Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder på kirkegård


Kjerstii

Recommended Posts

Skrevet

Taika var med på kirkegården i dag, for å tenne lys på graven til oldemor og farfar.

Men hun hadde en sinnsyk rar oppførsel, altså hun reiste bust for ingenting. Og var helt døv!

Har noen av deres hunder reagert når de har vært med på kirkegården før? evt hvordan?

Skrevet

Min hund oppfører seg som normalt. Ikke noe endringer i oppførsel. kanskje det var noe spesiellt akkurat denne gangen som gjorde at hunden din reagerte? Ellers så lukter jo hunder ekstremt godt da, og lukten av død kan gjøre noen hunder usikker..

Guest Just me!!
Skrevet

Archie var helt normal i dag, snuste bare rundt. På "vår" kirkegård er det lov med hund.

Skrevet

Jeg synes ikke det er så rart, om hunder reagerer, på kirkegårder, jeg, da. De som er "klarsynte", "ser", jo ting. Hundene kan kanskje, også "se", eller føle, de samme tingene?

Jeg tror det er mer, mellom himmel og jord, enn det øyet kan se :rolleyes: Hvis man er litt åpen, for det.

Hvis man leser historier, som er skrevet, av mennesker, som mener, at de har opplevd, ting, som er litt "på kanten", så er det ofte dyr, med i de historiene. Dyr, som reagerer.

Skrevet

Det er lov til å ha med hunder på kirkegårder men det er tvungen båndtvang og noen kirkegårder har en regel om kun bånd på 1.5meter.

Jeg merker ikke noe på Chicka når vi er på kirkegården, men gamle hunden min Lurven syntes ikke noe om det, han skvatt, stirret rett ut i luften og hårene stod på ryggen hans osv.

Som Bluebitch sier så senser hundene mer enn det vi gjør, så de ser noek mye rart, eller iallefall kjenner andre energier. :wub:

Guest Just me!!
Skrevet
Har bare ett smp jeg. Hvorfor ha med hunder på kirkegården??

Vi tok han med fordi han skulle slippe å være inni bilen. Ikke at han ikke tåler det, men kan han få komme ut og lufte seg og være samme med oss, er vel det bedre?

Skrevet

Ask er også vanlig på kirkegården. Men at hunder reagerer er egentlig ikke så rart, hvertfall om noen er nylig begravet osv..

Jeg synes det er koselig åp ha med ask på kirkegården, både fordi det faller meg naturlig å gå dit samtidig som hunden får ur, dessuten var de som ligger begravet der, like glade i hunden som jeg er. Han var glad i dem også forresten. For det siste var hunden en enorm støttespiller for meg da de gikk bort, så hvorfor ikke ta han med? :wub:

(om mordere og alskens folk slipper inn i kirken, skal ingen jage meg og min hund vekk fra kirkegården..mener jeg..)

Skrevet
Har bare ett smp jeg. Hvorfor ha med hunder på kirkegården??

Hvorfor ikke? Så lenge vi tar opp etter oss, og ikke plager andre, så er det vel ikke noe i veien med det. Når jeg er ute å går med hundene, går vi gjerne ned på graven til familie medlemmer og rydder litt.

Skrevet

Besteforeldrene mine hadde med seg Nessie på kirkegården en gang, og hun var også helt merkelig...

Helt forvirret.

Jeg har også hørt et rykte om at de hundene som er forvirret og reagerer merkelig på en kirkegård er gode lavinehunder... Men vet ikke om det er helt sant da :wub:

Skrevet
Har bare ett smp jeg. Hvorfor ha med hunder på kirkegården??

Vi gjør det fordi vi går alltid til kirkegården flere i familien sammen, tar vel ca en time å gå så da har vi med hunden også.

Ser egentlig ikke noe problem med det så lenge manikke lar hunden tisse på gravstøttene og ikke tar opp etter seg om ben gjør fra seg.

(våre har aldri gjort fra seg der oppe fordi vi går jo så langt før vi kommer oss dit)

Skrevet

Har ikke hatt med hundene på kirkegård, men har opplevd noe i samme gate...

Da vi avlivet vår gamle schäfer i sommer, satte vi minsten alene inne på et rom, og så tok vi med gamlingen ut på terassen (hageterasse på bakkeplan). Han ble avlivet der (veterinæren kom hjem til oss) og vi gravla ham rett etterpå, på tomta vår.

Når vi så fikk summet oss til å slippe ut minsten, oppførte han seg helt vanlig, til han kom til plassen der gamlingen hadde dødd. Det kom som et smell, som om noe fysisk stoppet ham i sporene.. Han kom løpende, og bråstoppet, senket hodet nesten i bakken, skulte mot stedet og gikk i en stor bue utenom (fortsatt med hodet senket og med blikket vent mot plassen). Han har aldri reagert slik hverken før eller siden, og hadde ingen annen grunn til å reagere mot plassen i det hele tatt. Det var egentlig ganske ekkelt, hele greia.

Skrevet
Ser egentlig ikke noe problem med det så lenge manikke lar hunden tisse på gravstøttene og ikke tar opp etter seg om ben gjør fra seg.

