Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjøpte meg en hamster på fredag, og da jeg skulle ta henne ut på morgenen i går var det 7 små der! Jeg er vandt med kaninunger osv, så vet sånn ca hva jeg skal gjøre før jeg selger de/gir de bort... Men kan jeg få noe fra dyrebutikken?

Nå gleder jeg meg masse til de blir større, de er ikke akkurat pene nå, uten pels! Ser jo alt som er inni dem :P

Men,men, koselig er det!:P

Skrevet

Legg noe bomull eller annen ull i buret slik at moren kan lage et "bol". La ungene være i fred inni bolet, hvis du fingrer for mye med dem kan moren drepe dem...

Skrevet

Hun har lagd et rede, og hun er utrolig rolig til å være nybakt mamma! Kommer ut og skal kose ganske ofte :P

Skrevet

Hei, vi hadde et hamsterkull for mange år siden. Det var kjempegøy! Vi pleide å la hamstermor gå løst rundt i leiligheten å samle mat til ungene sine(brødsmuler ol), det er jo et instinkt. Men hvis man gjør det må man være sikker på at hun ikke skader seg noen plass i huset (mye å skade seg på rundt om kring) Vi fikk elleve unger! tre jenter og åtte gutter!! Det er viktig og la ungene i fred i begynnelsen. Etterhvert vil de leke og da blir det morro. Vi hadde hamsterfaren også og hadde lest at han er en god barnepasser. Det stemte, han leka med ungene sine :P Da de var gamle nok til å forlate hjemmet ga vi noen til venner, beholdte jentene selv (Raja,Mischa og Ruby) og resten ga vi til en dyrebutikk.

  • 3 months later...
Skrevet

hvor er det den er fra ??? ikke bruk hamsterwatt eller bomull. Dette virker kanskje overhysterisk men flere små hamstere har fått watten surret rundt foten og noen ganger har den falt av.... dette er sant. Bruk heller oppreven dopapir. dette er ikke noe farligt

Skrevet

Er det gullhamster eller dverghamster?

Gullhamster er solitære, og må skilles når de blir kjønnsmodne (hunner 4-5 uker,hanner 10 uker), ellers kommer de bare til å sloss.

Skrevet

Hamsteren til søsteren min fikk plutselig 8 unger en gang, og vi gjorde ikke noe spesielt da de kom egentlig. De lå i vatt og det gikk kjempefint, men det er kanskje best å være på den sikre siden og ikke bruke det. Forresten døde alle sammen innen 1 år, kanskje fordi foreldrene var søsken..

  • 2 months later...
Skrevet

Når man får et hamsterkull burde du først titte helt forsiktig om det er noen døde unger i redet. Ikke ta på de med fingerene men bruk en pinsett E.l. Ikke begynn å ta på de før de ha fått pels og begynner å komme ut av rede. heller ikke fjern hele redet når du vasker buret men bare deler av det. Sørg for at hamsteren har nok vann og mat.

Skrevet

Skriver litt vidre på det du skrev tjukken..

Hvis du vet at hamstret er drektig,flytt det inn i et bur ,helst plastbur.

Legg inn en pirkepåreiretsak som moren kan gjøre seg fortrolig med til ungene blir født,den kan du da pirke forsiktig med i reiret om du vil sjekke.

Ha kunn i bunnstrø,papir(til reir) og matskål.(vannflaske lavt nede i buret,så ungene kan drikke av den når de er store nok,vannskål kan de drukne i)Kun det mest nødvendige,for at moren skal konsentrere seg om ungene og ikke om leker.

Hvis kullet er med hensikt regner jeg med at det er fordi moren er frisk og den er tam.

I mitt tillefelle kunne jeg ta på ungene når de var noen dager,men ikke gjør det om du er usikker på hamstret(det er vel helst ved obskull,for ellers ville jeg ikke hatt kull!).

Skift buret noen dager før utregnet termin,og skift det først når ungene er ca to uker.

Behold det mest luktfrie reirmatriale.

Nå kan du holde ungene,ukene framover er de viktigste ukene i hamsterungens liv.

Nå skal den sosialiseres med mennesker og skal presenteres for nye lyder.

Når de er tre uker skal kjønnene deles for å slippe uhellskull.

Guttene kan flyttes i nytt bur og bo der i en uke eller to(ikke for lenge pga hamstre er eneboere)

Jentene kan fortsette å bo med moren sin en uke eller to før de selges.

Dette var litt om oppdragelse av syrisk gullhamsterkull

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...