Nyttår..2007...hva med hunden?

[Guest Belgerpia]

Vi pleier å dope ned kita..

Men ei gang på nyttårsaften løp hun bare etter rakettene å skulle ta det:P

Ho er ikke redd for sånne lyder:P hehe..

Vi har alltid noe igjen, så smeller vi de etter nyttårsaften, da hopper ho etter de å vil ta de;P hehe!

*Naboen fra ********

Altså - hvor sympatisk er det ovenfor de øvrige hundeeierne i nabolaget (om du har noe nabolag) at dere smeller de dagen etter? Du tenker ikke på at noen faktisk har hunder som er redde?

Og hvorfor i all verden doper dere bikkja nyttårsaften når dere allikevel har den med ut dagen etter for å skyte opp resten av rakettene?

Hva slags tankegang er det?

Høres særdeles dumt ut spør du meg - hvorfor dope henne en dag når dere allikevel gir f.... dagen etter?

*spare admin for arbeid med å slå sammen dobbeltpost og redigerer istedet*

Jeg mener det er på grensen til dyremisshandling å ta en hund ut på nyttårsaften, skuddfast eller ei. Lyden er øredøvende for oss - tenk da på den stakkars hunden.

....og visst kan eier påføre hunden skuddredsel - jeg har klart det selv jeg - jeg tok nemlig med meg min skuddfaste bombesikre hund UT på nyttårsaften - de påfølgende 9 nyttårsaftnene vi fikk sammen ble mer og mer ett mareritt for både meg og hunden. Meg fordi jeg fikk vondt av hunden, hunden fordi han var livredd.

De siste to nyttårsaftnene fikk han Largactil - hvilket må være dopet fra himmelen - full kroppskontroll men liten tankevirksomhet - hvilket gjorde nyttårsaften levelig for den kjære gamle mannen - i alle fall sålenge han fikk være sammen med meg.

Hvordan gjengen vil reagere i år vet jeg ikke - vi bruker å la hundene være i kennelen nyttårsaften - og ingen bruker å være særlig berørt når vi ser til de etter at galskapen er over...........

[Lille My]

Første hunden vi hadde var LIVREDD nyttårsaften og torden, men ikke skuddredd!

Andre hunden fantes ikke redd før han kom for nær en "hyler". Første - og ENESTE hunden som har vært med ut da skytingen pågikk! Da var det gjort!! Fortsatt ikke skuddredd av den grunn.

De fire vi har nå er ikke redde, men de viser at de ikke synes det er noe trivelig. Vi bor slik at rakettene "regner" ned rundt huset vårt.

Skyting utenom nyttårsaften er ULOVLIG Vi opplevde at ene tispa lå i valpekassen med sine valper i slutten av FEBRUAR og en nabogutt fant ut at han skulle skyte opp noe han hadde liggende igjen... Herrejeminii - snakker om julekvelden på kjerringa! En kjapp telefon fikk satt stopper for det, men det er lov å bruke hodet!

Når en først har opplevd en livredd hund nyttårsaften burde første bud være at en IKKE skyter opp raketter selv!

Vil legge til at ingen av oss preger denne redselen på noen hund da vi ikke er redd hverken torden eller raketter <_<

[Mud]

....og visst kan eier påføre hunden skuddredsel - jeg har klart det selv jeg - jeg tok nemlig med meg min skuddfaste bombesikre hund UT på nyttårsaften - de påfølgende 9 nyttårsaftnene vi fikk sammen ble mer og mer ett mareritt for både meg og hunden. Meg fordi jeg fikk vondt av hunden, hunden fordi han var livredd.

De siste to nyttårsaftnene fikk han Largactil - hvilket må være dopet fra himmelen - full kroppskontroll men liten tankevirksomhet - hvilket gjorde nyttårsaften levelig for den kjære gamle mannen - i alle fall sålenge han fikk være sammen med meg.

Largactil?? DET må du forklare nærmere? Det er overhodet ingen fare for at hunden skal være like stresset inni seg?? * Loke vil ha dop*

Joda, man KAN påføre "skuddfaste" hunder skuddredsel.. men å påstå at skuddredsel ikke er genetisk betinget blir noe helt annet.

