Bekymret for kennelopphold

[Djervekvinnen]

Jeg har aldri hatt hunden på noen kennel. Eneste pass har vært venner eller familie som har hatt henne hos seg en natt eller to. Det har gått bra hos de hun kjenner godt, men urolig og sover lite og sånn da. (vært totaslt utslitt når hun har kommet hjem igjen, og sover som en stein) Vanlig det. Hun er ikke vant til å være borte fra oss så.

Men så har vi nå, jeg og samboer, litt lyst å reise en plass sammen. Har enda ikke vært på noen ferie sammen tiltross for snart 5 år som kjærester. Og dette pga hunden. Familien vår er ikke så keen på hunden, og kan til nød passe henne over en natt. Og vi har heller ikke venner som har mulighet. Så samboer vil at hun skal på kennel hvis det blir noe ferie.. Men der får jeg en uggen magefølelse.. Ikke fordi jeg ikke vil gi hunden ifra meg og kommer til å savne hunden osv. men fordi jeg kjenner hunden såpass godt og tenker på hennes vel og ve..

Hun er veldig mammadalt og avhengig av oss. Dette har vi vært plaget med i forbindelse med å være alene hjemme. Men mye hyl og skrik fra begynnelsen. Har jeg vært på fremmede steder er hun veldig klistret inærheten av meg og forlater meg ikke. Hjemme hos foreldrene mine følger hun etter meg overalt og slår seg ikke til ro hvis ikke jeg er der. Hun kan stå på trappen utenfor å vente til jeg kommer ut igjen, uten å ha bevegd seg en skritt. Går jeg på do står hun å venter utenfor. Altså dette er på andre steder enn hjemme. Hun slår seg tilro på steder hvor hun har vært endel ganger og er trygg, og er ikke da like avhenging av meg.

Og så er hun usikker på fremmede og spesiellt menn. Hun viser redsel hvis de kommer direkte mot og bøyer seg over henne feks. i en stue, og da bjeffer hun mot dem og skyter rygg. Det tar en god stund før hun blir orntlig tilfreds med en ny person.

Så hvis hun skal på kennel, må hun være alene i et rom. Mest sannsynlig med en annen hund.. Noe hun ikke er vant til. Så kommer en fremmed person innom ibland, kanskje forer og slipper ut i lufegård. Så inn igjen. Og alt dette på en totalt fremmed plass, masse lyder og lukter, fremmede folk og omgivelser og vi eiere helt borte.. Stakkars. jeg tror det kan bli traumatisk for henne jeg.. Jeg liker ikke tanken overhodet.. Ja kanskje en dag eller to hadde gått an, men en uke og vel så det. Det er ganske lang tid..

Og det jeg lurer på er, kan en hund få bivirkninger av et kennelopphold? Spesiellt hvis hunden ikke er veldig godt egnet til sånnt i utgangspunktet? (sånn sosial og omgjengelig hund) Hva kan egentlig skje med hunden?

Jeg er ikke overbeskyttende, selv om det kan høres sånn ut. Men jeg tenker bare på hundens beste, og jeg har hørt det før av andre som har hund at hun kan jo aldri være på kennel for det kan ødelegge henne, når de ser henne i fremmede omgivelser sammen med meg, og de ser hvor knyttet hun er. Men kan det egentlig det? Går det ikke somregel ganske greit?

Uff. har ikke lyst å dra på ferie bare ved tanken..

[Yngvil]

Spiser hun når du ikke er der? Hvis ikke, så ville jeg vært betenkt. Hvis du finner en hyggelig kennel i nærheten av deg, forklarer situasjonen, så kan det hende at hun kan være der et par timer noen ganger i uken før dere reiser for å se om det kan avhjelpe situasjonen. Hvsi det går bra, så kan dere kanskje utvide tiden til en hel formiddag. Hvis hun klarer å venne seg til stedet, folkene og de andre hundene, så kan det jo hende at hun fint kan klare et opphold.

