Gå til innhold
Hundesonen.no

trenger tips/hjelp fra dere her inne:P


nikita3

Recommended Posts

Hei folkens..'

Jeg har da tenkt på hund til sommeren :)

Har da en hund fra før på 5 år (blanding Border collie /schæferhund).

å en katt på 8 år ...

Å har tenkt på hund til sommeren ..

:Har tenkt litt på disse rasene fra før:

*Berner sennen.*

*Border collie.

*Schæferhund.

Eller hva syntes dere:P

Kommer til å gå lange turer hver dag..3-4 ganger om dagen hvis ikke fler ..

Trene lydighet.. Mye .. kanskje Konkurranser etterhvert...

Og en hund som kanskje liker å lære seg noen triks...som mange gjør:P hehe...

liker å stelle pelsen, så kan gjerne ha liitt lang pels...

vi liker å gå på ski,og vi låner sakko vogn av å til som vi er ute med ..

kanskje en hund som liker det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ettersom du på en måte har både shæfer og border collie fra før, hva med å prøve noe nytt?

En veninne av meg har berner som elsker lydighet, agility, dra sacco vogn og det meste du sier :)

Hva med å kontakte opdrettere av rasen eller dra på en utstilling å spørre noen litt ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig vil jeg fraråde folk å kjøpe berner sennen like mye som å kjøpe schäfer, hvis man vil ha en frisk hund. Det er IKKE hyggelig å måtte avlive hunden sin i ung alder på grunn av sykdom, og ikke er det særlig hyggelig for hverken hund eller eier at hunden lever et liv preget av sykdom heller.

Har lurt på om ikke det er en idé å lage et kreftregister, jeg, tvungent sådan. Men det blir vel vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig vil jeg fraråde folk å kjøpe berner sennen like mye som å kjøpe schäfer, hvis man vil ha en frisk hund. Det er IKKE hyggelig å måtte avlive hunden sin i ung alder på grunn av sykdom, og ikke er det særlig hyggelig for hverken hund eller eier at hunden lever et liv preget av sykdom heller.

Har lurt på om ikke det er en idé å lage et kreftregister, jeg, tvungent sådan. Men det blir vel vanskelig.

Jeg har mista 3 schæfere av kreft. Men de ble 10, 12 og 15 år gamle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mista 3 schæfere av kreft. Men de ble 10, 12 og 15 år gamle

Ja, nå tenkte jeg hovedsaklig på berner sennen i det henseendet, men det kunne jo være greit å ha for alle raser. Noe av problemet med kreft i ung alder er jo at det rett som det er ikke oppdages.. Hunden behandles/avlives på symptomer.

At hunder får kreft når de blir gamle er jo helt naturlig, mennesker gjør jo også det.

Mistet tispa vår til kreft ifjor, og jeg mener ikke at det hadde noe med dårlig avl å gjøre, nødvendigvis (var nok annet galt som kan tillegges genetikk), bortsett fra at det hovedsaklig er immunforsvaret som beskytter mot kreft, sånn generelt sett. Jeg tror ikke det er immunforsvaret som gjør berner sennen så utsatt, det tror jeg har mer med arvelige anlegg for aggressive former, men det har jeg ikke noe belegg for å si/tro, sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

siden du allerede har en mix rase, hvorfor ikke bare prøve en mix rase til? Altså av en annen rase da. f.eks labrador :angel: mix med noe annet. ei venninne av meg har en liten gatemix av labrador og det er blitt en veldig bra hund. er 9 år gammel nå og fortsatt frisk. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

siden du allerede har en mix rase, hvorfor ikke bare prøve en mix rase til? Altså av en annen rase da. f.eks labrador :angel: mix med noe annet. ei venninne av meg har en liten gatemix av labrador og det er blitt en veldig bra hund. er 9 år gammel nå og fortsatt frisk. :hyper:

Mange blandinger kan være herligheten selv, men er du ute etter å hevde deg i LP/ agility må du nok ha renraset. Da kan du også føle deg sikrere på hva du får. De fleste oppdrettere av "rene raser" er også vesentlig mer erfarne og seriøse, og har bedre forutsetning til å følge opp både valpen og deg..

Jeg ville tenkt mer på sheliten. En herlig liten hund. Passelig pellstell, en ener i AG, og kan også hevde seg fint i LP: Det kommer selvførgelig an på linjer, men det finnes mange gode og seriøse sheltie oppdrettere rundt om. Da vil du også få oppbakking, og få en valp som (forhåpentligvis) er sosialisert på den måten at den har masse gode forutsetninger for at godt og harmonisk hundeliv når den kommer til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Personlig vil jeg fraråde folk å kjøpe berner sennen like mye som å kjøpe schäfer, hvis man vil ha en frisk hund. Det er IKKE hyggelig å måtte avlive hunden sin i ung alder på grunn av sykdom, og ikke er det særlig hyggelig for hverken hund eller eier at hunden lever et liv preget av sykdom heller.