[akela]

Bra det finnes så mye materiale på at skuddberørthet/skuddredsel er arvelig betinget, at det går greit å avvise det blankt at det "bare" skal være opp til eier. Og skulle Pip ikke tro på meg, så henviser jeg til denne diskusjonen på et dobermannforum, der man diskuterer akkurat dette. Særlig startinnlegget er meget to the point.

http://www.steelthereal.com/yabbse/index.p...amp;topic=551.0

Der siteres også Per Erik Sundgren, Sveriges kjente genetiker og som er svært engasjert i MH-testing og analyse av det store tallmaterialet mange år med slik testing har gitt, i forhold til avkommets mentalitet. En av hans konklusjoner er at:

"Det är särskilt angeläget att då ta hänsyn tillrädslereaktioner, som praktiskt taget genomgående visar hög ärftlighet."

Jeg var også tilstede ved endel tester som nå avdøde Karsten Karlsen, mangeårig sjef for Forsvarets Hundeskole, gjorde og hørte hans foredrag og analyser av hundene. Han snakket konkret om arvbarheten, av hvor viktig det er å ta det med i betraktning for ALLE raser, og at det faktisk gir resultater å avle på det. Fra den kennelen jeg har min ene hund, er det helt ekstremt unntaksvis at noen reagerer på skudd. Samtidig er det å REAGERE - enten det er med redsel eller med aggresjon, slik en beskriver her inne at hennes hund gjør, også en REAKSJON - altså at hunden berøres. Jeg har sett en IPO-trent, vektergodkjent rottweiler stryke på korning i Sverige, fordi den ble så fokusert på skuddet at eier ikke nådde inn, den ville ikke leke, bare fikserte på skytterens retning og glante stygt.

Altså:

TERSKELEN for å bli berørt er arvelig, i aller høyeste grad. En hund som arver dårlige forutsetninger, vil lett bli skremt, den vil takle det dårlig, og den vil ofte bli verre og verre.

MILJØET spiller en stor rolle, også gode hunder kan bli avsindig skremt - som av en kinaputt slengt innunder magen - og dermed få problemer. Klart en eier kan forverre en hund med lav terskel, men utgangspunktet er det viktigste: Jeg ser INGEN smitteeffekt mellom mine to hunder. Verken jeg eller den eldste hunden er skuddredde! Og jeg synes ingen hunder burde være det... jeg dikker og diller ikke, men minsten er av en rase som ikke har vært mentaltestet før nå, og som gjeterhund så er de litt følsomme. Minsten brød seg katta om hva jeg og den bokstavelig talt bombesikre eldstehunden gjorde, HAN reagerte - fordi sånn var han skapt.

ANDRE EGENSKAPER vil også spille inn, hundens evne til å avreagere for eksempel.

Et personlig eksempel: Minsten her kommer lynkjapt over det og har istedet for å ta halen mellom bena, som han gjorde som ung, nå begynt å bli forbannet og skal "ta" det. Han blir også utrolig fort ferdig med det, i det han snur seg vekk, og går tilbake til lek - der dårligere hunder kan slite resten av dagen. Det har nok både med at jeg, etter at han ble skremt som ung, skånet ham et par nyttårsaftener til han ble voksen nok - for så å ta ham med ut på bygda, og la ham oppleve rakettoppskytning i begrenset grad, så han merket at "jeg overlever jo". Men jeg er fremdeles forsiktig med ham, fordi miljøtrening og erfaring likevel ikke helt klarer å bøte på den litt dårlige arven han har. Og han er den første skuddberørte hunden jeg har hatt, og han er ikke behandlet annerledes enn de andre sju-åtte hundene av flere raser jeg har hatt.

TING ER BLITT VERRE. Våre tidligere hunder reagerte ikke på fyrverkeri, men når man bor i by er det bare blitt verre og verre - mer bråkete ting, verre lyder - ikke bare smell, men all den sinnsyke hylingen fra rakettene. Samtidig viser testresultater at smell er én ting, mens fyrverkerilyder kan oppfattes annerledes - så en hund kan ikke reagere på smell, men på fyrverkeri.

PS til Pip: I samme sammenfatning av MUH-test resultatene fra Sverige, som har kommet svært langt på mentaltesting av mange hunder, står det at raser som collie, tervueren og tildels DOBERMAN fremviser sterkere fryktreaksjoner enn andre raser, mens for eksempel berner sennen, bouvier, boxer og rottweiler ligger lavere. Også flere dobermenn og collier, riesen og terver ble trukket fra MUH/MH-testene, fordi de ikke tålte å gå løpet fullt ut. Verdt å merke seg, kanskje?

