Gå til innhold
Hundesonen.no

Våkner du noen gang av at du ler?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Det gjør jeg!

Gjorde det tidligst i dag, da jeg sov over hos Lill. Også ler jeg sånn mongolatter, sånn at Lill tror jeg griner eller dør eller noe! Så ler jeg enda mer fordi jeg hører ho begynner å få panikk! Det er kjempegøy! ;)

Har dere noen sånne historier?

Guest Christine
Skrevet

Haha, nei, jeg har aldri våknet av at jeg har ledd(ikke som jeg husker iallefall)

Men jeg har våkner ofte av at jeg gråter da! ;)

Skrevet
Haha, nei, jeg har aldri våknet av at jeg har ledd(ikke som jeg husker iallefall)

Men jeg har våkner ofte av at jeg gråter da! ;)

Uff, jeg har også våknet av at jeg har grått.. Mye gøyere å våkne av at man ler! :P

Det var ikke så gøy nei :P skjønte ingen ting jeg :P Trodde du fikk epilepsi anfall eller no!

Men etterhvert så ble det jo gøy da:p du klarte ikke å slutte å le

Hahah, nei, jeg ler bare jeg tenker på det!

Skrevet

Nei tror nok det er dårlig med latter om morran ;P

Men pappa, han ler i søvne han. haha, tar jo helt av i blandt. Ble redd første gangen jeg var oppe og hørte latter. "hvem f... kan det være" var det første jeg tenkte

Skrevet

Jeg gråter ofte i søvne, og våkner av at jeg skriker (mareritt.. heele tiden), men ler? njeeei.

Skrevet

Nei... Tror ikke det! Men jeg kan le av drømmer etter jeg har våknet. For ikke så lenge siden drømte jeg at jeg skulle passe på en baby, så skulle jeg kjøre en plass, så la jeg babyen i en Tupperware boks! Haha!

Skrevet

har aldri våkna av det, men jeg har fått høre av flere at jeg ligger og tygger i søvne. Hakker tenner på en måte, bare at det er annenhvert sekund. Får som oftest høre det etter jeg har hatt ekorndrømmen min. Jeg tror det er en sammenheng.

Skrevet

Nei har aldri . . .

Men har et par blåmerket på hode og kropp av at eg faller ut av sengen og tar hånden rundt ledningen til lapa over meg og drar den som at den faller rett i hode på meg. :D .

Skrevet

Mamma pleier å le i søvne, lillebroren min også. Jeg bare prater og lager masse rare lyder i søvne.

Jeg pleier å våkne av at jeg gråter. Men pleier ikke å le, nei.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...