Gå til innhold
Hundesonen.no

Din drømmeblanding?


Symra&Pippin

Recommended Posts

En gang i verden sa jeg til en venninne av meg at hvis jeg kunne funnet en blanding av siberian husky og korthåret collie så ville jeg hatt det.. fant det noen år senere (til en viss grad ihvertfall).. lapske vallhunden Likka..

Og Mailin.. genial selvrensende pels er en selvfølge.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Guest Just me!!
Blanding av Kerry Blue Terrier og Irsk Terrier, det blir en wheaten :P

nei, vi har nok blandinger fra før, grunnen til den blandingen over er fordi det er stamforeldrene til wheatenen.

Hehe, ja! Perfekt den blandingen der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var på myndetreff på søndagen og hadde med min lille whippet/papillon blanding..

Da var det mange som ønsket seg en slik mix hehe.. den lille str til papillon, men alikavel kroppen og utseende som kan minne om en mynde. Ikke fullt så spinkel som en italiener.. Og det oser stor hund i lite format av henne. + hun er rolig og avbalansert som en mynde.

hihi så tror jeg har funnet min perfekte mix jeg :P

Må si meg enig der - jeg har jo møtt opp til flere av Sissis "whippillon"-søsken, og makan til praktiske, morsome, trivelige og fine hunder skal man lete lenge etter. Nå hører det med til historien at begge foreldredyrene var blant de aller stødigste representantene for sine respektive raser også, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig der - jeg har jo møtt opp til flere av Sissis "whippillon"-søsken, og makan til praktiske, morsome, trivelige og fine hunder skal man lete lenge etter. Nå hører det med til historien at begge foreldredyrene var blant de aller stødigste representantene for sine respektive raser også, da.

Jeg skimter en story om løpetispe på rømmen her, eller var miksen planlagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av hvert! Jeg kunne godt tenke meg verdigheten til en Grand Danois, hodet til en Islandsk Fårehund, fargene til en Schæfer, kroppen til en Boxer, nesa til en Spaniel, pelsen til en Kooiker, arbeidsviljen til en Border Collie, farten til en Mynde, spensten til en Puddel, utholdenheten til en Huskey og av-knappen til en Labrador.

Har jeg glemt noe nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av de nydeligste hundene jeg har sett har vært collie-blandinger.. Collie og schæfer - en edel, smekker collieaktig hund men ikke så ekstrem som en "ordentlig" collie - men med schäferens tegninger (men skarpere kontraster) OG silkebløt pels.. Et nydelig dyr.

Den andre var en blanding av collie og bearded collie - så ut som en veeldig edel australian shepherd - lettere på bena og slankere over hele. Blue merle, vipp-ører, isblå øyne, litt kraftigere og mye "søtere" i ansiktet enn en collie, ca spanielpels..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvilke raser jeg skulle blandet men jeg vet hvordan drømme blandingen min ser ut i hodet!

Den skulle vært på str med en keeshond, men rød og så skulle den hatt ansiktet til en pom, men pelsen skulle vært kanskje 5-6 cm lang og skikkelig tett med underull! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvilke raser jeg skulle blandet men jeg vet hvordan drømme blandingen min ser ut i hodet!

Den skulle vært på str med en keeshond, men rød og så skulle den hatt ansiktet til en pom, men pelsen skulle vært kanskje 5-6 cm lang og skikkelig tett med underull! ;)

Det blir jo nesten Eurasier det ;)

sibray01mai06.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehehe ja det var skremmende likt! ;) Men jeg vil ha mer pomme ansikt - altså ikke så "lang" snute ;)

Dem to på bilde har faktisk lang snute for rasen ;)

Rasen er jo forholdsvis "ny" enda og jeg har faktisk sett dem med meget kort snute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sheeba og Raiza jo ;)

Jeg kunne også tenkt meg kroppen til en buhund, og lynnet til en stabil schæfer..

Jepp, kjenner eieren ganske godt.

Hva kunne jeg tenkt meg.. *hmmmm* Egentlig kunne jeg ikke tenkt meg noen blanding, men det hadde vært litt spennende å se hva som hadde kommet ut av en AK & Terv blanding ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

............. belgeren har alt jeg ønsker meg i en hund - det er intet jeg ønsker mer av eller noe jeg ønsker mindre av - den er perfekt - så for meg vil jeg aldri måtte drømme om en blanding av hverken det ene eller andre....... Den har alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

............. belgeren har alt jeg ønsker meg i en hund - det er intet jeg ønsker mer av eller noe jeg ønsker mindre av - den er perfekt - så for meg vil jeg aldri måtte drømme om en blanding av hverken det ene eller andre....... Den har alt!

Det er akkurat det jeg håper at belgeren skal være for meg også. Jeg synes vorsteheren vår er tilnærmet perfekt i væremåte, hun er utrolig kjapp og våken og digger hodebry. Når man vil lære henne noe må man være skikkelig 'våken' selv også siden hun er så kjapp, og jeg elsker å trene med henne - men dessverre er det ikke alt jeg kan gjøre med henne fordi det kan ødelegge for andre ting som hun er ment å brukes til.

Men ønsker meg en litt større hund (hun er litt liten for rasen), gjerne med mer pels, mindre jaktinstinkt og en som er mer førerorientert - i tillegg til at jeg vil kunne bruke den til spor, rundering, lydighet og agility + kløvturer, snørekjøring, pulktrekking og kanskje saccovognkjøring. Så det lover veldig godt hvis jeg får den Groenendaelen til neste år, da jeg har et veldig bra inntrykk av hvordan en bra Groenendael skal være i gemytt. Og vakre er de og. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila! Hva nå enn hun er blanding av hehe.. Det burde finnes flere sånne hunder som henne her i verden helt klart!

Åhja, det er jeg enig i! Jeg var inne på siden til en spansk omplasseringsorganisasjon en gang, og da så jeg en som lignet veldig.. Men ingen er som Teq *smelt*. Hun er fryktelig søt og sjarmerende.

Søtingene! ;) Men ja jeg er helt enig med dere, selvfølgelig!

Jeg er også veldig fornøyd med Schäfer/Dobermannen min, selvom hun er litt voldsom i gleden og kjærligheten sin innimellom! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Jeg er også veldig fornøyd med Schäfer/Dobermannen min, selvom hun er litt voldsom i gleden og kjærligheten sin innimellom! ;)

Lita er jo så nydelig! Også er hun blandingen av DE rasene, spes dob. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...