Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som kan gi meg råd?


puzn81

Recommended Posts

Jeg er oppvokst med hund, avl og oppdrett, og har hund selv (blandingshund). Jeg driver nå å ser meg ut en reinrasehund som jeg kan bruke både som familie hund og som brukshund på jakt og evt utstilling, å har sett en del på Pointer. Er det noen der ute som har erfaring med denne hundesorten som kan fortelle meg litt om hvordan den er i det store og hele? Hunden jeg har nå er blanding med Pointer, derav interessen for denne sorten :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en pointer som brukes til jakt og jaktprøver. Naboen har også pointere, og han har et og annet kull også. Det som er felles for de pointerene jeg kjenner er at de er ypperlige familiehunder, rolige inne i huset og greie med barn. Våre og naboen sine merker man ikke at er i hus i det hele tatt, bortsett fra når de tusler bort til vannskåla eller når de hører lyden av turklær. Det er lite lyd i dem, har vel hørt 3-4 bjeff til sammen fra 4 pointere de siste 9-10 månedene. Minuset er at de kan pipe når de blir ivrige, spesielt min gjør det. Dvs når han venter på å bli sluppet på feks jaktprøve. Pointeren har også litt rykte på seg for å være mer pipete i slike situasjoner enn andre raser. Ellers er de rolige i garde, og de bjeffer som sagt ikke. Vi har og vorsteher, men henne er det mer lyd i da de har vaktinstinkt - noe pointeren mangler helt. På jakt er de som duracellkaniner, og på vår er det akkurat som å slå på en bryter. Han søker vanligvis i en eksplosiv fart, og det er flott å se på - pointeren kalles gjerne araberen av stående fuglehunder. En beskrivelse jeg selvsagt er helt enig i. :P Minuset med dem på jakt og sånt er den korte pelsen, de får veldig lett kutt og sår - så min kommer hjem med nye sår nesten hver gang han har vært på en skikkelig jakttur. Det er som regel ikke alvorlig, men han har måttet sy ved en anledning. Dette får du jo mindre av med en rase med mer pels. Med så kort pels fryser de lettere enn en del andre jakthunder, så en ha med dekken o.l. på jaktturer for å ha på dem i pauser o.l. De trenger vanligvis ikke det så lenge de er i aktivitet.

Pointeren er en nokså liten rase da folk ikke har 'oppdaget' den enda på linje med feks setterne. De har og rykte på seg for å være 'pysete', og jeg har forstått at de har vært det tidligere. Nå er de alt annet, og folk som ikke har likt pointer endrer mening når de treffer vår og vi kan fortelle at det er slik rasen har blitt i dag. Dermed har man unngått mye useriøs avl på pointere. Noen oppdrettere legger ikke så mye vekt på utseendet som jaktegenskaper, men de fleste pointere har jeg følelsen av er kombihunder, altså at de er avlet for å gjøre det godt både i ringen og på jakt. Akkurat hvilke kull du bør kikke nærmere på kan jeg ikke hjelpe deg med, men du kan jo ta kontakt med avlsrådet i pointerklubben. Du finner adresse på linken du fikk i forrige innlegg.

Vi har som sagt vorsteher og, men holder en knapp på pointeren som førstegangs jakthund og familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke peiling på rasen, men de pointerne jeg har møtt, har da virket langt gladere og tryggere enn en del settere (som jeg synes ofte ser "banka" ut - det er de kanskje også?). Utrolig vakre hunder, dessuten - ikke minst de hertafargete!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke peiling på rasen, men de pointerne jeg har møtt, har da virket langt gladere og tryggere enn en del settere (som jeg synes ofte ser "banka" ut - det er de kanskje også?).

Akkurat der er jeg uenig. De pointerne jeg har møtt har sett banket ut, ikke setterne. De hundene jeg har erfaring med har vært ekle, nervøse og veldig pipete. Men for all del, jeg har ikke hatt rasen selv så jeg har ikke det største grunnlaget! Finnes nok en masse flotte pointere, men jeg har bare ikke møtt dem enda :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker så meget for god info pointerguri :innocent: Utrolig nydelig Pointer Forresten :) Her er min, å han er halvt Pointer halvt labrador. Mange trekk er Pointer på ham, å han bjeffer nesten ikke. Vakthund er han, å det har han fra labrador siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann min bestefar var oppdretter av rasen og han var vel på norges toppen;)

Jeg elsker pointere, de er lettlærte og nydelige vesn;)

Hvis du vil så kan jeg gi deg nummeret til min bestefar så kan han fortelle deg mer om rasen.

Har forresten et bilde av den hunden de har nå (ikke hans oppdrett), men hun er gammel og en smule små feit;) hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig erfaring lik 0 når det gjelder pointer, og andre stående fuglehunder. Men jeg har møtt 1, og hvis alle er som han er det en kjempe flott rase <_< Den jeg har møtt er da Willis til Pointerguri :innocent:

Og han er utrolig pen :) Han smelter hjerte mitt helt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...