Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres første hund


Jeampi

Recommended Posts

Hei!

Hvilke er deres første hund? Den dere har nå?

Hvilke rase var det og var det bare deres eie eller hele familien?

Når fikk dere evt DIN første hund?

Pito er ikke min første hund. Den første var en BC mix som var pappas. Når jeg var 13 hadde jeg dalmis og nå har jeg Pito.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt verdens nydeligste Gordon Setter tispe på fôr for 3år siden, Lille turte bor nå hos Kennel Rørosvidda og skal snart ha sitt første kull :D

Etter Turte kom Oscar :D Så kom Nena og hu er den første som er bare min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea blir min første hund, som skal eies av hele familien. Men når jeg flytter ut skal jeg nok ha en hund til, og den vil jeg skal være BARE min. Og dessuten har mamma lyst på en familieportis til til neste år :D Hehe. Hu vil ha to hu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller første hunden min familie hadde var en skikkelig gårdshund, blanding av alle hundene i nabolaget :D

Så fikk vi en cocker spaniel. Så var det to BC'er. Så en engelsk setter. Min aller første egne hund var en flat coated retiever.

Og så kom jo alle sheltiene :D Nå har jeg to som bor hjemme hos meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ble født hadde foreldrene mine en shafer og etter det har vi hatt en del hunder. Den første hunden som jeg ser på som min var verdens beste Leonberger, han hadde jeg hovedansvaret for(tur, stell, mat, kurs o.s.v) men fikk hjelp til dyrlege utgifter o.l Fikk han når jeg var 14 år, fikk selvfølgelig masse hjelp i begynnelsen men etter et par år var han på en måte min. Han nektet å spise hvis jeg reiste vekk selv om han var hjemme med resten av familien og det var jeg som hadde best kontroll over store gutten som var 82 cm og 65 kg :D Måtte desverre avlive han rett før jul i fjor og det gikk ikke mer enn ca 5 mnd før jeg rett å slett ikke kunne leve lengre uten hund og reiste å kjøpte meg ny blandingshund(balder). Balder er den første hunden jeg har kjøpt med egne penger og betaler alt for selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første hund...eller det vil si..Pappas første hund.. Var en Nydelig Gordon setter hann som het Hero. Pappa kjøpte han før han ble gift og før jeg ble født *eldste barnet :D *.. Han var alltid nok så nervøs av seg å vi måtte dope han ned på nyttårsaften :D Han levde til han ble 13, jeg var 12.. Kan godt huske dagen da vi måtte dra til dyrlegen :D Det var og er den verste dagen i mitt liv.. Jeg levde med han til jeg var 12 år, fra første dag var vi kompiser, jeg red på han og lekte med han..

Kommer altid til å savne han :P

Men nå har jeg jo Felix, en dvergpuddel hann på nesten 3 1/2 mnd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden i hus må være søsteren min sin Tibetansk spaniel.

Måtte dessverre selge den da den var gal..

Og min første hund var ei Bull Terrier tispe jeg hadde på for.

Etter det så var det en BC blanding som jeg ikke fikk beholde..

Så nå har jeg Diego.. :D

Også har jo søsteren min en Bc blanding.

Jeg betaler alt selv for Diego, så han er bare min.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt to rottweilier mens jeg bodde hjemme + broren min hadde en blanding av rottweiler og dobermann, den ble på en måte hele familien sin :mrgreen:

Og min første hund, om jeg eier sammen med samboer er Aro- en rhodesian ridgeback. Og så venter jeg på en norfolk terrier da, som skal vær bare min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila er min 3 hund.. Fikk min første Schäfer da jeg var 11 og noen år etter kom Schäfer nr 2. Han første, Winston var nesten 2 år da jeg fikk han og Laurelle (nr 2) var 9 mnd da hun kom til oss. Så Tequila er den førse valpen min da.. Schäferene var familiehunder, men det var jeg som hadde ansvaret for trening og det meste av turene. Mamma og pappa betalte for og dyrlege å sånn.

