Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor man sover på valperommet...


Inu

Recommended Posts

Skrevet

I flere diskusjoner snakkes det om at man ligger på valperommet de første dagene etter fødselen. Og jeg har sagt at det gjør jeg også.

Nå husker jeg hvorfor! Det er ikke fordi jeg er redd for valpene, men fordi den nybakte mor skal få gå på do når hun vil!

Vi fikk shibavalper på fredag, bare 2 stykker, men begge er friske og raske, så jeg er fornøyd. Jeg har altså tilbragt 5 netter på kjøkkengolvet, og for hver natt blir det færre dobesøk. Håper å flytte tilbake til sengen min i løpet av helgen.

Tispen som er black&tan skal vi beholde og den røde hannhunden skal flytte til Mo i Rana.

2-dager-1.jpg

Guest Belgerpia
Skrevet

Vi har aldri ligget på valperommet vi......... og har aldri sett noe behov for det, med unntak av den siste røya som bæsja inne (hvilket udyret gjør selv om hun sover i samme rom UTEN at hun har valper), så har det gått helt fint. Faktisk tror jeg at de ville blitt mer urolig om vi hadde lagt oss til der.........

Skrevet

Gratulerer så mye med to nydelige valper :P Synes det er flott å høre at du ofrer nattesøvnen for at den nybakte mammaen skal ha det bra. Håper du får flytte tilbake til sengen din snart ;)

Skrevet

Hellandussen! Gratulerer med to skjønne små!! Jeg må ærlig innrømme at jeg var på nippen til å gå til anskaffelse av en shiba for en tid tilbake. Det ble med tanken, men jeg titter alltid på shiba ringen om jeg får anledning. De ser jo ut som noen lodne basselusker;) (les; Basenjier)

Skrevet

Gratulerer, kjempefine snusker! Jeg ble forelsket i en shiba som gikk grunnferdighetskurs sammen Pippin, en utrolig nydelig hund, og jeg tror jeg må tilstå at hun var den flinkeste på kurset... :P

Skrevet

Nå er valpene 1 uke, og mor har stabilisert seg på et dobesøk før vi tar kveld, sånn ved 1-2 tida om natta og neste ca 0630. Så nå er det tilbake i senga, men opp for å lufte tidlig på morgenen.

Både akitaer og shibaer skal være VELDIG trengende før de gjør fra seg inne, så jeg synes mitt valg om å pare dem bør følges av at de behandles med såpass med respekt at de får gå på do når de trenger det. Kunne kanskje prøvd en babysitter, men det er jo ikke så ofte vi har kull...

Synes det er koselig å sovne til lyden av fornøyde valper!

begge-1uke-web.jpg

Skrevet

Spør av nysgjerrighet, for jeg har aldri hørt at det er sånn før, men må tisper med kull på do oftere enn når de ikke har kull, liksom? Jeg kan ikke helt se at det gjør noen forskjell? :ahappy:

EDIT: Gratulerer med valper, forresten.. Jeg er sånn hemmelig forelska i shiba jeg, delte hybel med ei lita frøken ifjor og falt pladask :kiss:

Skrevet
Spør av nysgjerrighet, for jeg har aldri hørt at det er sånn før, men må tisper med kull på do oftere enn når de ikke har kull, liksom? Jeg kan ikke helt se at det gjør noen forskjell? :ahappy:

EDIT: Gratulerer med valper, forresten.. Jeg er sånn hemmelig forelska i shiba jeg, delte hybel med ei lita frøken ifjor og falt pladask :kiss:

Etter å ha spist x antall morkaker og valpenes avføring så er det min erfaring at det tar noen dager å "stabilisere" magen. Så det er vel en viss forskjell på når tispene ammer og når de ikke gjør det...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...