Gå til innhold
Hundesonen.no

trenger tips/hjelp fra dere her inne:P


nikita3

Recommended Posts

Hei folkens..'

Jeg har da tenkt på hund til sommeren :)

Har da en hund fra før på 5 år (blanding Border collie /schæferhund).

å en katt på 8 år ...

Å har tenkt på hund til sommeren ..

:Har tenkt litt på disse rasene fra før:

*Berner sennen.*

*Border collie.

*Schæferhund.

Eller hva syntes dere:P

Kommer til å gå lange turer hver dag..3-4 ganger om dagen hvis ikke fler ..

Trene lydighet.. Mye .. kanskje Konkurranser etterhvert...

Og en hund som kanskje liker å lære seg noen triks...som mange gjør:P hehe...

liker å stelle pelsen, så kan gjerne ha liitt lang pels...

vi liker å gå på ski,og vi låner sakko vogn av å til som vi er ute med ..

kanskje en hund som liker det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ettersom du på en måte har både shæfer og border collie fra før, hva med å prøve noe nytt?

En veninne av meg har berner som elsker lydighet, agility, dra sacco vogn og det meste du sier :)

Hva med å kontakte opdrettere av rasen eller dra på en utstilling å spørre noen litt ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig vil jeg fraråde folk å kjøpe berner sennen like mye som å kjøpe schäfer, hvis man vil ha en frisk hund. Det er IKKE hyggelig å måtte avlive hunden sin i ung alder på grunn av sykdom, og ikke er det særlig hyggelig for hverken hund eller eier at hunden lever et liv preget av sykdom heller.

Har lurt på om ikke det er en idé å lage et kreftregister, jeg, tvungent sådan. Men det blir vel vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig vil jeg fraråde folk å kjøpe berner sennen like mye som å kjøpe schäfer, hvis man vil ha en frisk hund. Det er IKKE hyggelig å måtte avlive hunden sin i ung alder på grunn av sykdom, og ikke er det særlig hyggelig for hverken hund eller eier at hunden lever et liv preget av sykdom heller.

Har lurt på om ikke det er en idé å lage et kreftregister, jeg, tvungent sådan. Men det blir vel vanskelig.

Jeg har mista 3 schæfere av kreft. Men de ble 10, 12 og 15 år gamle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mista 3 schæfere av kreft. Men de ble 10, 12 og 15 år gamle

Ja, nå tenkte jeg hovedsaklig på berner sennen i det henseendet, men det kunne jo være greit å ha for alle raser. Noe av problemet med kreft i ung alder er jo at det rett som det er ikke oppdages.. Hunden behandles/avlives på symptomer.

At hunder får kreft når de blir gamle er jo helt naturlig, mennesker gjør jo også det.

Mistet tispa vår til kreft ifjor, og jeg mener ikke at det hadde noe med dårlig avl å gjøre, nødvendigvis (var nok annet galt som kan tillegges genetikk), bortsett fra at det hovedsaklig er immunforsvaret som beskytter mot kreft, sånn generelt sett. Jeg tror ikke det er immunforsvaret som gjør berner sennen så utsatt, det tror jeg har mer med arvelige anlegg for aggressive former, men det har jeg ikke noe belegg for å si/tro, sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

siden du allerede har en mix rase, hvorfor ikke bare prøve en mix rase til? Altså av en annen rase da. f.eks labrador :angel: mix med noe annet. ei venninne av meg har en liten gatemix av labrador og det er blitt en veldig bra hund. er 9 år gammel nå og fortsatt frisk. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

siden du allerede har en mix rase, hvorfor ikke bare prøve en mix rase til? Altså av en annen rase da. f.eks labrador :angel: mix med noe annet. ei venninne av meg har en liten gatemix av labrador og det er blitt en veldig bra hund. er 9 år gammel nå og fortsatt frisk. :hyper:

Mange blandinger kan være herligheten selv, men er du ute etter å hevde deg i LP/ agility må du nok ha renraset. Da kan du også føle deg sikrere på hva du får. De fleste oppdrettere av "rene raser" er også vesentlig mer erfarne og seriøse, og har bedre forutsetning til å følge opp både valpen og deg..

Jeg ville tenkt mer på sheliten. En herlig liten hund. Passelig pellstell, en ener i AG, og kan også hevde seg fint i LP: Det kommer selvførgelig an på linjer, men det finnes mange gode og seriøse sheltie oppdrettere rundt om. Da vil du også få oppbakking, og få en valp som (forhåpentligvis) er sosialisert på den måten at den har masse gode forutsetninger for at godt og harmonisk hundeliv når den kommer til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Personlig vil jeg fraråde folk å kjøpe berner sennen like mye som å kjøpe schäfer, hvis man vil ha en frisk hund. Det er IKKE hyggelig å måtte avlive hunden sin i ung alder på grunn av sykdom, og ikke er det særlig hyggelig for hverken hund eller eier at hunden lever et liv preget av sykdom heller.

