Når hunden tar ledelsen!

[Guest Maritus]

Dette er bare ett spørsmål! Hva hadde du gjort vis hunden din hadde tatt ledelsen i huset og gjort det den ville selv? Eller kjøpt, eller fått en hund som trodde den hadde hatt ledelsen? Hva hadde dere gjort? Har noenn opplevd det?

[Symra&Pippin]

Tror jeg ville ledd og prøvd å forklare at han tar HEEEELT feil!

[Guest Maritus]

Tror jeg ville ledd og prøvd å forklare at han tar HEEEELT feil!

Hehe... Ja feil hadde den i vertfall tatt!

[Ingvild]

Hva mener du med å ta ledelsen? At hunden blir øverst på "rangstigen"?

Nuvel, jeg tror ikke på lederskap og slikt på den måten, så jeg ville sett på det svært enkelt og satt opp regler, og passet på at de ble fulgt på en vennlig, men bestemt måte. Være rettferdig og ikke legge mer i det enn at bikkja rett og slett ikke veit hvordan den skal oppføre seg.

[Jane]

Hadde gjort alt jeg kunne for å være fryktelig bestemt og konsekvent i alt jeg gjorde,

selv om hunden er en voksen hund måtte jeg gått tilbake til valpestadiet med nyinnlæring og konsekvente handlinger.

[Guest Maritus]

Hva mener du med å ta ledelsen? At hunden blir øverst på "rangstigen"?

Nuvel, jeg tror ikke på lederskap og slikt på den måten, så jeg ville sett på det svært enkelt og satt opp regler, og passet på at de ble fulgt på en vennlig, men bestemt måte. Være rettferdig og ikke legge mer i det enn at bikkja rett og slett ikke veit hvordan den skal oppføre seg.

Ja, at den tror den er øverst på rangstiden, men nå vet ikke jeg så mye om dette, det er derfor jeg spør.

[Raksha]

Tja, spørs hva du mener med "ta ledelsen" og hvilke midler hunden i såfall skulle brukt.

Passer en hund ofte som er vant med å få det slik han vil. Ut når han vil, leke når han vil, mat når han vil osv. Der kjører jeg beinhardt på ignorering slik at han faktisk ikke oppnår noe som helst ved å mase på meg. Nå er han liten, så om han piper, knurrer, bjeffer og hopper på meg så er han ikke så fryktelig vanskelig å bare dytte bort og fortsette å ignorere til han tenker på noe annet. Det tar tid, og må friskes litt opp hver gang han er her, men etter noen timer nå sist så var han rolig og fordragelig inne hele helga.

Edit: Må legge til at jeg ikke tror han har noen som helst formening om å ta ledelsen ol. Han er bare vant med at å mase er veien til å oppnå det han ønsker seg.

[Teddy]

Det er jo de som mener at all aggresjon er et uttrykk for usikkerhet, vel, jeg mener jeg er i stand til å skille dette fra f.eks. ressursforsvar. Det kan være forsvar av en seng, et rom, mat, person, hva som helst. Hadde jeg ment jeg kunne avgjordt og fortalt hunden at alle ressurser er mine der og da, så hadde jeg ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort: Korreksjon! Det er i bunn og grunn bare å vise at trussel ikke fungerer, men da må man også være klar for å følge opp dersom hunden ikke er av slaget som er mye kjeft og lite mot. Jeg tror alikevel at man skal være klar over risikoen dersom man forsøker dette med en rottis på 50 kilo som er klar til kamp;)

[Wanderlust]

Da hadde jeg satt grenser med engang. Vanlig "lederskap" øvelser er det man kan begynne med. Så skal hunden vite at det og det ikke er lov.

Jeg skal fortelle hunden hvem som er sjef, og at den ikke kan hærsje (sjefe) over meg.

[Ingvild]

Okei. Jeg tror ikke på at det er noen slik rangstige mellom hund og eier. Eieren sitter på ressursene hunden vil ha - mat, vann, tur, lek, oppmerksomhet - og derfor lønner det seg for hunden å være hos eieren. Da får den nemlig det den vil ha.

