Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan enhver hund lære/avlære hva som helst?


Havana

Recommended Posts

Skrevet

Ble inspirert av trådene om å sprute vann og om vaner/uvaner. De aller fleste (alle?) hunder har en eller annen unote det er vanskelig å få has på. Jeg tenker da på hverdagsproblemer som f.eks matstjeling, hopping, hunden stikker av, umulig å få hunden til å gå pent i bånd, gneldring, jaging av sykler/biler osv osv. (Neida, hundene mine har ikke alle disse unotene :lol:) Tenker også fortrinnsvis på voksne hunder.

Da lurer jeg på: Kan enhver hund lære/avlære hva som helst? Er det bare et spørsmål om riktig trening eller er det enkelte unoter hos enkelte hunder som selv ikke de dyktigste hundetrenerne klarer å få bukt med?

Dere som har holdt på en stund (ferskere folk kan selvfølgelig også svare), hva har vært deres største utfordring? Fikk dere løst problemet, eller er det enkelte ting dere har gitt opp å forsøke å få til (på enkelte hunder)?

Guest Gråtass
Skrevet

For å svare enkelt: I utgangspunktet kan all adferd modifiseres, dvs at hunden vil aldri glemme det den først har lært/ erfart, men man kan endre terskelverdien for utførelse. En annen ting er at man kan (bl.a ved ekstinksjon) viske ut noen av minnesbildene på hunden og erstatte de med andre mer hensiktsmessige (for eier) adferder.

Det vanskeligste jeg tror jeg vet er kattejakt, fordi det er så utrolig selvforsterkende. Jeg kan stoppe hunden FØR jakten starter og jeg kan kalle den inn fra jakt, men jeg får den ikke til å slutte å ha lyst til å jakte på pelsdotten i fart. :lol:

Skrevet

Nå er jo ikke jeg den mest erfarne hundeeieren her inne, siden jeg bare har hatt "kose-hunder" med akkurat passe oppdragelse etter min smak:), men jeg svarer allikevel. Det største problemet jeg sliter med med min er å lære han å ikke hoppe. Han eeeeelsker og hoppe, og synes dette er morsommere enn det meste annet jeg har og tilby han. (Til og med leverpostei!! :lol: )

Han hopper på alle fremmede mennesker, og selv om de prøver å overse han til han roer seg ned, glemmer han det. Tror ikke han legger merke til at de ikke ser på han. Han har det så gøy når han driver å hopper rundt. Rare hunden!

Sleit ikke noe spessielt med forrige hunden. Han var litt for lat noen ganger bare:) men føler ikke at jeg kan klage på det. Også snuste han alle besøkende i skrittet. Det var ikke så morsomt <_<

Skrevet

Ja, vil jeg si. Alle levende individ kan i teorien lære alt eller avlæres fra alt, bare de blir forsterket for det. Nå er jo teori og praksis noe forskjellig, så med det i tankene vil jeg si tja! Vi mennesker har ikke kontroll på alle forsterkrerne i en hunds liv, for mye er så himla selvforsterkende samt at det er ting i miljøet vi ikke har kontroll på som virker forsterkende på hunden.

Det jeg synes har vært vanskeligst er å lære hunden min å være stille. Bjeffing og piping er så forbaska selvforsterkende for hunden og sinnsykt irriterende for meg, ingen god kombinasjon. Den ene av hunden min har jeg også gitt opp å lære å gå pent i bånd. Evighetsprosjekt... :P

Men jeg tror vi kommer langt med å utruste oss med gode forsterkere og prøve å kontrollere miljøet hunden er i. Altså legge opp til at hunden skal lykkes i den situasjonen vi trener i. Samtdig tror jeg det er viktig å tenke at hunder er levende vesen som vi ikke kan eller skal kontrollere 100 %, så noen perfekt robot blir de aldri :P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg brukte spruteflaske for å lære hunden at det IKKE er greit å knurre og være aggressiv mot meg. Og selv om han var under året da dette skjedde, så var det så alvorlig at jeg mistet en genser og har fremdeles et arr på armen etter den ru huden under poten hans.

Det er min feil, for jeg var selvutslettende i nørheten av samboern min. Jeg trodde jeg gjorde det lett for hunden å se at det først og fremst var sambo som var sjefen, men innså jo etterhvert at det eneste jeg lærte hunden var at meg var det ingen grunn til å ha respekt for.

Så begynte jeg å bruke spruteflaske, så han fikk en vannsprut midt i ansiktet hvis han var aggressiv mot meg. Etterhvert lærte han å åpne munnen og slikke i seg spruten, så da blandet jeg sitron i vannet, så det skulle være ubehagelig for ham. Da tok det ikke lange tiden før han sluttet med slike takter.

Og så lærte jeg meg at jeg ikke skal utslette meg selv i nærheten av samboer. Enten er jeg med på å være en autoritet, eller så er jeg ikke.

Så det funket for meg, men var jo i utgangspunktet unødvendig om jeg bare hadde gjort ting riktig fra starten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...