Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som spiser hundebæsj


Andreas20

Recommended Posts

Hva består mysteriet i? Det er langt fra alle veterinærer som vet at det i det hele tatt er giftig. Contrary to popular belief, så vet faktisk ikke veterinærer ALT som har med dyreriket å gjøre...

Jeg sa ikke at det var en sammenheng, jeg sa at det er mer sannsynlig at en hund får tak i hvitløk/løk enn høykonsentrert kakao. Nettopp fordi løk/hvitløk som regel er mer tilgjengelige (vanligere vare, dessuten ligger den gjerne åpen i dagen, mens sjokolade gjerne befinner seg i skuffer/skap innpakket i plast eller papir). Dessuten får de det tydeligvis i maten og godbitene sine, da blir det dumt å hevde at sjokolade er mer tilgjengelig. :rolleyes:

Men for all del - fortsett å putt i bikka di gift du, hvis du vil det. Tenkte kanskje det ville være kjekt for folk å vite at det er giftig slik at de kan unngå det, men her på sonen er det visst ikke alltid hundens beste som står i fokus...

Har du noen kildehenvisning til at hvitløk er giftig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen kildehenvisning til at hvitløk er giftig?

Jeg søkte på "garlic toxic dogs". Les til øyet er stort og vått:

http://www.google.com/search?hl=no&cli...%C3%B8k&lr=

"For onions, the current published toxic dose for dogs is 0.5% of the animal's body weight. "

"For garlic, five grams of whole cloves per kilogram body weight is considered risky to dogs."

http://www.mvtimes.com/calendar/2007/02/01...eterinarian.php

Der står det også om forskjellen i røde blodceller på mennesker, hunder og katter (pga den kjemiske sammensetningen i blodcellene er katter mer utsatt enn hunder, og hunder mer utsatt enn mennesker for denne effekten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ananas, Banan og hvitløk er det jeg har hørt som liksom skal fungere for å få hunden til å slutte med det av mangel i foret. Jeg har prøvd alt gjennom laange perioder og kan opplyse deg om at det IKKE har gjort en minste liten virkning på min voffs.. Igjenn, så tror jeg dette er et adferdsproblem, men det kan jo hende at det fungerer på din hund. Det er nok bare å prøve seg frem og se om man finner en løsning.

Lykke til i hvertfall! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er faktisk veterinærer som mener at man kan bruke hvitløk mot f.eks flått, men i mindre mengder. Det er STORE mengder som er farlig.

Klippet fra: http://www.alternativetdyreklinikk.no/spms...rt=1&mid=12

Hvitløk: Det er i et forsøk vist at hvitløk kan være giftig for hunder, det ble i det forsøket gitt 5 gram hvitløk per kg hund over tid (som er veldig mye!). Nå er det jo slik at mange stoffer som er giftige i store mengder - er veldig nyttige i mindre mengder. Hvitløk har en rekke positive effekter på hund (og oss!). Hvitløk er også godt kjent som insektfrastøtende middel.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag måste säga att jag förvånas av motståndet mot Argyros påstående att vitlök är giftigt.

Jag tycker hon vid flera tillfällen har fått fram information om varför det är viktigt och dessutom visat externa länkar som stödjer hennes uttalande. Ingen har kunnat visa att det INTE är giftigt, mer än att man inte har hört talas om det.

Anemi i sig är ingen dödlig sjukdom om det inte är stark hemolys. Men redan vid mindre allvarliga fall så för det till att man blir snabbare trött (man får ju mindre syre(oxygen på norska tror jag :rolleyes: )), och ens tillstånd är generellt sämre.

Så det är ju mycket möjligt att hunden har blivit påverkad av det men ägaren kanske inte associerar den trötta hunden med vitlöken.

Att det står i vissa recept kan väl bara ha att göra med att det tydligen inte är så välkänt faktum och att dem som gjort recepten ev inte kollat upp alla deras ingridienser? Alla veterinärer vet ju inte om det.

Men framför allt, eftersom det nu uppenbarligen finns en chans att det "kanske" är farligt, varför ge det till hunden överhuvudtaget? Jag vet inte alla orsaker till att ni ger det, men helt säkert finns det något annat ni kan ge dem som inte är farligt. Å givetvis så är en liten hund mer utsatt än en stor hund.

Å för att kommentera trådens första inlägg så har jag läst nånstans att bajsätande egentligen är ett problem med matsmältningen av den som skitit ut det. :-) Dvs att den som skitit ut det inte har kunnat smälta all mat och det finns små "godbitar" kvar i det.

Så det kan ju också förklara varför det kan hjälpa med att byta foder. Har sen hunden fått flera "bra erfarenheter" av bajs så kan den provar sig vidare på all bajs...

Min egen hund har inte en tanke på att äta sitt eget bajs men jag har sett honom äta bajs två ggr när han sprungit lös(båda gångerna människo-bajs från uteliggare...har sett toapappret ligga bredvid :P). Men oftast tittar han knappt på bajs, så jag tror att det har att göra med vad bajset innehåller.

Att ge saker till hunden tycker jag verkar lite lönlöst...om han äter sitt eget bajs så är väl det bästa bara att ta upp direkt? Å äter han andras bajs så kan man trycka i vad man vill i sin egen hund utan att det spelar någon roll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hunder spiser også bæsj, men ikke sin egen... Hun spiser bare sin mors.. Hun spiser heller ikke av de andre som får samme for som moren... Og det går i perioder...

Har prøvd å gi moren ananas uten at det ser ut til å ha virkning. Må prøve å huske hvilken fortype krapylet fikk sist hun hadde "spise bæsj runde".

Hvis det finnes noen tabletter, er jeg villig til å prøve!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...