Det er utrolig deilig for meg å ikke tro på noe sånt. Det gjør at jeg kan fundere på hvordan jeg får løst problem framfor å bekymre meg for hvordan jeg skal få bedre lederskap og lære hunden at den er nederst på rangstigen. Jeg har for eksempel slitt utrolig mye med at tispa mi rir på meg. Den "tradisjonelle" hundeeieren ville ha sagt at man må slenge hunden hardt i bakken for å "vise hvem som er sjefen" (og stol på meg, det har jeg prøvd langt flere ganger enn jeg skulle ønske). Det viste seg derimot at årsaken til ridinga var rent fysisk (eggstokkcyster), og hele det siste halvannet - to årene før vi fant ut det, konsentrerte jeg meg heller om å rolig, vennlig, bestemt og konsekvent si ifra at "greit nok, jeg forstår at du er stressa, men dette er ikke rett metode å reagere på." Det hadde faktisk langt bedre effekt enn å straffe hunden fysisk.

Jeg tror forøvrig at hunder som lever sammen i samme hus har en type rang seg i mellom. De er nemlig hunder - men jeg ser ingen grunn overhodet til hvorfor mennesker skulle være med på noe sånt. Vi reagerer annerledes, oppfører oss annerledes og er rett og slett ikke av samme art som hundene.

[henrikke]

signerer wesminster her - jeg tror ikke på verdensrevolusjonen for hunder..En leder er den som tat iniativet til å finne på ting - og som stiller seg i mellom når løse fremmede firbeinte tyranner plager oss .

så det så!

[Djervekvinnen]

Hva hadde du gjort vis hunden din hadde tatt ledelsen i huset og gjort det den ville selv?

Det hadde nok aldri skjedd i mitt hus.

[Guest Belgerpia]

Da hadde jeg satt grenser med engang. Vanlig "lederskap" øvelser er det man kan begynne med. Så skal hunden vite at det og det ikke er lov.

Jeg skal fortelle hunden hvem som er sjef, og at den ikke kan hærsje (sjefe) over meg.

Og hvis bikkja veier 45 kilo og snur seg mot deg, flekker tenner og gjør utfall - hva gjør du da???

Det er ikke alltid et er så enkelt skjønner du........

[Lotta]

Og hvis bikkja veier 45 kilo og snur seg mot deg, flekker tenner og gjør utfall - hva gjør du da???

Det er ikke alltid et er så enkelt skjønner du........

Nå ble jeg nysgjerrig! Hva gjør du?

[Guest Belgerpia]

Nå ble jeg nysgjerrig! Hva gjør du?

...om jeg overtar en hund som ikke aksepterer lover og regler uten å ta igjen? Avliver

[Wanderlust]

Nå ble jeg nysgjerrig! Hva gjør du?

Du er ikke den eneste som ble nysgjerrig nå...

Belgerpia: jeg ville avledet den med godbiter, og roset den når h*n gikk mot goditen istedet Neida, skal ikke tulle.

Ikke gidder jeg å tenke meg frem til at det skulle hvert en hund på 45 kilo, for det skal jeg aldri ha, enkelt å greit. Så hvorfor lure og fundere på det da?!?

[Mirai]

Om hunden min hadde tatt "ledelsen" i hjemmet hadde jeg begynt å lure på hva jeg hadde gjort feil..

Hadde vel som sagt lurt på hva som var feil. Foretatt en helsesjekk, kanskje. Det er vel ikke normalt at en hund bare snur om sånn over natten uten at noe som helst har skjedd?

[Huldra]

Hvis noe hadde skjedd over natten, at Tulla begynte å gjøre ting jeg ikke ville, så hadde jeg tatt henne med til dyrlegesjekk.

Når det er sagt, tror jeg ikke på noe tradisjonelt lederskap mellom hund-menneske. Jeg signerer Wesminster egentlig. Hun skrev endel bra.

