Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle,

Jeg skriver og skriver og skriver hele tiden, lister, notater, om hundene, innlegg til blader, og har så mye skrivekløe at jeg tenkte på et nytt prosjekt nå.. Her på Hundesonen.

Jeg har en drektig tispe hjemme, og vurderer å la de som er interessert ta del av dette fra start til finish.. (I gode og onde dager - til døden skiller os ad (eller i alle fall valpesalget..)

Samtidig som jeg også sikkert kommer til å få gode råd og tips, og håper at så mange som mulig kan ta del og gjøre dette til en god guide til de som vurderer å ta et kull på tispen sin.

Starter nå med en laaaang oppsummering - så får vi se om det er interesse for å fortsette - jeg vil jo ikke kjede dere for mye, da...

Mamma Mitten er en bearded collie ("bombe!"). Hun ble 2 år i Mai i år, og var egentlig litt ung for å parres (synes jeg). Ikke mentalt - da hun er en trygg, fornuftig, glad og trivelig hund. Og heller ikke fysisk - hun er av den edlere typen som var fullvoksen tidlig, godt utviklet og moden i kroppen.

Men jeg synes generelt sett at tisper av denne rasen bør få bli tre år før de har sitt første valpekull, likevel.

Årsakene til at jeg likevel parret henne nå var to ting. Det ene årsaken er at jeg ikke ønsker sommervalper og da måtte jeg ha ventet til neste vinter. Men det passer ikke så bra, da jeg har en annen tispe som jeg også ønsker et kull på, men har IKKE tenkt å ha to kull samtidig.

Men den viktigste årsaken var likevel at hannen jeg skulle bruke er nå 11 år - og man vet jo aldri med sånne gamle hunder.. Er han fertil neste år, eller forsåvidt - lever han?

Det er personlig veldig viktig for meg å bruke akkurat denne hannen (Scott), da han er etter min egen tispe som jeg har hatt mest fremgang med (både avlsmessig og konkurransemessig). Men jeg har mistet de linjene gjennom årene, da datteren jeg jeg beholdt fra hennes siste kull (kullsøster til Scott) ble steril når hun var parret andre gangen.

Det finnes flere barnebarn av denne tispen, men det er jo noe spesielt å bruke en direkte sønn, da..

Så etter mye tenking, vurdering så ble parring gjort. Vi tok først sædprøve på hannen, selvsagt (for å sjekke at han faktisk var fertil).

Dette ble gjort på Mittens 13. og 15. dag i løpetiden (9. og 11. oktober).

DREKTIGHET

UKE 1

Tja, ikke stort å "se", løpetiden skulle jo nå normalt sett avta nå. Men da hun var drektig (det visste jeg jo ikke da) så forble hun jo hoven rundt vulva (kjønnsorganet). DET er et positivt tegn - så jeg var glad for de små positive tegn man kan finne.

UKE 2

Fortsatt veldig hoven og myk der bak (Jippi), og jeg merket at hun var litt annerledes i temperamentet. Litt roligere, mere kosete, men glad, frisk og fornøyd likevel. Jeg kikket etter disse såkalte "drektighetsflytningene" (klart slim - uten lukt) som også skulle være et positivt tegn, men hun var helt "tørr".

Hannen min (ikke far til valpene) var dog fortsatt veldig interessert i henne og snuste på henne nærmest hele tiden.. (Også et positivt tegn)

UKE 3

Nå forventet jeg at hun skulle kanskje bli litt matlei, kanskje også kaste opp litt - men neida.. Mitten ble bare mer og mer ivrig i matveien. Hun begynte plutselig å stjele mat også (aldri gjort det før!)..

NÅ så jeg tydelig drektighetsflytningen, og sjekket henne nøye flere dager på rad for å se om det fortsatt var helt klart (gjennomsiktig) slim og ikke noe lukt. Alt så helt normalt ut!

UKE 4

Pga stor pågang av valpekull i vente nå, så syntes jeg det kunne være verdt tiden og pengene på å få konstatert om hun faktisk var drektig. Det er så mye kull på gang i rasen, at hvis man skal benytte seg av fordelen av å være først ute, er det greit å kunne gi et sikrere svar til de som evt. tar kontakt ang. valp.

