Tispe og hannhund-problemer

[IM]

Jeg har ei dachsejente og en dalmatinerhann. De har gått veldig bra sammen hele tiden, og går fortsatt bra sammen, men;

Willy (Dalmisen) er veldig glad i å slikke rumpa til Titti (dachsen). Han spiser også tisset hennes fra snøen ute.

Vi har sagt nei til han når han har drivi å slikki og spist tiss, men det virker som det ikke når inn. Titti har ikke løpetid, tro meg, jeg sjekker flere ganger om dagen!

Men nå den siste uka har slikkingen blitt værre! Jeg hadde liksom skjønt det hvis det var rett etter løpetid og det fortsatt luktet av henne... men det er jo ikke tilfelle!

Nå er det heller ikke bare slikking lenger, han parer på henne også... det virker ikke som Titti liker det, men hun sier heller ikke ifra til han! Han tøyer strikken rimelig langt også smeller det, men det tar laaaang tid.

Men hva skal jeg gjøre!??

Når vi var ute på tur i går, så er jo Willy løs. Når jeg sa nei (eller skrek etterhvert) til han, og prøvde å få tak i han for å filleriste han litt, bare syntes han det var gøy og skulle leke! Hjelp!

Turen endte med at jeg ble så forbanna på han at han gikk i 10 cm langt bånd ved siden av meg, og jeg nektet han å se på Titti.

Veldig artig tur? Nei...

Med en gang vi kom hjem, kasta han seg over Titti før vi rakk å gå opp trappa. Men da var strikken min tøyd så langt at jeg tok tak der jeg fikk tak og rev han bort og ut i snøen!! Men jeg liker ikke å bli så forbanna men et sted går grensen min også liksom...

Er det noen her som har noen råd om hva jeg skal gjøre??

Håper ikke kastrering er eneste løsning, siden jeg vil bruke han i avl...

[Guest Jonna]

Men nå den siste uka har slikkingen blitt værre! Jeg hadde liksom skjønt det hvis det var rett etter løpetid og det fortsatt luktet av henne... men det er jo ikke tilfelle!

Tisper kan også "lukte godt" før løpetiden. Har selv en tispe som hannhunder reagerer på 1mnd før hun løper.

[bardmand]

Jeg tror i hvert fall ikke det hjelper å bli sint. Jokking kan jo også være et tegn på stress, og lekeinvitten han gir deg når du tar tak i ham for å "filleriste litt" (er ikke det forresten en selvmotsigelse?), virker som et dempende signal på meg - det betyr ikke at han ikke skjønner at du er sint, men at han prøver å få deg mindre sint.

Har ikke så mye erfaring med dalmatiner selv, men mener å ha hørt at hanhundene kan være mer enn gjennomsnittlig interesserte i å forplante seg. Finnes det noe dalmatinerforum du kan henvende deg til? Oppdretteren din, kanskje?

[Mirai]

Hvorfor vil du bruke ham i avl og er du sikker på at du skal det?

[IM]

Er sikker på at oppdretter skal bruke han i avl.

Titti skal ha løpetid om 4mnd...

Har vært på en laang tur i skogen i dag, og bestemte meg for å ikke gjøre noe med jokkingen hans...

Det begynte med at Titti prøvde å støtte seg til meg for å få hjelp, men jeg bare overså det (gjorde litt vondt å se Titti så frustrert men...) Etter en ganske god stund, ble det nok for Titti og hun tok Willy. Siden han bare fortsatte tok hun han flere ganger, og ble mer og mer irritert på han. Jeg lot henne ta han, siden han ikke hører på meg når jeg prøver å si ifra, og vil ikke at han skal bli døv for stemmen min!

Jeg gikk tur sammen med ei som har veldig mye erfaring med hunder, også dalmis, og sier at dette ikke er normal oppførsel.

Men hvis det er tilfelle, at dalmisen har så stort behov for å forplante seg, skjønner jeg ikke hvorfor det ikke har vist seg siden dag 1. Det er de siste 14 dagene dette har pågått.