Dette skrev jeg en gang før, så jeg da jeg søkte litt:

Mange hunder som TILSYNELATENDE reagerer greit på høye lyder i dagliglivet, men som stryker på en skuddtest, kan risikere å videreføre mindre ønskede egenskaper til sitt avkom.

Det har også med avreaksjon, miljøtrening, tidlig sosialisering etc. Ikke sant: En hund som ikke ville fått bestått på skuddfasthet senere, vokste imidlertid opp i et maksimalt bra miljø der det var mye lyd rundt i den aller tidligste valpeperioden, og fikk mange impulser opp gjennom valpe- og unghundstid fra en eier som visste hvordan det skulle miljøtrenes. Kanskje avreagerer den riktig så bra for det, og har en solid porsjon gå på-vilje, noe som også spiller inn.

Denne hunden kan "lure" deg til å tro at dette går så bra så... men hva hvis disse valpene da arver den dårlige belastbarheten, men ikke får det optimale oppvekstmiljøet og bare "vanlige" eiere som ikke er så bevisst på tidlig trening - så kan DISSE valpene bli såpass ille at selv normale bylyder er enormt skremmende.

Skuddfasthet er ganske så arvelig, og nettopp DERFOR blir det lagt vekt på i ulike brukshundprøver, utstillingstester av mot (på schäfer) etc. Schäfer var en av de rasene med best statistikk på skuddfasthet, såvidt jeg husker - men det er klart: Bruker man ikke godkjente tisper i avl, eller tisper som er blitt "trent" til å tåle lyder eller som tåler lyder når de er i aktivitet... så spiller det en rolle også.

Det er derfor man i den svenske MH-testen, som nå er laget i norsk vri også, legger vekt på OGSÅ skuddfasthet - at man kjenner status her - sammen med en rekke egenskaper som alle er gull verdt NETTOPP I DAGLIGLIVET. MH-testen er ingen "brukshundtest", det ser man jo gjennom at for eksempel Ridgebackklubben er aktive i å få gjennomført MH-er her i Norge, det er en HUNDEtest.

Vitsen er objektive prøver. Enhver oppdretter vil ha en god "unnskyldning" på lager for tispa eller hannen som ikke tåler skudd så godt - at "den ble skremt" eller whatever. Men dette er stort sett bare tull... eller rettere sagt: Hunden har en for LAV terskel for å bli skremt, mens en hund med god mental status når det gjelder skuddfasthet vil tåle mer før den blir skremt "for godt".

Har kjent jakthunder som i unge, aktive år TILSYNELATENDE er skuddfaste, fordi de elsker jakten høyt og har ungdommelig gåpåmot. Når de blir eldre, har de samme hundene blitt redusert til noen dagliglivets pyser - som synes ethvert smell er skummelt, til å bli helt satt ut og skjelvende. Da har terskelen deres blitt "kamuflert" av gåpåmotet og jaktiveren - og det er dumt. Derfor tester man hundene mot slutten av prøven, for å se hvordan det EGENTLIG er.

De som har laget prøvene, har sett flere hunder enn de fleste av oss... og jeg følger nok dem. En hund som ikke passerer en test, bør heller ikke settes i avl. Det er bedre at én hund får en liten smell, enn at en hel rase kan ta skade av avl på mentalt ikke tilfredsstillende hunder - sånn apropos Turid Rugaas, som er imot slike tester.

Når det gjelder det egentlige spørsmålet: Før du går en test, prøv å se film fra slike tester, mange oppdrettere har video av tidligere hunders tester kanskje - ikke minst svenske oppdrettere. Veldig nyttig, fordi du ser hvordan du bør oppføre deg Være rolig, behersket, klare å slappe litt av, HØRE på det testleder faktisk sier (ikke så lett når man er oppskjørtet!), slippe båndet når man skal, virke rolig og oppmuntrende når det trengs for å få hunden borttil eventuelt. Du kan jo også rose hunden MELLOM hvert av momentene, eller virke litt dagligdags - så det roer ting til. Bare du ikke "maser" opp den mer. Snakk med oppdretter, de kan gi mer instruks!