Mitten kastet opp EN gang denne uken, men mistet ikke apetitt av den grunnen.. Hun spiser som en hest, og virker nærmest "desperat" etter å få mere mat..

Jeg ultralydet henne på Lørenskog Dyreklinikk på dagen 4 uker etter andre parring. Den seansen kostet rundt 750,- og var verdt hver eneste krone!

Supertrivelig veterinærdame og ultralydsapparatet hadde nærmest bare touchet magen til Mitten og vi så valper - flere valper!

Vi (dvs veterinæren, egentlig) talte oss fram til 6 stykker, gikk så tilbake talte de igjen og kom til 4-5, prøvde igjen.. Tja - antall er usikkert, men hun var i hvertfall sikker på at det var et normalstort kull (dvs fler enn 4..). Veterinæren greide å fryse ultralyd-bildet på en av valpene - og der kunne vi se den kjempetydelig. Man kunne se omrisset av en bitte-bitte liten valp, hvor man så ryggen, lårbuene og hodet. Vi lo og fleipet litt om fargen, bevegelser og bredde på skalle og slikt (typisk utstillings-folk-humor)..

Valpen ble målt til 3,5 cm lang (jeg hadde ingen anelse om hvor stor jeg kunne forvente at de var - men utrolig interessant å se!)

UKE 5

Og det er er vi er akkurat nå. 5 uker i dag - talt fra første parring. Ormekur (Banminth) skal tas denne uken, og uke nr. 7 iflg. veterinæren. Passer da på å gi alle sammen samtidig (har tre andre hunder hjemme også) så alle er i rute for valpekullet..

Vurderer å begynne så smått og øke mengden mat til Mitten - men er litt usikker på om jeg kanskje heller skal kjøpe inn valpefôr og gi henne 50:50 av dette en stund. (Mere næring, men ikke så mye mere mat i volum).

Ok - nå har jeg ikke mer å fortelle.. Så jeg tar gjerne imot feedback, hva man skal forvente seg, etc..

Jeg har hatt flere kull tidligere selv, men akkurat her og nå forholder jeg meg kun til det ene jeg venter nå i begynnelsen av desember. I følge parringstidspunkt har hun "termin" 11.-13. desember, men jeg har ennå ikke hørt om noen beardistispe som har gått de forventede 63 dagene i drektigheten sin. Så jeg tror nok at 7.-8. desember er mere realistisk.

Har selvsagt forberedt folket på jobben at jeg bruker opp de resterende feriedagene mine i forbindelse med dette - og har også tenkt å bruke avspasseringstimer til å gjøre dagene borte fra valpene så korte som mulig. (Har også familien i samme hus - så her er det full kontroll, selv om jeg er på jobb)

Susanne

  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet

Kjempespennende å lese; synes det er kjempefint at du vil dele opplevelsene dine med oss!

Høres ut som om alt er i rute og at du kan få en travel adventstid med små poter tassende rundt i heimen. Lykke til videre!

Gjerne bilder da :icon_redface:

Skrevet

Jeg har ikke så mye annet å si enn at jeg vil se deg skrive mer fremover.

Syns for all del ikke det er kjedlig å lese.

EDIT: og om det er noe du kan ta bilder av å sånne ting så legg gjerne ut det også :icon_redface:

Skrevet

Tusen takk for tilbakemeldinger så langt. Var litt redd for at folk skulle gå lei før man hadde gått igang, liksom...

Men jeg fortsetter gjerne! Må lære meg hvordan jeg legger ut bilder, selvsagt.. Har kamera og alt hjemme, så utstyret er det ikke noe problem med - værre med kunnskapen... (Skal selvsagt finne ut av det!)

Men ser nå at dette burde kanskje ligget innunder avl og oppdrett istedenfor... (Min feil som la det helt galt sted!)

Kanksje en av våre moderatorer er snill og flytter det?

