Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes du om drakamp?


Line_

Hva synes du om dra kamp med bikkja?  

70 stemmer

  1. 1.

    • Kjempe bra!
      45
    • Er du gal?
      2
    • Veit ikke
      4
    • gjør det noen ganger..
      19


Recommended Posts

Jeg ser ikke noe problem i det å ha drakamp med hunden, så lenge lederskapet er iorden. Birko og jeg har ofte drakamper, noen ganger vinner jeg, andre ganger vinner han. Vi lager mye lyder begge to under disse "scenarioene", men det er aldri tvil om hvem det er som har den høyeste rangen av oss, og han ville heller aldri tenkt på å utfordre meg. Ser at det øker selvtilliten hans når jeg lar han gå av med seieren, og han er ganske fornøyd der han rusler avgårde med "trådfilla" si. :D

Så, jeg ser ikke noe problem med en drakamp i det hele tatt, så lenge hunden vet sin plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakamp er NEI, da utfordrer man hunden, det er bedre å leke med hunden, går nesten ut på det samme, man leker med hunden ved å dra leken fram og tilbake - ikke bakover!! Siden det oppfattes som en kamp!

Har du sett et rovdyr som har fanget et bytte? Den rister da på hodet, frem og tilbake, for å knekke nakke /rygg på byttet. Hva er da forskjellen på å dra bakover og fra side til side. Du vil jo uansett stimulere de samme instinktene?? :?

Ingen av hundene jeg har hatt opp igjennom årene har noengang prøvd å overta lederskapet mitt, verken gjennom drakamper eller andre "aktiviteter", men det er jo opp til hver enkelt, som selv kjenner sin egen hund best, hva de kan tillate. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett et rovdyr som har fanget et bytte? Den rister da på hodet, frem og tilbake, for å knekke nakke /rygg på byttet. Hva er da forskjellen på å dra bakover og fra side til side. Du vil jo uansett stimulere de samme instinktene?? :?

Ingen av hundene jeg har hatt opp igjennom årene har noengang prøvd å overta lederskapet mitt, verken gjennom drakamper eller andre "aktiviteter", men det er jo opp til hver enkelt, som selv kjenner sin egen hund best, hva de kan tillate. :D

Forskjellen er at hvis du drar fram og tilbake så leker du med hunden, drar dere fra hver deres kant så har du en kamp mot hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen er at hvis du drar fram og tilbake så leker du med hunden, drar dere fra hver deres kant så har du en kamp mot hunden...

Den typen "lek" er jo uansett, sett fra naturen sin side, kamp- og jaktøvelser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns drakamp er positivt. Det er artig å bruke som belønning og ellers også, og hunden lærer seg forskjellen på aktivitet og passitivitet. Av og til vinner Tinka, av og til vinner jeg. Vi bytter på.  :wink:

Helt enig med deg!!! :D/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en omplasserings hund. Når vi fikk henne var hun veldig usikker... Vi begynte å leke drakamp med henne, men i begynnelsen var det såvidt hun turde ta i tauet. Etterhvert lot vi henne vinne mer og mer og vi merket en stor forbedring i selvtilliten hennes! I dag vinner hun bare en sjelden gang for det er ikke behov for mer. Men der har virkelig hjulpet oss! Så lenge drakampen er gjennomtenkt i forhold til hvordan hunden din er, ser ikke jeg noe problemer med det!!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaaa... nå har jeg en valp som blir lett giret da, pluss at hun ikke veit hva slipp betyr enda. Så drakamp er ikke noe jeg holder mye på med. Da får jeg heller jobbe med slipp først, så det heller kan bli en slags belønning under trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes drakamp er bra, bare ikke for altfor ofte, og hvis man har en selvsikkerhund, så må man alltid passe på og vinne!

Og det skal også alltid være eieren (eller lederen, kall det hva du vil) som oppfordrer til drakamp, ellers synes jeg det er positivt, og som webminster skrev, er det jo fin belønning også, for hunder som liker drakamp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, forresten.. Skal drakampen ende med at hun slipper av seg selv, for da må jeg regelrett RIVE den ut av munnen hennes, eller vente i ti minutter til hun glepper.

Jeg pleier å ta å åpne munnen hennes for å få henne til å slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakamp kan være veldig positivt for å styrke forholdet mellom deg og hunden, vel og merke dersom man bruker det rett! Som jeg ser det, er det du som skal invitere hunden til drakamp, og det er du som skal avslytte seansen. Hunden kan gjerne få vinne av og til, men det er du som ha det avgjørende ordet her.

Har man en "treig" hund kan drakamp som belønning etter innsats være motiverende. Har man derimot en overgira hund ville jeg vel unngått denne belønningsformen og heller belønne på en mer rolig måte.

Jeg ser ikke noe negativt i å bruke drakamp som belønning/lek, men det er hele tiden viktig at det er du som bestemmer start og slutt. Og gjerne ikke overdrive det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt kjempe maxsse forskjelling..At det bare er bra og at du ALDRI må gjøre det.... :?

Dette kommer vel mye ann på erfaring og..? For ikke å snakke om rase?

Jeg har drakamp med min hund. Dette kalles sosial kamplyst,og jeg har det med ham for å få ham til å gripe hardt og fullt,med hele munnen (ikke kun fortennene) - lager han så mye som en liiten knurrelyd, er det "slipp" kommando og passivitet. Dette fordi de får ikke knurre på IPO trening,da det er et tegn på dominans/agressivitet.

Nå må vi og begynne på jaktlyst, som blir å løpe etter ting (fille),og denne skal og fanges og "drepes".Der har jeg en ulempe med Odin,fordi han ikke har jaktlyst,men og en fordel fordi han da kan konse seg mer under andre øvelser om det skulle komme noe/noen flygende forbi.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...