Det de ønsker å se, er hvordan hunden reagerer ETTER skuddene. Det er på MH flere graderinger; som omfatter de som bare fortsetter leken uten å holde opp, og videre over til de som blir påkjent. To av dem er godkjent, tre er ikke det, såvidt jeg husker uten skjema foran meg.

De som er ekstremt gjenstands/lekfokusert eller bare driter i skudd, vil fortsette en lek. De som slipper opp, sjekker med blikk, og som du SÅ får igang i lek igjen, de får også godkjent. De som ikke ORKER eller KLARER å fortsette leken, fordi de enten blir overfokusert på skuddet (noe som kan skje for trente jakthunder eller IPO-hunder som blir giret av smellet, som ligner det figurant bruker), eller fordi de blir så påkjent og belastet at de ikke fikser å gå tilbake til å være avslappet og leken igjen.... de blir IKKE godkjent.

Siden leken i seg selv kan være en mental "krykke" og kamuflere ting, så tar man også en sjekk på hvordan hunden oppfører seg når den står passiv. Noen hunder som er trent til "skikkelig lek", kan fokusere sånn på det at de ikke "merker" noe annet. Derfor den passive delen. Disse skal man så få i lek igjen. Det som er, er at det ofte er VELDIG tydelig på de hundene som er påkjent... at de er det. Du ser det på blikk, holdning, at de klenger litt på eier, selv om det er alt. Så drevne dommere lar seg ikke "lure".

[Guest Belgerpia]

Largactil?? DET må du forklare nærmere? Det er overhodet ingen fare for at hunden skal være like stresset inni seg?? * Loke vil ha dop*

Joda, man KAN påføre "skuddfaste" hunder skuddredsel.. men å påstå at skuddredsel ikke er genetisk betinget blir noe helt annet.

Jeg aner da ikke hvordan det funker - men det sløver HJERNEN og ikke kroppen - det er beroligende/angstdempende - selvsagt blir de også litt søvnige - men de blir ikke lamma i kroppen - Timo ble litt sånn "ja ja - who cares" første året - selv når det stod på som værst så han ut til å tenke "la dem mase, jeg går å legger meg"

I fjor hadde vi huset fullt av hunder og fordi den ene var hannhund forsøkte jeg å legge han på soverommet - men det funka dårlig - når han fikk komme ut til oss la han seg under salongbordet og sovna........... og couldn't care less liksom.

Jeg synes i alle fall at han hadde nytte av det, jeg starter å gi tablettene om morningen og gir da tre stykker i løpet av dagen - han var med på turer osv. på dagen så bikkja funka jo selv om hjernen hans ble litt avskrudd.

Hør med veterinæren din

[Margrete]

Du må jo stå for det du selv sier og mener, og hvis du vil være nedlatende og ufin så er det ditt valg. Regner med en moderator fikser det hvis det blir for ille

Hehe, det slapp jeg

For det første så har ikke mine personlig meninger vedr. hund/dyr noe med min Adminstatus å gjør, håper de fleste greier å se et skille der. For det andre så vet jo ikke jeg hva du har gjort med hundene dine, så jeg velger å ikke mene noe som helst om akkurat det.

Beklager den, vet jo det. Satte meg litt for sent på hendene.

Som jeg sier overfor så er det svær vanskelig å mene noe om konkrete eksempler hvor man ikke selv har vært "deltakende" og har et helhetlig grunnlag. Så derfor kan ikke jeg mene noe om du kunne gjort ting annerledes eller ikke.

Nei det kan du nok ikke.

Det blir jo et veldig retorisk spørsmål som du vet jeg ikke kan svare på. Da kan jo spørre om hvorfor en hund av et helt kull blir skuddredd når ingen andre er det? Jeg har settt flere eksempler på det enn det du nevner.

Jeg spør deg ikke om en hund for det er ikke det du diskuterer. Vi snakker om gener som du mener har veldig liten innvirkning på atferd.

Hever meg så til de grader over? Jeg er vel berettiget til å ha en mening? Som sagt i en tidligere post så er jeg faktisk enig i at enkelte raser og linjer kan være mer vare for lyder o.l. Så hvis man ser på det som en psykisk svikt i hundens mentale tilstand, så er jeg enig i at man kan være genetisk predisponert for slikt. Uansett så er miljø og tilnærming til slike lyder av stor betydning. Og jeg tror at man kan unngå å få en skuddredd hund hvis man, som du sier over, vet at hunden kommer fra en familie med dårlige arveanlegg og tar forhåndsregler ut fra dette. Dermed så kan man unngå at hunden blir skuddredd.

