Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan ikke ha henne løs sammen med andre


Wheaten terrier

Recommended Posts

Har veldig lyst til etterhvert (hvis vi blir så gode) å ta bronsemerket i Lp eller Ag, og vi øver også på freestyleøvelser som seinere kanskje kan bli en dans. Men hvis vi skal vise dette fram, eller få godkjent bronsemerket må jeg kunne ha henne løs uten at hun stikker og akkurat nå virker det som en veldig stor utfordring <_<

Jeg trodde hun var forholdsvis trygg på "bli", men så snart jeg snur ryggen til ute er det noe som er mer intressant (selv når jeg bruker pølsebiter som hun er veldig glad i) og hun stikker og gidder ihvertfall ikke komme tilbake til meg med mindre jeg må lokke henne til meg.

Hva burde jeg gjøre? Er det forstrekeren det er noe galt med eller trener jeg feil?

Det samme er det på agilitybanen, hun er med over et par hindre, men så stikker hun inn i skogen som er rundt og går ikke an å trene med løs etter at hun har oppdaget at hun faktisk kan stikke av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg ikke visst at oppdretteren til Pippin har full kontroll på sine hunder, hadde jeg nesten trodd det var rasen som var sånn... Pippin kan ganske enkelt ikke gå løs, da tar han seg en stoooor runde, blir borte i minst et kvarter! Jeg tror det skyldes at vi fikk en dårlig start. han stakk av og var borte lenge da han var liten valp. Vi var veldig redde for at han skulle bli helt borte eller skade seg, derfor ble vi overforsiktige etterpå.... Det er vel noe med at man må drille inn innkalling helt fra begynnelsen. Og det skal jeg gjøre på min neste hund. Nemlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom deg på et innkallingskurs, ellers får du en "båndslave" resten av hundens liv... Det er ALDRI for sent - hvis man går inn på rette måten. Ikke gi opp Pippin heller, han er da ikke så gammel? Skal du holde ham i bånd, og så ha en valp løs? Trist for alle sammen... og det behøver IKKE være sånn! Heldigvis :)

Få dere god hjelp, sett inn innsatsen sterkt - dette er en helhetstenkning, der både kontakt med hunden må jobbes opp, det å få til en god belønning som hunden faktisk er interessert i, og å få hunden til å ha lyst til/ønske å høre, samtidig som den også vet den må. Du kan ikke evig og alltid "lokke" en hund med godis eller ball, hvis den vil gjøre noe annet - et sted må det inn litt krav også. Men belønningen for å høre er stor - nemlig økt frihet.

Om det er rasen? Treffer da mange softier som flyr løs og er eksemplariske, enten det er i parken eller på for eksempel Pet Shop Girls, der "hushunden" går løs hele tiden.

En bekjent som er verdens største "dilletante" (hun sier det sjøl og ler og innrømmer at hun klarer knapt å si nei til sin store, før dette svært så ulydige hund) fikk hjelp til å lære inn dette, og nå går hunden løs i parkene - det kom ikke gratis, men hundelivet deres endret seg, og den var en notorisk "stikker" de første par årene av sitt liv, den gikk aldri løs, bare stakk av fra hagen i blant. Hun kom seg på et godt kurs, og la inn en solid innsats i hverdagen - og er sjeleglad nå. Og jo mer hun trente, hun brukte godis, godis, godis; jo mindre OPPTATT ble hunden av å storme bort til andre hunder den så - den innså at "jammen jeg får jo treffe dem likevel". Så da blir det en god sirkel, for både hund og eier.

Ikke gi opp, men PRØV - det er så mye man får igjen for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville meldt meg på et innkallingskurs!

Nå er rasen litt sånn at de er selvstendige og alltid skal teste grenser, Oscar gjør det også og han må gå i bånd, han kan kun slippes steder vi kjører til, og til og med da kan han finne på å ta seg en tur innimellom.

Tren mye innkalling og bli med langlinge, det har jeg gjort en del med Nena også, hun kan gå løs men hun liker å finne på litt av hvert, så da er det på med langline og trene innkalling..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei.

HVor gammel er hunden din?

Bastian går mye løs i skogen, men vi har han som oftest i sporline som bare henger etter han. HAn er 9 mnd og vi harr gått på valpekurs hvor vi trente innkalling. HAn kommer på innkalling nå, men jeg vil ikke stole 100% på det da vi bor ved E6 og alt...

