Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Shepherd


Recommended Posts

Skrevet

Æsj! Men altså, renne ræv er det ganske logisk at setter seg der bak så lenge de har litt pels. Men Blondie kan bæsje en helt normal bæsj som kanskje bare er bittelitt mer fuktig enn til vanlig (og nå overdriver jeg ikke, den er BITTELITT mer fuktig) også henger den seg fast i pelsen. Det er så ekkelt! Nå er den "nye" pelsen hennes som en støvklut da. Suger til seg alt i skogen og tydeligvis også bæsj. Jeg kan fint takle å spyle en hund bak, selv om det også er kjipt, men når det henger en hel glont der bak :P Haha. Da er det bare motbydelig ekkelt!

okay, men den var ofte litt løs i magen denne min så da festet det seg :lol:

  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan også skrive litt om hvordan det er å ha min aussie i hus. Det er mange aussier som er mer avbalanserte og roligere enn henne. Hun er en veldig sosial og trivelig hund. Elsker andre hunder, m

Navn: Karos Bellamissi So Twinspired ( Bella) Oppdretter: Karos Farge: Sort/Tricolor Født: 28 april 2012 Kjønn: Tispe Høyde: 50 cm (forløpig) Vekt: 22,5 kg Brukes til: forløpig Lp og utstill

Give-me Real Taste av Aussieboxy f.20.09.2010 På bildet 5 uker gammel Fiery of Course av Aussieboxy f.15.04.2009 På blodsportrening

Posted Images

Skrevet

Takk for svar :) Jeg orker ikke en hund som det fester seg ting i pelsen på igjen. Dere hadde ikke problemer med det? Kvister eller bæsj i pelsen? :P Børsting over en gang i uken for å holde unna floker er greit. Klipping før utstilling er bare kos :wub: Det savner jeg nesten litt når jeg steller Tidi før utstilling :P

Tia drar av og til med seg ting fra skogen, men det er i så fall alltid en STOR busk som jeg bare kan plukke ut. Det er aldri mange småkvister. Børster Tia kun før utstilling og pelsen floker seg nesten aldri. Hun har også en ekstremt selvrensende pels. Har hun vært og badet i søle så trenger hun ikke å bades etterpå. Det er bare å vente til alt faller ut som sand (noen ganger på gulvet - det er ikke så praktisk) og så ser hun ren ut igjen.

Hun har forøvrig ingen problemer når hun har løs mage, det har aldri festet seg i pelsen :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan også skrive litt om hvordan det er å ha min aussie i hus. Det er mange aussier som er mer avbalanserte og roligere enn henne.

Hun er en veldig sosial og trivelig hund. Elsker andre hunder, men er altfor voldelig i lek. Har aldri trent innkalling med henne, den har alltid bare vært der naturlig. Passerer fint mennesker på tur uten å hilse om jeg gir henne beskjed om det, og løper fint forbi andre hunder når vi er ute på sykkelturer og joggeturer, eller jeg får henne i "treningsmodus".

Hun er veldig lettstressa, og blir fort giret opp, og bruker da lang tid på å roe seg ned. Da kan hun få litt mye lyd (piping), noe som har vært et problem under fellesdekk i lydighet. Hun kan også klage høylytt om hun blir frustrert (om jeg f.eks holder tilbake belønning).

Hun er lettlært, men vimsete. Har måtte jobbe veldig mye med konsentrasjonsevnen hennes, for den var ikke medfødt for å si det slik :P

Hun bjeffer når det banker på døren, men er bare blid og overfaller besøket. Hun har ressursforsvar ovenfor andre hunder (ikke mer enn det jeg kan leve med. Hun takler ikke at andre stjeler lekene hennes eller tar maten hennes, og noen ganger kan hun finne på å vise tannraden til Pim om hun nærmer seg søppelbøtta eller treningsbagen vår), men det er ikke-eksisterende ovenfor mennesker.

Hun elsker å være med på alt som skjer, og er den fødte dilter. Slapper av frivillig hjemme, men bruker lengre tid på å roe seg enn f.eks labradoren min.

