Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan ikke ha henne løs sammen med andre


Wheaten terrier

Recommended Posts

Har veldig lyst til etterhvert (hvis vi blir så gode) å ta bronsemerket i Lp eller Ag, og vi øver også på freestyleøvelser som seinere kanskje kan bli en dans. Men hvis vi skal vise dette fram, eller få godkjent bronsemerket må jeg kunne ha henne løs uten at hun stikker og akkurat nå virker det som en veldig stor utfordring <_<

Jeg trodde hun var forholdsvis trygg på "bli", men så snart jeg snur ryggen til ute er det noe som er mer intressant (selv når jeg bruker pølsebiter som hun er veldig glad i) og hun stikker og gidder ihvertfall ikke komme tilbake til meg med mindre jeg må lokke henne til meg.

Hva burde jeg gjøre? Er det forstrekeren det er noe galt med eller trener jeg feil?

Det samme er det på agilitybanen, hun er med over et par hindre, men så stikker hun inn i skogen som er rundt og går ikke an å trene med løs etter at hun har oppdaget at hun faktisk kan stikke av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg ikke visst at oppdretteren til Pippin har full kontroll på sine hunder, hadde jeg nesten trodd det var rasen som var sånn... Pippin kan ganske enkelt ikke gå løs, da tar han seg en stoooor runde, blir borte i minst et kvarter! Jeg tror det skyldes at vi fikk en dårlig start. han stakk av og var borte lenge da han var liten valp. Vi var veldig redde for at han skulle bli helt borte eller skade seg, derfor ble vi overforsiktige etterpå.... Det er vel noe med at man må drille inn innkalling helt fra begynnelsen. Og det skal jeg gjøre på min neste hund. Nemlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom deg på et innkallingskurs, ellers får du en "båndslave" resten av hundens liv... Det er ALDRI for sent - hvis man går inn på rette måten. Ikke gi opp Pippin heller, han er da ikke så gammel? Skal du holde ham i bånd, og så ha en valp løs? Trist for alle sammen... og det behøver IKKE være sånn! Heldigvis :)

Få dere god hjelp, sett inn innsatsen sterkt - dette er en helhetstenkning, der både kontakt med hunden må jobbes opp, det å få til en god belønning som hunden faktisk er interessert i, og å få hunden til å ha lyst til/ønske å høre, samtidig som den også vet den må. Du kan ikke evig og alltid "lokke" en hund med godis eller ball, hvis den vil gjøre noe annet - et sted må det inn litt krav også. Men belønningen for å høre er stor - nemlig økt frihet.

Om det er rasen? Treffer da mange softier som flyr løs og er eksemplariske, enten det er i parken eller på for eksempel Pet Shop Girls, der "hushunden" går løs hele tiden.

En bekjent som er verdens største "dilletante" (hun sier det sjøl og ler og innrømmer at hun klarer knapt å si nei til sin store, før dette svært så ulydige hund) fikk hjelp til å lære inn dette, og nå går hunden løs i parkene - det kom ikke gratis, men hundelivet deres endret seg, og den var en notorisk "stikker" de første par årene av sitt liv, den gikk aldri løs, bare stakk av fra hagen i blant. Hun kom seg på et godt kurs, og la inn en solid innsats i hverdagen - og er sjeleglad nå. Og jo mer hun trente, hun brukte godis, godis, godis; jo mindre OPPTATT ble hunden av å storme bort til andre hunder den så - den innså at "jammen jeg får jo treffe dem likevel". Så da blir det en god sirkel, for både hund og eier.

Ikke gi opp, men PRØV - det er så mye man får igjen for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville meldt meg på et innkallingskurs!

Nå er rasen litt sånn at de er selvstendige og alltid skal teste grenser, Oscar gjør det også og han må gå i bånd, han kan kun slippes steder vi kjører til, og til og med da kan han finne på å ta seg en tur innimellom.

Tren mye innkalling og bli med langlinge, det har jeg gjort en del med Nena også, hun kan gå løs men hun liker å finne på litt av hvert, så da er det på med langline og trene innkalling..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei.

HVor gammel er hunden din?

Bastian går mye løs i skogen, men vi har han som oftest i sporline som bare henger etter han. HAn er 9 mnd og vi harr gått på valpekurs hvor vi trente innkalling. HAn kommer på innkalling nå, men jeg vil ikke stole 100% på det da vi bor ved E6 og alt...

