Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor man sover på valperommet...


Inu

Recommended Posts

I flere diskusjoner snakkes det om at man ligger på valperommet de første dagene etter fødselen. Og jeg har sagt at det gjør jeg også.

Nå husker jeg hvorfor! Det er ikke fordi jeg er redd for valpene, men fordi den nybakte mor skal få gå på do når hun vil!

Vi fikk shibavalper på fredag, bare 2 stykker, men begge er friske og raske, så jeg er fornøyd. Jeg har altså tilbragt 5 netter på kjøkkengolvet, og for hver natt blir det færre dobesøk. Håper å flytte tilbake til sengen min i løpet av helgen.

Tispen som er black&tan skal vi beholde og den røde hannhunden skal flytte til Mo i Rana.

2-dager-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vi har aldri ligget på valperommet vi......... og har aldri sett noe behov for det, med unntak av den siste røya som bæsja inne (hvilket udyret gjør selv om hun sover i samme rom UTEN at hun har valper), så har det gått helt fint. Faktisk tror jeg at de ville blitt mer urolig om vi hadde lagt oss til der.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hellandussen! Gratulerer med to skjønne små!! Jeg må ærlig innrømme at jeg var på nippen til å gå til anskaffelse av en shiba for en tid tilbake. Det ble med tanken, men jeg titter alltid på shiba ringen om jeg får anledning. De ser jo ut som noen lodne basselusker;) (les; Basenjier)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er valpene 1 uke, og mor har stabilisert seg på et dobesøk før vi tar kveld, sånn ved 1-2 tida om natta og neste ca 0630. Så nå er det tilbake i senga, men opp for å lufte tidlig på morgenen.

Både akitaer og shibaer skal være VELDIG trengende før de gjør fra seg inne, så jeg synes mitt valg om å pare dem bør følges av at de behandles med såpass med respekt at de får gå på do når de trenger det. Kunne kanskje prøvd en babysitter, men det er jo ikke så ofte vi har kull...

Synes det er koselig å sovne til lyden av fornøyde valper!

begge-1uke-web.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør av nysgjerrighet, for jeg har aldri hørt at det er sånn før, men må tisper med kull på do oftere enn når de ikke har kull, liksom? Jeg kan ikke helt se at det gjør noen forskjell? :ahappy:

EDIT: Gratulerer med valper, forresten.. Jeg er sånn hemmelig forelska i shiba jeg, delte hybel med ei lita frøken ifjor og falt pladask :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør av nysgjerrighet, for jeg har aldri hørt at det er sånn før, men må tisper med kull på do oftere enn når de ikke har kull, liksom? Jeg kan ikke helt se at det gjør noen forskjell? :ahappy:

EDIT: Gratulerer med valper, forresten.. Jeg er sånn hemmelig forelska i shiba jeg, delte hybel med ei lita frøken ifjor og falt pladask :kiss:

Etter å ha spist x antall morkaker og valpenes avføring så er det min erfaring at det tar noen dager å "stabilisere" magen. Så det er vel en viss forskjell på når tispene ammer og når de ikke gjør det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...