Gå til innhold
Hundesonen.no

hannhund vs. Tispe


Wanderlust

Recommended Posts

Ja, det har nok hvert mange tråder med fordeler og ulemper ved hannhund og tispe gjennom hundesonens historie. Men tenkte vi kunne lagd en liste sånn at man bare fortsetter (kopierer siste innlegg, og skriver på).

HANNHUND:

Fordeler:

Ulemper:

TISPE:

Fordeler:

Ulemper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei tispe er roligere, har hatt hannhund før. Han var full av energi og hadde lyst til å være øverst på rangen. Vet ikke om det har noe med hannhund/tispe å gjøre siden hannhunden ( Nemo som han het ) var en helt annen rase en Dina. ( Nemo var Hovawart og Dina er Toller )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker hanhunder. Med tisper er det mye å passe på rundt løpetid og i tillegg er faren for livmorbetennelse veldig reell.

På noen måter syns jeg hanhunder er mer ærlige i oppførselen og mer reale/rettferdige om en kan kalle det det. Men jeg tror det går mye på smak og behag. Og ikke minst personlige erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tispe har løpetid og hanhund skal løpe etter løpende tisper..

jeg har lenge tenkt at neste gang skal jeg ha tispe fordi hanhundene skal alltid sloss så, men tispene kan fyke på andre tisper også! og det har vel kanskje ikke så mye med kjønn å gjøre.. heller oppvekst og rase, men kjønn kan jo påvirke.

har hørt at tispene kan være litt "agressive" i løpeperioder. de kan jo også få innbild svangerskap som er slitsomt. jeg har ikke erfaring med tispe, men har hatt to han hunder og liker det. men blir nok tispe neste gang. en grunn til det er at de kan få valper :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Synns det var en god ide å sette det inn i et sjema.

HANNHUND:

Fordeler:

- Mer stabile siden de ikke har hormonvariasjonene rundt løpetid

- Jeg syns de er mer ærlige uten at jeg kan forklare det nærmere

Ulemper:

- Mange snakker jo om hannhundaggressivitet, men jeg har sett like mye tisper imellom

- Markering

- De har jo på en måte løpetid hele året og noen går ganske av hengslene hvis det er løpetisper i nærheten.

TISPE:

Fordeler:

- Har løpetid når de har løpetid og ferdig med det (mer eller mindre)

- Mange sier tispene er enklere og roligere

Ulemper

- Løpetid hvor en del tisper forrandrer seg en del med hormoner og styr isving

- Fare for inbildt svangerskap

- Fare for livmorbetennelse

Ja, det var det jeg kom på i farta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HANNHUND:

Fordeler:

- Mer ærlig

- Mer trofast(Løper ikke så langt vekk på tur)

- Stikker ikke av(ikke noen av de jeg har hatt, tispene der i mot)

Ulemper:

- Kan jo få lyst til å måle seg litt mot andre hannhunder...

TISPE:

Fordeler:

Finnes jo noe her også, har hatt mange flotte tisper, men ingenting jeg komme på som gjør dem "bedre" enn hannhunder...

Ulemper

- Løpetid hvor en del tisper forandrer seg en del med hormoner og styr i sving

- Fare for innbildt svangerskap

- Fare for livmorsbetennelse

(Kopierte Tijon sitt)

- Tar gjerne en tur på egenhånd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HANNHUND

Fordeler:

- Ofte en ærligere arbeidskamerat

Ulemper:

- "Løpetid" hele året

- Markering

- Ypper gjerne til slagsmål

TISPE

Fordeler:

- Roligere

- Mer stabile og lite markering (bortsett fra den perioden rundt løpetid)

Ulemper:

- Kan være sleipe, og ikke alltid like lett å samarbeide med av den grunn

- Kjønnsbetingede sykdommer kan inntre som f.eks. livmorsbetennelse/-kreft

- Innbilt svangerskap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund

Fordeler:

- mer stabile enn tisper

- lettere å motivere

- mer omgjengelige

Ulemper:

- "løpetid" 365 dager (men kan trenes "vekk" så er litt usikker om det egentlig er en ulempe...)

