Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan ikke ha henne løs sammen med andre


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Har veldig lyst til etterhvert (hvis vi blir så gode) å ta bronsemerket i Lp eller Ag, og vi øver også på freestyleøvelser som seinere kanskje kan bli en dans. Men hvis vi skal vise dette fram, eller få godkjent bronsemerket må jeg kunne ha henne løs uten at hun stikker og akkurat nå virker det som en veldig stor utfordring <_<

Jeg trodde hun var forholdsvis trygg på "bli", men så snart jeg snur ryggen til ute er det noe som er mer intressant (selv når jeg bruker pølsebiter som hun er veldig glad i) og hun stikker og gidder ihvertfall ikke komme tilbake til meg med mindre jeg må lokke henne til meg.

Hva burde jeg gjøre? Er det forstrekeren det er noe galt med eller trener jeg feil?

Det samme er det på agilitybanen, hun er med over et par hindre, men så stikker hun inn i skogen som er rundt og går ikke an å trene med løs etter at hun har oppdaget at hun faktisk kan stikke av...

Skrevet

Hadde jeg ikke visst at oppdretteren til Pippin har full kontroll på sine hunder, hadde jeg nesten trodd det var rasen som var sånn... Pippin kan ganske enkelt ikke gå løs, da tar han seg en stoooor runde, blir borte i minst et kvarter! Jeg tror det skyldes at vi fikk en dårlig start. han stakk av og var borte lenge da han var liten valp. Vi var veldig redde for at han skulle bli helt borte eller skade seg, derfor ble vi overforsiktige etterpå.... Det er vel noe med at man må drille inn innkalling helt fra begynnelsen. Og det skal jeg gjøre på min neste hund. Nemlig.

Skrevet

Kom deg på et innkallingskurs, ellers får du en "båndslave" resten av hundens liv... Det er ALDRI for sent - hvis man går inn på rette måten. Ikke gi opp Pippin heller, han er da ikke så gammel? Skal du holde ham i bånd, og så ha en valp løs? Trist for alle sammen... og det behøver IKKE være sånn! Heldigvis :)

Få dere god hjelp, sett inn innsatsen sterkt - dette er en helhetstenkning, der både kontakt med hunden må jobbes opp, det å få til en god belønning som hunden faktisk er interessert i, og å få hunden til å ha lyst til/ønske å høre, samtidig som den også vet den må. Du kan ikke evig og alltid "lokke" en hund med godis eller ball, hvis den vil gjøre noe annet - et sted må det inn litt krav også. Men belønningen for å høre er stor - nemlig økt frihet.

Om det er rasen? Treffer da mange softier som flyr løs og er eksemplariske, enten det er i parken eller på for eksempel Pet Shop Girls, der "hushunden" går løs hele tiden.

En bekjent som er verdens største "dilletante" (hun sier det sjøl og ler og innrømmer at hun klarer knapt å si nei til sin store, før dette svært så ulydige hund) fikk hjelp til å lære inn dette, og nå går hunden løs i parkene - det kom ikke gratis, men hundelivet deres endret seg, og den var en notorisk "stikker" de første par årene av sitt liv, den gikk aldri løs, bare stakk av fra hagen i blant. Hun kom seg på et godt kurs, og la inn en solid innsats i hverdagen - og er sjeleglad nå. Og jo mer hun trente, hun brukte godis, godis, godis; jo mindre OPPTATT ble hunden av å storme bort til andre hunder den så - den innså at "jammen jeg får jo treffe dem likevel". Så da blir det en god sirkel, for både hund og eier.

Ikke gi opp, men PRØV - det er så mye man får igjen for det.

Skrevet

Jeg ville meldt meg på et innkallingskurs!

Nå er rasen litt sånn at de er selvstendige og alltid skal teste grenser, Oscar gjør det også og han må gå i bånd, han kan kun slippes steder vi kjører til, og til og med da kan han finne på å ta seg en tur innimellom.

Tren mye innkalling og bli med langlinge, det har jeg gjort en del med Nena også, hun kan gå løs men hun liker å finne på litt av hvert, så da er det på med langline og trene innkalling..

Skrevet

Hei hei.

HVor gammel er hunden din?

Bastian går mye løs i skogen, men vi har han som oftest i sporline som bare henger etter han. HAn er 9 mnd og vi harr gått på valpekurs hvor vi trente innkalling. HAn kommer på innkalling nå, men jeg vil ikke stole 100% på det da vi bor ved E6 og alt...

Teste grensene vil disse rakerene gjøre, det gjør BAstan hele tiden, men han vet når mor har fått nok og gjør som han blir bedt om:)

KOm deg på kurs og øv mye på innkalling ute. DU må selge deg selv til hunden din, du skal være det mest interessante når en forstyrrelse oppstår. Om du så må rulle rundt på bakken og lage kalkun lyder:) (det har jeg forøvrig gjort på kurs)

Lykke til:)

Skrevet

Gjennom tidene har jeg prøvd ganske mange forskjellige måter å jobbe med innkalling på, med ganske så ulike hunderaser, og med relativt viljesterke individer attpå.