Teste grensene vil disse rakerene gjøre, det gjør BAstan hele tiden, men han vet når mor har fått nok og gjør som han blir bedt om:)

KOm deg på kurs og øv mye på innkalling ute. DU må selge deg selv til hunden din, du skal være det mest interessante når en forstyrrelse oppstår. Om du så må rulle rundt på bakken og lage kalkun lyder:) (det har jeg forøvrig gjort på kurs)

Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom tidene har jeg prøvd ganske mange forskjellige måter å jobbe med innkalling på, med ganske så ulike hunderaser, og med relativt viljesterke individer attpå.

Jeg var også på den greia med å lage seg så utrolig interessant som mulig, man hoppet og spant og jublet og greier og greier. Men helt ærlig... det skal litt til før hunden synes det er interessant femte gangen du gjør det på en tur, og andre ting er langt morsommere - du er der jo hele tiden, det er ikke de festlige andre hundene eller den gode lukten av hestemøkk!

Med den yngste hunden trente jeg innkalling på den måten omtrent som artikkelen under skisserer.... og har aldri hatt en så strålende og pålitelig innkalling noengang. Han kommer, om det er et rådyr foran ham, om det er løpetisper, hva det måtte være. Kanskje må jeg kremte litt ekstra iblant, eller skarpe opp stemmen, men én kommando holder stort sett.

(denne artikkelen er alldeles utmerket, sjekk ut denne: http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php...8&sokres=1)

Hele tiden positivt, hele tiden med godt resultat - altså at jeg ikke prøvde å rope engang, hvis det ikke var stor, stor sannsynlighet for å lykkes. Ellers gikk han i bånd. Samtidig sørget jeg for at vi hadde et rimelig godt forhold, der han var interessert i hva jeg gjorde - enten det var muligheten for at jeg lot ham drive jaktlek med meg (jeg var byttet...), at jeg heiste frem drakampleken, eller en særs god godbit (og da snakker vi om stekt kylling, lever og denslags under inntrening). Noen ganger ble han sluppet, og så bare gikk jeg og hentet ham.

Så trappet vi opp, gradvis: Da lekte jeg intensivt med ham FØR vi gikk i parken der vi visste det var andre hunder, han fikk kanskje ikke hilse på første eller andre hunden - da lekte vi istedet, så slapp jeg ham rolig når det var andre der (ikke sånn "hurra, hurra, nå er du endelig fri!!"), og så trente jeg innkalling flere ganger - gjerne ved å vente til det var et opphold i leken et øyeblikk, og jeg gikk kanskje bare en meter eller to ifra og ropte en gang mens jeg rygget litt. Så gikk vi litt bort, lekte eller noe annet, og så slapp jeg ham ut igjen.

I løpet av en tur var det bånd av og på ganske mange ganger. Mange hundeeiere går jo i fella og slipper hunden når de treffer andre, og så skjer det lite før de skal hjem igjen - hundeeieren blir den kjedelige gledesdreperen, og HELE hundens glede ved turen = de andre hundene.

Så det har nokså mye med forholdet mellom DEG og HUNDEN også: Jo mer interessert og kontaktvillig du får ham (les boken "Kontakt" av Eva Bodfäldt), jo mer interessert vil den bli i å høre ETTER. Du må være morsom, javisst - den delen stemmer :) men du må jevnt over være morsom i DEG SELV, hvis du skjønner forskjellen?

Legg også merke til at de i artikkelen anbefaler å IKKE bruke langline. Jeg ser hvordan hunder raskt lærer seg forskjellen på innkallingstrening med langline og uten - for ikke å snakke om at eiere gjerne blir VELDIG usikre når langlinen skal av, og det merker også hunden :)

Jeg har aldri brukt det, fordi jeg synes det blir for kludrete. Heller slippe hunden på noen få sikre plasser, og så mer i bånd resten av turen, eller også... hvis man ikke føler for å trene, så avtaler man med en annen hundeeier at "nå slipper vi dem, og så sier du fra når du skal gå" - og så lar du hunden få leke litt, og rett og slett bare går bort og kobler den etterpå (er jo ikke alltid man orker å trene... men hunden trenger å være løs likevel... og da er det bare å hanke den inn uten å si noe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under på de to siste avsnittene i akelas innlegg, det var bla. disse to fellene vi gikk i. Hunden fungerte perfekt i langlina, men med en gang den ble kobblet av ble jeg usikker, og hunden stakk. Han merket også når lina var der, og ikke. Dermed ble bruken av lina bortkastet.

