Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres første hund


Jeampi

Recommended Posts

Hei!

Hvilke er deres første hund? Den dere har nå?

Hvilke rase var det og var det bare deres eie eller hele familien?

Når fikk dere evt DIN første hund?

Pito er ikke min første hund. Den første var en BC mix som var pappas. Når jeg var 13 hadde jeg dalmis og nå har jeg Pito.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt verdens nydeligste Gordon Setter tispe på fôr for 3år siden, Lille turte bor nå hos Kennel Rørosvidda og skal snart ha sitt første kull :D

Etter Turte kom Oscar :D Så kom Nena og hu er den første som er bare min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea blir min første hund, som skal eies av hele familien. Men når jeg flytter ut skal jeg nok ha en hund til, og den vil jeg skal være BARE min. Og dessuten har mamma lyst på en familieportis til til neste år :D Hehe. Hu vil ha to hu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller første hunden min familie hadde var en skikkelig gårdshund, blanding av alle hundene i nabolaget :D

Så fikk vi en cocker spaniel. Så var det to BC'er. Så en engelsk setter. Min aller første egne hund var en flat coated retiever.

Og så kom jo alle sheltiene :D Nå har jeg to som bor hjemme hos meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ble født hadde foreldrene mine en shafer og etter det har vi hatt en del hunder. Den første hunden som jeg ser på som min var verdens beste Leonberger, han hadde jeg hovedansvaret for(tur, stell, mat, kurs o.s.v) men fikk hjelp til dyrlege utgifter o.l Fikk han når jeg var 14 år, fikk selvfølgelig masse hjelp i begynnelsen men etter et par år var han på en måte min. Han nektet å spise hvis jeg reiste vekk selv om han var hjemme med resten av familien og det var jeg som hadde best kontroll over store gutten som var 82 cm og 65 kg :D Måtte desverre avlive han rett før jul i fjor og det gikk ikke mer enn ca 5 mnd før jeg rett å slett ikke kunne leve lengre uten hund og reiste å kjøpte meg ny blandingshund(balder). Balder er den første hunden jeg har kjøpt med egne penger og betaler alt for selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første hund...eller det vil si..Pappas første hund.. Var en Nydelig Gordon setter hann som het Hero. Pappa kjøpte han før han ble gift og før jeg ble født *eldste barnet :D *.. Han var alltid nok så nervøs av seg å vi måtte dope han ned på nyttårsaften :D Han levde til han ble 13, jeg var 12.. Kan godt huske dagen da vi måtte dra til dyrlegen :D Det var og er den verste dagen i mitt liv.. Jeg levde med han til jeg var 12 år, fra første dag var vi kompiser, jeg red på han og lekte med han..

Kommer altid til å savne han :P

Men nå har jeg jo Felix, en dvergpuddel hann på nesten 3 1/2 mnd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden i hus må være søsteren min sin Tibetansk spaniel.

Måtte dessverre selge den da den var gal..

Og min første hund var ei Bull Terrier tispe jeg hadde på for.

Etter det så var det en BC blanding som jeg ikke fikk beholde..

Så nå har jeg Diego.. :D

Også har jo søsteren min en Bc blanding.

Jeg betaler alt selv for Diego, så han er bare min.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt to rottweilier mens jeg bodde hjemme + broren min hadde en blanding av rottweiler og dobermann, den ble på en måte hele familien sin :mrgreen:

Og min første hund, om jeg eier sammen med samboer er Aro- en rhodesian ridgeback. Og så venter jeg på en norfolk terrier da, som skal vær bare min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila er min 3 hund.. Fikk min første Schäfer da jeg var 11 og noen år etter kom Schäfer nr 2. Han første, Winston var nesten 2 år da jeg fikk han og Laurelle (nr 2) var 9 mnd da hun kom til oss. Så Tequila er den førse valpen min da.. Schäferene var familiehunder, men det var jeg som hadde ansvaret for trening og det meste av turene. Mamma og pappa betalte for og dyrlege å sånn.

