Gå til innhold
Hundesonen.no

Måler dere opp mengden fòr?


Mud

Recommended Posts

Skrevet

*ler* når jeg tenker etter så bruker jeg aldri desilitermål når jeg koker ris eller annet heller.. og jeg når jeg koker kaffe så bare dæsjer jeg passelig mengde oppi filteret.. Alt går på øymål og "sånn ca"....

Oisann, skulle nemlig svare at jeg tar det på øyemål på Sofus.. Han har nemlig en lei tendens til å spise målebegeret, så det får jeg nesten aldri forsøkt å måle med :o

Men problemet er jo, at når du blander inn øyemål på kaffe og ris og sånt, så blir jeg litt engstelig. Jeg bommer jo alltid på det jooo!

:P

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Her går det og på øyemål, både foret til bikkja og det meste annet.

Har alltid hatt hunder som har styrt matinntaket bra selv, så de har som regel fått så mye de har hatt lyst på, problemet har heller vært for tynne hunder.

Også han jeg har nå, inntil ganske nylig. Nå må det nok noen tiltak til, og litt måling, for min "lille" bc har faktisk fått en liten bilring. Han ser slank ut (forholdsvis) når han står, men når han sitter får han en liten kul på magen... (hund som eier :o )

Skrevet

Vips får så mye jeg klarer dytte i henne, har en utrolig forbrenning og er hakket for tynn. Valpen tar jeg litt på følelsen (mye godis - mindre mat, merker fort om vekten går opp/ned) men hun får waaaay mer enn det som står på pakken.

Skrevet

Eg måler ikke i det hele tatt. Noen dager får han mer enn andre men ukentlig får han sånn ca samme mengden. Alt kommer etter kor mye aktivitet osv. Eg gir langt mindre enn det som eg ble anbefalt i forhold til vekten av hunden.

Skrevet

Bajas var matlei da han kom til oss. Alle andre hunder har hatt fritt tilgang, men han ville ikke spise.

Da fikk han tilbud om en neve for 2 x om dagen.

Etter tre dager spiste han litt. Tok det bort etter 10 minutter. Etterhvert spiste han opp alt. Da fikk han jo gradvis litt mer til hvert måltid.

En periode fikk han så mye han ville ha ryddet bort det som var til overs.

Nå har han lagt på seg, nå følger jeg tabellen. (Han går også på diett)

Pga dietten får han ikke godbiter utenom nå, men evt. foret hans.

Men ser jeg han går ned ivekt, øker jeg litt, går han opp minker jeg litt.

En må bare føle seg frem!

Skrevet

Jeg følger ikke målene på sekken. Jeg tar det på øye mål. Siden det varierer på aktivitetene på dagene (er litt forskjell på å trene lydighet, og når de springer mange hundre meter på runderings treninga), så måler jeg også ut ifra hvor mye de har jobba :barfy:

Skrevet

Felix spiser igrunn mye, han skal enten ha et helt beger kraftfòr eller en halv kg v&h. Ellers blir han for tynn. og det er jo ikke så supervanskelig å få til.

Skrevet

toya får som regel en liter mat hver dag hu + -, kommer helt ann på aktivitetene hun gjør om dagen.

Ruby får 4 eler 5 dl mat pr dag, ser ikke bak på de forsekkene, blir bare forvirret av det..

Da skulle toya hatt 400 gr for om dagen, noe jeg mener er ALTFOR lite for en så stor hund

Skrevet

Jeg tar det stort sett på øyemål. Må fram med vekta hvis ikke, siden jeg fôrer på V&H. Hun går veldig lett opp, og får endel godbiter i tillegg, så jeg kutter ned på mengden hvis hun har fått/skal få mye godis. Noen dager får hun ikke mat heller, bare godis.

Skrevet

Jeg tar det på øyemål. Har ikke målebeger til det fôret jeg bruker nå. Blir hun litt rundere i kantene gir jeg henne bare litt mindre mat.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg tar det på øyemål jeg.

Har vi vært mye i ro en dag, kan det være jeg gir henne en liten porsjon. Har vi vært på lang tur, får hun en stor porsjon. Det varierer litt, men ikke så mye. Ser det på skålen sånn ca, hvor mye vi bruker å måle opp, og det fungerer helt fint. Dyret er i godt hold, ikke for tynn eller for tykk.

Skrevet

nei, jeg måler ikke opp til hunden min:-) her går det mer på øyemålet, har prøvd meg frem og sett sånn ca hvor mye hun spiser.. hun får heller litt for mye enn for lite, da det aldri har vært noe problem med overspising her i gården;-)

Skrevet

Tjorven er ingen storspiser, så det går på øyemål og "sånn cirka" når hun får mat. Ingen fare for at hun skal bli feit eller forspise seg på hundefor ihvertfall... Er det mer fristende mat er det en annen sak :)

Skrevet

Jeg måler aldri opp maten, og gir heller ikke noen fast mengde mat. Ikke gir jeg noen fast *type* mat heller; jeg varierer mellom Vom & Hundemat og diverse andre rå kjøttråvarer. Hunden min eter til han er fornøyd, og har et avslappet forhold til mat. Får han et stort måltid en dag, spiser han tilsvarende mindre neste dag. Han får også vanligvis flere måltider daglig.

Det er deilig å ha en hund som ikke stresser over maten, forresten. Ingen fare for overspising, ingen fare for at han eter noe han finner utendørs, og svært liten fare for at han stjeler mat fra bordet. Og opp på kjøkkenbenken hopper han aldri. Jeg føler meg priviligert! :-D

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg måler opp sånn ca. Mest for å holdeet øye med hvor lite hun spiser da mat egentlig ikke er så veldig interessant. I det siste har hun dog faktisk begynt å spise bedre så nå får hun like mye som oppdretternes hunder, 80 g.

Skrevet

Har alltid målt opp mengden tørrför, men det blir litt ca mål. Det trenger liksom ikke være akkurat på streken. Dem dagene vi har trent hardt får hun litt mer.

Kjøtte tar jeg litt på "feelingen". Nå får jeg 20kg blokker fra slakteri som jeg deler i passe stykker for 2-3 dager. Så jeg bruker øyemål/veier med hånden ca riktig mengde.

Evt endringer som må gjøres av mer/mindre mat gjør jeg med tørrföret.

Med valper er jeg litt mer nøye med hvor mye jeg gir. Brukte bare valpeför fram til dem er 3 mnd med min type hund, så går jeg over på voksen för.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...