Jeg sliter med det samme som dere. Jeg har prøvd både langline og diverse metoder for å være interesant. Men det sun funker (fant jeg ut i helga) for oss hvertfall, er å ta han med til et sted han kjenner relativt godt, stole 100% på han, og slippe. Stikker han så stikker han, jeg merket halsbåndet hans godt med opplysninger om hvor han hører hjemme. Men hunden stakk da ikke han! og de to gangene på den lange tiden vi var ute, mistet vi fullstendig kontakt med hverandre bare to ganger. Jeg visste at han antageligvis viste hvor jeg var, og ikke omvendt, så jeg ruslet tilbake til jordet, og etter kort stund kom han etter. Hundene viser dere mest interesse når dere gir blanke F og går fra dem. Hvertfall om dere har lekt klovn for å få oppmerksomhet før. :)

Men finn et område både eier og hund kjenner, ha med masse ting hunden er glad i, merk hunden med opplysninger om hvor den hører hjemme, ikke mas for oppmerksomhet, belønn når hunden selv tar insiativ eller kommer på deres. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg sleit noe utrolig mye med innkalling før! (hehe, det erfarte vel noen i en diskusjon :))

Vi trente og trente med langline, og ja, det viste faktisk framgang. Ikke nå mye, men litt.

Hver gang jeg slapp langlinga/koblet han av, så ble jeg usikker og tenkte: "herregud, hva om han stikker av nå da?!" Ja, jeg var usikker, og stolte så overhode ikke på han. Tro det eller ei, men han merket det.

Grensene ble testet og han stakk hver bidige gang. Gjett hvor lei jeg ble til slutt?!

På med langlina igjen, men det sluttet egentlig å funke. Den ble "oppbrukt"

Hver vinter så er vi ute i snøen fra skolen slutter til middag, og ut igjen rett etter middag. Hver gang går han løs, mens vi leker og har det gøy.

Det jeg har funnet ut, som gjelder for oss er:

Siden jeg har han løs hver dag omtrent hele vinteren, så skjønner han at han ikke blir sluppet bare 1-2 ganger i uka, og slipper dermed å løpe, løpe, løpe, løpe og løpe, fordi han er jo løs såpass ofte.

Dette hender hver vinter, innkallinga sitter som smurt, og de andre hundene er som oftest ikke noe problem. Jeg er såpass vant til dette nå, at jeg stoler enda mer på han igjen.

Resultatet nå, er at jeg stoler såpass på han, at jeg slipper han overalt. Turene våre går vi nå med båndet i lomma, med en fot kommando. Senest nå i kveld, passerte vi to hunder, uten bånd og det gikk som smurt.

For meg så er det nå, faktsik muli å ha han løs på trening uten av han løper til alle hundene og uten at han stikker av. Stoler jeg på han går det bra.

Vet kanskje ikke om innlegget mitt er til noen hjelp men tren ofte på det, og slepp hu ofte! Gå gjerne innkallingskurs om det ikke bedrer seg også :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel noe med at man må drille inn innkalling helt fra begynnelsen. Og det skal jeg gjøre på min neste hund. Nemlig.

Det er bare noe tull, inkalling kan læres...

Trening,trening og atter trening er det som skal til!

Min Ebbe fikk jeg da han var 1,5år. Totalt utrent, kunne såvidt sitt og inkalling var helt ukjent for han. Jeg fikk beskjed om at jeg aldri måtte finne på å slippe han løs fordi han stikker rett til skogs. De hadde prøvd et par ganger og det hadde hver gang endt med at de måtte hente han hos viking.

Jeg begynte med en gang å trene med langline på et stort jorde hjemme, når inkallingen satt der trente vi videre i skogen og på andre steder. Etter en god porsjon trening med det beste av de beste godbitene kunne bikkja være løs på tur og på treninger. Nå er han 7år og har bak seg endel lydighets konkuransser og da han var 5 år begynte vi med agility og konkurrerer nå i klasse 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alderen i seg selv som spiller noen rolle - men at hunden raskt pådrar seg erfaringer som du så må lære vekk! Har du en liten valp som er sterkt mottakelig for inntrykk, og den aldri får sjansen til å SKJØNNE at den kan være ulydig, så blir ikke det noe reelt alternativ :)

Med en voksen hund som har LÆRT at den ikke behøver å høre, eller lært å stikke av for å ha det moro på egenhånd, så må du avlære dette og prøve å nyindoktrinere den!

Så ja, det er MYE enklere med en valp - og ja, det går også an å lære en eldre hund det. Det betyr både at man skal være lur og jobbe med innkalling fra første stund, og ikke tro at lille valpen har lært - men hele tiden jobbe og ikke la det skli ut; alle hunder BLIR verre i visse aldre - og samtidig heller ikke gi opp en voksen "umulius".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid lettere å få jobben gjort, reglene og øvelsen innlært når hunden er valp! Det kan læres senere ja, men jeg mener en valp som bli påvendt dette fra den er valp vil ha my mindre problemer med det i etterkant!

Selvfølgelig er det lettere med en valp, men poenget mitt var at det er langt fra umulig med en voksen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...