Vi kom til konklusjonen at Titti verken har løpetid, eller på noen annen måte sier til Willy at hun er "klar" siden hun kjefter på han. Men at Willy har noen forstyrrelser et sted er et faktum!

Var ei som er healer innom (vet ikke hvor mye jeg tror på healere men...) hun sa i hvert fall at hormonbalansen hans er på bærtur...

Så da får jeg se da, hva homeopaten har å si i morra...

Men takk for svar! Ble ikke noe klokere men...

[Guest 2ne]

Har vært på en laang tur i skogen i dag, og bestemte meg for å ikke gjøre noe med jokkingen hans...

Det begynte med at Titti prøvde å støtte seg til meg for å få hjelp, men jeg bare overså det (gjorde litt vondt å se Titti så frustrert men...) Etter en ganske god stund, ble det nok for Titti og hun tok Willy. Siden han bare fortsatte tok hun han flere ganger, og ble mer og mer irritert på han. Jeg lot henne ta han, siden han ikke hører på meg når jeg prøver å si ifra, og vil ikke at han skal bli døv for stemmen min!

For det første - det er direkte dårlig gjort av deg å avvise en hund som prøver å søke støtte hos deg! Hvordan skal hun stole på deg, om du overser henne når hun trenger hjelp? <_<

For det andre - det er ikke noe nytt at dalmishanner er i overkant hormonelle, det er så vidt jeg veit, et problem med hannhundaggresjon på rasen, og det henger sammen! Snakk med oppdretteren din om hvordan han oppfører seg mot den stakkars tispa (en diger dalmishanne mot ei dachsefrøken er rått parti), så får du forhåpentligvis noen råd om hvordan du skal håndtere dette..

For det tredje - vær i forkant.. Ikke vent med å snakke til han til han faktisk er gris og sleiker og rir på henne, avled og ta han ut av situasjonen FØR han oppfører seg ufint. Kommer tispa til deg for å få støtte, så GI henne det, hun har all rett til å avvise han, og han SKAL lære seg å respektere det. Det er altfor mange hannhunder som får lov til å være ufine med tisper fordi eierene venter at hun skal si fra selv, det er ikke nødvendig.. DU kan styre han, DU kan sette grenser for han.. Det er DU som bestemmer hvordan han får lov til å oppføre seg..

[janne&kenny]

Pass på lille jenta di! Hun kan jo ikke forsvare seg så mye! Jeg har ikke svar på hvoud spm. her, men hold dalmisen unna tispa di, så hun ikke blir påvirket her.

[Wanderlust]

Men om du bare skal la han holde på, hva gjør du da i løpetiden? Jeg ville nok ikke latt han holde på i det heltatt. Syns du bør hjelpe lille frøkena de litt.

[IM]

For det første - det er direkte dårlig gjort av deg å avvise en hund som prøver å søke støtte hos deg! Hvordan skal hun stole på deg, om du overser henne når hun trenger hjelp? <_<

For det andre - det er ikke noe nytt at dalmishanner er i overkant hormonelle, det er så vidt jeg veit, et problem med hannhundaggresjon på rasen, og det henger sammen! Snakk med oppdretteren din om hvordan han oppfører seg mot den stakkars tispa (en diger dalmishanne mot ei dachsefrøken er rått parti), så får du forhåpentligvis noen råd om hvordan du skal håndtere dette..

For det tredje - vær i forkant.. Ikke vent med å snakke til han til han faktisk er gris og sleiker og rir på henne, avled og ta han ut av situasjonen FØR han oppfører seg ufint. Kommer tispa til deg for å få støtte, så GI henne det, hun har all rett til å avvise han, og han SKAL lære seg å respektere det. Det er altfor mange hannhunder som får lov til å være ufine med tisper fordi eierene venter at hun skal si fra selv, det er ikke nødvendig.. DU kan styre han, DU kan sette grenser for han.. Det er DU som bestemmer hvordan han får lov til å oppføre seg..

Titti forsvarer seg med nebb og klør!

Sier nei, og stopper handlingen når jeg ser at det kommer til å skje noe! Hjelper det? nei!

