gidder jeg ikke ;) Det er på en måte skrivemåten dems, og man skriver på den måten man "er". Om jeg skal formulere innleggene mine korrekt, ha 0 skrivefeil i hvert eneste innlegg, tegnsetting skal være korrekt, osv osv. Da tror jeg ikke at jeg hadde skrivd så mye.

Får håpe for deres skyld at jeg ikke er en av de da :rolleyes: For jeg kommer nok ikke til å endre meg der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Trådstarters innlegg må være det beste innlegget jeg noen gang har lest her på sonen. ;)

Ja, det sier jo mer om deg enn om sonen mener nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som har lett for å misbruke utropstegn. Kan understreke en setning med både to og tre utropstegn iblant, men det er sjelden jeg bruker de i flere setninger etter hverandre.

Derimot irriterer jeg med grenselöst når et inklegg er fult i smilyes, jag klarer liksom ikke å ta det på alvor da. Et par smilyes er ok, men når inlegget blir fult av dem så orker jeg nesten ikke å lese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk det er en viss forskjell på innlegg i et diskusjonsforum og en vanlig, skrevet tekst som f eks en artikkel. På en nettforum "snakker" man mer - det er gjerne en dialog, og siden man ikke ser hverandre og kan oppfatte ansiktsuttrykk og talemåte, så kan det være lettere å få fram slike "sinnsstemninger" ved å bruke ulike tegn i større grad enn når man skriver artikler o.l.

Jeg vet selv jeg bruker mye punktum og tankestreker fordi det er en måte i vise HVORDAN jeg ville SAGT det samme (der kom de store bokstavene også gitt ;)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk det er en viss forskjell på innlegg i et diskusjonsforum og en vanlig, skrevet tekst som f eks en artikkel. På en nettforum "snakker" man mer - det er gjerne en dialog, og siden man ikke ser hverandre og kan oppfatte ansiktsuttrykk og talemåte, så kan det være lettere å få fram slike "sinnsstemninger" ved å bruke ulike tegn i større grad enn når man skriver artikler o.l.

Jeg vet selv jeg bruker mye punktum og tankestreker fordi det er en måte i vise HVORDAN jeg ville SAGT det samme (der kom de store bokstavene også gitt ;)).

Veldig enig med deg Siri!

Hadde pensumbøkene mine vært peppret med utropstegn så ville jeg selvsagt reagert, men på et forum er jeg på ingen måte så nøye. Jeg skriver og anderledes selv på oppgavene jeg leverer mine professorer og de innlegg jeg skriver her. Her er det uhøytidlig og muntlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt å (mis)bruke utropstegn etter å ha snakket mye med Silje på msn. Kan det ha en sammenheng tro ;) Et utropstegn istede for et punktum bryr meg ikke stort, jeg legger sjelden merke til det. Jeg er også en fast pondusleser og la faktisk ikke merke til at han bare brukte utropstegn før noen påpekte det til meg. Så mye irriterer det meg liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det er forskjell på å skrive fagbøker og innlegg på forum, og jeg bruker også f.eks. litt punktum innimellom. Men om man bruker dette hele tiden, så mister det sin effekt. Dette gjelder ikke bare utropstegn, men også punktum og smileys. Selv bruker jeg så å si aldri smileys - utenom på "din hund", hehe - oftest fordi jeg syns det er unødvendig.

Et utropstegn er nettopp det; et utropstegn. Vær så snill og bruk det bare når det faktisk er nødvendig.

Ang. Pondus - jo, jeg irriterer meg over utropstegnene, men en del av stripene er så bra at jeg faktisk klarer å overse det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk det er en viss forskjell på innlegg i et diskusjonsforum og en vanlig, skrevet tekst som f eks en artikkel. På en nettforum "snakker" man mer - det er gjerne en dialog, og siden man ikke ser hverandre og kan oppfatte ansiktsuttrykk og talemåte, så kan det være lettere å få fram slike "sinnsstemninger" ved å bruke ulike tegn i større grad enn når man skriver artikler o.l.

Jeg vet selv jeg bruker mye punktum og tankestreker fordi det er en måte i vise HVORDAN jeg ville SAGT det samme (der kom de store bokstavene også gitt ;)).

Enig! Jeg bruker kanskje litt for mye .... Jeg skal prøve å kjerpe meg. På et forum er det veldig lett å missforstå hverandre. Jeg synest smily er bra å bruke fordi det viser litt hva man mener med setningen. Er det ironi, så er det mange som kan missforstå(på et forum er kanskje ikke ironi det beste å bruke.)

Jeg tenker ikke over hvordan innlegget er skrevet. Jeg liker godt å lese de som er litt muntlige. Jeg synest heller det er litt irriterende når folk ikke vil lese et innlegg pga. smily. Kanskje utropstegna har blitt brukt mye, og jeg er kanskje en av dem som bruker det mye. Jeg vet faktisk ikke. Jeg leser jallefall innlegga uansett hvis det som står er interessangt. Det er vel det som teller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk det er en viss forskjell på innlegg i et diskusjonsforum og en vanlig, skrevet tekst som f eks en artikkel. På en nettforum "snakker" man mer - det er gjerne en dialog, og siden man ikke ser hverandre og kan oppfatte ansiktsuttrykk og talemåte, så kan det være lettere å få fram slike "sinnsstemninger" ved å bruke ulike tegn i større grad enn når man skriver artikler o.l.

Jeg vet selv jeg bruker mye punktum og tankestreker fordi det er en måte i vise HVORDAN jeg ville SAGT det samme (der kom de store bokstavene også gitt ;)).

Ja, jeg bruker ofte smiley for å liksom utrykke at det er den "siden" av ordet jeg bruker her, på en måte.

Om dere skjønner hva jeg mener.

Vis jeg f.eks skal si:

Jeg har ikke lært hunden min noen trix.

Så kan folk tro at jeg enten er stolt over at jeg ikke har gjort det, eller at jeg er flau over det.

Så da kan jeg skrive det slik:

Jeg har ikke lært hunden min noen trix :D

Jeg har ikke lært hunden min noen trix ;)

Jeg har ikke lært hunden min noen trix ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det sier jo mer om deg enn om sonen mener nå jeg.

Enten det eller så sier det mer om at folk er forskjellig.

Til topic: Noen gjengangere med overdreven bruk av utropstegn, store bokstaver og smilyer finnes jo her på sonen. Så var det dette med at man på et forum er mer muntlig i sin skriveform, noen mer enn andre hvilket må sies å være normalt med mangfollet vi har. Noen har kanskje dysleksi og av den grunn ikke får til å skrive slik at det er lettforståelig. Bryr meg i grunn ikke så mye om det jeg. Blir det for mye surr i et innlegg hopper jeg heller over til det neste, om ikke innholdet i det spesifikke innlegget interesserer meg nevneverdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overdreven utropstegn, punktum, store bokstaver og smileys er ikke så irriterende, men det er derimot tekster uten noen form for tegnsetting. Det er bare slitsom å lese!

Men altså, nå må en tenke på at ikke alle kan være like god i språk og språkregler, og da vil det alltid finnes innlegg med språkfeil og overdreven tegnsetting - eller underdrevet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...