Gå til innhold
Hundesonen.no

Bearded collie!


Mud

Recommended Posts

Pappa skal se på en Bearded collie tirsdag. :P En tre år gammel tispe. Jeg har jo falt litt for rasen etter å ha hatt Lady en natt og lest om de her på sonen så jeg gleder meg stort og håper det blir beardis i familien. Planen er at jeg skal passe den når Pappa skal på bowling turnering etc så jeg føler det nesten som om jeg skal få en halv hund :o

Så kommer spørsmålene da..HVOR mye pelsstell er det egentlig med en beardis??Tispa er allerede champion og jeg tror ikke pappa er så keen på å stille henne ut så da er det kanskje mulig å klippe ned? Eller ødlegger det beskyttelsen? Hvordan er de ovenfor andre hunder sånn generellt? Pappa har ikke hatt hund på flere år, siste hund var en langhårscollie tispe, men han innehar evnen til å ta i mot råd og er en sindig og rolig type. Vil en beardis bli krevende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Pelsstellet er IKKE så enormt som man tror!

Og det finnes knop og knep som gjør at selv den mest fullpelsede hunden likevel er "stussset" slik at det ikke floker seg som besatt.

Reelt sett - hvis han setter av EN time i uka'. Bruker en grov metallkam + en såkalt parykkbørste (metallbørste) - børster igjennom hunden fra topp til tå. Da vil den hunden IKKE rekke å få noen sælig med floker, noensinne.

Men det forutsetter at det gjøres skikkelig, selvsagt. Og ikke bare "glatte til litt midt oppe på ryggen!-børsting som mange er flinke til å gjøre..

Man må legge ned hunden på et bord (eller som meg - gulvet), sitte ved siden av, begynne bakerst og børste lag for lag for lag helt til man ender opp ved snuten.

Hvis det ikke er en utst.hund, men man likevel vil la den se ut som en beardis (dvs ikke klippe den helt ned), så kan man klippe "rent" på innsiden av lårene samt på innsiden av albuene - det synes ikke utenfra, og underletter flokejobbingen enormt.

Jeg børster mine voksne (utst.hunder) ca hver 3 uke, av og til går det lengre tid imellom. Men jeg KAN børste og vet hvor langt man kan strekke strikken før man må klippe og røske/rive ut for mye pels..

Regelmessig børsting ca 1 gang i uka' = mindre pels = mere lettstelt = ikke alltid så iddelt for utst.ringen men helt greit for en vanlig kose/familiehund som likevel ser ut som en beardis.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tror jeg han fikser :o Så er det bare å håpe hund og mann liker hverandre og at oppdretter eventuellt stoler på at Pappa gir hunden et godt hjem. Jeg ser jo allerede for meg lange turer i skogen med tre gjeterhunder (og Pappa på slep seff)og å bli enda mer sjarmert av beardisens livsglede. Underlig nok var det faktisk ikke jeg som påvriket gammern, han liker rasen helt av seg selv han;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det uttales definitivt som det engelske ordet for skjegg, dvs. beard - (uttale: "berd") - da det er nettopp det - en skjeggete collie. Altså, uttale er "Berded Kålli".

Mange sier birded og endel sier børded - begge deler skjærer ontrent like langt nedi sjelen min..

Men kan jo forsåvidt (kanskje, muligens, eventuelt, på en god dag, osv) skjønne birded-uttalen da rasen beagle faktisk uttales "bigel". Og ordet pea (ert - uttales "Pi"), lean (lene - uttales "Lin"), sea (sjø - uttales "si") - men hvor kommer "bø"en fra??

Joda - fugl (bird) uttales med en "bø" først, men det er jo bokstavene bi - ikke bea...

Men, men - jeg later som ikke noe, jeg - alle de gangene jeg hører folk fortelle om birdis eller børdisen sin..

:icon_confused:

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da er frøkna beskuet og jeg er - som forventet - dødsjarmert. Pappa er som alltid litt mer avventende og irriterende gjennomtenkt. Han likte henne kjempegodt men må jo selvfølgelig ta tre hundre runder med tenk om atte hvis om atte dersom atte etc.. Det skal han få lov til, men jeg håper jo han lander på den fine frøkna.

Eier sa det samme som SusanneL her: det er ikke sååå ille som det ser ut med den pelsen. Det er ofte ikke lengden på en pels det kommer ann på, noe jeg erfarte da jeg sleit vettet av meg for å holde tollerpelsen til Panebass flokefri etter å ha synes belgerpels gikk som en lek (og min forrige belger var virkelig langhåret). Så nå krysser jeg fingrene og håper at pappa tar til "fornuft" og får seg ei fin lita labbetuss frøken som øyesynlig har blitt oppfostret på lykkepiller :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lykkepiller gies til valpene våre istedenfor ormekurer når de er små - så blir de så glade og blide så...

(virkningen går riktignok aldri vekk, men...)