-men du mener at jeg heller skal passe på Titti og ødelegge kommandoen jeg har på Willy? Gjøre han døv for min stemme?? For hvis det fortsetter sånn som det gjør nå, så går han på selv om jeg sier nei, og avleder han (kremt: får ikke avledet med den lekreste pølsebit heter det...)

Jeg kjenner Titti og VET at hun forsvarer seg selv før jeg i det hele tatt rekker å snu meg, mot ALLE andre hunder enn Willy! Ikke at hun er aggresiv eller noe, men hun sier klart i fra hvor grensen går hen. Er kun i denne situasjoen her at jeg kommer til kort...

Men om du bare skal la han holde på, hva gjør du da i løpetiden? Jeg ville nok ikke latt han holde på i det heltatt. Syns du bør hjelpe lille frøkena de litt.

Akkurat i løpetiden er hun i nabohuset hos mamma. Må få løst problemet, hjelper ikke bare å skille dem, for da er det bare enda værre når de kommer sammen igjen.

Jeg vil heller ikke la han holde på i det hele tatt, men altså... ingenting jeg sier, gjør, lokker med, avviser, INGEN ting funker!

Skal forresten til homeopat i morra, og krysser fingrene for at hun har en løsning!

[akela]

Hva med å gå til veterinær med hunden istedet, eller en homeopat som samarbeider med veterinær? Du burde jo ta prøver av hannhunden og sjekke hormonnivået hans FØR du begynner å behandle ut fra det en healer sier, for å si det mildt!

Du burde kanskje også sjekke tispen din; om det er noe som faktisk gjør AT hun lukter veldig godt - om det er noen begynnende infeksjon, eller noe annet på gang, og igjen... da går man også til veterinær... og ikke det healertullet. Ikke når det er snakk om ting som kan være livs- eller helsetruende; da har man en STØRRE plikt å ta hunden til en veterinær, enn man har overfor seg selv som kan velge. Jeg var borti en hund selv som alle hannhundene var helt ville etter; det viste seg at hun hadde en begynnende livmorbetennelse som ikke var merkbar - hunden spiste, drakk, spratt rundt på tur og hadde høy smerteterskel.

Ellers... så ER det urettferdig å la en stakkars liten dachs måtte ta ansvaret for å holde en uoppdragen, grisete, diger hannhund fra livet. Du risikerer bare at hun går over i nær hysteri for å holde ham unna - jeg ser det ofte i parkene, når små tisper ikke blir hørt i det hele tatt av noen reale hannhundgriser, og blir helt hysterisk sinte. Det er IKKE bra for noen hund; man er faktisk med på å ødelegge språket deres.

For en korrekt hannhund ville faktisk hørt på henne... og det gjør ikke din. Kanskje han er i en dårlig fase nå, at han har nådd et utviklingstrinn der ting går litt i kryss for ham - og han blir altfor intens? Om han ikke klarer å styre det helt nå, kan det likevel være et tegn for deg om at du må gjøre noe - i forhold til din egen trening og kontroll på ham. For selv om han modnes og klarer å "holde styr på ting" i toppen, så har du jo nå sett at kontrollen din mangler i noen situasjoner. Tenk senere, hvis han har tenkt å begynne å bråke med andre hannhunder...

Du får nok skille dem til du både får sjekket hannhunden, og til du har klart å få nok kustus på ham - eventuelt med hjelp - til å klare å stoppe ham. Han hører jo ikke ordentlig på deg; han bare prøver å leke det bort. Det nytter ikke å bli sint, man må trene inn et nei i situasjoner som ikke er så ladet, og så ta det gradvis over i de vanskelige situasjonene. Det kan det være nyttig å få hjelp til.

Som 2ne sier, stopp det i forkant - ikke når han forlengst er i gang. Og hva med å ha ham i bånd så han ikke får gjort alt dette? Ikke glem ros også for at han IKKE gjør noe. Det er hårda bud, men sånn er det å ha tispe og hannhund sammen - det var jo et valg dere gjorde. Og dalmatinere kan være noen reale hormonbomber, som det også er sagt.