Men jeg har hatt en hund som knurret når han lå og slappet av, og jeg kom og skulle klappe, ta han vekk, eller nærmet meg. Banke? Nei, det hadde ikke fallt meg inn. Akkurat den hunden var usikker, hadde ikke ressursforsvar, så der var det ignorering jeg brukte. Det endte med avlivning (og det var flere årsaker enn bare knurringen). Han var rett og slett ikke en dominant hund, men av andre, som tror på lederskap, så hadde han nok blitt oppfattet sånn. (Filmen med basenjien som knurrer når programledern skal klappe den, minner endel om hvordan min hund var.)

Hvis jeg styrer all tilgang til goder som hunden vil ha (mat som ikke står fremme, ytterdør som ikke står oppe så hunden kan lufte seg selv, oppmerksomhet som jeg ikke gir med mindre hunden oppfører seg som den skal osv) så tror jeg ikke hunden kan gi seg selv det den vil ha. Den er helt avhengig av at jeg skal "hjelpe" den å få mat, lufte den, aktivisere, kose og trene. Jeg har også tro på at man kan gjøre seg selv attraktiv, og en hund som er dominant/vil klatre, ikke prøver seg på meg i utgangspunktet, men går omveier. Altså at den først er dominant ovenfor andre hunder (ikke bare som min Tulla som prøver å klatre der hun ser sitt snitt til det, men virkelig dominante hunder som er trygge på seg selv og som ikke trenger å slåss for å oppnå det de vil). Jeg klarer bare ikke se for meg en hund som er dominant i ordets rette betydning, ovenfor et menneske. Rolig og behersket, ikke knurrete og aggressiv. Da er det andre problemer, som fx usikkerhet eller smerter, eller noe annet. Hvis en hund forsvarer liggeplassen sin i sofan med å knurre, er den i mine øyne ikke dominant, den har et ressursforsvarsproblem, og da hjelper det ikke å få hunden til å gå ut døren etter meg. Da hadde jeg trent på det i stedet. Jeg tror rett og slett ikke at det hadde blitt et problem, så lenge jeg hadde styrt tilgangen til det hunden vil ha, og ikke hunden selv kunne bestemme sånt. Og siden jeg gjør det naturlig (jeg lar ikke døren stå åpen så hunden kan gå når den selv vil, jeg gir mat når jeg vil, og jeg gidder i alle fall ikke å gi oppmerksomhet til en hund som knurrer for oppmerksomhet (hvem gjør det??) eller maser). Jeg tror heller ikke at en dominant hund maser på eieren for oppmerksomhet, det stemmer liksom ikke helt med hvordan jeg ser en dominant hund..

Hvis hunden hadde begynt å hindre meg i å gjøre diverse (gå inn på soverommet mitt, fx) så hadde jeg oppsøkt profesjonell hjelp. Men igjen, om hunden hadde vært dominant, eller om den hadde hatt et slags ressursforsvar, det spørs.. Og hadde Tulla gradvis begynt å hindre meg fra å gå inn på soverommet mitt, hadde jeg lempet henne til side. Sånn frekkhet tillater jeg ikke. Hadde hunden vært en fremmed diger hund jeg hadde passet, hadde jeg nok blitt litt skeptisk, men jeg ville prøvd å flytte hunden, og lært den at det ikke var en grei ting å gjøre. (Og eieren til hunden hadde fått beskjed, og anbefaling om å ta hunden med til proffe folk.)

[Imre]

...om jeg overtar en hund som ikke aksepterer lover og regler uten å ta igjen? Avliver

Been there - done that. Den förste belgeren som vi hadde var en sånn hund. Vi var 5:e eieren på ham, som da var 2 år, og han var nok vant til å gjöre som han ville. Vi brukte 9 måneder på å forsöke få en bra hund av ham, men etter att han hadde bitt både meg og mannen min ei jente på 16 år samt flydd på flere hunder, så fikk han en kule i panna. Vi hadde da også en sönn på 9 måneder så vi våget ikke lengre.