Tia gjør alltid veldig mye ut av seg, og man må ha humor og se det sjarmerende i oppførselen for å klare å leve med det. Flere ganger daglig blir hun helt i ekstase fordi hun tror maten jeg lager er til henne, så hun hopper bakover i glede og dermed slår til en eller annen dør og trår på noe hun ikke skal trå på, river ned noe som stod på bordet etc. Hun er voldsom og uforsiktig, og går ikke rundt ting som ligger i veien for henne. Hun braser heller gjennom som en traktor, så matskåler og skolesekker og alt som ligger i veien for henne må vike unna.

Man må være streng og konsekvent med henne, for hvis ikke styrer hun alt slik hun selv vil. Folk som kommer på besøk blir "tvunget" til å klappe og kose med henne, for om de ikke gjør det så blir hun ekstremt intens, dytter på armen, nislikker ansiktet, men roer seg ned igjen så snart folk klapper henne igjen. Slutter de så blir hun intens og slitsom, og når de klapper henne så blir hun rolig. Folk som passer henne eller kommer på besøk har litt vanskelig for å være konsekvent og streng nok med henne, noe som gjør at hun aldri helt slutter med det der - hehe. Men hun gjør det aldri med meg og min samboer, for vi gjennomskuet jo henne for mange år siden...

Et annet eksempel er for eksempel når vi går tur. Med meg oppfører hun seg fint, men når fremmede får henne så blir hun helt dust og tar båndet sitt i munnen og har ufrivillig drakamp med den stakkars personen i andre enden. Et fåtall mennesker klarer da å være streng nok med henne til at hun aksepterer kommandoene sine og roer seg, men merker hun at man er det minste usikker så utnytter hun det til det fulle...

Hun er ganske vill og gal og uten hemninger. Når hun var 8 uker gammel hadde hun klatret opp på kjøkkenbenken og slikket oste-rasperen fordi det var noen ostebiter igjen på den. Jeg kom ut til et blodbad og en superglad aussie som hadde raspet tungen sin som en ost, men overlykkelig fordi hun hadde fått smake noen små molekyler med Jarlsberg.

Men hun er en super hund altså. Hun krever mye, men hun er samtidig veldig enkel. Det er ikke noe problem å ha henne hjemme alene i mange timer, og da går hun bare løs og slapper av. Hun finnes ikke redd mennesker, og til min store fortvilelse så trekker hun til seg alle raringene i hele verden som jeg helst ikke vil at hun skal hilse på. En gang slo en narkoman henne helt ut av det blå - jeg ble illsint og Tia var like glad - hun trodde jo bare at fyren ville leke...

En gang måtte jeg binde henne utenfor en butikk, og når jeg kom ut satt det 6-7 små barn rundt henne, og Tia lå i midten på ryggen og fikk kos. Hun elsker all slags oppmerksomhet...

Legger ut noen bilder som Anette Henriksen har tatt :)

812824_10152511413240464_2038280554_o.jp

Tia er voldelig under lek. Å bite tak i rumpa til andre hunder er helt greit syns hun.

798177_10152511422255464_904290696_o.jpg

Tia og Doffen

819282_10152511421555464_881052190_o.jpg

793684_10152511424595464_2071557477_o.jp

798364_10152511424305464_2037612095_o.jp

Tia i svevet

792342_10152508932020464_2029631401_o.jp

830288_10152511424615464_326835989_o.jpg

Måtte smile for meg selv flere ganger når jeg leste dette for det var som å lese om My! :D

My har noen få diller, hun kan f.eks plutselig finne ut at hun skal passe på meg og boffer på folk eller fe som kommer imot oss på tur. Det er enkelt å styre med godbiter eller leker da. Jeg tror nok det kommer av at hun plukker opp min nervøsitet nå og da siden jeg sliter litt med angst. Men det jeg vil frem til, er at dillene hennes er så enkle å ha med å gjøre siden hun jobber så lett og er så lett å belønne. Enkel å lure liksom. Hun gjør ALT for en ball, f.eks... Er det andre hunder rundt henne bryr hun seg ikke om jeg har ball i lomma som belønning, for hun setter ballen høyere enn hundene.

Jeg klarer ikke helt å gi slipp på drømmen om en Aussie en dag, men jeg er nysgjerrig på pelsstellet. Drar de med seg mye drit inn fra skogen? Får de mye floker?