Sjekk begge to grundig, men det kan jo like gjerne være tispen din som har "noe ekstra nå". Men tenk også på det signalet det gir deg, om at du mangler kontroll når ting blir ekstra fristende. Det er veldig vanlig, det er bare å se seg rundt i parken eller på tur og se hva folk sliter med :/ , men du skal jo ha dem begge under samme tak fremover også, så det blir litt verre for deg.

[Guest Belgerpia]

Jeg er så hjertens enig med 2ne og Akela her at jeg nesten ikke kan få sagt det. Har vondt langt inn i hjerterota av den stakkars dachstispen som må kjempe med nebb og klør mot en uspiselig dalmis hanne som eieren ikke vil snakke til fordi da blir han døv - - hallo??? Han hører jo for f... ikke uansett så hva er du redd for?

Dette handler ene og alene om lydighet faktisk - du har ingen kontroll på han - han gjør som han vil. Hvorvidt det er hormonnivå eller bare drital oppførsel skal ikke jeg si noe om, men jeg kan si noe om at du faktiks kan gjøre noe med det - du kan ta drittbikkja i bånd og HINDRE ham i å være gris. Det er så enkelt, dersom det betyr at du må gå tur hver dag i flere måneder med 10 cm kort bånd - ja, så må du det - da slipper du å rope å skrike, du slipper at han blir døv - samtidig får du kontroll på han.

Inne også - fjern han fra tispa - om så la den stakkars tispa få bo hos dine foreldre til du har fått orden på grisebikkja - stakkars liten hun sier bare jeg.

Du burde forøvrig ta en veterinærsjekk av begge, tispen din kan ha livmorbetennelse ..........

[Guest 2ne]

Ødelegge hvilken kommando du har på Willy? Du sier jo sjøl at han ikke hører.. Da er den vel alt "ødelagt" da?

Jeg blir litt hitlersk med sånne hannhunder jeg, de får ikke lov å markere - tisse er greit, markering ikke - de får ikke lov å styre på med tisper, da holder jeg de heller i bånd, det er ikke lov å spise tiss, det er ikke lov å sleike i romper, det er ikke engang lov til å "lese avisen" annet enn når jeg sier det er greit..

Det er snakk om å ta kontroll over hunden, og klarer du ikke det med reine kommandoer og pølsebiter, så får du gjøre det fysisk.. Gå i mellom, lemp han unna, ha han i bånd.. Vis han at du mener det du sier.. Han er ung, er han ikke? Han kommer neppe til å vokse det av seg.. Tenk litt på det, vil du egentlig ha en hund som ikke gjør som du sier, fordi du er redd for at han skal bli "døv" for stemmen din? Det er forøvrig veldig ironisk syns jeg, at du ikke vil snakke til din "døve" hund, fordi du er redd han skal bli "døv" og ødelegge kommandoene du "har" på han..

Og som Akela sier, det kan være lurt å sjekke begge hos veterinær.. Ikke healer eller homeopat.. Veterinær!

[Lotta]

Gjør som Belgerpia, Akela og 2ne sier - GÅ TIL VETERINÆR! (Og beskytt dachsen din mot dalmatineren, UANSETT hva grunnen er for oppførselen hans!).

Hvis atferden har endret seg vesentlig i det siste så kan det faktisk tenkes at tispa har urinveisinfeksjon, el lign - eller en hormonforstyrrelse (som f eks kan ha gitt seg utslag i manglende eggløsning ved forrige løpetid) - uansett så må du både sette en stopper for dette praktisk/fysisk - OG komme deg til veterinær med hundene MED EN GANG!

[juliek]

Jeg har liten tispe selv, og har opplevd at hannhund tilslutt såret henne ved å tråkke på henne (diiiger hannhund) fordi han jaget henne. Jeg rakk ikke gjøre noe før det var for sent. Etter dette har hun vært engstelig og mye mer stresset mot store hannhunder generelt. Store hannhunder "av den sorten" overser helt signalene de små søte jentene prøver å sende, de er altfor overlegne både av størrelse og drifter. Du er sjefen, og det må han bare lære seg å forholde seg til! Selv om det er et styr nå når han ikke har skjønt det ennå.

