Gå til innhold
Hundesonen.no

Måler dere opp mengden fòr?


Mud

Recommended Posts

*ler* når jeg tenker etter så bruker jeg aldri desilitermål når jeg koker ris eller annet heller.. og jeg når jeg koker kaffe så bare dæsjer jeg passelig mengde oppi filteret.. Alt går på øymål og "sånn ca"....

Oisann, skulle nemlig svare at jeg tar det på øyemål på Sofus.. Han har nemlig en lei tendens til å spise målebegeret, så det får jeg nesten aldri forsøkt å måle med :o

Men problemet er jo, at når du blander inn øyemål på kaffe og ris og sånt, så blir jeg litt engstelig. Jeg bommer jo alltid på det jooo!

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Her går det og på øyemål, både foret til bikkja og det meste annet.

Har alltid hatt hunder som har styrt matinntaket bra selv, så de har som regel fått så mye de har hatt lyst på, problemet har heller vært for tynne hunder.

Også han jeg har nå, inntil ganske nylig. Nå må det nok noen tiltak til, og litt måling, for min "lille" bc har faktisk fått en liten bilring. Han ser slank ut (forholdsvis) når han står, men når han sitter får han en liten kul på magen... (hund som eier :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg måler ikke i det hele tatt. Noen dager får han mer enn andre men ukentlig får han sånn ca samme mengden. Alt kommer etter kor mye aktivitet osv. Eg gir langt mindre enn det som eg ble anbefalt i forhold til vekten av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bajas var matlei da han kom til oss. Alle andre hunder har hatt fritt tilgang, men han ville ikke spise.

Da fikk han tilbud om en neve for 2 x om dagen.

Etter tre dager spiste han litt. Tok det bort etter 10 minutter. Etterhvert spiste han opp alt. Da fikk han jo gradvis litt mer til hvert måltid.

En periode fikk han så mye han ville ha ryddet bort det som var til overs.

Nå har han lagt på seg, nå følger jeg tabellen. (Han går også på diett)

Pga dietten får han ikke godbiter utenom nå, men evt. foret hans.

Men ser jeg han går ned ivekt, øker jeg litt, går han opp minker jeg litt.

En må bare føle seg frem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følger ikke målene på sekken. Jeg tar det på øye mål. Siden det varierer på aktivitetene på dagene (er litt forskjell på å trene lydighet, og når de springer mange hundre meter på runderings treninga), så måler jeg også ut ifra hvor mye de har jobba :barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

toya får som regel en liter mat hver dag hu + -, kommer helt ann på aktivitetene hun gjør om dagen.

Ruby får 4 eler 5 dl mat pr dag, ser ikke bak på de forsekkene, blir bare forvirret av det..

Da skulle toya hatt 400 gr for om dagen, noe jeg mener er ALTFOR lite for en så stor hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar det stort sett på øyemål. Må fram med vekta hvis ikke, siden jeg fôrer på V&H. Hun går veldig lett opp, og får endel godbiter i tillegg, så jeg kutter ned på mengden hvis hun har fått/skal få mye godis. Noen dager får hun ikke mat heller, bare godis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg tar det på øyemål jeg.

Har vi vært mye i ro en dag, kan det være jeg gir henne en liten porsjon. Har vi vært på lang tur, får hun en stor porsjon. Det varierer litt, men ikke så mye. Ser det på skålen sånn ca, hvor mye vi bruker å måle opp, og det fungerer helt fint. Dyret er i godt hold, ikke for tynn eller for tykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måler aldri opp maten, og gir heller ikke noen fast mengde mat. Ikke gir jeg noen fast *type* mat heller; jeg varierer mellom Vom & Hundemat og diverse andre rå kjøttråvarer. Hunden min eter til han er fornøyd, og har et avslappet forhold til mat. Får han et stort måltid en dag, spiser han tilsvarende mindre neste dag. Han får også vanligvis flere måltider daglig.

Det er deilig å ha en hund som ikke stresser over maten, forresten. Ingen fare for overspising, ingen fare for at han eter noe han finner utendørs, og svært liten fare for at han stjeler mat fra bordet. Og opp på kjøkkenbenken hopper han aldri. Jeg føler meg priviligert! :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har alltid målt opp mengden tørrför, men det blir litt ca mål. Det trenger liksom ikke være akkurat på streken. Dem dagene vi har trent hardt får hun litt mer.

Kjøtte tar jeg litt på "feelingen". Nå får jeg 20kg blokker fra slakteri som jeg deler i passe stykker for 2-3 dager. Så jeg bruker øyemål/veier med hånden ca riktig mengde.

Evt endringer som må gjøres av mer/mindre mat gjør jeg med tørrföret.

Med valper er jeg litt mer nøye med hvor mye jeg gir. Brukte bare valpeför fram til dem er 3 mnd med min type hund, så går jeg over på voksen för.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...