-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Vår kjære Pomeranian valp som er snart 10 uker satt på fanget til en venn ved spisebordet i går, han sa først at hun prøvde å hoppe ned.. senere sa han att hun falt ned. I fallet/hoppet landet hun med hode først… Hun pep veldig uten stopp og holdt en pote opp, og jeg så på hele henne at hun ble kjempe redd. Aldri sett henne slik før og gjorde vondt å se henne så redd. Hun fortsatte å pipe når jeg løftet henne opp, men ga seg når jeg fikk roet henne ned. Da ble hun også trøtt og sovnet. Jeg klemte først på poter, beina, halen magen/bryst og lett rundtomkring i ansiktet uten noen antydning til at hun fikk vondt. fordi jeg først ikke viste at hun landet med hode først.. Når jeg litt senere fikk vite att hun landet på hodet klemte jeg igjen rundtomkring i hele hode hennes. Da ga hun et lite pip og vred seg unna når jeg klemte på ene siden av kjeven. Dette skjedde et par ganger til når jeg klemte igjen på samme sted utover dagen. Når samboer tittet på henne virket hun helt fin og pep ikke. Senere på kvelden gikk mamma nøye over hele henne og hun syntes valpen virket helt fin og hun var nøye med hode og valpen piper ikke når hun klemmer rundt kjeven. Hun lekte, bet biteleker og spiste på kvelden i går og har lekt masse i dag. Tror dere valpen kan ha fått noen skader av fallet? Eller at hun «bare» fikk vondt og ble redd? For en valp er det jo veldig høyt… og burde hun bli tatt med til veterinær, Selvom hun virker hel og pen i dag? -
Du skrev selv i startinnlegget at du er kjent med littermate syndrome, så da har du allerede en del av svaret. Klart de kommer til å ha trygghet i hverandre den første tiden, men er det verdt utfordringene som kan vare langt forbi valpetiden og ut i voksenlivet også? Det krever store mengder arbeid for å unngå at de blir emosjonelt avhengige av hverandre, og begge valpene vil derfor kreve individuell tid til trening og sosialisering. To kullsøsken kommer til å plukke opp hverandres uvaner like raskt som vaner, som kan være vanskelige å få bukt med fordi de forsterker hverandre. (For ikke å snakke om renslighetstrening av to valper samtidig...) -
Det er mer enn dobbelt så mye jobb. Fordi de trekker hverandre opp når de er lekne, overtrøtte, overgira, ufokuserte osv. og det gjør det vanskeligere å trene dem sammen. Og som patricia nevner over, så må de dermed ha mye tid separat med en-til-en trening, tur, miljøtrening, i hovedsak alt man gjør med en valp av grunntrening, miljøtrening og hverdagslydighet må gjøres separat. Og det vil likevel være vanskeligere, fordi når de er sammen så vil de trekke hverandre opp og være mer opptatte av hverandre enn av deg. -
Ulempen er ( for kjøper) at valpene trenger mye tid hver for seg, med tanke på miljøtrening, oppdragelse , å oppleve verden på egen pote, kort sagt, å bli to selvstendige, sosiale, veloppdragne individer. Enkelt sagt, dog så vanskelig og tidkrevende. -
Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.
-
-
Nylig opprettede emner
-
Recommended Posts
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar