Gå til innhold
Hundesonen.no

trenger tips/hjelp fra dere her inne:P


nikita3

Recommended Posts

Hei folkens..'

Jeg har da tenkt på hund til sommeren :)

Har da en hund fra før på 5 år (blanding Border collie /schæferhund).

å en katt på 8 år ...

Å har tenkt på hund til sommeren ..

:Har tenkt litt på disse rasene fra før:

*Berner sennen.*

*Border collie.

*Schæferhund.

Eller hva syntes dere:P

Kommer til å gå lange turer hver dag..3-4 ganger om dagen hvis ikke fler ..

Trene lydighet.. Mye .. kanskje Konkurranser etterhvert...

Og en hund som kanskje liker å lære seg noen triks...som mange gjør:P hehe...

liker å stelle pelsen, så kan gjerne ha liitt lang pels...

vi liker å gå på ski,og vi låner sakko vogn av å til som vi er ute med ..

kanskje en hund som liker det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ettersom du på en måte har både shæfer og border collie fra før, hva med å prøve noe nytt?

En veninne av meg har berner som elsker lydighet, agility, dra sacco vogn og det meste du sier :)

Hva med å kontakte opdrettere av rasen eller dra på en utstilling å spørre noen litt ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig vil jeg fraråde folk å kjøpe berner sennen like mye som å kjøpe schäfer, hvis man vil ha en frisk hund. Det er IKKE hyggelig å måtte avlive hunden sin i ung alder på grunn av sykdom, og ikke er det særlig hyggelig for hverken hund eller eier at hunden lever et liv preget av sykdom heller.

Har lurt på om ikke det er en idé å lage et kreftregister, jeg, tvungent sådan. Men det blir vel vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig vil jeg fraråde folk å kjøpe berner sennen like mye som å kjøpe schäfer, hvis man vil ha en frisk hund. Det er IKKE hyggelig å måtte avlive hunden sin i ung alder på grunn av sykdom, og ikke er det særlig hyggelig for hverken hund eller eier at hunden lever et liv preget av sykdom heller.

Har lurt på om ikke det er en idé å lage et kreftregister, jeg, tvungent sådan. Men det blir vel vanskelig.

Jeg har mista 3 schæfere av kreft. Men de ble 10, 12 og 15 år gamle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mista 3 schæfere av kreft. Men de ble 10, 12 og 15 år gamle

Ja, nå tenkte jeg hovedsaklig på berner sennen i det henseendet, men det kunne jo være greit å ha for alle raser. Noe av problemet med kreft i ung alder er jo at det rett som det er ikke oppdages.. Hunden behandles/avlives på symptomer.

At hunder får kreft når de blir gamle er jo helt naturlig, mennesker gjør jo også det.

Mistet tispa vår til kreft ifjor, og jeg mener ikke at det hadde noe med dårlig avl å gjøre, nødvendigvis (var nok annet galt som kan tillegges genetikk), bortsett fra at det hovedsaklig er immunforsvaret som beskytter mot kreft, sånn generelt sett. Jeg tror ikke det er immunforsvaret som gjør berner sennen så utsatt, det tror jeg har mer med arvelige anlegg for aggressive former, men det har jeg ikke noe belegg for å si/tro, sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

siden du allerede har en mix rase, hvorfor ikke bare prøve en mix rase til? Altså av en annen rase da. f.eks labrador :angel: mix med noe annet. ei venninne av meg har en liten gatemix av labrador og det er blitt en veldig bra hund. er 9 år gammel nå og fortsatt frisk. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

siden du allerede har en mix rase, hvorfor ikke bare prøve en mix rase til? Altså av en annen rase da. f.eks labrador :angel: mix med noe annet. ei venninne av meg har en liten gatemix av labrador og det er blitt en veldig bra hund. er 9 år gammel nå og fortsatt frisk. :hyper:

Mange blandinger kan være herligheten selv, men er du ute etter å hevde deg i LP/ agility må du nok ha renraset. Da kan du også føle deg sikrere på hva du får. De fleste oppdrettere av "rene raser" er også vesentlig mer erfarne og seriøse, og har bedre forutsetning til å følge opp både valpen og deg..

Jeg ville tenkt mer på sheliten. En herlig liten hund. Passelig pellstell, en ener i AG, og kan også hevde seg fint i LP: Det kommer selvførgelig an på linjer, men det finnes mange gode og seriøse sheltie oppdrettere rundt om. Da vil du også få oppbakking, og få en valp som (forhåpentligvis) er sosialisert på den måten at den har masse gode forutsetninger for at godt og harmonisk hundeliv når den kommer til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Personlig vil jeg fraråde folk å kjøpe berner sennen like mye som å kjøpe schäfer, hvis man vil ha en frisk hund. Det er IKKE hyggelig å måtte avlive hunden sin i ung alder på grunn av sykdom, og ikke er det særlig hyggelig for hverken hund eller eier at hunden lever et liv preget av sykdom heller.

Har lurt på om ikke det er en idé å lage et kreftregister, jeg, tvungent sådan. Men det blir vel vanskelig.

Ja, bernern har ett stort problem, og det er kreft. Problemet med kreft er at det finnes så mange forskjellige typer og de har mange forskjellige årsaker. Og ikke alle er arvelige, men mange er det mer eller mindre. Så det å lage et register kan bli ganske missvisende hvis man ikke har full informasjon om hvordan type kreft, arvelighetsgrad osv. Men, ja noe må gjøres når det gjelder kreft også.

Bernern har også problemer med HD. Forsovet ikke værre enn mange andre raser, men det gjør det jo ikke noe bedre av den grunn.

Men som familie og turhund er en berner en fantastisk hund. Jeg gidder ikke å skrive masse nå, men hvis det er noe du lurer på med rasen er det bare å spørre. Jeg har en herlig frisk berner på 8 år som jeg ikke kan se antydning til alder på enda (men det skal man jo ikke heller).

Ellers vil jeg si at border collie er en arbeidsrase som man bør trene aktivt med for å gi det den trenger. Ellers finnes det andre raser som egner seg bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, bernern har ett stort problem, og det er kreft. Problemet med kreft er at det finnes så mange forskjellige typer og de har mange forskjellige årsaker. Og ikke alle er arvelige, men mange er det mer eller mindre. Så det å lage et register kan bli ganske missvisende hvis man ikke har full informasjon om hvordan type kreft, arvelighetsgrad osv. Men, ja noe må gjøres når det gjelder kreft også.

Det er jo derfor man trenger et register, for å prøve å få oversikt og dermed bedre forståelse for problemet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Det er jo derfor man trenger et register, for å prøve å få oversikt og dermed bedre forståelse for problemet. :D

Jada, jeg er enig i at et register kunne vært bra, men det i seg selv er ikke nok. Det krever også mer informasjon om de forskjellige kreftformene og hva de kommer av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg er enig i at et register kunne vært bra, men det i seg selv er ikke nok. Det krever også mer informasjon om de forskjellige kreftformene og hva de kommer av.

Ja, selvfølgelig gjør det jo det, men et register ville være til stor hjelp. Da kunne man få en pekepinn på arvegang på de enkelte kreftformer, for eksempel, og undersøke videre utifra det om det man ser faktisk stemmer, eller om det er tilfeldig. Kreft på hund er uansett noe som bør forskes langt mer på, men et kreftregister ville være til stor hjelp. Særlig på berner sennen, ettersom de er såpass utsatt.

Oppdrettere er jo ikke veldig flinke til å utveksle informasjon, særlig ikke når det gjelder sykdommer/ feil på egne linjer, og da blir det jo vanskelig å få til noen som helst grad av oversikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom innom en schæferkennel , husker ikke navnet akkurat nå.. skriver det opp, når jeg får kennelen..

de hadde veldig lyst at jeg skulle kjøpe en schæfer av de ... Til sommeren..

Men har veldig lyst på langhåret .. er det noe forskjell på langhåret å korthåret schæferhunder?

Trodde ikke det men?

HVa syntes dere er best av kjønnene , hvis jeg har ei tispe fra før???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom innom en schæferkennel , husker ikke navnet akkurat nå.. skriver det opp, når jeg får kennelen..

de hadde veldig lyst at jeg skulle kjøpe en schæfer av de ... Til sommeren..

Men har veldig lyst på langhåret .. er det noe forskjell på langhåret å korthåret schæferhunder?

Trodde ikke det men?

Ordentlig langårede schäfere har som regel ikke underull, noe som fører til en helt annen pelskvalitet. Det KAN føre til problemer med både varme og kulde.

Det er en utstillingsfeil, så hunden vil ikke kunne stilles ut.

Det er også enkelte som hevder at de langhårede er sykere, andre hevder de er friskere. Det kan være myter begge to, eller det kan hende det faktisk ligger noe i det, og at man "glemmer" å skille mellom rikhår og langhår.

Langhårsschäfere er blitt mote, og oppdrettere har begynt å reklamere med at de har langhårsvalper for salg, mens de tidligere dysset det kraftig ned eller tilogmed avlivet dem. Det er fordi langhår er en FEIL, og oppdrettere som reklamerer med at de har feilvarevalper er neppe veldig seriøse med tanke på rasens fremtid eller status. Langhårsvalper kan selvsagt dukke opp hos "den beste", men det er forskjell på uhell og bevisst avl og påfølgende promotering.

Jeg råder deg til å se på HD-statistikken til kennelen, samt finne ut hva slags valper de har gitt fra seg tidligere (hvor mange av dem har blitt avlivet i ung alder grunnet sykdom, etc). Hvis de ikke har en HD-statistikk som ligger over gjennomsnittet (i friprosent), styr unna.

Spør også om sykdom på linjene. Får du til svar at "her er alle helt friske", styr unna. Enten lyver oppdretteren, eller han/hun vet ikke om sykdommene. Det finnes sykdom på de aller fleste linjer, og på schäfer skal det godt gjøres å unngå det.

Ikke kjøp valp av folk som kun følger minimumskravene. Mentaltesting, HD/AA-røntging av hele kull, avl på kun frie individer med mye fritt til siden bør være et mål.

Det hjelper ikke om tispa har A hvis alle søsknene hennes har C og D, samme med hannen.

Hvis tispa og hannen har hatt valper før (svært sannsynlig), se på statistikken til avkommene deres. Der vil du få den beste indikasjonen på hva de gir videre av seg (men husk; det krever to hunder for å få et kull til verden, og HD hos avkommet kan skyldes dårlige kombinasjoner eller kun den ene parten).

Spør om gemytt på hundene, og dra på besøk til kennelen, ta gjerne med deg din egen hund. Da kan du få se hvordan hundene reagerer på at det kommer en fremmed hund. Særlig valpemors adferd mot andre hunder er viktig. Liker du ikke det du ser, si nei takk.

Som du ser, det er mye man bør tenke på og ha i orden om man vil ha en "god" schäfer. Det er en grunn til at jeg råder folk til å styre unna. Det viktigste er å GIDDE å ta arbeidet, og ta det seriøst. Hvis du kjøper av den nærmeste kennelen med søte valper, kan du takke deg selv når hunden viser seg å ikke være så fantastisk som oppdretteren lovet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordentlig langårede schäfere har som regel ikke underull, noe som fører til en helt annen pelskvalitet. Det KAN føre til problemer med både varme og kulde.

Det er en utstillingsfeil, så hunden vil ikke kunne stilles ut.

Det er også enkelte som hevder at de langhårede er sykere, andre hevder de er friskere. Det kan være myter begge to, eller det kan hende det faktisk ligger noe i det, og at man "glemmer" å skille mellom rikhår og langhår.

Langhårsschäfere er blitt mote, og oppdrettere har begynt å reklamere med at de har langhårsvalper for salg, mens de tidligere dysset det kraftig ned eller tilogmed avlivet dem. Det er fordi langhår er en FEIL, og oppdrettere som reklamerer med at de har feilvarevalper er neppe veldig seriøse med tanke på rasens fremtid eller status. Langhårsvalper kan selvsagt dukke opp hos "den beste", men det er forskjell på uhell og bevisst avl og påfølgende promotering.

Jeg råder deg til å se på HD-statistikken til kennelen, samt finne ut hva slags valper de har gitt fra seg tidligere (hvor mange av dem har blitt avlivet i ung alder grunnet sykdom, etc). Hvis de ikke har en HD-statistikk som ligger over gjennomsnittet (i friprosent), styr unna.

Spør også om sykdom på linjene. Får du til svar at "her er alle helt friske", styr unna. Enten lyver oppdretteren, eller han/hun vet ikke om sykdommene. Det finnes sykdom på de aller fleste linjer, og på schäfer skal det godt gjøres å unngå det.

Ikke kjøp valp av folk som kun følger minimumskravene. Mentaltesting, HD/AA-røntging av hele kull, avl på kun frie individer med mye fritt til siden bør være et mål.

Det hjelper ikke om tispa har A hvis alle søsknene hennes har C og D, samme med hannen.

Hvis tispa og hannen har hatt valper før (svært sannsynlig), se på statistikken til avkommene deres. Der vil du få den beste indikasjonen på hva de gir videre av seg (men husk; det krever to hunder for å få et kull til verden, og HD hos avkommet kan skyldes dårlige kombinasjoner eller kun den ene parten).

Spør om gemytt på hundene, og dra på besøk til kennelen, ta gjerne med deg din egen hund. Da kan du få se hvordan hundene reagerer på at det kommer en fremmed hund. Særlig valpemors adferd mot andre hunder er viktig. Liker du ikke det du ser, si nei takk.

Som du ser, det er mye man bør tenke på og ha i orden om man vil ha en "god" schäfer. Det er en grunn til at jeg råder folk til å styre unna. Det viktigste er å GIDDE å ta arbeidet, og ta det seriøst. Hvis du kjøper av den nærmeste kennelen med søte valper, kan du takke deg selv når hunden viser seg å ikke være så fantastisk som oppdretteren lovet...

Takk, for svart veldig bra innlegg:)

skal gjør det du har skrevet ..

Men har ikke tenkt å gå på noe utstilling, var bare lydighet og Turhund;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, for svart veldig bra innlegg:)

skal gjør det du har skrevet ..

Men har ikke tenkt å gå på noe utstilling, var bare lydighet og Turhund;P

Ehh.. Jeg kan ikke helt se hva i innlegget mitt som er relatert til utstilling...

Alt sammen dreier seg om mentalt og fysisk friske og sunne hunder. Ikke pene hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...