Problemet er ofte at det er nettopp dette som skjer dessverre... Enkelte klarer ikke å passe godt nok på bikkjene sine tydligvis. Og mange (særlig ikke-hundeeiere) reagerer kraftlig på dette (forståelig). Trur jeg hadde blitt ganske forbanna om jeg hadde kommet over en hund som markerte på grava til bestemora mi...

En schäferhannhund i familien stakk faktisk av på kirkegården en gang (kom seg ut av bilen). Han hadde aldri vært der før, men likevel fant de han liggende på grava til oldemora mi. De hadde ikke vært på grava på en god stund da heller, så det skulle ikke tilsi at det var noe fert fra familien der. Litt merkelig egentlig.

Skrevet

Det Nirm sier er veldig riktig! Jeg har funnet hundedrit på kirkegården og det er ikke spesielt koselig.Jeg syntest det rett og slett er respektløst å ta med hunden på kirkegården.

Og jeg har også meget nære slektinger som ligger begravet, men jeg ville vel aldri ta med meg Marco inn dit... Hann hund=markering.. =Respektløst!

Skrevet

Vel, hvis du ikke klarer å passe på at hunden ikke markerer på kirkegården (å gjøre fra seg i det hele tatt selvsagt) så har man så klart ingenting å gjøre der (og det gjelder igrunn i mine øyne flere steder.. Hannhunder som markerer på lekeplasser, sittebenker midt i byen, barnevogner osv). Men jeg kan for mitt bare liv ikke se problemet med å ha med en hund (i bånd, kort bånd) på kirkegården. Den er da utendørs, og åpen for katter, kråker og rotter- en lydig hund i bånd er vel ikke noen særlig forstyrrelse.

Når det gjelder hunder som reagerer på kirkegården så kan vel dette også være at hunder er eksperter i å lese eieren sin, og man går som regel ikke HELT upåvirket rundt på kirkegården.. Men de sanser jo ofte ting som mennesker ikke sanser og, så hvem vet.

Skrevet

Grunnen til at det ikke er lov med hunder på kirkegårder er at menneskene som blir begravet etter en stund kommer opp igjen... Hunder tar disse fine benene og bærer på de... Er sikkert flere grunner (som markering og avføring som er sagt) men tror dette er hovedgrunnen... Hunder er funnet med armene til mennesker som har vært begravet- kanskje dette er noe å tenke på før Fido blir tatt med på kirkegården...?

Står ikke noe skilt med forbud på kirka ikke langt unna, men tror det gjelder alle.

Skrevet

Her er det lov å ta med hunden på kirkegården, men det står et skilt om at de må være i bånd. Luke har vært med et par ganger og har oppført seg helt normalt. Han var med på julaften, og vi møtte faktisk på 4 andre hunder der. Jeg passer godt på at han har gjort ifra seg før jeg tar han med inn på kirkegården :wub:

Skrevet
Grunnen til at det ikke er lov med hunder på kirkegårder er at menneskene som blir begravet etter en stund kommer opp igjen... Hunder tar disse fine benene og bærer på de... Er sikkert flere grunner (som markering og avføring som er sagt) men tror dette er hovedgrunnen... Hunder er funnet med armene til mennesker som har vært begravet- kanskje dette er noe å tenke på før Fido blir tatt med på kirkegården...?

Står ikke noe skilt med forbud på kirka ikke langt unna, men tror det gjelder alle.

Joda, men det er vel også grunnen til at hunder skal holdes i bånd! Om man har hund i bånd, burde man ha kontroll på at den holder seg i nærheten av deg, og at den ikke plukker opp ting fra bakken..

Her er det lov å ha med hund på kirkegården, så lenge den holdes i bånd som ikke er lengre enn 1.5 meter!

Skrevet
Vel, hvis du ikke klarer å passe på at hunden ikke markerer på kirkegården (å gjøre fra seg i det hele tatt selvsagt) så har man så klart ingenting å gjøre der (og det gjelder igrunn i mine øyne flere steder.. Hannhunder som markerer på lekeplasser, sittebenker midt i byen, barnevogner osv). Men jeg kan for mitt bare liv ikke se problemet med å ha med en hund (i bånd, kort bånd) på kirkegården. Den er da utendørs, og åpen for katter, kråker og rotter- en lydig hund i bånd er vel ikke noen særlig forstyrrelse.

Når det gjelder hunder som reagerer på kirkegården så kan vel dette også være at hunder er eksperter i å lese eieren sin, og man går som regel ikke HELT upåvirket rundt på kirkegården.. Men de sanser jo ofte ting som mennesker ikke sanser og, så hvem vet.

Nei, jeg har ikke en "ikke tisse" komando. Jeg bare mener man bør ha respekt for de døde. Og selv om det kommer inn rotter, katter osv, så syntest jeg ikke vi mennesker trenger å dra med oss hundene våre inn der. Hver gang jeg er på kirkegården lar jeg hundene vente i bilen eller ikke tar dem med i det hele tatt. Og visst det er så fælt å la hunden vente i 10 min så går det vel ann å lufte den en annen plass etterpå?

Jeg syntest bare det er så respektløst. Jeg har aldri sett en hund inne på noen kirkegård heller jeg. De få gangene jeg har sett en hund i nærheten av en kirkegård så venter de utenfor porten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...