Zorro som jeg overtok for 2 måneder siden gjorde nesten som han ville hos sin forrige eier. Hun prövde nok, men var ikke konsekvent. Han pröver fortsatt å teste grensene for hva som er lov og ikke lov å gjöre, men vi har kommet langt på vei. Og i denne hunden finnes ingen aggressivitet, han er bare snill og god og da er det litt lettere å fortelle ham at han er ikke störst og best (eller ja...) her i verden

[akela]

Jeg har truffet store hunder som ikke flyttet seg fra sofaer og senger hvis eier prøvde å "be" dem, som viste tenner og nektet. En i nabolaget hadde en for ****** diger akita, som hvis den så andre hunder, ble stående og stirre på dem (med bokstavelig talt mord i blikket) og hvis eier prøvde å få den med seg så glodde den stivt på henne og knurret DYPT. Men også småhunder som har tatt bukten og begge endene, som eier ikke får ta her på eller røre der ved, der eier ikke må røre andre hunder.

Men disse tingene skjer ikke plutselig... det er hunder som i utgangspunktet er ulydige, som lærer seg strategier for å få ting som de vil - for det hører med i hundeverdenen at de forsøker seg frem, enten det er overfor andre hunder eller folk.

Og endel folk gjør jo de dummeste ting... bare se på enten det er Super Nanny, med unger, eller SOS Hundehjelpen, så ser man hushold der hundene har tatt "overmakten" på et vis - enten ved å være så iherdige og ustyrlige at ting blir et *******, eller ved å bruke aggresjon, eller der småunger "manipulerer" foreldrene. Felles har de at de voksne har laget "en åpning" for dette... og da er det naturlig for unge "dyr" på to og fire å prøve seg frem og se hva som er lov.

Å komme med hellige utsagn om at man ikke "tror" på lederskap... vel, da får man tro på dressur da. Og så kanskje utvide synsfeltet sitt litt - møte noen REALE rottweilerhanner (som ifølge undersøkelsen som stod publisert i Hundesport oftere svarer opp i visse perioder mot eierne), eller noen brukshundhannhunder. Lar man dem få LÆRE seg at dette eller dette virker, så bruker de det. Får de ikke sjansen, fordi man vet hva man har og tar det fra valpestadiet av med mildhet og konsekvens, så blir det aldri noe problem.

Og så har det noe med folk å gjøre. Det viste seg, fikk jeg høre i ettertid, at de to første hundene mine, som var strålende hunder, terroriserte moren min mildt! De lystret henne ikke når hun skulle ha dem ned av sofaer og senger gitt, de bare glodde på henne, og viste en liten hjørnetann til og med... og fordi hun da gav seg, så fortsatte de med det. Og gjett hva... de gjorde ikke det med noen andre i familien! Ingen fikk lov til å si det til meg, for jeg kunne jo komme til å si fy til dem. Og disse hundene gjorde det ALDRI i noen annen setting, med noen andre mennesker, i hele sitt liv! Denne rasen kunne nok ha litt lettere for å prøve seg litt enn de andre vi hadde, for de lystret henne uansett.

Husker også en jeg trente litt sammen med, som hadde en diger hannhund som ikke var veldig bra mentalt. Han hadde nærmest bestemt seg for at "jaja, jeg får vel høre på henne", hun var ingen utfordring, satte ham aldri på noen prøve, og da fungerte det veldig godt - han trasket nå med henne, hun kvitret rundt, men vi andre var ganske forsiktige med beistet, for han beit hvis du prøvde å sette en grense.

Husker også en politihund, en godkjent topphund, som måtte få ny hundefører - hans første eier fikk seg samboer, og hunden nektet å høre på henne, og utfordret henne. Men da snakker vi om en ordentlig j.... av en brukshanne. Det der gikk ikke, så politimannen fikk valget mellom hund og kone! Og valgte kona da... hehe.

Men får man en slik inn voksen i huset, så er det neppe den beste ideen å prøve å "overvinne" dem - det kan bli stygt. Kona til oppdretter av ene hunden her er gjerne den som tar beistene, hun er liten og spinkel og er ingen utfordring, men jobber MED hunden, og bruker list og lempe og får inn lydigheten uten å komme i konflikt med hunden.

[janne&kenny]

Det er da ingen forskjell på vekt eller størrelse på hunden når det gjelder oppdragelse eller trening. Jeg synest ingen skal løfte opp hunden eller legge den i bakken.

