Gå til innhold
Hundesonen.no

Alder på hund og LP


MarieR

Recommended Posts

Jeg ser ikke noe galt i at man stiger fort i "gradene" når man først debuterer. Mange begynner gjerne å lære inn elite øvelsene før de begynner å spikke på de kl1 øvelsene de ikke får mer bruk for liksom. De fleste jeg vet om som satser for å komme langt har ingen ambisjoner om å starte i hverken kl 1 eller 2 mer enn en gang og legger opp treningen deretter. Mye fokus på de viktige øvelsene som fvf etc og kanskje en lynkjapp gjennomgang av tannvisningen..

Det jeg derimot har bestemt meg for å ligge unna er for tidlig debut i ringen og å begynne å terpe øvelser for tidlig. Jeg vil mye heller debutere med en psykisk moden 4 åring enn en umoden 1 åring, og jeg vet med meg selv at det er lett å begynne å terpe for mye på øvelser når man først begynner å trene de inn. Lyradillen skal derfor få lov til å konsetrere seg om lek, miljø og bruks først og fremst før vi begynner å tenke på fvf etc. Tipper hun runder 2 år før hun er i ringen.. Loke aner jeg ikke når skal debutere..bortsett fra tannvisningen så har han faktisk kl 1 og mye av kl 2 spikra. Desverre er han ikke moden for debut på en god stund enda så det kan godt hende Lyra starter før han ;) *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg syns dette er noe man må velge selv. Ikke alle hunder er like modne, og da er det ok å vente litt. Jeg har alltid fått opprykkene på første forsøk, men jeg har likevel valgt å bruke litt tid. Men dette er ikke for hundens del. Men for min egen del. Her stod det ikke på hunden, men rett og slett på meg. Jeg trengte tid på å få konkurransetrening, lære å mestre nerver, osv. Men innen hunden fyller tre år kan man da ha klart å sikre øvelsene skikkelig. Det er ikke alle hunder som blir sikre så tidlig, men mange gjør det. Og jeg ser ikke problemet i det. Det kommer i mange tilfeller ann på fører. Jeg syns det er mye bedre å rykke opp litt raskere, da hunden gjerne går lei samme øvelsene hvis man fortsetter i en og samme klasse i et helt år f.eks. Og jeg tror det skal litt til for å gå lei Elite ;) Men jeg er enig i det at å rykke opp uten at hunden har fått stabilisert seg med øvelsene er dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett nok av utbrente, ihjeltrente hunder som er drittlei før de kommer i kl.3. Årsakene er mange, det har selvsagt med både fører og hund å gjøre. Men litt av årsaken er - tror jeg - alt flisespikkeriet og detaljbedømmingen i dagens LP-konkurranser. Skal du gå til en høy poengsum, uansett klasse, er det MYE finjustering å jobbe med, det nytter ikke å komme iringen med en uryddig, hoppende glad hund lenger. Konkurransenivået legger stort press på deltagerne, og ikke alle hunder (og førere) er laget for all denne detaljeterpingen i det uendelige. Selv er jeg vant til "sene" raser og tar meg god tid. Kommer neppe noen gang til å delta i elite, den blir jo stadig mer sirkuspreget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at det er en "skam" og stige fort i gradene, men man merker fort når eieren er mest gira på å fyke oppover, uansett hvordan hunden er. At det å fyke opp i gradene er bra og det beviser hvor god du er med hunden liksom!

Og de som gjerne har en god LP hund, og skaffer seg en til å bruke i LP, tar det gjerne ikke rolig. Akkurat som om de er "for gode" for småklasser, om noen skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en annen side er det dumt å jobbe lenge med klasse 1 og 2 øvelser, da disse fort kan bli litt kjedelige for både hund og eier. Jeg tror at en del lærevillige hunder kan bli raskere lei hvis man aldri kommer seg videre. Å være i elite med en hund på 2 år synes jeg er helt greit. I elite MÅ man variere treningen MYE mer enn i de lavere klassene, da elite har veldig mange flere momenter som må læres og terpes hver for seg.

Jeg mener det er lurt å la hunden få mye tid til lek og motivasjon det første halve leveåret - deretter begynne å lære den momenter/øvelser. Altså vil jeg KUN leke og ha det moro mens hunden er valp. Jeg vil ikke annet enn kanskje lære den ligg eller sitt, da dette er nødvendig i mange situasjoner.

Jeg er helt og fullt enig i at valp skal få være valp og unghund skal være unghund. Det er på denne tiden man bygger grunnlaget. Og grunnlaget skal være motivasjon, IKKE lærte momenter eller øvelser!

