Gå til innhold
Hundesonen.no

Et valpekull blir til...


SusanneL
 Share

Recommended Posts

Hei alle,

Jeg skriver og skriver og skriver hele tiden, lister, notater, om hundene, innlegg til blader, og har så mye skrivekløe at jeg tenkte på et nytt prosjekt nå.. Her på Hundesonen.

Jeg har en drektig tispe hjemme, og vurderer å la de som er interessert ta del av dette fra start til finish.. (I gode og onde dager - til døden skiller os ad (eller i alle fall valpesalget..)

Samtidig som jeg også sikkert kommer til å få gode råd og tips, og håper at så mange som mulig kan ta del og gjøre dette til en god guide til de som vurderer å ta et kull på tispen sin.

Starter nå med en laaaang oppsummering - så får vi se om det er interesse for å fortsette - jeg vil jo ikke kjede dere for mye, da...

Mamma Mitten er en bearded collie ("bombe!"). Hun ble 2 år i Mai i år, og var egentlig litt ung for å parres (synes jeg). Ikke mentalt - da hun er en trygg, fornuftig, glad og trivelig hund. Og heller ikke fysisk - hun er av den edlere typen som var fullvoksen tidlig, godt utviklet og moden i kroppen.

Men jeg synes generelt sett at tisper av denne rasen bør få bli tre år før de har sitt første valpekull, likevel.

Årsakene til at jeg likevel parret henne nå var to ting. Det ene årsaken er at jeg ikke ønsker sommervalper og da måtte jeg ha ventet til neste vinter. Men det passer ikke så bra, da jeg har en annen tispe som jeg også ønsker et kull på, men har IKKE tenkt å ha to kull samtidig.

Men den viktigste årsaken var likevel at hannen jeg skulle bruke er nå 11 år - og man vet jo aldri med sånne gamle hunder.. Er han fertil neste år, eller forsåvidt - lever han?

Det er personlig veldig viktig for meg å bruke akkurat denne hannen (Scott), da han er etter min egen tispe som jeg har hatt mest fremgang med (både avlsmessig og konkurransemessig). Men jeg har mistet de linjene gjennom årene, da datteren jeg jeg beholdt fra hennes siste kull (kullsøster til Scott) ble steril når hun var parret andre gangen.

Det finnes flere barnebarn av denne tispen, men det er jo noe spesielt å bruke en direkte sønn, da..

Så etter mye tenking, vurdering så ble parring gjort. Vi tok først sædprøve på hannen, selvsagt (for å sjekke at han faktisk var fertil).

Dette ble gjort på Mittens 13. og 15. dag i løpetiden (9. og 11. oktober).

DREKTIGHET

UKE 1

Tja, ikke stort å "se", løpetiden skulle jo nå normalt sett avta nå. Men da hun var drektig (det visste jeg jo ikke da) så forble hun jo hoven rundt vulva (kjønnsorganet). DET er et positivt tegn - så jeg var glad for de små positive tegn man kan finne.

UKE 2

Fortsatt veldig hoven og myk der bak (Jippi), og jeg merket at hun var litt annerledes i temperamentet. Litt roligere, mere kosete, men glad, frisk og fornøyd likevel. Jeg kikket etter disse såkalte "drektighetsflytningene" (klart slim - uten lukt) som også skulle være et positivt tegn, men hun var helt "tørr".

Hannen min (ikke far til valpene) var dog fortsatt veldig interessert i henne og snuste på henne nærmest hele tiden.. (Også et positivt tegn)

UKE 3

Nå forventet jeg at hun skulle kanskje bli litt matlei, kanskje også kaste opp litt - men neida.. Mitten ble bare mer og mer ivrig i matveien. Hun begynte plutselig å stjele mat også (aldri gjort det før!)..

NÅ så jeg tydelig drektighetsflytningen, og sjekket henne nøye flere dager på rad for å se om det fortsatt var helt klart (gjennomsiktig) slim og ikke noe lukt. Alt så helt normalt ut!