--------------------------------------------------------

Beklager, oppdaterte ikke siden, så mange gode innlegg hadde komt. Jeg skrev til Rex.

[Huldra]

Akela, hvis dette med å ikke "tro" på lederskap var ment til meg, så må jeg si meg enig i det at jeg da må "tro" på dressur. Disse lederskapsøvelsene er jo ikke annet enn læring for hunden.. Og det er jo alt annet også. En hund har jo lært at den kan herse med eier for å få den til å gjøre ditt og datt, men jeg tror ikke dermed at det er fordi den har så lyst å ta over verden..

Fx dette med å gå ut døren til eieren har gitt fri, det skal ikke mye til for å skjønne hvilke metoder man bruker for å lære hunden det.. Og dermed tviler jeg på at hunden lærer "lederskap" av det. Gjør den det, lærer den i så fall "lederskap" av alle øvelser vi gjør med hunden (om det er agility eller bruks eller vente på oppmerksomhet eller lære hunden å hoppe opp i sofan på kommando).

[akela]

Jeg har da ikke snakket om de gammeldagse lederskapsøvelsene, som er et slags "reparasjonsverktøy" for eiere som ikke klarer å la dette skli inn fra første stund uten å måtte bruke bestemte øvelser og dill og dall.

Har hunder som er veldig, veldig opptatt av meg og at vi er "på samme lag", og som er riktig så lydige generelt og som synes det er artig å jobbe... og som samtidig klatrer rundt i senga mi, spaserer tvers over bordet, spiser samtidig med meg - gjerne får en bit mat midt i måltidet, som mener de har retten til å bestemme visse ting (minsten liker ikke å bli dyttet borti når han sover, eldstehunden mener ofte hun har riktig gode ideer om hvor vi burde gå, for eksempel mot nærmeste kiosk, og helt ærlig... så er det ikke det minste problem å la dem få viljen sin iblant, det er bare moro, og NÅR jeg synes nok er nok og jeg har dem på den måten jeg har dem... da blir det aldri noe problem).

Stort sett gjør vi "alt" stikk imot de lederskapsøvelsene, som forøvrig har en nokså pussig bakgrunn og som ifølge det meget interessante nettstedet http://www.123hjemmeside.dk/fjeldhund/5324705 handler om en misforståelse:

"I en e-mail til mig har John Rogerson (mannen man har sporet "reglene" tilbake til) oplyst, at det aldrig har været hans hensigt, at hans regler skulle bruges som generelle opdragelsesregler i opdragelsen af en ung hund. Reglerne skulle udelukkende bruges til at korrigere et bestemt problem, hvis det skulle dukke op, eller bruges på en hund som ejeren kun har lidt eller ingen kontrol over og som opfører sig aggressivt over for de mennesker, den lever sammen med".

Jeg tror du må ha sett noen slike hunder, og sett litt hvordan de posisjonerer seg, for å skjønne at for noen av disse handler det om mer enn bare litt sviktende trening - det handler faktisk om at de har lært at det virker å få sin vilje, og at de ikke gir seg, punktum. Alt som har med hund å gjøre har med læring, ja, selvsagt, men hunder har også en egenvilje - til å prøve seg frem, til å se "hvor får dette meg", det er jo slik det foregår hunder i mellom, og hvis de får dette til å virke på folk også... ja, nettopp.

Dette med rangordning hos ulv er jo ofte diskutert, at det ikke finnes. Men så oppfostrer jo ulvene sine egne unger... og tar det fra første stund av, det vil jo aldri bli grunn til konflikt, og de som ikke passer inn forlater flokken etterhvert og finner seg sin egen make. Hunder kan ikke forlate oss, og de er overlatt vår form for oppdragelse, som kan være riktig interessant i blant...

Hunder er hunder, får de en hundestrategi til å virke - "jeg vil ligge i fred i sofaen og ikke flytte meg" - på mennesker, ja, så lærer de av det. Er jo ikke verre enn det? Det handler om en form for grensesetting tidlig nok, så man slipper AT de lærer det. For dette sofaeksemplet... der går jo mennesker og hunder litt på tvers. Mine hunder lar "alltid en sovende hund ligge"... uansett status, så er det den som ligger der, som har retten til å bli liggende. At vi mennesker mener hunder "bør" flytte seg er noe vi finner på, så da blir det jo en slags konflikt i utgangspunktet.