Susanne

Guest Christine
Skrevet

Oj, her sto det masse spennende :wub:

Synes nesten vi burde hatt en: " Takk denne brukeren for et informativt innlegg" knapp jeg.

Gleder meg til og høre mere :icon_redface:

Skrevet

Flyttet tråden jeg. Blir spennende å følge med på

Så det var derfor det kom feilmelding da jeg skulle poste et svar! :wub:

Men i hvert fall:

Skal bli gøy å følge med fremover! Synes bare det er kjekt jeg, å kunne se fremgangen med tispen og valpene fra oppdretters synsvinkel, og ikke bare hos "alle" valpekjøperne som vil vise frem valpene sine! (Ikke vondt ment, har da gjort det selv :D ) Er bare å finne frem digitalkameraet og bruksanvisningen! :icon_redface:

Skrevet

Kjempespennende og informativt dette! :icon_redface:

Har selv tenkt å ha et kull på min tispe om hun viser seg å bli bra så dette er kjempenyttig for meg å lese også. :wub:

Skrevet

Kjempe kjekt å lese!

Gleder meg til å se bilder! :icon_redface: Vis de blir født 13 desember så er jo det Santa. Lousia(skrive feil kan jeg tenke meg).

Må være ortlig koselig å ha hjemmet fult av valper i juletiden da...!

Heldigrisen deg, selv om det blir mye strev også da..Hehe

Skrevet

Så spennende lesning, så fortsett med skrivingen! :wub: Som hannhundeier har jeg pinlig lite kunnskap om tisper, løpetid og graviditet (heter det det på hunder. :icon_redface: ), så jeg lærer masse! :D

Skrevet

Keep it coming, Susanne! Oppdrettsblogging med nytting info til både spekulanter, nåværende og kommende medoppdrettere!

Selv skulle jeg gjerne lest om valpespekulanter, evaluering, ormekuring før/under drektighet, parring (normal/inseminering/annet?) fortype/mengde (konkret), mosjon, klipping av pels før fødsel, når du "rer opp" valpekassen, etc etc etc...

Lotta

EDIT: Ser jo du har skrevet om ormekuring - men jeg vil vite mer likevel :icon_redface: !

Skrevet

Så spennende lesning, så fortsett med skrivingen! :wub: Som hannhundeier har jeg pinlig lite kunnskap om tisper, løpetid og graviditet (heter det det på hunder. :icon_redface: ), så jeg lærer masse! :D

Drektighetstid? :unsure:

Har aldri hatt kull på noen av mine hunder, så dette er interessant lesning! :D

Skrevet

Kjempeartig Susanne ! Dette gleder jeg meg til å følge med på :icon_redface:.

Også at Scott skal bli pappa da ! Morsomt :wub:.

Vi følger med - vi følger med !

Skrevet

Nææææ... Så moro at jeg har fått så mye positiv og hyggelig respons, da!

Det blir hyggelig å "ta fatt" i dette!

Ormekurer ja, du Lotta.. Tja - jeg ble litt satt mot veggen når vet'en sa det til meg også - "Husk på å gi ormekur i 5 og 7 ukers drektighet, da!" Har aldri gitt en drektig tispe ormekur før, jeg - men iflg. denne vet'en så var det veldig viktig. Og jeg skulle bruke Banminth - ikke noen av de andre.

Dette fordi at B. tar spolormer - og det er stort sett bare det som er det mest "truende" for småvalper her i landet, visstnok...

Personlig er jeg mye mere for å bruke sånne piller som dekker ALT - lettvint og greit, og ikke noe "søl"..

Skal rådspørre meg med vet'en "min" (som jeg jobber sammen med) hva han synes.

Parringer, ja... Noe man kan skrive masse om.. EN ting er jo å slippe ut løpetispen sin på plenen og nabo-bikkja kommer løpende og parring er et faktum før man får sukk for seg...

Det er IKKE alltids slik når man har funnet den perfekte hannhund - og har (selvsagt) den perfekte tispen... (Fortrinnsvis av samme rase!)