[IM]

Hva med å gå til veterinær med hunden istedet, eller en homeopat som samarbeider med veterinær? Du burde jo ta prøver av hannhunden og sjekke hormonnivået hans FØR du begynner å behandle ut fra det en healer sier, for å si det mildt!

stolte ikke på den healeren... kom det ikke frem? Homeopaten kjenner bikkja, og samarbeider med veterinæren.

Som 2ne sier, stopp det i forkant - ikke når han forlengst er i gang. Og hva med å ha ham i bånd så han ikke får gjort alt dette? Ikke glem ros også for at han IKKE gjør noe. Det er hårda bud, men sånn er det å ha tispe og hannhund sammen - det var jo et valg dere gjorde. Og dalmatinere kan være noen reale hormonbomber, som det også er sagt.

Var kanskje litt illsint når jeg skrev første innlegget her, roser han med MENGDER gode ord, lys stemme og pølsebiter når han gjør alt annet. Bare stopper opp for å tisse liksom...

Ødelegge hvilken kommando du har på Willy? Du sier jo sjøl at han ikke hører.. Da er den vel alt "ødelagt" da?

Han hører ikke akkurat i denne situasjon. Er som akela (??) sier; jeg har ikke STERK nok kommando på han. Kommandoen er der, han vet hvem som er sjef.

Han er ung, er han ikke?

han er fem år...

Men tusen takk dere, for hjelpende ord. Både Willy og Titti skal til legen i morra (hadde bestilt time når jeg skrev innlegget)

Har nå gjort som dere sa; Tatt tak i øret+nakkeskinn (eller det andre jeg har fått tak i) og lempet han av, eller kjørt kneet inn i sida på'n (var dere som så jeg måtte ta han!), dynket han i snøen, gått med kort bånd + rost masse når han har gjort det han får lov til!

Nå er adferden nesten (må understreke nesten) helt borte innendørs, og det er super deilig! Virker som kommandoen sitter mye bedre ute også

Holder de fortsatt adskilt når ikke jeg er tilstede; Willy i bur og Titti løs.

Er kjempedeilig at han endelig har skjønt at jeg faktisk er sjefen selv om han har lyster. Det er jo JEG som bestemmer om han skal pare seg eller ikke...

Men jeg er fortsatt av den oppfatning at Titti må bli strengere mot han men... det får jeg ta siden.

Tusen hjertlig takk, og håper ikke jeg har gjort noen sint pga mitt dyrehold. Var ca èn time hvor jeg lot Titti ta støyten, og skjønner nå at jeg burde ikke latt henne gjort det. Men hva gjør man når man er rådløs??

Takk igjen!!

[Anettex]

håper du har planlagt nøye å ha hun og hann hund sammen... jeg ville gått til en vetrinær med hannhunden! jeg syns alvorligtalt synd på tispen din som må gjennom dette her og er kastrering eneste utvei ville jeg hvertfall ikke nølt!

[Wanderlust]

stolte ikke på den healeren... kom det ikke frem? Homeopaten kjenner bikkja, og samarbeider med veterinæren.

Var kanskje litt illsint når jeg skrev første innlegget her, roser han med MENGDER gode ord, lys stemme og pølsebiter når han gjør alt annet. Bare stopper opp for å tisse liksom...

Han hører ikke akkurat i denne situasjon. Er som akela (??) sier; jeg har ikke STERK nok kommando på han. Kommandoen er der, han vet hvem som er sjef.

han er fem år...

Men tusen takk dere, for hjelpende ord. Både Willy og Titti skal til legen i morra (hadde bestilt time når jeg skrev innlegget)

Har nå gjort som dere sa; Tatt tak i øret+nakkeskinn (eller det andre jeg har fått tak i) og lempet han av, eller kjørt kneet inn i sida på'n (var dere som så jeg måtte ta han!), dynket han i snøen, gått med kort bånd + rost masse når han har gjort det han får lov til!