UKE 4

Pga stor pågang av valpekull i vente nå, så syntes jeg det kunne være verdt tiden og pengene på å få konstatert om hun faktisk var drektig. Det er så mye kull på gang i rasen, at hvis man skal benytte seg av fordelen av å være først ute, er det greit å kunne gi et sikrere svar til de som evt. tar kontakt ang. valp.

Mitten kastet opp EN gang denne uken, men mistet ikke apetitt av den grunnen.. Hun spiser som en hest, og virker nærmest "desperat" etter å få mere mat..

Jeg ultralydet henne på Lørenskog Dyreklinikk på dagen 4 uker etter andre parring. Den seansen kostet rundt 750,- og var verdt hver eneste krone!

Supertrivelig veterinærdame og ultralydsapparatet hadde nærmest bare touchet magen til Mitten og vi så valper - flere valper!

Vi (dvs veterinæren, egentlig) talte oss fram til 6 stykker, gikk så tilbake talte de igjen og kom til 4-5, prøvde igjen.. Tja - antall er usikkert, men hun var i hvertfall sikker på at det var et normalstort kull (dvs fler enn 4..). Veterinæren greide å fryse ultralyd-bildet på en av valpene - og der kunne vi se den kjempetydelig. Man kunne se omrisset av en bitte-bitte liten valp, hvor man så ryggen, lårbuene og hodet. Vi lo og fleipet litt om fargen, bevegelser og bredde på skalle og slikt (typisk utstillings-folk-humor)..

Valpen ble målt til 3,5 cm lang (jeg hadde ingen anelse om hvor stor jeg kunne forvente at de var - men utrolig interessant å se!)

UKE 5

Og det er er vi er akkurat nå. 5 uker i dag - talt fra første parring. Ormekur (Banminth) skal tas denne uken, og uke nr. 7 iflg. veterinæren. Passer da på å gi alle sammen samtidig (har tre andre hunder hjemme også) så alle er i rute for valpekullet..

Vurderer å begynne så smått og øke mengden mat til Mitten - men er litt usikker på om jeg kanskje heller skal kjøpe inn valpefôr og gi henne 50:50 av dette en stund. (Mere næring, men ikke så mye mere mat i volum).

Ok - nå har jeg ikke mer å fortelle.. Så jeg tar gjerne imot feedback, hva man skal forvente seg, etc..

Jeg har hatt flere kull tidligere selv, men akkurat her og nå forholder jeg meg kun til det ene jeg venter nå i begynnelsen av desember. I følge parringstidspunkt har hun "termin" 11.-13. desember, men jeg har ennå ikke hørt om noen beardistispe som har gått de forventede 63 dagene i drektigheten sin. Så jeg tror nok at 7.-8. desember er mere realistisk.

Har selvsagt forberedt folket på jobben at jeg bruker opp de resterende feriedagene mine i forbindelse med dette - og har også tenkt å bruke avspasseringstimer til å gjøre dagene borte fra valpene så korte som mulig. (Har også familien i samme hus - så her er det full kontroll, selv om jeg er på jobb)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Tusen takk for tilbakemeldinger så langt. Var litt redd for at folk skulle gå lei før man hadde gått igang, liksom...

Men jeg fortsetter gjerne! Må lære meg hvordan jeg legger ut bilder, selvsagt.. Har kamera og alt hjemme, så utstyret er det ikke noe problem med - værre med kunnskapen... (Skal selvsagt finne ut av det!)

Men ser nå at dette burde kanskje ligget innunder avl og oppdrett istedenfor... (Min feil som la det helt galt sted!)

