Gå til innhold
Hundesonen.no

trenger tips/hjelp fra dere her inne:P


nikita3

Recommended Posts

For meg tilfredsstiller Portugisisk vannhund de kravene jeg har til en hund, og jeg ser du ha tenkt på noe av det samme som det jeg gjorde da jeg bestemte meg for den rasen.

Ta en titt på http://www.portisen.com , http://www.portisklubben.com og http://www.portugisisk-vannhund.no hvis du vil vite mer om rasen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Tror det blir Border collie :)

Er det noen som har bilde av hundane sine , kunne kanskje lagt di inn her.. Ville gjerne sett litt på ossen deres border collier er?

Å kanskje si hvor de kommer fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av det jeg har forstått på din hund er det en veldig rolig en. Husk at du kan få omtrent hva som helst innen rasen BC!

Jaja, har passet Border collie før.. å har sett ossen de kan være:P

Men tror det er den eneste rasen jeg har lyst på , dden er helt perfekt for meg:) hehe..

Men får bare se:P men kommer nok til å få meg en innen noen år:P hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordentlig langårede schäfere har som regel ikke underull, noe som fører til en helt annen pelskvalitet. Det KAN føre til problemer med både varme og kulde.

Det er en utstillingsfeil, så hunden vil ikke kunne stilles ut.

Det er også enkelte som hevder at de langhårede er sykere, andre hevder de er friskere. Det kan være myter begge to, eller det kan hende det faktisk ligger noe i det, og at man "glemmer" å skille mellom rikhår og langhår.

Langhårs-schäferene her i gården (har den 3. nå) har hatt mer enn nok under-ull. Alle tre har vært "utehunder" og har sett ut til å trives med det (de har selvsagt mulighet til å krype inn masse halm/inn i fjøset eller i stallen). Sånn sett har de langhårede aldri vært noe problem her.

Helsen derimot har vært variabel. Den første schäferen var veldig frisk og fin helt til han ble ca 12 år. Da hørte han veldig dårlig og et år senere ble han helt plutselig så dårlig til beins at han ikke kunne gå og måtte avlives.

Den andre hunden hadde et gemytt i en klasse for seg selv (fantes ikke frykt, men masse aggresjon og mot. Han ble omplassert som vekter/politihund og ble godkjent i bitearbeid i tyskland etter noen få uker med trening). Han var egentlig ganske frisk han og, men fikk epilepsi som 12-13 år gammel.

Hunden vi har nå, Marko, har forkalkninger i skuldre og hofter og får smertestillende selv om han bare er (nettopp fyllt) 10 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhårs-schäferene her i gården (har den 3. nå) har hatt mer enn nok under-ull. Alle tre har vært "utehunder" og har sett ut til å trives med det (de har selvsagt mulighet til å krype inn masse halm/inn i fjøset eller i stallen). Sånn sett har de langhårede aldri vært noe problem her.

Helsen derimot har vært variabel. Den første schäferen var veldig frisk og fin helt til han ble ca 12 år. Da hørte han veldig dårlig og et år senere ble han helt plutselig så dårlig til beins at han ikke kunne gå og måtte avlives.

Den andre hunden hadde et gemytt i en klasse for seg selv (fantes ikke frykt, men masse aggresjon og mot. Han ble omplassert som vekter/politihund og ble godkjent i bitearbeid i tyskland etter noen få uker med trening). Han var egentlig ganske frisk han og, men fikk epilepsi som 12-13 år gammel.

Hunden vi har nå, Marko, har forkalkninger i skuldre og hofter og får smertestillende selv om han bare er (nettopp fyllt) 10 år.

Ja, en langhårsschäfer kan ha underull, men en "skikkelig" langhårs har altså ikke det, noe som er en av de fremste årsakene til at langhårs er en diskvalifiserende feil på utstilling.

Nå er jo 12-13 år, høres ut for meg i hvert fall, veldig gammelt. Skulle ikke klaget jeg om det var min hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har begynnt å intressere meg litt for utstilling:p hehe..

er det mange som stiller ut aussier ?

Du vet jo sikkert at BC ikke kan stilles ut uten to veldig gode gjeterprøver (90 poeng på hver over to år). Aussie er en fin utstillings- og brukshund, men de er ganske så krevende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...