My har aldri hatt en eneste floke i pelsen, men hun har "silkepels" som alle kaller det. Folk bare: "er hun ny-dusjet? Hvordan shampo bruker du på henne? Hun er såååå myyyyyyyyk å ta på!" :lol: Hun hadde kanskje to små floker bak ørene som unghund før hun fikk 100% voksenpels, men ja.. Det telles jo liksom ikke.

Det har vel skjedd at hun har dratt inn en barnål eller tre og kanskje en grein i rumpe-buksene etter skogstur, men det hører med sjeldenhetene. Tørr mose derimot har det med å sette seg i buksene på henne, men det er så lite at man tenker ikke over det mer enn en gang rett etter turen. :) Ellers er det ingenting som setter seg siden pelsen er så myk og glatt.

Aldri hatt problemer med bæsj i pelsen :P

Ikke jeg heller, tror ikke det har skjedd en eneste gang, til tross for "store bukser" og masse pels der bak.. O.o

  • Like 1
Skrevet

Men dette høres jo kjempe bra ut! Jeg har bilde på mobilen av hvordan Blondie så ut etter forrige tur, men orker ikke å laste det inn nå. Det var helt forferdelig altså. For både henne og meg! Men da kan Aussiedrømmen leve videre litt til ihvertfall! Det blir lenge til i såfall :)

Skrevet

Er det mulig å finne valp etter pene, brukte, kartlagte, friske og stabilt mentale hunder her til lands, tror dere? En god brukshund som kan stilles nogen lunde godt som ikke er stressa og generelt stabil og frisk? Mottar gjerne litt tips om oppdrettere å snoke på, enten innenriks eller Sverige, Danmark og Finland :)

Liker forresten raseklubben i Sveriges oversikt over oppdrettere, hjelpes så greit system!

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Er det mulig å finne valp etter pene, brukte, kartlagte, friske og stabilt mentale hunder her til lands, tror dere? En god brukshund som kan stilles nogen lunde godt som ikke er stressa og generelt stabil og frisk? Mottar gjerne litt tips om oppdrettere å snoke på, enten innenriks eller Sverige, Danmark og Finland :)

Liker forresten raseklubben i Sveriges oversikt over oppdrettere, hjelpes så greit system!

Henger meg på her, har litt lyst å finne noen oppdrettere å ta kontakt med allerede nå - selvom det er ca 2 år til jeg skal ha ny hund :)

  • 2 months later...
Skrevet

Et lite spørsmål til dere som er aktive i utstillingsringen;

- Er det slik at dommerne foretrekker en bestemt farge eller halelengde?

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg har stått så ofte rundt aussieringen, men har av en eller annen grunn fått for meg at dommerne foretrekker stumphale? Eller tar jeg helt feil?

Jeg vet blant annet på tolleren, at dommere foretrekker de med lys nese kontra de med svart. Men om dette stemmer vet jeg jo heller ikke..

Skrevet

Et lite spørsmål til dere som er aktive i utstillingsringen;

- Er det slik at dommerne foretrekker en bestemt farge eller halelengde?

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg har stått så ofte rundt aussieringen, men har av en eller annen grunn fått for meg at dommerne foretrekker stumphale? Eller tar jeg helt feil?

Jeg vet blant annet på tolleren, at dommere foretrekker de med lys nese kontra de med svart. Men om dette stemmer vet jeg jo heller ikke..

Blue merle og black tri er nok mest populære i ringen, samt stumphale. Rasen skal jo egentlig ikke ha hale, og for noen utenlandske dommere, blir hale utypisk for helhetsinntrykket. Noe som gjør at en med stump kan bli plassert foran en med hale, uten at den med hale får trekk for halen sin.

Min aussie har hale, men har aldri blitt plassert lavt utelukkende pga den, det har gjerne vært andre ting som har trukket ned haha.

Men en god dommer, SKAL se forbi hale og farge! Så fremt den ikke har elghundhale og er helt utypisk farget.
  • Like 1
Skrevet

Dommer skal kunne se forbi hale og farger/tegninger, men det er klart man kan la seg lure. F.eks. er det lett at en høyt plassert hvit krage på sort hund gir inntrykk av en kortere hals, men dette skal man jo kjenne etter når man går over hunden. Smale bles kan forsterke inntrykket av et langt og smalt hode, osv. Hale skal man late som man ikke ser, men man skal bedømme halefestet. En krøllet, veldig høyt båret hale kommer som regel av mer enn at hunden er glad, for å si det sånn. :) Akkurat farge og halelengde er altså de siste detaljene man bør se på, for det er så himla mye annet som skal stemme før man kan gå inn på sånne smådetaljer som det.

