Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som kan gi meg råd?


puzn81

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er oppvokst med hund, avl og oppdrett, og har hund selv (blandingshund). Jeg driver nå å ser meg ut en reinrasehund som jeg kan bruke både som familie hund og som brukshund på jakt og evt utstilling, å har sett en del på Pointer. Er det noen der ute som har erfaring med denne hundesorten som kan fortelle meg litt om hvordan den er i det store og hele? Hunden jeg har nå er blanding med Pointer, derav interessen for denne sorten :-)

Skrevet

Jeg har en pointer som brukes til jakt og jaktprøver. Naboen har også pointere, og han har et og annet kull også. Det som er felles for de pointerene jeg kjenner er at de er ypperlige familiehunder, rolige inne i huset og greie med barn. Våre og naboen sine merker man ikke at er i hus i det hele tatt, bortsett fra når de tusler bort til vannskåla eller når de hører lyden av turklær. Det er lite lyd i dem, har vel hørt 3-4 bjeff til sammen fra 4 pointere de siste 9-10 månedene. Minuset er at de kan pipe når de blir ivrige, spesielt min gjør det. Dvs når han venter på å bli sluppet på feks jaktprøve. Pointeren har også litt rykte på seg for å være mer pipete i slike situasjoner enn andre raser. Ellers er de rolige i garde, og de bjeffer som sagt ikke. Vi har og vorsteher, men henne er det mer lyd i da de har vaktinstinkt - noe pointeren mangler helt. På jakt er de som duracellkaniner, og på vår er det akkurat som å slå på en bryter. Han søker vanligvis i en eksplosiv fart, og det er flott å se på - pointeren kalles gjerne araberen av stående fuglehunder. En beskrivelse jeg selvsagt er helt enig i. :P Minuset med dem på jakt og sånt er den korte pelsen, de får veldig lett kutt og sår - så min kommer hjem med nye sår nesten hver gang han har vært på en skikkelig jakttur. Det er som regel ikke alvorlig, men han har måttet sy ved en anledning. Dette får du jo mindre av med en rase med mer pels. Med så kort pels fryser de lettere enn en del andre jakthunder, så en ha med dekken o.l. på jaktturer for å ha på dem i pauser o.l. De trenger vanligvis ikke det så lenge de er i aktivitet.

Pointeren er en nokså liten rase da folk ikke har 'oppdaget' den enda på linje med feks setterne. De har og rykte på seg for å være 'pysete', og jeg har forstått at de har vært det tidligere. Nå er de alt annet, og folk som ikke har likt pointer endrer mening når de treffer vår og vi kan fortelle at det er slik rasen har blitt i dag. Dermed har man unngått mye useriøs avl på pointere. Noen oppdrettere legger ikke så mye vekt på utseendet som jaktegenskaper, men de fleste pointere har jeg følelsen av er kombihunder, altså at de er avlet for å gjøre det godt både i ringen og på jakt. Akkurat hvilke kull du bør kikke nærmere på kan jeg ikke hjelpe deg med, men du kan jo ta kontakt med avlsrådet i pointerklubben. Du finner adresse på linken du fikk i forrige innlegg.

Vi har som sagt vorsteher og, men holder en knapp på pointeren som førstegangs jakthund og familiehund.

Skrevet

Har ikke peiling på rasen, men de pointerne jeg har møtt, har da virket langt gladere og tryggere enn en del settere (som jeg synes ofte ser "banka" ut - det er de kanskje også?). Utrolig vakre hunder, dessuten - ikke minst de hertafargete!

Skrevet
Har ikke peiling på rasen, men de pointerne jeg har møtt, har da virket langt gladere og tryggere enn en del settere (som jeg synes ofte ser "banka" ut - det er de kanskje også?).

Akkurat der er jeg uenig. De pointerne jeg har møtt har sett banket ut, ikke setterne. De hundene jeg har erfaring med har vært ekle, nervøse og veldig pipete. Men for all del, jeg har ikke hatt rasen selv så jeg har ikke det største grunnlaget! Finnes nok en masse flotte pointere, men jeg har bare ikke møtt dem enda :innocent:

Skrevet

Takker så meget for god info pointerguri :innocent: Utrolig nydelig Pointer Forresten :) Her er min, å han er halvt Pointer halvt labrador. Mange trekk er Pointer på ham, å han bjeffer nesten ikke. Vakthund er han, å det har han fra labrador siden.

Skrevet

Heisann min bestefar var oppdretter av rasen og han var vel på norges toppen;)

Jeg elsker pointere, de er lettlærte og nydelige vesn;)

Hvis du vil så kan jeg gi deg nummeret til min bestefar så kan han fortelle deg mer om rasen.

Har forresten et bilde av den hunden de har nå (ikke hans oppdrett), men hun er gammel og en smule små feit;) hehe...

Skrevet

Jeg har egentlig erfaring lik 0 når det gjelder pointer, og andre stående fuglehunder. Men jeg har møtt 1, og hvis alle er som han er det en kjempe flott rase <_< Den jeg har møtt er da Willis til Pointerguri :innocent:

Og han er utrolig pen :) Han smelter hjerte mitt helt :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...