Jeg var også på den greia med å lage seg så utrolig interessant som mulig, man hoppet og spant og jublet og greier og greier. Men helt ærlig... det skal litt til før hunden synes det er interessant femte gangen du gjør det på en tur, og andre ting er langt morsommere - du er der jo hele tiden, det er ikke de festlige andre hundene eller den gode lukten av hestemøkk!

Med den yngste hunden trente jeg innkalling på den måten omtrent som artikkelen under skisserer.... og har aldri hatt en så strålende og pålitelig innkalling noengang. Han kommer, om det er et rådyr foran ham, om det er løpetisper, hva det måtte være. Kanskje må jeg kremte litt ekstra iblant, eller skarpe opp stemmen, men én kommando holder stort sett.

(denne artikkelen er alldeles utmerket, sjekk ut denne: http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php...8&sokres=1)

Hele tiden positivt, hele tiden med godt resultat - altså at jeg ikke prøvde å rope engang, hvis det ikke var stor, stor sannsynlighet for å lykkes. Ellers gikk han i bånd. Samtidig sørget jeg for at vi hadde et rimelig godt forhold, der han var interessert i hva jeg gjorde - enten det var muligheten for at jeg lot ham drive jaktlek med meg (jeg var byttet...), at jeg heiste frem drakampleken, eller en særs god godbit (og da snakker vi om stekt kylling, lever og denslags under inntrening). Noen ganger ble han sluppet, og så bare gikk jeg og hentet ham.

Så trappet vi opp, gradvis: Da lekte jeg intensivt med ham FØR vi gikk i parken der vi visste det var andre hunder, han fikk kanskje ikke hilse på første eller andre hunden - da lekte vi istedet, så slapp jeg ham rolig når det var andre der (ikke sånn "hurra, hurra, nå er du endelig fri!!"), og så trente jeg innkalling flere ganger - gjerne ved å vente til det var et opphold i leken et øyeblikk, og jeg gikk kanskje bare en meter eller to ifra og ropte en gang mens jeg rygget litt. Så gikk vi litt bort, lekte eller noe annet, og så slapp jeg ham ut igjen.

I løpet av en tur var det bånd av og på ganske mange ganger. Mange hundeeiere går jo i fella og slipper hunden når de treffer andre, og så skjer det lite før de skal hjem igjen - hundeeieren blir den kjedelige gledesdreperen, og HELE hundens glede ved turen = de andre hundene.

Så det har nokså mye med forholdet mellom DEG og HUNDEN også: Jo mer interessert og kontaktvillig du får ham (les boken "Kontakt" av Eva Bodfäldt), jo mer interessert vil den bli i å høre ETTER. Du må være morsom, javisst - den delen stemmer :) men du må jevnt over være morsom i DEG SELV, hvis du skjønner forskjellen?

Legg også merke til at de i artikkelen anbefaler å IKKE bruke langline. Jeg ser hvordan hunder raskt lærer seg forskjellen på innkallingstrening med langline og uten - for ikke å snakke om at eiere gjerne blir VELDIG usikre når langlinen skal av, og det merker også hunden :)

Jeg har aldri brukt det, fordi jeg synes det blir for kludrete. Heller slippe hunden på noen få sikre plasser, og så mer i bånd resten av turen, eller også... hvis man ikke føler for å trene, så avtaler man med en annen hundeeier at "nå slipper vi dem, og så sier du fra når du skal gå" - og så lar du hunden få leke litt, og rett og slett bare går bort og kobler den etterpå (er jo ikke alltid man orker å trene... men hunden trenger å være løs likevel... og da er det bare å hanke den inn uten å si noe)

Skrevet

Skriver under på de to siste avsnittene i akelas innlegg, det var bla. disse to fellene vi gikk i. Hunden fungerte perfekt i langlina, men med en gang den ble kobblet av ble jeg usikker, og hunden stakk. Han merket også når lina var der, og ikke. Dermed ble bruken av lina bortkastet.

Jeg sliter med det samme som dere. Jeg har prøvd både langline og diverse metoder for å være interesant. Men det sun funker (fant jeg ut i helga) for oss hvertfall, er å ta han med til et sted han kjenner relativt godt, stole 100% på han, og slippe. Stikker han så stikker han, jeg merket halsbåndet hans godt med opplysninger om hvor han hører hjemme. Men hunden stakk da ikke han! og de to gangene på den lange tiden vi var ute, mistet vi fullstendig kontakt med hverandre bare to ganger. Jeg visste at han antageligvis viste hvor jeg var, og ikke omvendt, så jeg ruslet tilbake til jordet, og etter kort stund kom han etter. Hundene viser dere mest interesse når dere gir blanke F og går fra dem. Hvertfall om dere har lekt klovn for å få oppmerksomhet før. :)

Men finn et område både eier og hund kjenner, ha med masse ting hunden er glad i, merk hunden med opplysninger om hvor den hører hjemme, ikke mas for oppmerksomhet, belønn når hunden selv tar insiativ eller kommer på deres. :)

Guest Christine
Skrevet

Jeg sleit noe utrolig mye med innkalling før! (hehe, det erfarte vel noen i en diskusjon :))

Vi trente og trente med langline, og ja, det viste faktisk framgang. Ikke nå mye, men litt.