Alternativ kan man jo rekvirere noen snille hundemennesker som bor i nærheten, som hun kan venne seg til over tid, som så kan passe henne når dere har behov?

[Tore]

må dere ta fly for å få en ferie da...?

eller kalles det ikke ferie før man er i syden..?

Ta med hera å kom hit på ferie...

bli med på NKK-Trondheim 2006 foreksempel...

[Yngvil]

Jeg for min del kan fint anbefale en hundefri ferie :love2:

...men så skjønner jeg bekymringen også da.

Med hund, og kjærlighet, kan jeg varmt anbefale kanotur i Sverige. Hunden ligger i midten av kanoen, og man kan ta med masse godsaker av mat og drikke. Går strålende så fort hunden skjønner at den ikke er Jesus og ikke kan gå på vannet

[Guest Belgerpia]

Sikker på at du ikke overdriver litt fordi du ikke vil at det skal funke? Og at det kanskje er du som plages mer av dette enn hunden? *ler*

Vi har to kjekke firfotinger i pensjon nå, rett nok kom de MED egen hundepasser, men vedkommede er omtrent like kjent med hundene fra før som det jeg er så det går for det samme........ Tror nok eier var litt - skal vi se - engstlig for at firfotingene skulle lide litt overlast *ler* - man vil jo gjerne at ens egne hunder skal være svært spesielle på alle måter. (er sånn selv også jeg, ingen som kan ta så godt vare på mine hunder som meg).....

Med våre to pensjonærer går det imidlertid strålende - de er glade og fornøyde, spiser godt, leker og har det gøy - rett nok kunne nok størstemann antagelig tenke seg å få ligge på rygg inne i sofaen, men han virker svært fornøyd allikevel..... og selv om de sikkert blir glad for å se "mor" igjen på søndag så tror jeg nok at de koser seg skikkelig begge to. Yngstemann er forøvrig kun inne hun da - er man bebi så er man bebi........ (til terrierdyrets store fortvilelse tror jeg)

Uansett - jeg tror hunden din vil takle å være på kennel om du gir henne sjansen. Finn deg en kennel du føler deg komfortabel med - avtal en helg hvor hun kan være på "prøvekjøring" - hvor kennelinnehaver ringer deg om det ikke går greit - lever hunden på torsdags kveld eller fredag og hent henne igjen på søndag kveld.

Det er meningsløst å sette igjen en hund med en så svak psyke som du forklarer at hun har i to timer, dette vil bare gjøre det værre - skal du testkjøre så gjør det over flere dager.

Erfaringsmessig bruker forøvrig de fleste hunder 2-3 dager på å aklimatisere seg i forhold til kennellivet så du bør satse på en test fra torsdag til søndag for å gi hunden en sjanse til å tilpasse seg.

en av våre tidligere pensjoærer var hos oss på langtidsopphold - familien skulle utenlands ett år, de sto å gråt sine modige tårer når de sa farvel til en hund som bælja av sine lungers fulle kraft. To dager senere var han inne i våre rutiner - de var hjemme i Norge to ganger i løpet av året, hvor de hentet hunden - og når de kom tilbake med han satt han å gaula i bilen når de nærmet seg vårt bosted - han blir ekstatisk nå også når de kjører til Askim - det er gøy på kennel.......

Jeg tror de fleste hunder synes det er greit med litt andre opplevelser i livet, og kanskje har hun godt av å komme unna deg litt?? he he he he

[akela]

Sier som Belgerpia, dette går nok helt bra - med litt fotarbeid på forhånd. Jeg har to hunder som er veldig knyttet til meg også, men jeg har funnet en liten kennel hvor det bare er samme ektepar som jobber - ingen andre - og startet med korte opphold på noen få dager.

