Jump to content
Hundesonen.no

Noen som kan gi meg råd?


puzn81

Recommended Posts

Jeg er oppvokst med hund, avl og oppdrett, og har hund selv (blandingshund). Jeg driver nå å ser meg ut en reinrasehund som jeg kan bruke både som familie hund og som brukshund på jakt og evt utstilling, å har sett en del på Pointer. Er det noen der ute som har erfaring med denne hundesorten som kan fortelle meg litt om hvordan den er i det store og hele? Hunden jeg har nå er blanding med Pointer, derav interessen for denne sorten :-)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en pointer som brukes til jakt og jaktprøver. Naboen har også pointere, og han har et og annet kull også. Det som er felles for de pointerene jeg kjenner er at de er ypperlige familiehunder, rolige inne i huset og greie med barn. Våre og naboen sine merker man ikke at er i hus i det hele tatt, bortsett fra når de tusler bort til vannskåla eller når de hører lyden av turklær. Det er lite lyd i dem, har vel hørt 3-4 bjeff til sammen fra 4 pointere de siste 9-10 månedene. Minuset er at de kan pipe når de blir ivrige, spesielt min gjør det. Dvs når han venter på å bli sluppet på feks jaktprøve. Pointeren har også litt rykte på seg for å være mer pipete i slike situasjoner enn andre raser. Ellers er de rolige i garde, og de bjeffer som sagt ikke. Vi har og vorsteher, men henne er det mer lyd i da de har vaktinstinkt - noe pointeren mangler helt. På jakt er de som duracellkaniner, og på vår er det akkurat som å slå på en bryter. Han søker vanligvis i en eksplosiv fart, og det er flott å se på - pointeren kalles gjerne araberen av stående fuglehunder. En beskrivelse jeg selvsagt er helt enig i. :P Minuset med dem på jakt og sånt er den korte pelsen, de får veldig lett kutt og sår - så min kommer hjem med nye sår nesten hver gang han har vært på en skikkelig jakttur. Det er som regel ikke alvorlig, men han har måttet sy ved en anledning. Dette får du jo mindre av med en rase med mer pels. Med så kort pels fryser de lettere enn en del andre jakthunder, så en ha med dekken o.l. på jaktturer for å ha på dem i pauser o.l. De trenger vanligvis ikke det så lenge de er i aktivitet.

Pointeren er en nokså liten rase da folk ikke har 'oppdaget' den enda på linje med feks setterne. De har og rykte på seg for å være 'pysete', og jeg har forstått at de har vært det tidligere. Nå er de alt annet, og folk som ikke har likt pointer endrer mening når de treffer vår og vi kan fortelle at det er slik rasen har blitt i dag. Dermed har man unngått mye useriøs avl på pointere. Noen oppdrettere legger ikke så mye vekt på utseendet som jaktegenskaper, men de fleste pointere har jeg følelsen av er kombihunder, altså at de er avlet for å gjøre det godt både i ringen og på jakt. Akkurat hvilke kull du bør kikke nærmere på kan jeg ikke hjelpe deg med, men du kan jo ta kontakt med avlsrådet i pointerklubben. Du finner adresse på linken du fikk i forrige innlegg.

Vi har som sagt vorsteher og, men holder en knapp på pointeren som førstegangs jakthund og familiehund.

Link to comment
Share on other sites

Har ikke peiling på rasen, men de pointerne jeg har møtt, har da virket langt gladere og tryggere enn en del settere (som jeg synes ofte ser "banka" ut - det er de kanskje også?). Utrolig vakre hunder, dessuten - ikke minst de hertafargete!

Link to comment
Share on other sites

Har ikke peiling på rasen, men de pointerne jeg har møtt, har da virket langt gladere og tryggere enn en del settere (som jeg synes ofte ser "banka" ut - det er de kanskje også?).

Akkurat der er jeg uenig. De pointerne jeg har møtt har sett banket ut, ikke setterne. De hundene jeg har erfaring med har vært ekle, nervøse og veldig pipete. Men for all del, jeg har ikke hatt rasen selv så jeg har ikke det største grunnlaget! Finnes nok en masse flotte pointere, men jeg har bare ikke møtt dem enda :innocent:

Link to comment
Share on other sites

Takker så meget for god info pointerguri :innocent: Utrolig nydelig Pointer Forresten :) Her er min, å han er halvt Pointer halvt labrador. Mange trekk er Pointer på ham, å han bjeffer nesten ikke. Vakthund er han, å det har han fra labrador siden.

Link to comment
Share on other sites

Heisann min bestefar var oppdretter av rasen og han var vel på norges toppen;)

Jeg elsker pointere, de er lettlærte og nydelige vesn;)

Hvis du vil så kan jeg gi deg nummeret til min bestefar så kan han fortelle deg mer om rasen.

Har forresten et bilde av den hunden de har nå (ikke hans oppdrett), men hun er gammel og en smule små feit;) hehe...

Link to comment
Share on other sites

Jeg har egentlig erfaring lik 0 når det gjelder pointer, og andre stående fuglehunder. Men jeg har møtt 1, og hvis alle er som han er det en kjempe flott rase <_< Den jeg har møtt er da Willis til Pointerguri :innocent:

Og han er utrolig pen :) Han smelter hjerte mitt helt :P

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...