Klart du har rett til egene meninger, men jeg med flere leste det dit hen at du ikke hadde så stor tiltro til dette; "Det vil vel være å forenkle det veldig, og slike sansynligheter kan man man finne i alle sammenhenger uten at det har noen rot i virkeligheten." Derfor foreslår jeg at du leser linkene du har fått og sette deg skikkelig inn i dette.

...jeg tror heller ikke på telepatiske evner.

Fint

Bra vi er enige i noe da... men jeg føler jeg har svart på dette flere ganger.

Nei du har ikke sagt det pip, du har sagt så vidt jeg kan lese (mulig jeg har misfortstått deg) at arvbarhet på skuddredsel er tilsvarende lik null.

[Fanny]

Vi har bara en hund som är skotträdd (av 6) och vi kommer nog att köra samma sak som förra året. Vi bor i stan och det smäller mycket här. Trots det var ingen hund det minsta rädd förra året. Strategin såg ut så här:

- På med fyrverkeri-CD på högsta volym (Missy, skotträdda hunden, hade tidigare hört CD:n, men reagerade inte det minsta på den - hon förstod att det kom från cd-spelaren)

- Ut med alla leksaker på golvet (våra hundar har nästan aldrig leksaker inomhus)

- Låt hundarna vara lite bortskämda och ouppfostrade, smaka på nyårsmaten och tigga vid bordet.

Alla hundarna var skitglada hela nyår. Till och med Missy. Hon lekte med sina saker och åt god mat. Ingen reagerade.

[Nirm]

Skuddredsel i seg selv tror jeg ikke er arvelig, men jeg tror at enkelte raser/linjer kan være mer utsatt for å bli skuddredde.

Dersom enkelte linjer er mer utsatt for skuddredsel enn andre, må det jo ligge noe arv i dette. Ellers hadde det ikke fulgt linjene.

[Nirm]

Men det er jo ikke det samme som at en hund er skuddredd ved fødselen. I riktig miljø og påvirkning så er det ikke sikkert at en hund som har "svake" gener blir skuddredd.

Miljøet har nok veldig mye å si når det gjelder skuddredselhet. Arven vil vel sette en terskel for hvor mye som skal til før hunden blir skuddredd.

En skuddreddhund trenger nødvendigvis ikke avle skuddredde hunder, men sannsyneligheten for at de blir skuddredde er sikkert noe høyere enn hos en valp etter skuddfaste foreldre.

[vipsen]

Hadde ikke miljø og påvirkning hatt stor betydning så hadde atferdsendring vært umulig, og det er det jo ikke

I alle tilfeller?

[akela]

Du uttaler deg om ting som det for hver "utdyping" blir mer og mer klart at enkelte veldig vokale her ikke aner noe om det de "diskuterer". Prøv å LES litt, og ikke bare si ting om igjen - kanskje du lærer noe nytt, Pip?

Når en som Sundgren uttaler seg om dette, og gjør det på et slikt grunnlag som han gjør, og det finnes såpass mye materiale på det - inklusive fra folk som faktisk har jobbet med hund profesjonelt, så blir det bare tåpelig å gidde å ta dine påstander alvorlig. Men det er synd om du skulle komme til å skusle bort en hund som kanskje kunne klart å bli grei, derfor gadd jeg å prøve å svare. Og så håper jeg at kanskje noen andre kanskje kan få litt å tenke på - inklusive dem du nærmest gir hele skylden for har hunder som er skuddredde.

Så jeg sier: LES, både tidligere tråder ordentlig, og også det som finnes rundt om av litteratur på dette emnet, om arvbarhet etc, så kan du kanskje virkelig se lyset - for ikke å si rakettene.

[Terrier]

Første hunden vi hadde var LIVREDD nyttårsaften og torden, men ikke skuddredd!

Samme her, det var en jakthund som fikk regelrett og bokstavlig panikkanfall av torden eller raketter. Hunden brukte tolv timer på å avreagere - den hunden måtte dopes helt ned.

Hunden jeg har nå har aldri reagert, selv om hun som valp var sammen med hunden nevnt ovenfor. Heldigvis smittet ikke angsten, så hun er alene hjemme hver nyttårsaften og sover som vanlig (ihvertfall virker det slik - ingen naboer som har hørt noe, alt ligger urørt og hunden er trøtt og passe fornøyd når vi kommer hjem).