[ida]

Her gjør alle hva de vil, her. Litt sånn Kardemommeloven! Men det er ikke lov å knurre, true, eller tøffe seg på noen måte, da forsvinner det goder fortere enn du rekker å vise hjørnetanna di! Dessuten må bikkjene (stort sett er det bare Fibi som er her, da) sitte i stua og vente mens menneskene åpner døra når det kommer noen og så er det litt slike ulike sosiale spilleregler for å få hverdagen til å være nogenlunde grei for oss alle! Men en hund som kan husets spilleregler og kanskje tilogmed har fått lov til å finne på noen egne (uten å tøffe seg, eller være ufin på noen måte), kan være leder så mye den vil for meg!

[Guest 2ne]

Hvis en av mine hunder en dag innbiller seg at den er "lederen" i flokken her, så skal vi vel klare å dyret ut av den villfarelsen forholdsvis fort.. Men som Akela skriver, sånt kommer ikke over natta, så det ville antageligvis overrasket meg om en av de jeg har nå, plutselig mente noe - og krevde å bli trodd - når jeg mente noe annet *flir*

Men jeg har hatt hund som var i konstant "teste og se om det funker"-modus, først med meg, så med alle andre i dagliglivet. Strategien han valgte var litt forskjellig fra folk til folk - hunder er veldig gode på kroppsspråk, så jeg antar han visste sånn ca hvordan han skulle behandle hvem for å få vilja si. Rart å se egentlig, han prøvde f.eks aldri å gå i konflikt med min pappa, som er en kontant fyr med "naturlig dominans", han ble bare døv.. Mens med av og på-kjærsten, som kan være litt fomlete og treg, og ikke veldig hundevant, så syns han at knurring var på sin plass.. Either way, han fikk vilja si..

Sånne hunder har det med å svare når de blir korrigert, og jeg er ikke veldig hypp på å sloss med nesten 30 kg belgerhanne, særlig ikke når jeg faktisk var glupere enn dyret og kunne "sette han på plass" uten å risikere liv og lemmer. Det ble et poeng å lære han at det LØNNER seg å høre, det får man både ros og godbiter for - samtidig som at man ikke gir etter når han vurderer om han virkelig må.. For hadde jeg sagt at han måtte, så MÅTTE han..

En morsom fyr, egentlig - han hadde vel bestemt seg for at folk ikke fikk lov til å sjekke kroppen hans, så når jeg gjorde det første gangen jeg så han, så heiv han seg etter hånda mi.. Synd for han at jeg har håndtert sånne hunder før, han hadde nok ikke regna med å få seg en på nesa, han var vel ganske sikker på at jeg kom til å trekke til meg hånda.. Men nå som jeg visste at han mente noe om sånt, så kunne jeg jo jobbe med det, ikke sant? Så de første månedene jeg hadde han, måtte alle vi møtte, gå over krapylet mens jeg holdt han - og jeg holdt han sånn at han ikke fikk testa ut om han kunne få folk til å trekke til seg kroppsdeler (et godt tak i kinnet, for oss som håndterer hunder fysisk) - samtidig som han ble rost for å ikke prøve (nei, han hadde ikke noe valg - det var poenget det) å ta vedkommende, og han fikk godbiter når vi var "ferdig", både av meg og den som hadde pella på kroppen hans. Han lærte faktisk at det var positivt han, med tvang

Brukte forøvrig disse "lederskapsøvelsene" på han, ikke fordi jeg tror at det er den ranghøye som går ut dører først osv, men for å lære han at han må høre, at det lønner seg faktisk. At han var vilter tenåring når jeg fikk han, gjorde det og til et poeng i å lære han å beherske seg. Og det blir et poeng å ha kontroll - og vite det, både eier og hund - med hunder som er sånn.. Har ikke hatt en hund jeg var så streng med og hadde så mange regler for jeg, som han.. Har ikke hatt andre hunder som har trengt det heller