  • Like 2
Skrevet

Han er vel ikke stilt så veldig mye enda? Mener da @Benedicte sin Tia har fått kommentarer om hale?

Jepp :) Men aldri før hun fylte 2 år. Nå kommenterer nesten alle den - i tillegg til at den ødelegger veldig for helhetsinntrykket. Det er ingen som påpeker at den er direkte feil, men at den er mindre pen :P

Skrevet

Jepp :) Men aldri før hun fylte 2 år. Nå kommenterer nesten alle den - i tillegg til at den ødelegger veldig for helhetsinntrykket. Det er ingen som påpeker at den er direkte feil, men at den er mindre pen :P

Kan jeg spørre hva de skriver? Sånn ordrett.. ?

Skrevet

Kan jeg spørre hva de skriver? Sånn ordrett.. ?

Har ingen kritikkskjemaer her. Men de fleste skriver noe som "bærer halen høyt" eller lar være å skrive noe, men sier det til meg.

  • Like 1
Skrevet

Jatzy har fått påpekt halen en gang i mellom, men aldri blir lavt plassert utelukkende pga den.

Her er en kritikk der halen er nevnt:

Good head. Little strigth in front. Uneqal eyes. Tail carrige a bit high. Good mover.
Dommer: Van Den Broeck

  • Like 1
  • 1 month later...
  • 4 months later...
Skrevet

Er det greit å stille spørsmål her inne? :-)

Leste aussiens rasestandar der det står under alvorlige feil: Hengeører.

Dette forvirrer meg litt. I mitt hode har mange av aussiene som vinner i utstillingsringen nettopp hengeører, hvordan kan disse stilles å vinne så mye med noe som regnes som en alvorlig feil? eller er hengeører noe annet på en aussie enn på andre raser?:-)

Skrevet

Er det greit å stille spørsmål her inne? :-)

Leste aussiens rasestandar der det står under alvorlige feil: Hengeører.

Dette forvirrer meg litt. I mitt hode har mange av aussiene som vinner i utstillingsringen nettopp hengeører, hvordan kan disse stilles å vinne så mye med noe som regnes som en alvorlig feil? eller er hengeører noe annet på en aussie enn på andre raser?:-)

Er hound ears som er feil. Tungt hengende ører som ikke kan "løftes/toppes", altså at de er som på feks flatcoated:

HoundEar_Front.jpgHoundEar_Side.jpg

Skrevet

Er det greit å stille spørsmål her inne? :-)

Leste aussiens rasestandar der det står under alvorlige feil: Hengeører.

Dette forvirrer meg litt. I mitt hode har mange av aussiene som vinner i utstillingsringen nettopp hengeører, hvordan kan disse stilles å vinne så mye med noe som regnes som en alvorlig feil? eller er hengeører noe annet på en aussie enn på andre raser?:-)

Aussien skal aldri ha tunge hengeører, det er helt feil. De sier at øretippen skal maks dekke øyet og ikke lengre ned. På bildet som Jeanette postet over her ville ørene gått langt nedenfor øyehulen. Veldig godt eksempel på hound-ører!

Aussien har som regel vipp-ører, og hvor tungt de henger kommer an på ørene selv. Brusk osv. My har veldig lette ører, men de har veldig fin vipp;

worlds_greatest_by_skogshund-d375g4v.jpg

og under bevegelse/interaksjon med mennesker/hunder forandrer de form hele tiden. Hun kan holde det ene øret rett ut ifra hodet (det gjør hun når hun er veldig ivrig), og når hun traver/løper/går er de som regel rosenører (med litt krøll på!)

Alle under er riktige ører:

ill%2012.pnglincoln_1.jpgill%201.pngill%2010.pngill%2011.pngill%2014.pngill%2015.pngButtonEarset.jpgRoseEarset.jpg

Mens disse blir feil:

Prick_Ears.jpgHound_Ears.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...