Nå er adferden nesten (må understreke nesten) helt borte innendørs, og det er super deilig! Virker som kommandoen sitter mye bedre ute også

Holder de fortsatt adskilt når ikke jeg er tilstede; Willy i bur og Titti løs.

Er kjempedeilig at han endelig har skjønt at jeg faktisk er sjefen selv om han har lyster. Det er jo JEG som bestemmer om han skal pare seg eller ikke...

Men jeg er fortsatt av den oppfatning at Titti må bli strengere mot han men... det får jeg ta siden.

Tusen hjertlig takk, og håper ikke jeg har gjort noen sint pga mitt dyrehold. Var ca èn time hvor jeg lot Titti ta støyten, og skjønner nå at jeg burde ikke latt henne gjort det. Men hva gjør man når man er rådløs??

Takk igjen!

Jeg tror ikke helt at han har skjønt at du er sjefen, men kanskje han gjør det nå? Ikke la Titti måtte gjøre dette selv. Og prøv å være føre vàr, så han aldri har sjangsen til å vise den oppførselen.

Men det virker som du tok til deg rådene som ble gitt,og det er tydeligvis at det hjalp?! For det tror du vel selv?

Og er jo greit å komme seg til en veterinær. Så del gjerne med oss om hva h*n sier

Lykke til videre...

[akela]

Så bra at du tok tak i det, og at du får undersøkt hundene nå. Også hos veterinær. Jeg bruker gjerne også alternativ medisin, men jeg mener det må gjøres av fagfolk som jobber i et veterinærmiljø - og som kan hund (det finnes dem som er villige til å ta tak i ting uten særlige undersøkelser etc, og det er uheldig).

Jeg har hatt mange tisper, og sett hvordan det å klare å si fra til hannhunder er HØYST individavhengig. Noen behøver knapt å knurre til gutta, de bare blir strenge i blikket - andre tisper blir bare oppgitt eller usikre når hannhundene ikke hører på de "normale" signalene. Men så oppfører ikke slike hannhunder seg normalt heller; de lærer å "utnytte" situasjoner.

Derfor mener jeg at det IKKE er tispen som skal "måtte lære" å si fra, men at man som eier må ta ansvar for at man "setter sammen" hunder/lar høyst forskjellig oppdratte, forskjellige raser etc, gå sammen - "virker" det ikke, så må man ta ansvaret for å stoppe det. Jeg hører rundt i parker at hannhundeiere sier "hun må lære å si fra", når hannen deres virkelig er gris mot en tispe som blir mer og mer fortvilt - og jeg mener det er feil. I en ideell (hunde)verden, ja, men når hundene våre er såpass ulike både i atferd og pådratte erfaringer og stressnivå - alt det der - så må man ta det i betraktning.

Hunder er opportunister, og det er når det virkelig gjelder at man ser NÅR og OM en kommando virkelig virker. Men vet man "hva som kommer", og man klarer å gå inn tidlig nok, gang etter gang etter gang, kan det "hjernevaske" hunden til at den faktisk begynner å høre - selv om ting lokker sterkt.

Som sagt: Lykke til, håper du finner ut av det!

[IM]

Willy har, som jeg fryktet, store hormonsvingninger som dyrlegen skulle prøve å få kontroll over. Trodde han skulle klare det uten å kastrere (mannlig dyrlege... hehe) homeopaten satte nåler, og faktisk så roet han seg ned med en eneste gang! Han er litt ivrig igjen nå da, men har roet seg MASSE!

Titti er frisk som en fisk, men dyrlegen så på sykdomshistorien hennes og foreldrenes og anbefalte meg å sterilisere henne.. Hun er i faresonen for å få livmorbetennelse en gang, og han ville helst at alt skulle ut...

Så da får jeg gjøre det i hvert fall

[Guest Snusmumrikk]

Willy har, som jeg fryktet, store hormonsvingninger som dyrlegen skulle prøve å få kontroll over. Trodde han skulle klare det uten å kastrere (mannlig dyrlege... hehe) homeopaten satte nåler, og faktisk så roet han seg ned med en eneste gang! Han er litt ivrig igjen nå da, men har roet seg MASSE!

