Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som kan gi meg råd?


puzn81

Recommended Posts

Jeg er oppvokst med hund, avl og oppdrett, og har hund selv (blandingshund). Jeg driver nå å ser meg ut en reinrasehund som jeg kan bruke både som familie hund og som brukshund på jakt og evt utstilling, å har sett en del på Pointer. Er det noen der ute som har erfaring med denne hundesorten som kan fortelle meg litt om hvordan den er i det store og hele? Hunden jeg har nå er blanding med Pointer, derav interessen for denne sorten :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en pointer som brukes til jakt og jaktprøver. Naboen har også pointere, og han har et og annet kull også. Det som er felles for de pointerene jeg kjenner er at de er ypperlige familiehunder, rolige inne i huset og greie med barn. Våre og naboen sine merker man ikke at er i hus i det hele tatt, bortsett fra når de tusler bort til vannskåla eller når de hører lyden av turklær. Det er lite lyd i dem, har vel hørt 3-4 bjeff til sammen fra 4 pointere de siste 9-10 månedene. Minuset er at de kan pipe når de blir ivrige, spesielt min gjør det. Dvs når han venter på å bli sluppet på feks jaktprøve. Pointeren har også litt rykte på seg for å være mer pipete i slike situasjoner enn andre raser. Ellers er de rolige i garde, og de bjeffer som sagt ikke. Vi har og vorsteher, men henne er det mer lyd i da de har vaktinstinkt - noe pointeren mangler helt. På jakt er de som duracellkaniner, og på vår er det akkurat som å slå på en bryter. Han søker vanligvis i en eksplosiv fart, og det er flott å se på - pointeren kalles gjerne araberen av stående fuglehunder. En beskrivelse jeg selvsagt er helt enig i. :P Minuset med dem på jakt og sånt er den korte pelsen, de får veldig lett kutt og sår - så min kommer hjem med nye sår nesten hver gang han har vært på en skikkelig jakttur. Det er som regel ikke alvorlig, men han har måttet sy ved en anledning. Dette får du jo mindre av med en rase med mer pels. Med så kort pels fryser de lettere enn en del andre jakthunder, så en ha med dekken o.l. på jaktturer for å ha på dem i pauser o.l. De trenger vanligvis ikke det så lenge de er i aktivitet.

Pointeren er en nokså liten rase da folk ikke har 'oppdaget' den enda på linje med feks setterne. De har og rykte på seg for å være 'pysete', og jeg har forstått at de har vært det tidligere. Nå er de alt annet, og folk som ikke har likt pointer endrer mening når de treffer vår og vi kan fortelle at det er slik rasen har blitt i dag. Dermed har man unngått mye useriøs avl på pointere. Noen oppdrettere legger ikke så mye vekt på utseendet som jaktegenskaper, men de fleste pointere har jeg følelsen av er kombihunder, altså at de er avlet for å gjøre det godt både i ringen og på jakt. Akkurat hvilke kull du bør kikke nærmere på kan jeg ikke hjelpe deg med, men du kan jo ta kontakt med avlsrådet i pointerklubben. Du finner adresse på linken du fikk i forrige innlegg.

Vi har som sagt vorsteher og, men holder en knapp på pointeren som førstegangs jakthund og familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke peiling på rasen, men de pointerne jeg har møtt, har da virket langt gladere og tryggere enn en del settere (som jeg synes ofte ser "banka" ut - det er de kanskje også?). Utrolig vakre hunder, dessuten - ikke minst de hertafargete!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke peiling på rasen, men de pointerne jeg har møtt, har da virket langt gladere og tryggere enn en del settere (som jeg synes ofte ser "banka" ut - det er de kanskje også?).

Akkurat der er jeg uenig. De pointerne jeg har møtt har sett banket ut, ikke setterne. De hundene jeg har erfaring med har vært ekle, nervøse og veldig pipete. Men for all del, jeg har ikke hatt rasen selv så jeg har ikke det største grunnlaget! Finnes nok en masse flotte pointere, men jeg har bare ikke møtt dem enda :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker så meget for god info pointerguri :innocent: Utrolig nydelig Pointer Forresten :) Her er min, å han er halvt Pointer halvt labrador. Mange trekk er Pointer på ham, å han bjeffer nesten ikke. Vakthund er han, å det har han fra labrador siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann min bestefar var oppdretter av rasen og han var vel på norges toppen;)

Jeg elsker pointere, de er lettlærte og nydelige vesn;)

Hvis du vil så kan jeg gi deg nummeret til min bestefar så kan han fortelle deg mer om rasen.

Har forresten et bilde av den hunden de har nå (ikke hans oppdrett), men hun er gammel og en smule små feit;) hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig erfaring lik 0 når det gjelder pointer, og andre stående fuglehunder. Men jeg har møtt 1, og hvis alle er som han er det en kjempe flott rase <_< Den jeg har møtt er da Willis til Pointerguri :innocent:

Og han er utrolig pen :) Han smelter hjerte mitt helt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...