Gå til innhold
Hundesonen.no

Måler dere opp mengden fòr?


Mud

Recommended Posts

*ler* når jeg tenker etter så bruker jeg aldri desilitermål når jeg koker ris eller annet heller.. og jeg når jeg koker kaffe så bare dæsjer jeg passelig mengde oppi filteret.. Alt går på øymål og "sånn ca"....

Oisann, skulle nemlig svare at jeg tar det på øyemål på Sofus.. Han har nemlig en lei tendens til å spise målebegeret, så det får jeg nesten aldri forsøkt å måle med :o

Men problemet er jo, at når du blander inn øyemål på kaffe og ris og sånt, så blir jeg litt engstelig. Jeg bommer jo alltid på det jooo!

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Her går det og på øyemål, både foret til bikkja og det meste annet.

Har alltid hatt hunder som har styrt matinntaket bra selv, så de har som regel fått så mye de har hatt lyst på, problemet har heller vært for tynne hunder.

Også han jeg har nå, inntil ganske nylig. Nå må det nok noen tiltak til, og litt måling, for min "lille" bc har faktisk fått en liten bilring. Han ser slank ut (forholdsvis) når han står, men når han sitter får han en liten kul på magen... (hund som eier :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg måler ikke i det hele tatt. Noen dager får han mer enn andre men ukentlig får han sånn ca samme mengden. Alt kommer etter kor mye aktivitet osv. Eg gir langt mindre enn det som eg ble anbefalt i forhold til vekten av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bajas var matlei da han kom til oss. Alle andre hunder har hatt fritt tilgang, men han ville ikke spise.

Da fikk han tilbud om en neve for 2 x om dagen.

Etter tre dager spiste han litt. Tok det bort etter 10 minutter. Etterhvert spiste han opp alt. Da fikk han jo gradvis litt mer til hvert måltid.

En periode fikk han så mye han ville ha ryddet bort det som var til overs.

Nå har han lagt på seg, nå følger jeg tabellen. (Han går også på diett)

Pga dietten får han ikke godbiter utenom nå, men evt. foret hans.

Men ser jeg han går ned ivekt, øker jeg litt, går han opp minker jeg litt.

En må bare føle seg frem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følger ikke målene på sekken. Jeg tar det på øye mål. Siden det varierer på aktivitetene på dagene (er litt forskjell på å trene lydighet, og når de springer mange hundre meter på runderings treninga), så måler jeg også ut ifra hvor mye de har jobba :barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

toya får som regel en liter mat hver dag hu + -, kommer helt ann på aktivitetene hun gjør om dagen.

Ruby får 4 eler 5 dl mat pr dag, ser ikke bak på de forsekkene, blir bare forvirret av det..

Da skulle toya hatt 400 gr for om dagen, noe jeg mener er ALTFOR lite for en så stor hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar det stort sett på øyemål. Må fram med vekta hvis ikke, siden jeg fôrer på V&H. Hun går veldig lett opp, og får endel godbiter i tillegg, så jeg kutter ned på mengden hvis hun har fått/skal få mye godis. Noen dager får hun ikke mat heller, bare godis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg tar det på øyemål jeg.

Har vi vært mye i ro en dag, kan det være jeg gir henne en liten porsjon. Har vi vært på lang tur, får hun en stor porsjon. Det varierer litt, men ikke så mye. Ser det på skålen sånn ca, hvor mye vi bruker å måle opp, og det fungerer helt fint. Dyret er i godt hold, ikke for tynn eller for tykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måler aldri opp maten, og gir heller ikke noen fast mengde mat. Ikke gir jeg noen fast *type* mat heller; jeg varierer mellom Vom & Hundemat og diverse andre rå kjøttråvarer. Hunden min eter til han er fornøyd, og har et avslappet forhold til mat. Får han et stort måltid en dag, spiser han tilsvarende mindre neste dag. Han får også vanligvis flere måltider daglig.

Det er deilig å ha en hund som ikke stresser over maten, forresten. Ingen fare for overspising, ingen fare for at han eter noe han finner utendørs, og svært liten fare for at han stjeler mat fra bordet. Og opp på kjøkkenbenken hopper han aldri. Jeg føler meg priviligert! :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har alltid målt opp mengden tørrför, men det blir litt ca mål. Det trenger liksom ikke være akkurat på streken. Dem dagene vi har trent hardt får hun litt mer.

Kjøtte tar jeg litt på "feelingen". Nå får jeg 20kg blokker fra slakteri som jeg deler i passe stykker for 2-3 dager. Så jeg bruker øyemål/veier med hånden ca riktig mengde.

Evt endringer som må gjøres av mer/mindre mat gjør jeg med tørrföret.

Med valper er jeg litt mer nøye med hvor mye jeg gir. Brukte bare valpeför fram til dem er 3 mnd med min type hund, så går jeg over på voksen för.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...