Teste grensene vil disse rakerene gjøre, det gjør BAstan hele tiden, men han vet når mor har fått nok og gjør som han blir bedt om:)

KOm deg på kurs og øv mye på innkalling ute. DU må selge deg selv til hunden din, du skal være det mest interessante når en forstyrrelse oppstår. Om du så må rulle rundt på bakken og lage kalkun lyder:) (det har jeg forøvrig gjort på kurs)

Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom tidene har jeg prøvd ganske mange forskjellige måter å jobbe med innkalling på, med ganske så ulike hunderaser, og med relativt viljesterke individer attpå.

Jeg var også på den greia med å lage seg så utrolig interessant som mulig, man hoppet og spant og jublet og greier og greier. Men helt ærlig... det skal litt til før hunden synes det er interessant femte gangen du gjør det på en tur, og andre ting er langt morsommere - du er der jo hele tiden, det er ikke de festlige andre hundene eller den gode lukten av hestemøkk!

Med den yngste hunden trente jeg innkalling på den måten omtrent som artikkelen under skisserer.... og har aldri hatt en så strålende og pålitelig innkalling noengang. Han kommer, om det er et rådyr foran ham, om det er løpetisper, hva det måtte være. Kanskje må jeg kremte litt ekstra iblant, eller skarpe opp stemmen, men én kommando holder stort sett.

(denne artikkelen er alldeles utmerket, sjekk ut denne: http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php...8&sokres=1)

Hele tiden positivt, hele tiden med godt resultat - altså at jeg ikke prøvde å rope engang, hvis det ikke var stor, stor sannsynlighet for å lykkes. Ellers gikk han i bånd. Samtidig sørget jeg for at vi hadde et rimelig godt forhold, der han var interessert i hva jeg gjorde - enten det var muligheten for at jeg lot ham drive jaktlek med meg (jeg var byttet...), at jeg heiste frem drakampleken, eller en særs god godbit (og da snakker vi om stekt kylling, lever og denslags under inntrening). Noen ganger ble han sluppet, og så bare gikk jeg og hentet ham.

Så trappet vi opp, gradvis: Da lekte jeg intensivt med ham FØR vi gikk i parken der vi visste det var andre hunder, han fikk kanskje ikke hilse på første eller andre hunden - da lekte vi istedet, så slapp jeg ham rolig når det var andre der (ikke sånn "hurra, hurra, nå er du endelig fri!!"), og så trente jeg innkalling flere ganger - gjerne ved å vente til det var et opphold i leken et øyeblikk, og jeg gikk kanskje bare en meter eller to ifra og ropte en gang mens jeg rygget litt. Så gikk vi litt bort, lekte eller noe annet, og så slapp jeg ham ut igjen.

I løpet av en tur var det bånd av og på ganske mange ganger. Mange hundeeiere går jo i fella og slipper hunden når de treffer andre, og så skjer det lite før de skal hjem igjen - hundeeieren blir den kjedelige gledesdreperen, og HELE hundens glede ved turen = de andre hundene.

Så det har nokså mye med forholdet mellom DEG og HUNDEN også: Jo mer interessert og kontaktvillig du får ham (les boken "Kontakt" av Eva Bodfäldt), jo mer interessert vil den bli i å høre ETTER. Du må være morsom, javisst - den delen stemmer :) men du må jevnt over være morsom i DEG SELV, hvis du skjønner forskjellen?

Legg også merke til at de i artikkelen anbefaler å IKKE bruke langline. Jeg ser hvordan hunder raskt lærer seg forskjellen på innkallingstrening med langline og uten - for ikke å snakke om at eiere gjerne blir VELDIG usikre når langlinen skal av, og det merker også hunden :)

Jeg har aldri brukt det, fordi jeg synes det blir for kludrete. Heller slippe hunden på noen få sikre plasser, og så mer i bånd resten av turen, eller også... hvis man ikke føler for å trene, så avtaler man med en annen hundeeier at "nå slipper vi dem, og så sier du fra når du skal gå" - og så lar du hunden få leke litt, og rett og slett bare går bort og kobler den etterpå (er jo ikke alltid man orker å trene... men hunden trenger å være løs likevel... og da er det bare å hanke den inn uten å si noe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under på de to siste avsnittene i akelas innlegg, det var bla. disse to fellene vi gikk i. Hunden fungerte perfekt i langlina, men med en gang den ble kobblet av ble jeg usikker, og hunden stakk. Han merket også når lina var der, og ikke. Dermed ble bruken av lina bortkastet.