Det tok noen dager før særlig den ene ble trygg på innehaverne, men de var rolige, hundevante folk som tok det med ro, tok en liten kosestund hver morgen, og ikke maste noe mer enn det. Det er VIKTIG at det er folk med litt innlevelse som driver kennelen, ikke noen røffe folk som synes du er sentimental og dum - og som ikke tar seg den ekstra tiden for å bygge opp hundens tillit (det er kanskje noe du kan tenke på ellers, å lære hunden å føle seg tryggere og mer vel til mote hos andre folk; kan være nyttig).

Nå spretter de ut av bilen, går villig inn i løpegården, ja, den ene hyler litt i det jeg går, men slår seg kjapt til ro, spiser og sover og tusler rundt i løpegården ellers. De "gjør" lite med hundene der, akkurat slik jeg vil ha det - så de opparbeider seg ikke andre vaner eller får opplevelser jeg ikke har kontroll over. Jeg vil IKKE at hundene mine skal gå sammen med andre hunder, og det er greit.

Når jeg kommer hjem, er de ville av glede, de hygger seg med hjemkomsten, og etter en dag så er alt ved det vanlige igjen.

Derimot tror jeg IKKE de synes det er "gøy", de treffer nok hunder og folk i dagliglivet ellers, og liker det kjente, så jeg tror neppe de ser på det som noen form for festlig ferie eller avveksling - til det har de det for bra i dagliglivet. Men det FUNGERER - og jeg trenger slik avlastning i forbindelse med jobb og slikt.

Jeg vil IKKE ha dem på noen stor kennel, det har jeg prøvd før - det blir for mye stress, mas, fremmede mennesker som hele tiden bytter om, og det har vært mer belastende for hundene. Jeg vil heller ikke ha dem innkvartert hos noen "vanlige" mennesker; særlig den ene er en sann utbryter og gjerdehopper/klatrer, og selv familien har trodd jeg overdrev - helt til den var ute på egenhånd da de ikke gjorde som jeg hadde formant, og bare hadde den i løpegården med det høye gjerdet...

Ta det pent og gradvis, finn en GOD kennel, så går det nok glimrende, skal du se

[Djervekvinnen]

Takk for svar dere! Ja mulig jeg er unødvendig bekymret, men så er jeg en naturlig bekymrer som person Jeg syns det er veldig deilig med hundefri, spesiellt når jeg vet at hunden har det bra. Er heller ikke en sånn person som sipper og ikke vil forlate "mors lille søøte bissevoffs" Det er bare det at jeg lurer på om det vil gå greit. Som dere sier her, går det jo an å prøve.. Har også tenkt å ringe dama og snakke med ho om rutiner etc. (har bare en kennel i nærheten, så ikke så mange valg) Så et helgeopphold er jo en mulighet å prøve på.

Men hvis det ikke skulle gå greit, at hunden feks. er redd og engstelig der og veldig stresset. Kan den få noen bivirkninger av noe slag? Eller går det over når vi har kommet hjem? Jeg har så lite erfaring når det kommer til det, at jeg må bare spørre.

Om Hera har godt med fri fra meg, tviler jeg faktisk på. Hun vil være der vi er så. kanskje hvis hun kommer til et paradis med masse lek og tur og kosete folk. Da kanskje hun glemmer meg for en stund. hehe.

må dere ta fly for å få en ferie da...?

eller kalles det ikke ferie før man er i syden..?

Ta med hera å kom hit på ferie...

bli med på NKK-Trondheim 2006 foreksempel...

Har ikke NKK trondheim 2006 vært egentlig? Ja klart, kunne godt ha tenkt meg å komme på ferie med hunden også. Da kjøre med bil. Men jeg og Vegard har jo veeeeldig lyst å reise til andre land. Gjerne med sol og varme..... *drømme* Og ekstra godt er det jo å slippe å tenke på den bikkja også da!

[KristinR]

Hei djervekvinnen.

Jeg har en hanhund som er en forferdelig mammadalt. Han har alltid vært slik. Han har vært en gang i Sulis. Satt da sammen med en hund han kjenner. Jeg husker ikke nå, men oppholdet varte en uke tror jeg. han overlevde det godt for å si det slik.

