Gå til innhold
Hundesonen.no

Våkner du noen gang av at du ler?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Det gjør jeg!

Gjorde det tidligst i dag, da jeg sov over hos Lill. Også ler jeg sånn mongolatter, sånn at Lill tror jeg griner eller dør eller noe! Så ler jeg enda mer fordi jeg hører ho begynner å få panikk! Det er kjempegøy! ;)

Har dere noen sånne historier?

Guest Christine
Skrevet

Haha, nei, jeg har aldri våknet av at jeg har ledd(ikke som jeg husker iallefall)

Men jeg har våkner ofte av at jeg gråter da! ;)

Skrevet
Haha, nei, jeg har aldri våknet av at jeg har ledd(ikke som jeg husker iallefall)

Men jeg har våkner ofte av at jeg gråter da! ;)

Uff, jeg har også våknet av at jeg har grått.. Mye gøyere å våkne av at man ler! :P

Det var ikke så gøy nei :P skjønte ingen ting jeg :P Trodde du fikk epilepsi anfall eller no!

Men etterhvert så ble det jo gøy da:p du klarte ikke å slutte å le

Hahah, nei, jeg ler bare jeg tenker på det!

Skrevet

Nei tror nok det er dårlig med latter om morran ;P

Men pappa, han ler i søvne han. haha, tar jo helt av i blandt. Ble redd første gangen jeg var oppe og hørte latter. "hvem f... kan det være" var det første jeg tenkte

Skrevet

Jeg gråter ofte i søvne, og våkner av at jeg skriker (mareritt.. heele tiden), men ler? njeeei.

Skrevet

Nei... Tror ikke det! Men jeg kan le av drømmer etter jeg har våknet. For ikke så lenge siden drømte jeg at jeg skulle passe på en baby, så skulle jeg kjøre en plass, så la jeg babyen i en Tupperware boks! Haha!

Skrevet

har aldri våkna av det, men jeg har fått høre av flere at jeg ligger og tygger i søvne. Hakker tenner på en måte, bare at det er annenhvert sekund. Får som oftest høre det etter jeg har hatt ekorndrømmen min. Jeg tror det er en sammenheng.

Skrevet

Nei har aldri . . .

Men har et par blåmerket på hode og kropp av at eg faller ut av sengen og tar hånden rundt ledningen til lapa over meg og drar den som at den faller rett i hode på meg. :D .

Skrevet

Mamma pleier å le i søvne, lillebroren min også. Jeg bare prater og lager masse rare lyder i søvne.

Jeg pleier å våkne av at jeg gråter. Men pleier ikke å le, nei.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...