Da involverer parringer aspekter av å "strikke" hundene (dvs feste vekk alt hår som er i veien bak der - i nettopp strikker), noen bruker vaselin (eller glidemiddel), tisper som tviholdes, hannhunder som må stå på trappetrinn, telefonkataloger eller annet - hvis de ikke er store nok til å rekk opp, etc..

Innenfor min rase er vi dog ganske heldige (bortsett fra "strikkingen") - de pleier normalt sett å kunne parre seg helt naturlig og ikke noe særlig "styr" rundt akkurat dette.

Jeg har likevel vært med på noen insemineringer i mitt "hundeliv" - og det er ganske så udramatisk det også. Veterinær - hannhund - tispe - et lite glass og en "dyktig hånd" av veterinæren - noen få dråper med hvis væske i et glass og et langt plastrør med en sprøyte med sæden i enden..

Evaluering.. Av avlsdyr?

JEG tenker som slik - jeg kjøpte inn en "voksen" tispe (10 mndr) fra utlandet med en fordelaktig stamtavle og eksteriør. Temperament fikk jeg evaluere når jeg hadde hatt henne en stund, og når hun ble gammel nok fikk jeg røntge henne fram og bak (de færreste røntger albuer på beardisene). Heldigvis var hoftene av grad A (fri) og albuene var også fri for slike lidelser.

Heldigvis var hun også en typisk beardis i temperamentet, glad, kvikk og positiv for alle nye inntrykk og miljøer. Etter rundt 10-11 timer innestengt i en flykasse når hun kom til landet (pga at flyselskapet rotet bort papirene hennes ved mellomlandingen i København) så spratt det ut en liten logrende og glad

beardisjente og hilste på meg, min bror, alle cargo-gutta', kontordamen og hundene jeg hadde med..

Jeg ble etterhvert også spesielt positivt overrasket over at hun faktisk IKKE var så "pinglete", som så mange andre innenfor rasen, når det gjelder høye lyder, nyttårsaften og andre brå og brutale lyder.

Mitten er dog litt "sær" for sin rase og synes sånn "sitt og bli" trening er ganske så kjedelig.. Men hun er derimot sånn naturlig lydig, og gjør akkurat det man ber henne om uansett (bortsett fra dekk.. DET er langt under hennes verdighet!)..

Jeg MH-testet henne (og den andre unge tispen jeg har) i April i år for å få litt mere kjennskap i hva som egentlig "bor" i henne - da det faktisk ER vanskelig å se når de går sånn i flokk. Hva blir de påvirket av de andre med? Hvorfor reagerer hun ikke på DET, dom de andre gjør? Hvorfor er hun så "voktete" i haven, etc..

Det var skikkelig moro å følge henne på denne MH-testen, og se at hun slett ikke var så "myk og sart" som jeg faktisk trodde. Hun er jo en slik hund som man aldri behøver å snakke skarpt til - og jeg tenkte nok mitt når vi startet testen.. (Kanskje litt "veik"?)

Men neida - når spøkelsene kom, så stilte hun seg to meter foran meg, prøvde å "eye" dem (dvs stirre dem i senk) - noe som slett ikke funket, men når jeg gikk bort til spøkelse nr. 1 så var hun frempå og logret, slikket og hilste umiddelbart.

Hun hoppet himmelhøyt av skramlingen og kjeledressen som spretter opp - som normalt for rasen - men avreagerte utrolig kjapt, og brydde seg ikke det spytt om dem med en gang hun kunne se hva det eg. var. (Hun er en av de aller første MH-testede norske beardisene noensinne..)

Hannen Scott (far til kullet) ble nok aller mest utvalgt pga stamtavlen sin, og linjene jeg ønsket å få igjen. Men samtidig så er han faktisk en riktig flott bearded hannhund også(selvsagt). Nå er han en en meget sær og gammel hannhund som ikke gidder å være med på ting han ikke liker..

Litt på samme måte som når han var ung og fager - og fortsatt ikke gadd å gjøre ting vi synes han burde..

En meget bestemt herremann, med bøttevis av sjarm og personlighet - men LANGT ifra et leketøy-hund som man kan gjøre hva man vil med..