Da har man en hund som er bygget på en høyt verdifull forsterker som antagelig vil lære lett, fort og godt.

For min del var jeg i klasse 1 til Amira var 1 år og 8 mnd. Når Amira var 2 år og 1 mnd, fikk vi opprykk til elite. Altså brukte jeg mye tid på å bygge en god "plattform" for vidre arbeid med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da mener jeg de linjene som ikke avler etter arbeidsegenskaper. Akurat på samme måte som en del gjør med borderen i f.eks danmark. Ingen dypere mening enn det :ahappy:

Men ok, jeg tror vi egentlig er sånn ca enig. Skulle ønske der var flere forskjellige raser i både lp og ag og det er sikkert mange forskjellige grunner til at bc dominerer. Det jeg prøvde å si er at JEG mener det er like inponerdene med en perfekt fri v/fot med en bc, som en perfekt fri v/fot med en annen rase. For meg er alt som er perfet inponerende.

Nå - back to topic! :)

På en annen side er det dumt å jobbe lenge med klasse 1 og 2 øvelser, da disse fort kan bli litt kjedelige for både hund og eier. Jeg tror at en del lærevillige hunder kan bli raskere lei hvis man aldri kommer seg videre. Å være i elite med en hund på 2 år synes jeg er helt greit. I elite MÅ man variere treningen MYE mer enn i de lavere klassene, da elite har veldig mange flere momenter som må læres og terpes hver for seg.

Jeg mener det er lurt å la hunden få mye tid til lek og motivasjon det første halve leveåret - deretter begynne å lære den momenter/øvelser. Altså vil jeg KUN leke og ha det moro mens hunden er valp. Jeg vil ikke annet enn kanskje lære den ligg eller sitt, da dette er nødvendig i mange situasjoner.

Jeg er helt og fullt enig i at valp skal få være valp og unghund skal være unghund. Det er på denne tiden man bygger grunnlaget. Og grunnlaget skal være motivasjon, IKKE lærte momenter eller øvelser!

Da har man en hund som er bygget på en høyt verdifull forsterker som antagelig vil lære lett, fort og godt.

For min del var jeg i klasse 1 til Amira var 1 år og 8 mnd. Når Amira var 2 år og 1 mnd, fikk vi opprykk til elite. Altså brukte jeg mye tid på å bygge en god "plattform" for vidre arbeid med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Amira her. Det er veldig mange lange og "kjedelige" øvelser i klasse 1 og 2, noe som kan ta livet av en hver treningslyst selv hos de mest treningsglade hundene. Jeg har selv en border som er langt ifra "eksplosiv" i sin trening og i sine beveglser. Jeg har trent mye på dette, men hun er mer av den bedagelige typen. Hun blir griselei om jeg går fri ved fot i øvelse etter øvelse (noe som er tilfelle i klasse 1) og derfor ønsket jeg opprykket så fort som mulig. Det samme gjelder i grunnen klasse to.

Nå har jeg opprykket til klasse tre, men har ikke starten i den klassen enda. Nå har vi nemlig masse å trene på! Neseprøve, ruta, innkalling med stå og dekk osv. Her er det mange varierte og nye øvelser for oss, og da er det morsommere for hunden også. Et konkret eksempel på problemer ved å bli for lenge ved en øvelse eller klasse, er vel øvelsen "fremmadsending til kjegle". Øver man for mye på dette, kan man lett få problemer ved neste klasse i øvelsen "fremmadsending til rute".

Jeg ser ikke helt problemet med å "skynde seg" oppover i klassene. Den det rammer er vel deg selv om du ikke klarer holde motivasjonen oppe for hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sirkus mener jeg at øvelsene i elite nåskal utføres med en slik fart, intensitet og presisjon at det er de færreste raser som kan gå til topps. Jeg mener også at øvelser som ruta, fellesdekken og avstandskommandoen er rene sirkusøvelser, slik de skal utføres etter det nye regelverket.

Etter min ringe mening bør LP-championatet tilbakeføres til kl. 3. Da vil mange flere ha en mulighet, også de som ikke har BC. Jeg kjenner mange som har startet sin LP-karriere med andre raser, men etterhvert har de skaffet seg BC i tur og orden. Ellers kommer de ingen vei...Og da er vi litt på ville veier, LP er åpen for alle hunder, uansett størrelse og skabelon.

Man kunne jo innføre et eget elitechampionat? Eller gjøre som svenskene, ha en LP-tittel på hunder som oppnår 3 førstepremier i klasse 1-2-3? Noe bør ihvertfall gjøres for at ikke eliteklassen skal bli en ren BC-klasse med noen få, hederlige unntak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...