Her er et bilde tatt for noen år siden, på hennes første nyttårsaften - øreklokkene er selvsagt kun til ære for fotografen.

[softis]

håper på å dra til noen med hund på nyttårsaften.. Vi skyter ikke opp raketter, men de andre i nabolaget. I fjor bjeffet vanilla for hvert skudd hun hørte

hun virker ikke veldig redd.. hun sitter rolig og bjeffer.. går an å få kontakt med henne også, så jeg tror det går ganske bra

Sitter så klart inne med henne

[TollerRetriver]

Dina er ikke fylt 1 år enda. Hun er redd støvsugeren, mixeren på kjøkkenet, gardiner som vaier i vinden og når ting faller i bakken. Av og til blir hun redd hvis noen tramper! Det blir litt kjedelig i lengden å si " Ro deg ned!" og klør henne bak ørene og på magen. <_<

Har ikke tenkt helt på hva jeg skal gjøre på nyttår, men hun skal ikke være alene.

[Richard]

har ikke hatt problem med noe ssom er skrivd ovenfor har vel vært heldig og fått en hund som stoler på meg =D

[Susa]

Frodo blir helt gal på raketter. Taiko vet jeg ikke helt. VI har i år kjøpt noe til å stappe i stikkontakten som skal sende ut noen spesielle lukter. så skal bli spennende å se hvordan det virker.

Jeg skal ha hundene fram til 23-24 tiden så skal mamma ta de etter det. så jeg slipper mye mulig den værste rakett tiden.

[Yodel]

Mine hunder ligger og schnorker og sover, som regel. Det hender de titter opp om det smeler fælt, og stirrer på meg med et overlegent blikk som for å si "slå av det bråket, a". I fjor hadde jeg 8 uker gamle valper på nytårsaften, og de ørna rundt og brydde seg "døyten" om bråket.

Minstemann "Echo" ble født mens rakettene smalt i fjor, så hvordan han reagerer er ikke godt å si.

[SusanneL]

Nyttårsaften, ja.. Et mareritt for mange av de jeg kjenner, og var det også for meg i mange, mange år..

Jeg fant løsningen - kjøpte et par Skye Terriere (som ikke bryr seg filla' om så hele huset hadde falt over dem), og så la enhver ung og uerfaren hund være sammen med dem (og kun dem) de siste dagene før nyttår.. Det funket her i hvertfall - eller så har jeg bare vært utrolig heldig med de 4 siste (i forhold til de 10-15 første)..

Jeg er overbevist om at endel hunder (også raser - bl.a. min) har mye, mye letter for å bli skremt av en uheldig opplevelse med rakett(er) eller andre smellere rundt nyttårstider. Selvsagt er det en god del arvelighet i dette - ellers ville jo ikke engelte rase/rasetyper oftere reagere på dette.

Lydvare hunder (som f.eks. gjeterhunder skal være) vil selvsagt mye lettere reagere på ting de hører - enn andre. MEN de kan nok påvirkes til å ikke bli så redde også, bl.a. ved å være sammen med hunder som IKKE bryr seg, bli tilvent dette på forhånd, bli distrahert av morsomme leker, spesielt gode tyggeben, etc.

Men sett bort fra arv/genetikk..

Jeg har stort sett i alle år vært hjemme med mine hunder, også vært en oppsamlingssentral for valpekjøpere, venner og kjentes hunder som har vært redde.

Jeg har hatt både 2-3-4 ekstra hunder her hjemme, og det eneste jeg synes funker sånn nogenlunde er selvsagt å skjerme dem best mulig. Stenge vinduer, trekke igjen gardiner, skru på masse lys inne, ha på musikk/lyd i alle rom (cd-spiller/radio el. annet i alle rom), ta det med ro selv og ikke gjøre stort annet enn man normalt sett gjør hjemme..

Lufting gjøres under full kontroll i hagen i 8-9-tiden på kvelden, og så er "vi" kun inne etter det.

Dop funker faktisk ganske bra, ofte, jeg vet om flere som har brukt Largactil med stort hell, men jeg har aldri prøvd det på noen av mine.

I fjor var første (kanskje andre) gangen på noen-og-tyve-år jeg faktisk IKKE var hjemme med hundene, men tok med de to yngste til en venninne og vi reiste hjem til "Belgerpia" med en bande beardiser..