Har lurt på om ikke det er en idé å lage et kreftregister, jeg, tvungent sådan. Men det blir vel vanskelig.

Ja, bernern har ett stort problem, og det er kreft. Problemet med kreft er at det finnes så mange forskjellige typer og de har mange forskjellige årsaker. Og ikke alle er arvelige, men mange er det mer eller mindre. Så det å lage et register kan bli ganske missvisende hvis man ikke har full informasjon om hvordan type kreft, arvelighetsgrad osv. Men, ja noe må gjøres når det gjelder kreft også.

Bernern har også problemer med HD. Forsovet ikke værre enn mange andre raser, men det gjør det jo ikke noe bedre av den grunn.

Men som familie og turhund er en berner en fantastisk hund. Jeg gidder ikke å skrive masse nå, men hvis det er noe du lurer på med rasen er det bare å spørre. Jeg har en herlig frisk berner på 8 år som jeg ikke kan se antydning til alder på enda (men det skal man jo ikke heller).

Ellers vil jeg si at border collie er en arbeidsrase som man bør trene aktivt med for å gi det den trenger. Ellers finnes det andre raser som egner seg bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, bernern har ett stort problem, og det er kreft. Problemet med kreft er at det finnes så mange forskjellige typer og de har mange forskjellige årsaker. Og ikke alle er arvelige, men mange er det mer eller mindre. Så det å lage et register kan bli ganske missvisende hvis man ikke har full informasjon om hvordan type kreft, arvelighetsgrad osv. Men, ja noe må gjøres når det gjelder kreft også.

Det er jo derfor man trenger et register, for å prøve å få oversikt og dermed bedre forståelse for problemet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Det er jo derfor man trenger et register, for å prøve å få oversikt og dermed bedre forståelse for problemet. :D

Jada, jeg er enig i at et register kunne vært bra, men det i seg selv er ikke nok. Det krever også mer informasjon om de forskjellige kreftformene og hva de kommer av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg er enig i at et register kunne vært bra, men det i seg selv er ikke nok. Det krever også mer informasjon om de forskjellige kreftformene og hva de kommer av.

Ja, selvfølgelig gjør det jo det, men et register ville være til stor hjelp. Da kunne man få en pekepinn på arvegang på de enkelte kreftformer, for eksempel, og undersøke videre utifra det om det man ser faktisk stemmer, eller om det er tilfeldig. Kreft på hund er uansett noe som bør forskes langt mer på, men et kreftregister ville være til stor hjelp. Særlig på berner sennen, ettersom de er såpass utsatt.

Oppdrettere er jo ikke veldig flinke til å utveksle informasjon, særlig ikke når det gjelder sykdommer/ feil på egne linjer, og da blir det jo vanskelig å få til noen som helst grad av oversikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom innom en schæferkennel , husker ikke navnet akkurat nå.. skriver det opp, når jeg får kennelen..

de hadde veldig lyst at jeg skulle kjøpe en schæfer av de ... Til sommeren..

Men har veldig lyst på langhåret .. er det noe forskjell på langhåret å korthåret schæferhunder?

Trodde ikke det men?

HVa syntes dere er best av kjønnene , hvis jeg har ei tispe fra før???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom innom en schæferkennel , husker ikke navnet akkurat nå.. skriver det opp, når jeg får kennelen..

de hadde veldig lyst at jeg skulle kjøpe en schæfer av de ... Til sommeren..

Men har veldig lyst på langhåret .. er det noe forskjell på langhåret å korthåret schæferhunder?

Trodde ikke det men?

Ordentlig langårede schäfere har som regel ikke underull, noe som fører til en helt annen pelskvalitet. Det KAN føre til problemer med både varme og kulde.

Det er en utstillingsfeil, så hunden vil ikke kunne stilles ut.

Det er også enkelte som hevder at de langhårede er sykere, andre hevder de er friskere. Det kan være myter begge to, eller det kan hende det faktisk ligger noe i det, og at man "glemmer" å skille mellom rikhår og langhår.

Langhårsschäfere er blitt mote, og oppdrettere har begynt å reklamere med at de har langhårsvalper for salg, mens de tidligere dysset det kraftig ned eller tilogmed avlivet dem. Det er fordi langhår er en FEIL, og oppdrettere som reklamerer med at de har feilvarevalper er neppe veldig seriøse med tanke på rasens fremtid eller status. Langhårsvalper kan selvsagt dukke opp hos "den beste", men det er forskjell på uhell og bevisst avl og påfølgende promotering.

Jeg råder deg til å se på HD-statistikken til kennelen, samt finne ut hva slags valper de har gitt fra seg tidligere (hvor mange av dem har blitt avlivet i ung alder grunnet sykdom, etc). Hvis de ikke har en HD-statistikk som ligger over gjennomsnittet (i friprosent), styr unna.