Tequila er vel den første hunden som bare er min, men de andre hundene stod i mitt navn de også da.... Samma kan det egentlig være.. :D Deilige var de uansett!!!!!! :D:D:P Savner dem assa....... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med Welsh Corgier, jeg og den ene hannen vår, Daro var født nesten samtidig, og var go gutten min.

Han var en god utstillignshund og avlet flere bra avkom.

Chicka er min første alene hund etter at jeg flyttet hjemmefra, jeg hadde katt for inntil to år siden og når han døde så kom Chicka hjem til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var basseten Fred med Ørene;) Han var verdens supersnilleste, og jeg lærte han å hoppe over trestammer;) Til min ergrelse kunne min fetters irske setter hoppe mye høyere, men fred tok det igjen ved at han var verdens flinkeste leke gjemsel vakt! hihi Så fikk jeg Gordon setteren Frøya, og er nå på jakt etter min første egne hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lissi! Lissi var min første hund. Hu var ei herlig storpuddeltispe. Lissi var min beste venn noen sinne! Kommer aldri tel å finne en hund som henner!

Hvis dere går inn på in Memorian sida har je skrevi om'a der :D

:D:D:P:P:D:P:P Savner'a så felt! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona, irsk ulvehund, er den første hunden i familien, og hun er bare min :D Så det er jeg som tar ansvar for stell, kloklipp (det minner meg på en grøsselig jobb jeg har foran meg i morra!) og trening.

Men heldigvis har jeg en familie som hjelper meg feks med å passe på henne om jeg vil ut en tur, eller om jeg trenger mer fòr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zico er den første hunden som bare er MIN!

Men familien min har hatt to blandinger tidligere. de hadde Stella når jeg ble født, hun døde når jeg var 5 år, men like før hadde hun fått valper og vi beholdt den ene valpen hennes, hun døde når jeg var 12 år. Så når jeg var 18 fikk vi Lady, Cavalieren som mamma har nå, føler jo at hun er litt min og da.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den første hunden vi hadde var en langhåret schæfer ved navn micos.da micos var rundt 5år,fikk jeg min første hund som var bare min.ei am.cocker spaniel tispe,mia.hun fikk jeg beholde i nesten 7år,før hun måtte avlives p.g.a sykdom.micos døde da han var 12år gammel. så i desember i fjor,fikk jeg min andre helt egne hund,whippeten Ike. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Hvilke er deres første hund? Den dere har nå?

Hvilke rase var det og var det bare deres eie eller hele familien?

Når fikk dere evt DIN første hund?

Mamma og pappa hadde en st.bernhardshund da jeg ble føtt. Søsteren min hadde en blandingshund jeg holdt litt på med. Så fikk vi Wilma for nesten 6månder siden hun er st.bernhard, hun skule egentli være min og pappa sin hund helt til jeg flyttet ut, og når jeg flytter ut så skule hun bli bare pappa sin, men dette blir ikke helt etter planen.

I går var det pappa sin tur til og gi Wilma kvelsmat, men han glemte det bare så jeg gikk ut og gidde Wilma mat. Da jeg kom inn på stuen så rakte pappa ut hånden fordi at jeg skule ta han i den. Først så trode jeg han var i kødde humør og skule klipe, også trode jeg han skulle takke fordi jeg gidde Wilma mat, men så sa mamma "ta far din i hånden nå" så når jeg tok pappa i hånden reknet jeg med at han skule si "takk for at du matet Wilma" men den kom ikke, denne setningen var det som kom "versjegod Wilma er din, jeg skal såklart hjelpe deg med henne". Tror dere jeg ble glad da??? Jeg var så glad at jeg stuote på pappa og gidde han en klem og sa "tusen takk pappa jeg er glad i deg". Så jeg har hat min egen hund i et døgn nå.

Nå sliper jeg og spare til en ny hund, men alt går jo utover skolegangen min til neste år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...