Jentene mine virket ikke til å bry seg noe som helst om smellingen, og jeg håper virkelig at dette gjelder også i år. Men nå er jeg dessverre klar over at de (få) smellene vi hørte i fjor (også veldig konsentrert kring midnatt) i forhold til den utrolige smellingen her i Oslo er noe helt annet..

Jeg har allerede hørt raketter som har blitt sendt opp, og det forventes flere raketter daglig minst 2-3 dager før og etter nyttårsaften. (En uting at noen gjør dette - og slike burde nærmest bli kjølhalt når man tenker på hvor mange tamme og ville dyr de skremmer vettet av!)

I år skal vi selvsagt være hjemme (pga 3 uker gamle valper), så i år har vi ikke så store valg.. Men selv om jeg har hunder som virket uberørte av dette i fjor, så vil jeg likevel kjøre akkurat samme linje som når jeg hadde redde hunder mht. vinduer, lyd inne, etc.

JEG skal i alle fall ikke gi dem noen som helst grunn for å synes dette er skummelt..

Susanne

[Mud]

At man i de fleste tilfeller kan trene hunden til å takle smell er det jo ingen tvil om. Men det fjerner ikke faktumet at det stort sett er genetisk betinget. Uansett er det så og si umulig å kontrollere omgivelsene slik at hvis man mot formodning har en valp som man vet at høyest sannsligvis vil kunne utvikle lydfobi så blir det uansett stort sett umulig å skjerme valpen fra alle mulig smell som ikke kommer i kontrollerte former og i treningssammenheng... Lokeliten var ganske bra han i fjor han, før noen sendte opp en rakett rett forann snuta på han rett før jul.. Det har noe med teori og praksis å gjøre..

Ang Lagractil så har jeg pratet med vetrinær og blitt sterkt frarådet å bruke dette. Det sløver visst kroppen og ikke sansene slik som mye annet dop. Jeg fikk faktisk beskjed om at hvis jeg gir Loke det i år så vil han sannsynligvis bli enda reddere neste år da traumen vil forsterkes innvendig.. Har istedet fått et angstdempende middel som visstnok ikke sløver han men som tar vekk den værste brodden slik at det ikke skjer negativ læring.. Skal teste den ut i morgen for å se på virkningen.

[mowgli]

Min erfaring rundt dette, uten at jeg vil begi meg inn på diskusjoenen rundt arvbarhet/gener (joda har mine meninger om det), er at det er ikke selve nyttårsaften som er problemet/årsaken til at det går "galt" - det er alle de fordømte tullingene som skyter raketter i hytt og pine i romjula og dagene etter nyttårsaften som er rota til mine hunders frykt her.

Har kommet oss veldig bra gjennom nyttårsaften, hundene har skjønt at dette er da ikke noe å bry seg om, for så å bli skremt livskitten ut av på en rolig og bedagelig spasertur 2. nyttårsdag!

Så her "gruer" vi oss ikke til nyttårsaften, men dagene rundt.

[SusanneL]

Hei Loke,

Ja, det er selvsagt fullstendig umulig å kontrollere omgivelsene man ferdes i. Og, som sagt, her smelles det jo allerede nå.

Det finnes ikke sjangs i havet å greie å "parere" dette hvis man har en hund som er skikelig redd.

Tilvenning funker absolutt greit for endel hunder, trygghet i en større flokk også, og ikke minst påvirkning fra sine flokkmedlemmer. DET er jeg ikke det minste i tvil om. Men selvsagt er det en arbarhet for evnen til å bli redd for slikt. Ellers hadde det ikke vært nærmest hele raser hvor det er helt normalt at de er kjemperedde hele nyttårshelgen.

Men tilvenning, påvirkning og distrahering funker neppe på de hundene hvor angsten allerede har fått festet seg skikkelig. Det kan jeg jo se på de forskremte hundene som har kommet hit på nyttårsaften.

Det er jo hunder som normalt sett ELSKER å være her, leke med de andre hundene, etc - men når smellene setter igang for fullt så er de ikke engang i nærheten av kontaktbare.. For DEM spiller det ingen rolle at bestekompisen deres faktisk ikke bryr seg om dette livsfarlige, at kompisen inviterer til lek og synes at de burde gå ut og leke istedenfor å ligge innunder sofa'n og skjelve..