En gang senere skulle jeg levere en annen hund dit. Han var da med, og han var rimelig engstelig for at han skulle bli forlatt der igjen. Men jeg tror likevel ikke at han led noen nød da han var der. Hadde spist rimelig greit og så ok ut.

[MonicaT]

Jeg skal selv ha min hund på 2 ukers kennel opphold.

I likhet med deg så gruer jeg meg litt og er spent på hvordan hunden takler det.

Jeg tror at hunder er tilpassnings dyktige og at de fint vil klare seg ( de har jo ikke noe valg egentlig ...... ).

Og tror ikke de tar varig skade av det.

Men det gjelder som BP og Akela sier, å finne en god kennel.

Det verste er vel egentlig for oss menneskene .....

[Raksha]

De fleste hunder takler kennelopphold om man finner en kennel som er ok. Har selv jobba på kennel og kun i det året jeg jobba der så var det kun en hund jeg var seriøst bekymra for. Det var ei schnauzertispe som så helt sjokkskadet ut. Satt innerst i hjørnet i boksen sin og bare stura. Satt inne med henne i tre timer før hun reigstrerte at jeg var der. Til slutt tok jeg bare på henne bånd, fikk den andre som jobbe der til å ta med en liten dachs hanhund, og jeg bare tok med bikkja ut. Hun stritta i mot, men tødde fort opp da hun så dachsen og vi gikk en tur. Resten av oppholdet stod hun sammen med dachsen, de ble perlevenner. Hun trivdes nok ikke som plommen i egget, men hun ble trygg nok på oss til at vi kunne håndtere henne og hun begynte å spise. Det som var så kjipt her var at eierene overhodet ikke hadde ordnet en backupplan. De reiste til italia samme dag så bikkja måtte pent være på kennelen i fjorten dager. Hadde hun ikke tødd opp så måtte vi funnet på noe annet. Ellers har jeg masse historier om hunder som ble overlykkelige da de så eierene komme, men likevel bare "måtte" hoppe og danse og kose med meg før de kunne dra. Eller som løp rett ut i den store luftegården for å leke i steden for å løpe til bilen osv.

Anbefaler, som flere andre her, at du prøver en langhelg på kennelen før du drar, da ser du fort om det skjærer seg helt. Men gi henne mer enn to dager. Lykke til!

[Marthe]

Hei!

Jeg tror dette vil gå kjempe fint. Selvfølgelig er man bekymret første gang. Etter å ha jobbet på hundepensjonat i 5 år, har jeg sett all slags hunder. Det er også mange av de som du beskriver, men sannheten er at det pleie å gå mye bedre enn det du frykter. Min erfaring er at hundene hos oss trives mye bedre hvis de får stå i lag med noen.

Hundene blir også helt forandret når eierne går ut av kennel døren. De sitter ikke i et hjørne og venter på eieren sin. Hunder er sosiale dyr, som vil ha kontakt med andre hunder og mennesker. Selvfølgelig er det noen hunder som liker seg bedre på kennel enn andre. Her hos oss hvis det er noen hunder som er usikke, tar vi de med oss ut på flere turer, gjerne inn i stuen med oss. Dette er fordi når de blir trygge på de som jobber der, slapper de også mer av.

Når du leverer henne så forteller du de det du skriver her. Si at hun er usikker på mannfolk, så tar de helt sikkert hensyn til dette.

Bruk litt tid på å finne seriøse og bra hundepensjonater. Finn et som faktisk bryr seg om hundene. Når jeg setter hundene mine vekk er jeg veldig opptatt av at de som driver hundepensjonatet skal være der hele tiden. Det er flere som driver hundepensjonat som lar hundene være alene fra 08-1600, dette synes jeg er helt feil. Vi er på hundepensjonatet fra 08.00- 23.00 pluss at vi har en person som sover på kennelen.

For at hunden din skal ha litt lukt i fra dere, så kan du gjerne ta med et teppe hjemme fra

Ta dere ferie med god samvittighet. Det er deilig med noen hundefri dager