Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres første hund


Jeampi

Recommended Posts

Hei!

Hvilke er deres første hund? Den dere har nå?

Hvilke rase var det og var det bare deres eie eller hele familien?

Når fikk dere evt DIN første hund?

Pito er ikke min første hund. Den første var en BC mix som var pappas. Når jeg var 13 hadde jeg dalmis og nå har jeg Pito.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt verdens nydeligste Gordon Setter tispe på fôr for 3år siden, Lille turte bor nå hos Kennel Rørosvidda og skal snart ha sitt første kull :D

Etter Turte kom Oscar :D Så kom Nena og hu er den første som er bare min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea blir min første hund, som skal eies av hele familien. Men når jeg flytter ut skal jeg nok ha en hund til, og den vil jeg skal være BARE min. Og dessuten har mamma lyst på en familieportis til til neste år :D Hehe. Hu vil ha to hu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller første hunden min familie hadde var en skikkelig gårdshund, blanding av alle hundene i nabolaget :D

Så fikk vi en cocker spaniel. Så var det to BC'er. Så en engelsk setter. Min aller første egne hund var en flat coated retiever.

Og så kom jo alle sheltiene :D Nå har jeg to som bor hjemme hos meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ble født hadde foreldrene mine en shafer og etter det har vi hatt en del hunder. Den første hunden som jeg ser på som min var verdens beste Leonberger, han hadde jeg hovedansvaret for(tur, stell, mat, kurs o.s.v) men fikk hjelp til dyrlege utgifter o.l Fikk han når jeg var 14 år, fikk selvfølgelig masse hjelp i begynnelsen men etter et par år var han på en måte min. Han nektet å spise hvis jeg reiste vekk selv om han var hjemme med resten av familien og det var jeg som hadde best kontroll over store gutten som var 82 cm og 65 kg :D Måtte desverre avlive han rett før jul i fjor og det gikk ikke mer enn ca 5 mnd før jeg rett å slett ikke kunne leve lengre uten hund og reiste å kjøpte meg ny blandingshund(balder). Balder er den første hunden jeg har kjøpt med egne penger og betaler alt for selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første hund...eller det vil si..Pappas første hund.. Var en Nydelig Gordon setter hann som het Hero. Pappa kjøpte han før han ble gift og før jeg ble født *eldste barnet :D *.. Han var alltid nok så nervøs av seg å vi måtte dope han ned på nyttårsaften :D Han levde til han ble 13, jeg var 12.. Kan godt huske dagen da vi måtte dra til dyrlegen :D Det var og er den verste dagen i mitt liv.. Jeg levde med han til jeg var 12 år, fra første dag var vi kompiser, jeg red på han og lekte med han..

Kommer altid til å savne han :P

Men nå har jeg jo Felix, en dvergpuddel hann på nesten 3 1/2 mnd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden i hus må være søsteren min sin Tibetansk spaniel.

Måtte dessverre selge den da den var gal..

Og min første hund var ei Bull Terrier tispe jeg hadde på for.

Etter det så var det en BC blanding som jeg ikke fikk beholde..

Så nå har jeg Diego.. :D

Også har jo søsteren min en Bc blanding.

Jeg betaler alt selv for Diego, så han er bare min.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt to rottweilier mens jeg bodde hjemme + broren min hadde en blanding av rottweiler og dobermann, den ble på en måte hele familien sin :mrgreen:

Og min første hund, om jeg eier sammen med samboer er Aro- en rhodesian ridgeback. Og så venter jeg på en norfolk terrier da, som skal vær bare min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila er min 3 hund.. Fikk min første Schäfer da jeg var 11 og noen år etter kom Schäfer nr 2. Han første, Winston var nesten 2 år da jeg fikk han og Laurelle (nr 2) var 9 mnd da hun kom til oss. Så Tequila er den førse valpen min da.. Schäferene var familiehunder, men det var jeg som hadde ansvaret for trening og det meste av turene. Mamma og pappa betalte for og dyrlege å sånn.