Interessant det du sier om Largactil, forresten. Jeg har ikke noen egen erfaring med det, men kjenner til flere som får dette (av veterinærer, naturligvis) som et godt middel å bruke i akkurat nyttårs-sammenheng.

Men jeg anbefaler ikke dop til noen hunder, under noen omstedighet (bortsett fra bilsyketabletter i ekstreme tilfeller) - så slikt må folk ta opp med sin egen veterinær de stoler på og kjenner hunden.

For mange år siden var det Hibanil som var "party-dopet" i Beardis-kretser, men så var det visstnok noen hunder som fikk noen alvorlige psykoser (ikke i Norge, tror jeg) - så var det ute av miljøet like raskt..

Men iflg. valpekjøper som brukte et eller annet til hunden sin var det en interessant opplevelse å være hos veterinæren (Oslo Dyreklinikk) på formiddagen på nyttårsaften..

Der sto det folk i kø for å få med seg en pille eller tre - og det var ganske fasinerende å se hvor mange som kom innom på bare noen minutter..

Så det er ingen tvil om at det er mange hunder som lider denne dagen, og vi kan ikke gjøre annet enn å på ALLE måter gjøre det så enkelt som mulig for dem.

For noen år siden var det en mann som leide en etasje i et eller annet parkeringshus (under bakken) - hvor folk kunne sette bilen sin (med hunden i). Der var det garantert støyfritt, og DET var en genial løsning, synes jeg. I alle fall for de hundene som liker bilen sin...

Jeg har selv vurdert å putte alle hundene i bilen (når jeg hadde skikkelig redde hunder) og kjøre med dem - sånn tur/retur Hamar eller noe. Altså mellom 22 og 02.00 på nyttårsaften.

DET er jeg også sikker på hadde funket - bortsett fra prøvelsen å få dem fra leiligheten og inn i bilen (og tilbake) - da det smeller jo til og fra nærmest HELE tiden her..

Men fysj - så kjedelig DET hadde vært, da.

Så lykke til alle med redde hunder - det er en prøvelse, men det varer jo bare noen få dager i året, da..

Gjør det beste ut av det og ikke ta dumme risker som å slippe hunden løs når det nærmer seg!

God Jul!

Susanne

[Argyr]

Her blir det boffing på de første smellene, og så bryr de seg ikke når de har hørt noen smell og vendt seg til lyden. Reagerer vel omtrent likt på nyttårsaften som ved tordenskrall/lyn eller kraftige vindkast (når det blåser ille, og vinden nærmest smeller i veggene).

[Martine]

Doffen er redd for alt som har med raketter/lyn/torden å gjøre. Alt som smeller. Da går han rundt, ca 20 lavere enn det han egentlig er, med halen mellom beina, fotfølger oss eller legger/setter seg under et bord. Han kan også gjøre fra seg inne fordi han er så nervøs. Han går inn på rom han aldri hadde turt å gå inn på før (fordi det er glatte gulv der) og legger seg helt stille. Han er redd i mange dager etter, selv om det ikke er så mye raketter ute. Det holder med en før han blir utrolig redd. Pappa har kjøpt noen greier til han i år, tror vi skal prøve å dope han ned. Får så vondt av å se at han er så redd og nervøs...Er ikke noe bra for han!

[Symra&Pippin]

Pippin boffa litt til årets første raketter, siden har han ligget rolig og brydd seg katta. Han gidder ikke å se ut gjennom vinduene en gang. For hunder som tar det så rolig, er det nok en fordel at det hele begynner litt forsiktig i romjula, istedet for at verden eksploderer fullstendig på nyttårsnatta. Men jeg har dyp sympati med hunder som blir skremt av disse første rakettene også, og eierne deres, så jeg synes ikke det er greit at folk sender opp raketter i ukevis.

Jeg tror det blir mer vanlig med offentlig oppskyting etter hvert, i alle fall i byer. Da kan man jo planlegge hvor man skal gjøre av seg akkurat under avfyringen, en biltur til et tynt befolket område f.eks.

Ha en hyggelig nyttårsaften alle sammen, ta vare på bissevovvene!

[SusanneL]

Ja, nå smeller det relativt regelmessig (flere ganger i timen) her i Oslo Nord, i hvertfall.. Så nå er det igang!

Susanne