Bortskjemt til tusen, uvillig til å bli børstet, og HATET utstillinger som ung. Men en herlig kompis til barna i familien, ikke redd noe, stødig og herlig på alle måter ovenfor folk og dyr (og familiens 4-5 katter, naboens sauer, etc).

Jo eldre han blir (er nå 11) - jo værre er det å tvinge han til å gjøre ting han ikke vil - så når han virkelig MÅ, så er det bare å innkalle barna i familien - og Scott blir som "pudding" i hendene deres..

Typemessig er de to veldig like hverandre - men ingen av dem er helt "min" type. Høres kanskje dumt ut, men personlig vil jeg hatt dem begge litt større, litt høyre, litt kraftigere og "litt mere" - selv om disse to er begge godt innenfor rasestandarden på alle måter. Men vi har jo alle våre personlige preferanser - "noen liker mora' - noen liker dattera'"..

Jeg kjenner linjene bak Scott veldig godt (han er av mitt oppdrett), mens noe bak Mitten er litt mere ukjent for meg. Men jeg har god kontakt med oppdretteren hennes, og får den info'en jeg spør om fra henne (også de negative tingene). Endel bak Mitten kjenner jeg jo meget godt (moren hennes er kullbror til den hannen jeg eier), så på den linjen føler man jo at man har en viss kontroll på hva man kan forvente..

FÔRING

Jeg har i hele år brukt Pro Pac Adult til hundene (og Senior til den eldste hunden min), og det har fungert helt supert.

Jeg må nå kjøpe inn nytt fôr uansett (beg. å gå tom), og må ærlig innrømme at jeg lener meg mot å kjøpe inn de 100-120 kilo'ene ProPlan man må kjøpe av gangen for å få oppdretterprisen..

Jeg kjenner flere oppdrettere som har brukt ProPlan på sine valpekull, og det har vært udelt positive erfaringer. Jeg har selv brukt det på de voksne, og det har vært helt supert.

Eneste problemet har egentlig vært at man må kjøpe inn så inni granskauen MYE fôr for å få en grei pris på det.

Men akkurat nå ser jeg jo for meg at jeg faktisk kommer til å bruke endel fôr på kort tid, så da er det godt mulig jeg velger å kjøpe inn et lass ProPlan nå.

Jeg vurderer å gå over litt etter litt på valpefôr på Mitten nå. Ikke sånn med en gang, men kanskje en dl. i uka som byttes fra vanlig voksenhundfôr til fôr tilpasset drektige tisper. Da rekker hun å bli fullstendig tilvendt dette til fødselen, og kan da få samme mat som barna' sine skal få noen uker etterpå.

Drektighetstiden - er normalt sett 63 dager (dvs 9 uker). Jeg har dog sjelden hørt om hunder som går hele tiden ut - og i alle fall ikke på min rase! Jentene mine (fra tidligere) har pleid å føde på rundt 58-60 døgnet, og har da likevel hatt fult utviklede valper hvor de aller, aller fleste har overlevt. Dette vil da altså si at det stemmer med 2 mndr fra parring til fødsel.

Da jeg parret Mitten første gang den 9. oktober, så regner jeg med at valpene blir født rundt 9. desember.

Siri - ja, du kjenner jo Scott (og Hans - eieren).. Du har vel hjulunderstellet Hans laget fremdeles?

Scott har hatt nøyaktig ETT kull tidligere i livet - bestående av EN valp.. Men "perfect score" på akkurat hans avlskarriære, da .. Den ene er HD-fri OG utst.champion..

Så vi har ledd endel av dette - 100% HD-fritt og utst.ch. etter han... (prosenter kan leses på så mange måter!)

I morgen blir det fôrbestilling, ormekurkjøp og kanskje litt mere skriving her..

Ha en god natt!

Susanne

(NB.. Valpekjøperne mine oppfordres til å lese her - så jeg kommer ikke til å "trå varsomt" med å evaluere interesserte her)

Skrevet

Tusen, tusen takk for kjempeinteressant lesing. Et flott initiativ! Lykke til videre med valpekull og foreldre:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...