Spør også om sykdom på linjene. Får du til svar at "her er alle helt friske", styr unna. Enten lyver oppdretteren, eller han/hun vet ikke om sykdommene. Det finnes sykdom på de aller fleste linjer, og på schäfer skal det godt gjøres å unngå det.

Ikke kjøp valp av folk som kun følger minimumskravene. Mentaltesting, HD/AA-røntging av hele kull, avl på kun frie individer med mye fritt til siden bør være et mål.

Det hjelper ikke om tispa har A hvis alle søsknene hennes har C og D, samme med hannen.

Hvis tispa og hannen har hatt valper før (svært sannsynlig), se på statistikken til avkommene deres. Der vil du få den beste indikasjonen på hva de gir videre av seg (men husk; det krever to hunder for å få et kull til verden, og HD hos avkommet kan skyldes dårlige kombinasjoner eller kun den ene parten).

Spør om gemytt på hundene, og dra på besøk til kennelen, ta gjerne med deg din egen hund. Da kan du få se hvordan hundene reagerer på at det kommer en fremmed hund. Særlig valpemors adferd mot andre hunder er viktig. Liker du ikke det du ser, si nei takk.

Som du ser, det er mye man bør tenke på og ha i orden om man vil ha en "god" schäfer. Det er en grunn til at jeg råder folk til å styre unna. Det viktigste er å GIDDE å ta arbeidet, og ta det seriøst. Hvis du kjøper av den nærmeste kennelen med søte valper, kan du takke deg selv når hunden viser seg å ikke være så fantastisk som oppdretteren lovet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordentlig langårede schäfere har som regel ikke underull, noe som fører til en helt annen pelskvalitet. Det KAN føre til problemer med både varme og kulde.

Det er en utstillingsfeil, så hunden vil ikke kunne stilles ut.

Det er også enkelte som hevder at de langhårede er sykere, andre hevder de er friskere. Det kan være myter begge to, eller det kan hende det faktisk ligger noe i det, og at man "glemmer" å skille mellom rikhår og langhår.

Langhårsschäfere er blitt mote, og oppdrettere har begynt å reklamere med at de har langhårsvalper for salg, mens de tidligere dysset det kraftig ned eller tilogmed avlivet dem. Det er fordi langhår er en FEIL, og oppdrettere som reklamerer med at de har feilvarevalper er neppe veldig seriøse med tanke på rasens fremtid eller status. Langhårsvalper kan selvsagt dukke opp hos "den beste", men det er forskjell på uhell og bevisst avl og påfølgende promotering.

Jeg råder deg til å se på HD-statistikken til kennelen, samt finne ut hva slags valper de har gitt fra seg tidligere (hvor mange av dem har blitt avlivet i ung alder grunnet sykdom, etc). Hvis de ikke har en HD-statistikk som ligger over gjennomsnittet (i friprosent), styr unna.

Spør også om sykdom på linjene. Får du til svar at "her er alle helt friske", styr unna. Enten lyver oppdretteren, eller han/hun vet ikke om sykdommene. Det finnes sykdom på de aller fleste linjer, og på schäfer skal det godt gjøres å unngå det.

Ikke kjøp valp av folk som kun følger minimumskravene. Mentaltesting, HD/AA-røntging av hele kull, avl på kun frie individer med mye fritt til siden bør være et mål.

Det hjelper ikke om tispa har A hvis alle søsknene hennes har C og D, samme med hannen.

Hvis tispa og hannen har hatt valper før (svært sannsynlig), se på statistikken til avkommene deres. Der vil du få den beste indikasjonen på hva de gir videre av seg (men husk; det krever to hunder for å få et kull til verden, og HD hos avkommet kan skyldes dårlige kombinasjoner eller kun den ene parten).

Spør om gemytt på hundene, og dra på besøk til kennelen, ta gjerne med deg din egen hund. Da kan du få se hvordan hundene reagerer på at det kommer en fremmed hund. Særlig valpemors adferd mot andre hunder er viktig. Liker du ikke det du ser, si nei takk.

Som du ser, det er mye man bør tenke på og ha i orden om man vil ha en "god" schäfer. Det er en grunn til at jeg råder folk til å styre unna. Det viktigste er å GIDDE å ta arbeidet, og ta det seriøst. Hvis du kjøper av den nærmeste kennelen med søte valper, kan du takke deg selv når hunden viser seg å ikke være så fantastisk som oppdretteren lovet...

Takk, for svart veldig bra innlegg:)

skal gjør det du har skrevet ..

Men har ikke tenkt å gå på noe utstilling, var bare lydighet og Turhund;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, for svart veldig bra innlegg:)

skal gjør det du har skrevet ..

Men har ikke tenkt å gå på noe utstilling, var bare lydighet og Turhund;P

Ehh.. Jeg kan ikke helt se hva i innlegget mitt som er relatert til utstilling...

Alt sammen dreier seg om mentalt og fysisk friske og sunne hunder. Ikke pene hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...