Gå til innhold
Hundesonen.no

Irish Softcoated Wheaten Terrier


WheatenMali
 Share

Recommended Posts

Rasestandard:

Opprinnelsesland

hjemland: Irland

Helhetsinntrykk: Robust, aktiv, kompakt og velbygget, gir uttrykk for styrke.

Verken for høy- eller lavbeint.

Viktige proporsjoner: Mankehøyden omtrent lik kroppslengden. Snutepartiet ikke lenger enn skallen.

Adferd/temperament: Godlynt, livlig og modig. Meget hengiven og lojal mot sine eiere. Meget intelligent. Pålitelig og trofast, kan forsvare uten aggressivitet.

Hode: Langt, passende til kroppen. Kraftig uten å bli grovt. Pelsen har samme farge som på kroppen.

Skalle: Flat og tørr mellom ørene, ikke for bred.

Stopp: Markert.

Ansiktsregionen:

Nesebrusk: Sort og godt utviklet.

Kjever/tenner: Kraftige og sterke. Store regelmessige tenner, sakse- eller tangbitt.

Kinn: Ikke fremtredende.

Øyne: Mørke, mørk hasselnøtt, ikke for store, ikke utstående, godt plassert.

Ører: Små til middels store, båret fremover, bretten i høyde med skalletaket. Mørkere nyanser tillatt, ikke uvanelig at dekkes av et tynt lag lysere pels. "Rosen-" eller "flagrende" ører ikke ønskelig.

Hals: Moderat lang og sterk, ikke løs halshud.

Forlemmer:

Helhetsintrykk: Absolutt rette sett fra alle sider. Muskuløse med god beinstamme.

Skulder: Godt tilbakelagt, muskuløse men ikke grov.

Albue: Godt tilliggende.

Poter: Små, ikke sprikende. Fortrinnsvis sorte klør, men varierende farger tillatt.

Kropp: Ikke for lang

Overlinje: Kraftig og jevn.

Lend: Kort og kraftig.

Bryst: Dypt, godt buede ribben.

Hale: Godt ansatt, ikke for tykk, høyt båret. Kuperes* til 2/3 av total lengde gjenstår, forutsatt at det er i balanse og proposjon til hunden. Ukupert hale tillatt.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Godt utviklede med kraftige muskler.

Lår: Sterke og muskuløse.

Knær: Vinklete.

Haser: Lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide. Sporer bør fjernes.

Poter: Små, ikke sprikende. Fortrinnsvis sorte klør, men varierende farger tillatt.

Bevegelser: Parallelle sett for- og bakfra. Frie, lette og harmoniske sett fra siden.

Pels:

Hårlag: Bløt og silkeaktig å ta på, ikke stri. Unge hunder er unntatt. Trimming er tillatt.

Trimmet hund: Pelsen kuttes inntil kroppen på halsen, brystet og skallen, atskillig lengre over og under øynene og under kjeven. Helst mustasjer. Rikelig med hår på bena. Kroppen skal trimmes slik at hundens kontur følges. Halen trimmes kort og lages avsmalnende mot spissen.

Utrimmet hund: Pelsen skal på det lengste ikke være mer enn 12,7 cm. Rikelig og bløt, bølget eller løse lokker (rikelig må ikke oppfattes som lengde). Under ingen omstendighet skal pelsen "fluffes" opp som f.eks. puddel eller old english sheepdog. Hunder som blir utstilt i en slik kondisjon skal trekkes kraftig ved bedømmelse, da de gir et galt inntrykk av type og rase.

Valpepels: Særlig oppmerksomhet rettes mot valpepelsens utvikling. Da valper sjelden er født med den korrekte modne pels, må det tas hensyn til dette. De gjennomgår flere farge- og strukturendringer før den voksne pelsen er utviklet. Dette skjer vanligvis mellom 18 måneder og 21/2 år.

Farge: Alle nyanser fra lys hvete til gylden rødlig skjær.

Valper: Valpepelser so er rødlige, gråaktige og noen ganger klar hvete er helt typiske. Vanligvis sorte masker. Noen ganger er det en sort strek langs ryggraden eller sorte tupper i kroppspelsen. Disse mørke tegninger lysner med alderen.

Sort ikke tillatt i noen alder, bortsett fra sort maske på snuten og ører på valper som gradvis forsvinner med alderen.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 46 - 48 cm

Tisper: noe mindre

Vekt: Hannhunder: 18 - 20,5 kg

Tisper: noe mindre

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er , skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Alvorlige feil: - Underbitt

- Overbitt

- Nesebrusk med annen farge enn sort

- Pels på voksen hund (over 21/2 år) som ikke er klar hvete

farget

- Nervøsitet

Diskvalifiserende feil: Hunder som vise tegn på aggresivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sundhet skal diskvalifiseres.

- Gule øyne

- Hvit pelsfarge

- Brun pelsfarge

- Matt, glansløs, tykk, ullen eller bomullsaktig pelsstruktur

OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

*) I henhold til norsk lov er halekupering forbudt.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 28. August 2002.

oscariak.JPG

Tre irskpelsete wheatens fra NKK Bø 07

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 2 weeks later...
  • 3 months later...
  • 2 months later...
Guest Just me!!

