Gå til innhold
Hundesonen.no

Avkapping


Guest Vicky

Er du for avkapping/bodymodification/kuppering av dyr?  

26 stemmer

  1. 1.

    • JAAAAAA!!!
      6
    • Nei, er imot all slags avkapping av lemmer på dyr...
      20


Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jeg er totalt egoistisk og kunne ha gjort det fordi jeg syns det er pent på flere raser. Dette gjelder ører da. Det er totalt unødvendig , og det er bare smakssak. Men det er egentlig ikke så nøye og hunden er kupert eller ikke. En hund er en hund uasett. Har jo ukupert selv, og ville ikke betale store summer og styr for å importere en kupert hund, når det finnes dobermenn i Norge. En dobermann er jo en dobermann. :) Og de er like flotte alle mann. hehe. Men jeg er nok en av de mer egoistiske typene som godt kunne ha fikset litt på utseendet. Skjønner godt at andre reagerer på kuperingig sånn (og respekterer det), men jeg har en litt annen oppfattning og følelse om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

syns å kappe av lemmer blir litt som plastisk operasjon på hunder... syns ikke dere? Når det til og med ikke har noen medisinsk mening liksom-....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Vicky : I dine øyne ja..  

Men folk er forskjellige..  

Men jeg har ikke en mening om kupering, men syns  

alikevel Odin er fin.. Og andre kuperte dobbiser.

Odin er kjempe fin :);) kjempe flott dobbe, men jeg mener fortsatt det er feil å ta skjønnhets operasjoner på dyr.... Jeg tror ikke en skjønnhets operasjon/kuppering er for at hunden skal ha det bra, men se vakker ut. det bedrer ikke livskvaliteten, men kanskje for mennesket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nettopp!! Tror ikke hunden kjenner seg bedre hvis den får kappet av rene og halen... den får heller ikke bedre helse av det... :)

Som regel får jo en dobbis det bedre med en avkapt hale.

Den brekker jo så fort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nettopp :) det sier de jeg kjenner med Dobbe også.... Halen tåler nok en del :D

Er jo Calina som nevnte dette.. Hun har jo dobber..

Det var noen andre her inne også som sa det, men har glemt ut hvem..

Anyways.. En kupert dobber er fin..

Og ja mennesker er egoistiske, ekke noe å gjør med det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...