- markering

Tispe

Fordeler:

- slipper markering på stolper, husvegger m.m

Ulemper:

- mer kranglete og "bossige" (kvinnfolk er kvinnfolk værst...)

- ustabile før, under og etter løpetid

- blodflekker under løpetid

- kjønnsrelaterte sykdommer/tilstander som nevnt tidligere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning

HANNHUND:

Fordeler: Ikke løpetid, mer muskuløs

Ulemper: Kåt, snusete, tisser overalt, distrahert, skal være boss og best, kan stikke av ved løpetid lukt.

TISPE:

Fordeler: Rolig, stabil, søt, ikke så sexfikert til en hver tid, ikke så opptatt av rang/dominans og lukter, tissing osv.

Ulemper: løpetid og evnt plager som følger med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund

Fordeler:

Enklere i hodet, antagelig derfor mange synes de er "ærligere" - fordi det i treningssituasjoner kanskje er lettest å skjønne dem/få dem til å gjøre som man vil. Siden de ikke har løpetid (!), vil de være humørmessig mer stabile året rundt (hvis man da ikke har en tulling som går av skaftet for alle tispers løpetid da).

Siden utseende rangerer veldig høyt hos mange, så kan ofte hannhunder se "flottere" ut.

Ulemper:

Hvem handler problemtrådene når det gjelder atferdsproblemer mot andre hunder gjerne om? Hannhunder søker ut og opp, de er - endel avhengig av rase, noe som for visse rasetypers vedkommende er riktig så typisk, bare spør hundeskolene - langt, langt mer opptatt av å måle seg mot andre hannhunder. Da er de visst ikke så enkle og ærlige likevel... Og om egen hund er snill som et lam, så kommer det alltid "de andre" bort for å måle krefter - så unna det slipper man ikke...

Siden tisper har løpetid rund baut, har hannhunder "løpetid" hele året hvis man er uheldig.

Det finnes endel overmaskuline hannhunder, noe som alt etter rase kan gi seg utslag i overdreven sexlyst, krangling med andre hunder, markering, stress, overdreven matlyst.

Tisper

Fordeler:

Tisper kan være noe av det smarteste som er, og får man først til samarbeidet og har litt humor så er de minst like arbeidslystne og -dyktige som gutta, hvis det er konkurransehund man skal ha.

Er ikke så opptatt av "ut og bort" til andre hunder, det er generelt langt mindre krangling mellom tisper. Ja, de kan slåss, men at de er verre enn hannhundene - niks. Ikke generelt, slik jeg etter et par tiår i parker med mye hunder såvel som i hundemiljøer har observert.

Ulemper:

Løpetid, javel, men det har hunder hatt til alle tider - og alle får ikke livmorbetennelse.

Derimot kan hormonsvingninger i forbindelse med løpetid føre til litt ustabilt humør, noe som kan gi litt avbrekk i konkurransetrening i verste fall, og løpske tisper får ikke alltid starte i ulike konkurranser.

Og tisper kan bli plaget av "alle andres" uoppdragne og overkåte hannhunder... som de ikke har kontroll på!

Jeg synes hvert kjønn har sine fordeler og ulemper, og har selv en av hver - og liker begge. Mye kommer an på rasevalg: Folk som utmerket godt klarer tisper av en litt mer krevende rase, kan komme til kort overfor en hannhund, for eksempel. En atferdsundersøkelse viste for eksempel at rottweilerhanner oftere "svarer" eier i en periode, der eierne av rottistisper ikke merker noe til dette; derfor anbefaler deres raseklubb helt klart tispe som førstegangsrottweiler. Jeg merket selv noe tilsvarende på en rase jeg drev endel med; tisper var null problem - hannhund var noe HELT annet. Så kommer mye an på linjer og oppdrettere, hva de vektlegger, og hvordan mentaliteten til hunden er sammensatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...