Archie 9 uker

DSC01920.jpg

Og ni måneder

PyntetArchie001.jpg

Min oppfatning av wheaten terrier er at det er en herlig rase med MYE liv i. Veldig rampete, barteblikket kan jo ta halve æren for det. Elsker å gå turer og holder ut i timesvis med lek og løping. Veldig lærerik - men sta! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 4 months later...

Wheatenen er jo en nydelig rase da! Er ikke noe ekspert på rasen, men kan jo beskrve min;) En positiv og glad hund, som blir overlykkelig om noen ringer på døra. En rolig, men likevel aktiv hund. Veldig sta! (det er jo terrier) Men er lett å overtale om du har en godbit eller to i lomma :) (Min hund) blir lett lei, men er lettlært så lenge du husker å ta pauser.

Pelsen er jo litt krevende, men så lenge du er flink og børster den. Helst hver dag. Skal det gå bra :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Hehe Tina, jeg likte heller IKKE wheaten for noen år siden. :whistle:

Pelsstellet er faktisk ikke noe stress i det hele tatt, man trenger bare å børste litt her og der hver dag så går det som oftest greit. Og de røyter jo ikke! :devil: Man trenger egentlig bare 3-4 ganger i året, men hvis du skal stille ut må pelsen holdes jevn.

Tja, sta kan de være. Men det kommer veldig ann på deg som eier egentlig. De er lettlærte, kvikke (plukker opp unoter fort) men alltid glade. Tispene noe mer humørsyke kanskje, mens hannene litt striere. Også har jeg hørt at tispe + tispe ikke går sammen, men jeg vil tro at det kommer helt ann på hvordan du sosialiserer osv.

De er veldig glad i fremmede, og en tur ut kan virke som en ukes adskillelse for hunden. Blir mye sprell når du kommer inn døra for å si det sånn. :P

Vi har vært litt dårlige med å sosialisere Archie, så han er ikke så god å ha med andre hunder (stresser), men ellers er han utrolig herlig. Sprø på alle måter, alltid glad, lærenem og skjønn!

archie29-05-07020-3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg har desverre intrykket av at disse hundene er aggressive, og vil bråke. Møtt en snill, den var valp, møtte den som voksen- da kunne den ikke hilse på andre hunder. Er dette vanlig??

Noe annet jeg lurer på.

Så på AP at disse hundene hadde loppeallergi, og at dette var et problem. Også at rasen ikke tålte protein- dette er jo spennende da min rase er også en rase som har proteinproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 3 years later...

Drar opp gammel tråd og spør: kan noen vise bilder av forskjeller mellom irsk og amerikansk pels? (får ikke opp de gamle bildene i tråden) Og er det noen som avler spesifikt på den ene eller den andre pelstypen? Hvor store forskjeller er det egentlig? Vi har bestemt oss for wheaten nå, men er påbegynt i oppdrettsjungel - så om det er noen oppdretter som spesielt anbefales tas råd gjerne imot :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" The correct adult coat of any Wheaten Terrier would have some colour (varying from blonde to golden honey), gentle waves, average fullness, definitely NOT fluffy, cottony, curly, white or brown.

The Irish type is less full, lays closer to the body, is wavy, soft and silky. The coat takes a few years to fill in and look its best and the puppies tend to look a little scruffy. The adult coat is fairly easy to maintain with minimal mats and seems to grow slower. The Irish type dogs tend to be lighter in colour as well. Here is a link to some great information about the Irish Coats

The North American type is also soft, but very full and abundant from an early age. The puppies are very cute and look like teddy bears, but their coats can mat quickly. The adult coat becomes easier to maintain, but still requires frequent combing out and trips to the groomer to look the best."

:-)

det er noen bilder på siden også

witthaven.blogspot.no/2007/04/irish-coated-wheatens.html?m=1

dog kan nok wheatenfolket dra frem gode norske eksempler ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Drar opp gammel tråd og spør: kan noen vise bilder av forskjeller mellom irsk og amerikansk pels? (får ikke opp de gamle bildene i tråden) Og er det noen som avler spesifikt på den ene eller den andre pelstypen? Hvor store forskjeller er det egentlig? Vi har bestemt oss for wheaten nå, men er påbegynt i oppdrettsjungel - så om det er noen oppdretter som spesielt anbefales tas råd gjerne imot :)
Det finnes store variasjoner i pelser, fra tynnpelset til tjukkpelset. De tynnpelsete(også kalt irsk) bruker En del år på å komme i pels. Tynnpelsete valper har ofte litt stri pels det første året, Pelsen endrer seg og når den er ferdig ved 3-4 års alderen vil den alltid være mer glansfull enn de tykkpelsede. En god tykk pels skal ha struktur og farge når den er ferdig, men gjerne i mindre grad enn den irske. Det finnes tjukkpelsete som er veldig lyse eller har tendenser til ullette pels, dette er ikke ønskelig men forekommer. Tjukkpelsete valper er ofte fluffy fra 8ukers Alder, men bruker allikevel tid på å bli korrekt. Det er ikke uvanlig at Wheaten uansett pelstype går gjennom endringer både i farge og pels og er både hvite og ullette en periode før de er modne i pelsen. De fleste oppdrettere i Norge avler begge pelser, noen liker de tykkpelsede mer og bruker de og noen motsatt. Sent from my iPhone using Tapatalk

post-149-1405771995,9938_thumb.jpg

post-149-1405772070,7324_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...