Har lurt på om ikke det er en idé å lage et kreftregister, jeg, tvungent sådan. Men det blir vel vanskelig.

Ja, bernern har ett stort problem, og det er kreft. Problemet med kreft er at det finnes så mange forskjellige typer og de har mange forskjellige årsaker. Og ikke alle er arvelige, men mange er det mer eller mindre. Så det å lage et register kan bli ganske missvisende hvis man ikke har full informasjon om hvordan type kreft, arvelighetsgrad osv. Men, ja noe må gjøres når det gjelder kreft også.

Bernern har også problemer med HD. Forsovet ikke værre enn mange andre raser, men det gjør det jo ikke noe bedre av den grunn.

Men som familie og turhund er en berner en fantastisk hund. Jeg gidder ikke å skrive masse nå, men hvis det er noe du lurer på med rasen er det bare å spørre. Jeg har en herlig frisk berner på 8 år som jeg ikke kan se antydning til alder på enda (men det skal man jo ikke heller).

Ellers vil jeg si at border collie er en arbeidsrase som man bør trene aktivt med for å gi det den trenger. Ellers finnes det andre raser som egner seg bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, bernern har ett stort problem, og det er kreft. Problemet med kreft er at det finnes så mange forskjellige typer og de har mange forskjellige årsaker. Og ikke alle er arvelige, men mange er det mer eller mindre. Så det å lage et register kan bli ganske missvisende hvis man ikke har full informasjon om hvordan type kreft, arvelighetsgrad osv. Men, ja noe må gjøres når det gjelder kreft også.

Det er jo derfor man trenger et register, for å prøve å få oversikt og dermed bedre forståelse for problemet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Det er jo derfor man trenger et register, for å prøve å få oversikt og dermed bedre forståelse for problemet. :D

Jada, jeg er enig i at et register kunne vært bra, men det i seg selv er ikke nok. Det krever også mer informasjon om de forskjellige kreftformene og hva de kommer av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg er enig i at et register kunne vært bra, men det i seg selv er ikke nok. Det krever også mer informasjon om de forskjellige kreftformene og hva de kommer av.

Ja, selvfølgelig gjør det jo det, men et register ville være til stor hjelp. Da kunne man få en pekepinn på arvegang på de enkelte kreftformer, for eksempel, og undersøke videre utifra det om det man ser faktisk stemmer, eller om det er tilfeldig. Kreft på hund er uansett noe som bør forskes langt mer på, men et kreftregister ville være til stor hjelp. Særlig på berner sennen, ettersom de er såpass utsatt.

Oppdrettere er jo ikke veldig flinke til å utveksle informasjon, særlig ikke når det gjelder sykdommer/ feil på egne linjer, og da blir det jo vanskelig å få til noen som helst grad av oversikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom innom en schæferkennel , husker ikke navnet akkurat nå.. skriver det opp, når jeg får kennelen..

de hadde veldig lyst at jeg skulle kjøpe en schæfer av de ... Til sommeren..

Men har veldig lyst på langhåret .. er det noe forskjell på langhåret å korthåret schæferhunder?

Trodde ikke det men?

HVa syntes dere er best av kjønnene , hvis jeg har ei tispe fra før???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom innom en schæferkennel , husker ikke navnet akkurat nå.. skriver det opp, når jeg får kennelen..

de hadde veldig lyst at jeg skulle kjøpe en schæfer av de ... Til sommeren..

Men har veldig lyst på langhåret .. er det noe forskjell på langhåret å korthåret schæferhunder?

Trodde ikke det men?

Ordentlig langårede schäfere har som regel ikke underull, noe som fører til en helt annen pelskvalitet. Det KAN føre til problemer med både varme og kulde.

Det er en utstillingsfeil, så hunden vil ikke kunne stilles ut.

Det er også enkelte som hevder at de langhårede er sykere, andre hevder de er friskere. Det kan være myter begge to, eller det kan hende det faktisk ligger noe i det, og at man "glemmer" å skille mellom rikhår og langhår.

Langhårsschäfere er blitt mote, og oppdrettere har begynt å reklamere med at de har langhårsvalper for salg, mens de tidligere dysset det kraftig ned eller tilogmed avlivet dem. Det er fordi langhår er en FEIL, og oppdrettere som reklamerer med at de har feilvarevalper er neppe veldig seriøse med tanke på rasens fremtid eller status. Langhårsvalper kan selvsagt dukke opp hos "den beste", men det er forskjell på uhell og bevisst avl og påfølgende promotering.

Jeg råder deg til å se på HD-statistikken til kennelen, samt finne ut hva slags valper de har gitt fra seg tidligere (hvor mange av dem har blitt avlivet i ung alder grunnet sykdom, etc). Hvis de ikke har en HD-statistikk som ligger over gjennomsnittet (i friprosent), styr unna.