:icon_confused:

Susanne

Hadde det ikke vært for at jeg er godt oppdratt så hadde jeg endt opp med en liten beardisvalp... den lille sorte og hvite bamsen hun hadde var så søt at det ikke burde vært lov! Er det mulig å se så gjennomført valp ut? Skikkelig fluffy med ramp i blikket! *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lykkepiller gies til valpene våre istedenfor ormekurer når de er små - så blir de så glade og blide så...

(virkningen går riktignok aldri vekk, men...)

:icon_confused:

Susanne

Aha, det forklarer jo mye! Fortsett med det :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange sier birded og endel sier børded - begge deler skjærer ontrent like langt nedi sjelen min..

Men, men - jeg later som ikke noe, jeg - alle de gangene jeg hører folk fortelle om birdis eller børdisen sin..

:icon_confused:

Susanne

Jeg skal aldri si børded noe mere, fra nå skal jeg tenke på sjegg og få til å uttale det rett, takk for oppklaringen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det uttales definitivt som det engelske ordet for skjegg, dvs. beard - (uttale: "berd") - da det er nettopp det - en skjeggete collie. Altså, uttale er "Berded Kålli".

Mange sier birded og endel sier børded - begge deler skjærer ontrent like langt nedi sjelen min..

Men kan jo forsåvidt (kanskje, muligens, eventuelt, på en god dag, osv) skjønne birded-uttalen da rasen beagle faktisk uttales "bigel". Og ordet pea (ert - uttales "Pi"), lean (lene - uttales "Lin"), sea (sjø - uttales "si") - men hvor kommer "bø"en fra??

Joda - fugl (bird) uttales med en "bø" først, men det er jo bokstavene bi - ikke bea...

Men, men - jeg later som ikke noe, jeg - alle de gangene jeg hører folk fortelle om birdis eller børdisen sin..

:icon_confused:

Susanne

Sorry folkens (særlig SusanneL, dah):

Sjekk Cambridge learners dictionary:

http://dictionary.cambridge.org/define.asp...7&dict=CALD

Engelsk engelsk uttaler ordet bearded ca slik: biieded (kort i, kort e/æ-lignende lyd) som på us-engelsk erstattes med en r-lyd. Begge har iiii-lyd (ikke e, æ, eller ø, nei) i starten av ordet.

Jeg får dessverre ikke kopiert lydskriften fra nettstedet, men dere kan jo titte selv :(

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry folkens (særlig SusanneL, dah):

Sjekk Cambridge learners dictionary:

http://dictionary.cambridge.org/define.asp...7&dict=CALD

Engelsk engelsk uttaler ordet bearded ca slik: biieded (kort i, kort e/æ-lignende lyd) som på us-engelsk erstattes med en r-lyd. Begge har iiii-lyd (ikke e, æ, eller ø, nei) i starten av ordet.

Jeg får dessverre ikke kopiert lydskriften fra nettstedet, men dere kan jo titte selv :icon_confused:

Lotta

Huhuu, da kan jeg fortsette å si Biiiirded Kålli! :(

Takk for oppklaringen, Lotta. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen,

Ja, bare fortsett å si Biiirded Kålli du, Pointerguri - ingen tar ille opp av det - du er ikke alene!

Sorry'en er godtatt, Lotta, men...

Jeg skal selvsagt ikke motsi the Cambridge Dictionary, men hvis dere ser lenger ned på listen over phonetikken (dvs klikk på lydspråket) under "Diphthongs" - så står denne I (og oppned/bakfram e) som uttale : EAR (øre) for UK (dvs England).

Og det er for oss mest Berded (med krøll på tunga for r'en..) - slik de uttaler det også i rasens hjemland England.

Punktumet i lydspråket er en liten pause - så riktigst vil vel da være å si: ber-did kålli...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen,

Ja, bare fortsett å si Biiirded Kålli du, Pointerguri - ingen tar ille opp av det - du er ikke alene!

Sorry'en er godtatt, Lotta, men...

Jeg skal selvsagt ikke motsi the Cambridge Dictionary, men hvis dere ser lenger ned på listen over phonetikken (dvs klikk på lydspråket) under "Diphthongs" - så står denne I (og oppned/bakfram e) som uttale : EAR (øre) for UK (dvs England).

Og det er for oss mest Berded (med krøll på tunga for r'en..) - slik de uttaler det også i rasens hjemland England.

Punktumet i lydspråket er en liten pause - så riktigst vil vel da være å si: ber-did kålli...

Susanne

Den oppned baklengs e'en uttales jo ikke e - rett frem. Den er vel mer en mellomting mellom i/e/a eller noe sånt? Man sier jo ikke 'ER' til EAR heller da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa skal se på en Bearded collie tirsdag. :( En tre år gammel tispe. Jeg har jo falt litt for rasen etter å ha hatt Lady en natt og lest om de her på sonen så jeg gleder meg stort og håper det blir beardis i familien. Planen er at jeg skal passe den når Pappa skal på bowling turnering etc så jeg føler det nesten som om jeg skal få en halv hund :icon_confused:

Gratulerer :P Kjempefin rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...