Tequila er vel den første hunden som bare er min, men de andre hundene stod i mitt navn de også da.... Samma kan det egentlig være.. :D Deilige var de uansett!!!!!! :D:D:P Savner dem assa....... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med Welsh Corgier, jeg og den ene hannen vår, Daro var født nesten samtidig, og var go gutten min.

Han var en god utstillignshund og avlet flere bra avkom.

Chicka er min første alene hund etter at jeg flyttet hjemmefra, jeg hadde katt for inntil to år siden og når han døde så kom Chicka hjem til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var basseten Fred med Ørene;) Han var verdens supersnilleste, og jeg lærte han å hoppe over trestammer;) Til min ergrelse kunne min fetters irske setter hoppe mye høyere, men fred tok det igjen ved at han var verdens flinkeste leke gjemsel vakt! hihi Så fikk jeg Gordon setteren Frøya, og er nå på jakt etter min første egne hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lissi! Lissi var min første hund. Hu var ei herlig storpuddeltispe. Lissi var min beste venn noen sinne! Kommer aldri tel å finne en hund som henner!

Hvis dere går inn på in Memorian sida har je skrevi om'a der :D

:D:D:P:P:D:P:P Savner'a så felt! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona, irsk ulvehund, er den første hunden i familien, og hun er bare min :D Så det er jeg som tar ansvar for stell, kloklipp (det minner meg på en grøsselig jobb jeg har foran meg i morra!) og trening.

Men heldigvis har jeg en familie som hjelper meg feks med å passe på henne om jeg vil ut en tur, eller om jeg trenger mer fòr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zico er den første hunden som bare er MIN!

Men familien min har hatt to blandinger tidligere. de hadde Stella når jeg ble født, hun døde når jeg var 5 år, men like før hadde hun fått valper og vi beholdt den ene valpen hennes, hun døde når jeg var 12 år. Så når jeg var 18 fikk vi Lady, Cavalieren som mamma har nå, føler jo at hun er litt min og da.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den første hunden vi hadde var en langhåret schæfer ved navn micos.da micos var rundt 5år,fikk jeg min første hund som var bare min.ei am.cocker spaniel tispe,mia.hun fikk jeg beholde i nesten 7år,før hun måtte avlives p.g.a sykdom.micos døde da han var 12år gammel. så i desember i fjor,fikk jeg min andre helt egne hund,whippeten Ike. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Hvilke er deres første hund? Den dere har nå?

Hvilke rase var det og var det bare deres eie eller hele familien?

Når fikk dere evt DIN første hund?

Mamma og pappa hadde en st.bernhardshund da jeg ble føtt. Søsteren min hadde en blandingshund jeg holdt litt på med. Så fikk vi Wilma for nesten 6månder siden hun er st.bernhard, hun skule egentli være min og pappa sin hund helt til jeg flyttet ut, og når jeg flytter ut så skule hun bli bare pappa sin, men dette blir ikke helt etter planen.

I går var det pappa sin tur til og gi Wilma kvelsmat, men han glemte det bare så jeg gikk ut og gidde Wilma mat. Da jeg kom inn på stuen så rakte pappa ut hånden fordi at jeg skule ta han i den. Først så trode jeg han var i kødde humør og skule klipe, også trode jeg han skulle takke fordi jeg gidde Wilma mat, men så sa mamma "ta far din i hånden nå" så når jeg tok pappa i hånden reknet jeg med at han skule si "takk for at du matet Wilma" men den kom ikke, denne setningen var det som kom "versjegod Wilma er din, jeg skal såklart hjelpe deg med henne". Tror dere jeg ble glad da??? Jeg var så glad at jeg stuote på pappa og gidde han en klem og sa "tusen takk pappa jeg er glad i deg". Så jeg har hat min egen hund i et døgn nå.

Nå sliper jeg og spare til en ny hund, men alt går jo utover skolegangen min til neste år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...