Spør også om sykdom på linjene. Får du til svar at "her er alle helt friske", styr unna. Enten lyver oppdretteren, eller han/hun vet ikke om sykdommene. Det finnes sykdom på de aller fleste linjer, og på schäfer skal det godt gjøres å unngå det.

Ikke kjøp valp av folk som kun følger minimumskravene. Mentaltesting, HD/AA-røntging av hele kull, avl på kun frie individer med mye fritt til siden bør være et mål.

Det hjelper ikke om tispa har A hvis alle søsknene hennes har C og D, samme med hannen.

Hvis tispa og hannen har hatt valper før (svært sannsynlig), se på statistikken til avkommene deres. Der vil du få den beste indikasjonen på hva de gir videre av seg (men husk; det krever to hunder for å få et kull til verden, og HD hos avkommet kan skyldes dårlige kombinasjoner eller kun den ene parten).

Spør om gemytt på hundene, og dra på besøk til kennelen, ta gjerne med deg din egen hund. Da kan du få se hvordan hundene reagerer på at det kommer en fremmed hund. Særlig valpemors adferd mot andre hunder er viktig. Liker du ikke det du ser, si nei takk.

Som du ser, det er mye man bør tenke på og ha i orden om man vil ha en "god" schäfer. Det er en grunn til at jeg råder folk til å styre unna. Det viktigste er å GIDDE å ta arbeidet, og ta det seriøst. Hvis du kjøper av den nærmeste kennelen med søte valper, kan du takke deg selv når hunden viser seg å ikke være så fantastisk som oppdretteren lovet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordentlig langårede schäfere har som regel ikke underull, noe som fører til en helt annen pelskvalitet. Det KAN føre til problemer med både varme og kulde.

Det er en utstillingsfeil, så hunden vil ikke kunne stilles ut.

Det er også enkelte som hevder at de langhårede er sykere, andre hevder de er friskere. Det kan være myter begge to, eller det kan hende det faktisk ligger noe i det, og at man "glemmer" å skille mellom rikhår og langhår.

Langhårsschäfere er blitt mote, og oppdrettere har begynt å reklamere med at de har langhårsvalper for salg, mens de tidligere dysset det kraftig ned eller tilogmed avlivet dem. Det er fordi langhår er en FEIL, og oppdrettere som reklamerer med at de har feilvarevalper er neppe veldig seriøse med tanke på rasens fremtid eller status. Langhårsvalper kan selvsagt dukke opp hos "den beste", men det er forskjell på uhell og bevisst avl og påfølgende promotering.

Jeg råder deg til å se på HD-statistikken til kennelen, samt finne ut hva slags valper de har gitt fra seg tidligere (hvor mange av dem har blitt avlivet i ung alder grunnet sykdom, etc). Hvis de ikke har en HD-statistikk som ligger over gjennomsnittet (i friprosent), styr unna.

Spør også om sykdom på linjene. Får du til svar at "her er alle helt friske", styr unna. Enten lyver oppdretteren, eller han/hun vet ikke om sykdommene. Det finnes sykdom på de aller fleste linjer, og på schäfer skal det godt gjøres å unngå det.

Ikke kjøp valp av folk som kun følger minimumskravene. Mentaltesting, HD/AA-røntging av hele kull, avl på kun frie individer med mye fritt til siden bør være et mål.

Det hjelper ikke om tispa har A hvis alle søsknene hennes har C og D, samme med hannen.

Hvis tispa og hannen har hatt valper før (svært sannsynlig), se på statistikken til avkommene deres. Der vil du få den beste indikasjonen på hva de gir videre av seg (men husk; det krever to hunder for å få et kull til verden, og HD hos avkommet kan skyldes dårlige kombinasjoner eller kun den ene parten).

Spør om gemytt på hundene, og dra på besøk til kennelen, ta gjerne med deg din egen hund. Da kan du få se hvordan hundene reagerer på at det kommer en fremmed hund. Særlig valpemors adferd mot andre hunder er viktig. Liker du ikke det du ser, si nei takk.

Som du ser, det er mye man bør tenke på og ha i orden om man vil ha en "god" schäfer. Det er en grunn til at jeg råder folk til å styre unna. Det viktigste er å GIDDE å ta arbeidet, og ta det seriøst. Hvis du kjøper av den nærmeste kennelen med søte valper, kan du takke deg selv når hunden viser seg å ikke være så fantastisk som oppdretteren lovet...

Takk, for svart veldig bra innlegg:)

skal gjør det du har skrevet ..

Men har ikke tenkt å gå på noe utstilling, var bare lydighet og Turhund;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, for svart veldig bra innlegg:)

skal gjør det du har skrevet ..

Men har ikke tenkt å gå på noe utstilling, var bare lydighet og Turhund;P

Ehh.. Jeg kan ikke helt se hva i innlegget mitt som er relatert til utstilling...

Alt sammen dreier seg om mentalt og fysisk friske og sunne hunder. Ikke pene hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...