Jeg sliter med det samme som dere. Jeg har prøvd både langline og diverse metoder for å være interesant. Men det sun funker (fant jeg ut i helga) for oss hvertfall, er å ta han med til et sted han kjenner relativt godt, stole 100% på han, og slippe. Stikker han så stikker han, jeg merket halsbåndet hans godt med opplysninger om hvor han hører hjemme. Men hunden stakk da ikke han! og de to gangene på den lange tiden vi var ute, mistet vi fullstendig kontakt med hverandre bare to ganger. Jeg visste at han antageligvis viste hvor jeg var, og ikke omvendt, så jeg ruslet tilbake til jordet, og etter kort stund kom han etter. Hundene viser dere mest interesse når dere gir blanke F og går fra dem. Hvertfall om dere har lekt klovn for å få oppmerksomhet før. :)

Men finn et område både eier og hund kjenner, ha med masse ting hunden er glad i, merk hunden med opplysninger om hvor den hører hjemme, ikke mas for oppmerksomhet, belønn når hunden selv tar insiativ eller kommer på deres. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg sleit noe utrolig mye med innkalling før! (hehe, det erfarte vel noen i en diskusjon :))

Vi trente og trente med langline, og ja, det viste faktisk framgang. Ikke nå mye, men litt.

Hver gang jeg slapp langlinga/koblet han av, så ble jeg usikker og tenkte: "herregud, hva om han stikker av nå da?!" Ja, jeg var usikker, og stolte så overhode ikke på han. Tro det eller ei, men han merket det.

Grensene ble testet og han stakk hver bidige gang. Gjett hvor lei jeg ble til slutt?!

På med langlina igjen, men det sluttet egentlig å funke. Den ble "oppbrukt"

Hver vinter så er vi ute i snøen fra skolen slutter til middag, og ut igjen rett etter middag. Hver gang går han løs, mens vi leker og har det gøy.

Det jeg har funnet ut, som gjelder for oss er:

Siden jeg har han løs hver dag omtrent hele vinteren, så skjønner han at han ikke blir sluppet bare 1-2 ganger i uka, og slipper dermed å løpe, løpe, løpe, løpe og løpe, fordi han er jo løs såpass ofte.

Dette hender hver vinter, innkallinga sitter som smurt, og de andre hundene er som oftest ikke noe problem. Jeg er såpass vant til dette nå, at jeg stoler enda mer på han igjen.

Resultatet nå, er at jeg stoler såpass på han, at jeg slipper han overalt. Turene våre går vi nå med båndet i lomma, med en fot kommando. Senest nå i kveld, passerte vi to hunder, uten bånd og det gikk som smurt.

For meg så er det nå, faktsik muli å ha han løs på trening uten av han løper til alle hundene og uten at han stikker av. Stoler jeg på han går det bra.

Vet kanskje ikke om innlegget mitt er til noen hjelp men tren ofte på det, og slepp hu ofte! Gå gjerne innkallingskurs om det ikke bedrer seg også :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel noe med at man må drille inn innkalling helt fra begynnelsen. Og det skal jeg gjøre på min neste hund. Nemlig.

Det er bare noe tull, inkalling kan læres...

Trening,trening og atter trening er det som skal til!

Min Ebbe fikk jeg da han var 1,5år. Totalt utrent, kunne såvidt sitt og inkalling var helt ukjent for han. Jeg fikk beskjed om at jeg aldri måtte finne på å slippe han løs fordi han stikker rett til skogs. De hadde prøvd et par ganger og det hadde hver gang endt med at de måtte hente han hos viking.

Jeg begynte med en gang å trene med langline på et stort jorde hjemme, når inkallingen satt der trente vi videre i skogen og på andre steder. Etter en god porsjon trening med det beste av de beste godbitene kunne bikkja være løs på tur og på treninger. Nå er han 7år og har bak seg endel lydighets konkuransser og da han var 5 år begynte vi med agility og konkurrerer nå i klasse 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alderen i seg selv som spiller noen rolle - men at hunden raskt pådrar seg erfaringer som du så må lære vekk! Har du en liten valp som er sterkt mottakelig for inntrykk, og den aldri får sjansen til å SKJØNNE at den kan være ulydig, så blir ikke det noe reelt alternativ :)

Med en voksen hund som har LÆRT at den ikke behøver å høre, eller lært å stikke av for å ha det moro på egenhånd, så må du avlære dette og prøve å nyindoktrinere den!

Så ja, det er MYE enklere med en valp - og ja, det går også an å lære en eldre hund det. Det betyr både at man skal være lur og jobbe med innkalling fra første stund, og ikke tro at lille valpen har lært - men hele tiden jobbe og ikke la det skli ut; alle hunder BLIR verre i visse aldre - og samtidig heller ikke gi opp en voksen "umulius".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid lettere å få jobben gjort, reglene og øvelsen innlært når hunden er valp! Det kan læres senere ja, men jeg mener en valp som bli påvendt dette fra den er valp vil ha my mindre problemer med det i etterkant!

Selvfølgelig er det lettere med en valp, men poenget mitt var at det er langt fra umulig med en voksen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...