Hver gang jeg slapp langlinga/koblet han av, så ble jeg usikker og tenkte: "herregud, hva om han stikker av nå da?!" Ja, jeg var usikker, og stolte så overhode ikke på han. Tro det eller ei, men han merket det.

Grensene ble testet og han stakk hver bidige gang. Gjett hvor lei jeg ble til slutt?!

På med langlina igjen, men det sluttet egentlig å funke. Den ble "oppbrukt"

Hver vinter så er vi ute i snøen fra skolen slutter til middag, og ut igjen rett etter middag. Hver gang går han løs, mens vi leker og har det gøy.

Det jeg har funnet ut, som gjelder for oss er:

Siden jeg har han løs hver dag omtrent hele vinteren, så skjønner han at han ikke blir sluppet bare 1-2 ganger i uka, og slipper dermed å løpe, løpe, løpe, løpe og løpe, fordi han er jo løs såpass ofte.

Dette hender hver vinter, innkallinga sitter som smurt, og de andre hundene er som oftest ikke noe problem. Jeg er såpass vant til dette nå, at jeg stoler enda mer på han igjen.

Resultatet nå, er at jeg stoler såpass på han, at jeg slipper han overalt. Turene våre går vi nå med båndet i lomma, med en fot kommando. Senest nå i kveld, passerte vi to hunder, uten bånd og det gikk som smurt.

For meg så er det nå, faktsik muli å ha han løs på trening uten av han løper til alle hundene og uten at han stikker av. Stoler jeg på han går det bra.

Vet kanskje ikke om innlegget mitt er til noen hjelp men tren ofte på det, og slepp hu ofte! Gå gjerne innkallingskurs om det ikke bedrer seg også :)

Lykke til!

Skrevet
Det er vel noe med at man må drille inn innkalling helt fra begynnelsen. Og det skal jeg gjøre på min neste hund. Nemlig.

Det er bare noe tull, inkalling kan læres...

Trening,trening og atter trening er det som skal til!

Min Ebbe fikk jeg da han var 1,5år. Totalt utrent, kunne såvidt sitt og inkalling var helt ukjent for han. Jeg fikk beskjed om at jeg aldri måtte finne på å slippe han løs fordi han stikker rett til skogs. De hadde prøvd et par ganger og det hadde hver gang endt med at de måtte hente han hos viking.

Jeg begynte med en gang å trene med langline på et stort jorde hjemme, når inkallingen satt der trente vi videre i skogen og på andre steder. Etter en god porsjon trening med det beste av de beste godbitene kunne bikkja være løs på tur og på treninger. Nå er han 7år og har bak seg endel lydighets konkuransser og da han var 5 år begynte vi med agility og konkurrerer nå i klasse 2.

Skrevet

Det er alltid lettere å få jobben gjort, reglene og øvelsen innlært når hunden er valp! Det kan læres senere ja, men jeg mener en valp som bli påvendt dette fra den er valp vil ha my mindre problemer med det i etterkant!

Skrevet

Det er ikke alderen i seg selv som spiller noen rolle - men at hunden raskt pådrar seg erfaringer som du så må lære vekk! Har du en liten valp som er sterkt mottakelig for inntrykk, og den aldri får sjansen til å SKJØNNE at den kan være ulydig, så blir ikke det noe reelt alternativ :)

Med en voksen hund som har LÆRT at den ikke behøver å høre, eller lært å stikke av for å ha det moro på egenhånd, så må du avlære dette og prøve å nyindoktrinere den!

Så ja, det er MYE enklere med en valp - og ja, det går også an å lære en eldre hund det. Det betyr både at man skal være lur og jobbe med innkalling fra første stund, og ikke tro at lille valpen har lært - men hele tiden jobbe og ikke la det skli ut; alle hunder BLIR verre i visse aldre - og samtidig heller ikke gi opp en voksen "umulius".

Skrevet
Det er alltid lettere å få jobben gjort, reglene og øvelsen innlært når hunden er valp! Det kan læres senere ja, men jeg mener en valp som bli påvendt dette fra den er valp vil ha my mindre problemer med det i etterkant!

Selvfølgelig er det lettere med en valp, men poenget mitt var at det er langt fra umulig med en voksen :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...