Titti er frisk som en fisk, men dyrlegen så på sykdomshistorien hennes og foreldrenes og anbefalte meg å sterilisere henne.. Hun er i faresonen for å få livmorbetennelse en gang, og han ville helst at alt skulle ut...

Så da får jeg gjøre det i hvert fall

Så bra at du vet det sikkert da. Det er alltid lettere å finne en løsning på problemene når man vet årsaken. Og med dyrlegens hjelp sammen med de tiltakene du gjør i hverdagen for å hindre han og ta kontroll over han samt beskytte titti ser det ut til at dette går rette veien. Det er flott! Men så begynner jeg å tenke litt. Du sier oppdretter skal bruke han i avl. Er det lurt å bruke en hannhund med store hormonsvingninger i avl i en rase hvor dette er et kjent problem (eller noen rase i det hele tatt)? Kanskje du burde ta deg en prat med oppdretter om det er rett å avle videre på han og kanskje videreføre hormonproblemene? Jeg vet ikke nok om arveligheten til hormonproblemer hos hanner, men...

[IM]

Så bra at du vet det sikkert da. Det er alltid lettere å finne en løsning på problemene når man vet årsaken. Og med dyrlegens hjelp sammen med de tiltakene du gjør i hverdagen for å hindre han og ta kontroll over han samt beskytte titti ser det ut til at dette går rette veien. Det er flott! Men så begynner jeg å tenke litt. Du sier oppdretter skal bruke han i avl. Er det lurt å bruke en hannhund med store hormonsvingninger i avl i en rase hvor dette er et kjent problem (eller noen rase i det hele tatt)? Kanskje du burde ta deg en prat med oppdretter om det er rett å avle videre på han og kanskje videreføre hormonproblemene? Jeg vet ikke nok om arveligheten til hormonproblemer hos hanner, men...

Jeg og oppdretter skal ta en prat ja stol på det. Vil jo at alt det rotet som har vært med Dalmisen skal bli borte (det at de avlet på hva som helst når filmen 101 dalmatinere kom ut, mener jeg.)

[akela]

Anders Hallgren har sagt rett ut at på grunn av utseendekrav og -premiering av hannhunder som ser "hingstete" ut - altså går testosteronstruttende og prektige i ringen - så har endel raser som blant annet rottweiler fått FLERE hannhunder med slike problemer.

For problemer blir det. Og en av de gamle, drevne dalmatineroppdretterne sa allerede for en god del år siden noe av det samme - at man istedet for å premiere de "verste", mest struttende hundene, som antakelig ikke var særlige trivelige å ha til hverdags i forhold til aggresjoner og tisper, så burde man ta den noe "kjedeligere" broren, som bar på mye av det samme, men som ikke viste samme "mannenivå" som den barskere bror.

[alucinor]

Enkelte linjer innen Rottweileren har store hormonelle problemer. De skal parre seg med det meste og markerer som noen gale på alt som markeres på kan og ikke kan. Slenger man på at det også avles på hundeagressive hunder og at disse hormonbombene som regel viser store agressive tendenser ovenfor ande hannhunder, så er det helt klart at rasen har et stort problem.

[IM]

eh... det er ikke akkurat slik Willy er da men... Hvis dere tror det, har dere fått feil inntrykk ...

Han er overhode ikke "hingstete" eller brysker seg på noen annen måte. Han gjemmer seg heller bak mammaen sin, eller lille Titti da, for det er stort sett tryggere... Er det noen som brysker seg mot andre hunder her i gården, så er det nok Titti...

Men er enig i tankegangen. De hannene som viser seg mest frem i ringen, er ofte de som til hverdags skal markere seg veldig. Men slik er altså ikke Willy.

Han har vært litt slik mot Titti i det siste, og det kan ha noe å gjøre med at han prøver å tøye hennes grenser såvel som mine. Men det værste er heldigvis over nå, og jeg har fått en MYE mer harmonisk hannhund, som i stedet for å stå å trippe over Titti, ligger å sover søtt i sengen sin