Tequila er vel den første hunden som bare er min, men de andre hundene stod i mitt navn de også da.... Samma kan det egentlig være.. :D Deilige var de uansett!!!!!! :D:D:P Savner dem assa....... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med Welsh Corgier, jeg og den ene hannen vår, Daro var født nesten samtidig, og var go gutten min.

Han var en god utstillignshund og avlet flere bra avkom.

Chicka er min første alene hund etter at jeg flyttet hjemmefra, jeg hadde katt for inntil to år siden og når han døde så kom Chicka hjem til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var basseten Fred med Ørene;) Han var verdens supersnilleste, og jeg lærte han å hoppe over trestammer;) Til min ergrelse kunne min fetters irske setter hoppe mye høyere, men fred tok det igjen ved at han var verdens flinkeste leke gjemsel vakt! hihi Så fikk jeg Gordon setteren Frøya, og er nå på jakt etter min første egne hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lissi! Lissi var min første hund. Hu var ei herlig storpuddeltispe. Lissi var min beste venn noen sinne! Kommer aldri tel å finne en hund som henner!

Hvis dere går inn på in Memorian sida har je skrevi om'a der :D

:D:D:P:P:D:P:P Savner'a så felt! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona, irsk ulvehund, er den første hunden i familien, og hun er bare min :D Så det er jeg som tar ansvar for stell, kloklipp (det minner meg på en grøsselig jobb jeg har foran meg i morra!) og trening.

Men heldigvis har jeg en familie som hjelper meg feks med å passe på henne om jeg vil ut en tur, eller om jeg trenger mer fòr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zico er den første hunden som bare er MIN!

Men familien min har hatt to blandinger tidligere. de hadde Stella når jeg ble født, hun døde når jeg var 5 år, men like før hadde hun fått valper og vi beholdt den ene valpen hennes, hun døde når jeg var 12 år. Så når jeg var 18 fikk vi Lady, Cavalieren som mamma har nå, føler jo at hun er litt min og da.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den første hunden vi hadde var en langhåret schæfer ved navn micos.da micos var rundt 5år,fikk jeg min første hund som var bare min.ei am.cocker spaniel tispe,mia.hun fikk jeg beholde i nesten 7år,før hun måtte avlives p.g.a sykdom.micos døde da han var 12år gammel. så i desember i fjor,fikk jeg min andre helt egne hund,whippeten Ike. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Hvilke er deres første hund? Den dere har nå?

Hvilke rase var det og var det bare deres eie eller hele familien?

Når fikk dere evt DIN første hund?

Mamma og pappa hadde en st.bernhardshund da jeg ble føtt. Søsteren min hadde en blandingshund jeg holdt litt på med. Så fikk vi Wilma for nesten 6månder siden hun er st.bernhard, hun skule egentli være min og pappa sin hund helt til jeg flyttet ut, og når jeg flytter ut så skule hun bli bare pappa sin, men dette blir ikke helt etter planen.

I går var det pappa sin tur til og gi Wilma kvelsmat, men han glemte det bare så jeg gikk ut og gidde Wilma mat. Da jeg kom inn på stuen så rakte pappa ut hånden fordi at jeg skule ta han i den. Først så trode jeg han var i kødde humør og skule klipe, også trode jeg han skulle takke fordi jeg gidde Wilma mat, men så sa mamma "ta far din i hånden nå" så når jeg tok pappa i hånden reknet jeg med at han skule si "takk for at du matet Wilma" men den kom ikke, denne setningen var det som kom "versjegod Wilma er din, jeg skal såklart hjelpe deg med henne". Tror dere jeg ble glad da??? Jeg var så glad at jeg stuote på pappa og gidde han en klem og sa "tusen takk pappa jeg er glad i deg". Så jeg har hat min egen hund i et døgn nå.

Nå sliper jeg og spare til en ny hund, men alt går jo utover skolegangen min til neste år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...