Gå til innhold
Hundesonen.no

trenger tips/hjelp fra dere her inne:P


nikita3

Recommended Posts

Skrevet
Ehh.. Jeg kan ikke helt se hva i innlegget mitt som er relatert til utstilling...

Alt sammen dreier seg om mentalt og fysisk friske og sunne hunder. Ikke pene hunder.

KEY:/

  • 2 months later...
Skrevet

Tror det blir Border collie :)

Er det noen som har bilde av hundane sine , kunne kanskje lagt di inn her.. Ville gjerne sett litt på ossen deres border collier er?

Å kanskje si hvor de kommer fra?

Skrevet
Av det jeg har forstått på din hund er det en veldig rolig en. Husk at du kan få omtrent hva som helst innen rasen BC!

Jaja, har passet Border collie før.. å har sett ossen de kan være:P

Men tror det er den eneste rasen jeg har lyst på , dden er helt perfekt for meg:) hehe..

Men får bare se:P men kommer nok til å få meg en innen noen år:P hehe

Skrevet

Noen som har noen kennler i nærheten av Kr.sand?

Border collie da:P

Ellr vet om noen som har noen ?

Skrevet
Ordentlig langårede schäfere har som regel ikke underull, noe som fører til en helt annen pelskvalitet. Det KAN føre til problemer med både varme og kulde.

Det er en utstillingsfeil, så hunden vil ikke kunne stilles ut.

Det er også enkelte som hevder at de langhårede er sykere, andre hevder de er friskere. Det kan være myter begge to, eller det kan hende det faktisk ligger noe i det, og at man "glemmer" å skille mellom rikhår og langhår.

Langhårs-schäferene her i gården (har den 3. nå) har hatt mer enn nok under-ull. Alle tre har vært "utehunder" og har sett ut til å trives med det (de har selvsagt mulighet til å krype inn masse halm/inn i fjøset eller i stallen). Sånn sett har de langhårede aldri vært noe problem her.

Helsen derimot har vært variabel. Den første schäferen var veldig frisk og fin helt til han ble ca 12 år. Da hørte han veldig dårlig og et år senere ble han helt plutselig så dårlig til beins at han ikke kunne gå og måtte avlives.

Den andre hunden hadde et gemytt i en klasse for seg selv (fantes ikke frykt, men masse aggresjon og mot. Han ble omplassert som vekter/politihund og ble godkjent i bitearbeid i tyskland etter noen få uker med trening). Han var egentlig ganske frisk han og, men fikk epilepsi som 12-13 år gammel.

Hunden vi har nå, Marko, har forkalkninger i skuldre og hofter og får smertestillende selv om han bare er (nettopp fyllt) 10 år.

Skrevet
Langhårs-schäferene her i gården (har den 3. nå) har hatt mer enn nok under-ull. Alle tre har vært "utehunder" og har sett ut til å trives med det (de har selvsagt mulighet til å krype inn masse halm/inn i fjøset eller i stallen). Sånn sett har de langhårede aldri vært noe problem her.

Helsen derimot har vært variabel. Den første schäferen var veldig frisk og fin helt til han ble ca 12 år. Da hørte han veldig dårlig og et år senere ble han helt plutselig så dårlig til beins at han ikke kunne gå og måtte avlives.

Den andre hunden hadde et gemytt i en klasse for seg selv (fantes ikke frykt, men masse aggresjon og mot. Han ble omplassert som vekter/politihund og ble godkjent i bitearbeid i tyskland etter noen få uker med trening). Han var egentlig ganske frisk han og, men fikk epilepsi som 12-13 år gammel.

Hunden vi har nå, Marko, har forkalkninger i skuldre og hofter og får smertestillende selv om han bare er (nettopp fyllt) 10 år.

Ja, en langhårsschäfer kan ha underull, men en "skikkelig" langhårs har altså ikke det, noe som er en av de fremste årsakene til at langhårs er en diskvalifiserende feil på utstilling.

Nå er jo 12-13 år, høres ut for meg i hvert fall, veldig gammelt. Skulle ikke klaget jeg om det var min hund :)

Skrevet
Men jeg har begynnt å intressere meg litt for utstilling:p hehe..

er det mange som stiller ut aussier ?

Du vet jo sikkert at BC ikke kan stilles ut uten to veldig gode gjeterprøver (90 poeng på hver over to år). Aussie er en fin utstillings- og brukshund, men de er ganske så krevende.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...