Kanksje en av våre moderatorer er snill og flytter det?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyttet tråden jeg. Blir spennende å følge med på

Så det var derfor det kom feilmelding da jeg skulle poste et svar! :wub:

Men i hvert fall:

Skal bli gøy å følge med fremover! Synes bare det er kjekt jeg, å kunne se fremgangen med tispen og valpene fra oppdretters synsvinkel, og ikke bare hos "alle" valpekjøperne som vil vise frem valpene sine! (Ikke vondt ment, har da gjort det selv :D ) Er bare å finne frem digitalkameraet og bruksanvisningen! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe kjekt å lese!

Gleder meg til å se bilder! :icon_redface: Vis de blir født 13 desember så er jo det Santa. Lousia(skrive feil kan jeg tenke meg).

Må være ortlig koselig å ha hjemmet fult av valper i juletiden da...!

Heldigrisen deg, selv om det blir mye strev også da..Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keep it coming, Susanne! Oppdrettsblogging med nytting info til både spekulanter, nåværende og kommende medoppdrettere!

Selv skulle jeg gjerne lest om valpespekulanter, evaluering, ormekuring før/under drektighet, parring (normal/inseminering/annet?) fortype/mengde (konkret), mosjon, klipping av pels før fødsel, når du "rer opp" valpekassen, etc etc etc...

Lotta

EDIT: Ser jo du har skrevet om ormekuring - men jeg vil vite mer likevel :icon_redface: !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende lesning, så fortsett med skrivingen! :wub: Som hannhundeier har jeg pinlig lite kunnskap om tisper, løpetid og graviditet (heter det det på hunder. :icon_redface: ), så jeg lærer masse! :D

Drektighetstid? :unsure:

Har aldri hatt kull på noen av mine hunder, så dette er interessant lesning! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nææææ... Så moro at jeg har fått så mye positiv og hyggelig respons, da!

Det blir hyggelig å "ta fatt" i dette!

Ormekurer ja, du Lotta.. Tja - jeg ble litt satt mot veggen når vet'en sa det til meg også - "Husk på å gi ormekur i 5 og 7 ukers drektighet, da!" Har aldri gitt en drektig tispe ormekur før, jeg - men iflg. denne vet'en så var det veldig viktig. Og jeg skulle bruke Banminth - ikke noen av de andre.

Dette fordi at B. tar spolormer - og det er stort sett bare det som er det mest "truende" for småvalper her i landet, visstnok...

Personlig er jeg mye mere for å bruke sånne piller som dekker ALT - lettvint og greit, og ikke noe "søl"..

Skal rådspørre meg med vet'en "min" (som jeg jobber sammen med) hva han synes.

Parringer, ja... Noe man kan skrive masse om.. EN ting er jo å slippe ut løpetispen sin på plenen og nabo-bikkja kommer løpende og parring er et faktum før man får sukk for seg...

Det er IKKE alltids slik når man har funnet den perfekte hannhund - og har (selvsagt) den perfekte tispen... (Fortrinnsvis av samme rase!)

Da involverer parringer aspekter av å "strikke" hundene (dvs feste vekk alt hår som er i veien bak der - i nettopp strikker), noen bruker vaselin (eller glidemiddel), tisper som tviholdes, hannhunder som må stå på trappetrinn, telefonkataloger eller annet - hvis de ikke er store nok til å rekk opp, etc..

Innenfor min rase er vi dog ganske heldige (bortsett fra "strikkingen") - de pleier normalt sett å kunne parre seg helt naturlig og ikke noe særlig "styr" rundt akkurat dette.

Jeg har likevel vært med på noen insemineringer i mitt "hundeliv" - og det er ganske så udramatisk det også. Veterinær - hannhund - tispe - et lite glass og en "dyktig hånd" av veterinæren - noen få dråper med hvis væske i et glass og et langt plastrør med en sprøyte med sæden i enden..

Evaluering.. Av avlsdyr?

JEG tenker som slik - jeg kjøpte inn en "voksen" tispe (10 mndr) fra utlandet med en fordelaktig stamtavle og eksteriør. Temperament fikk jeg evaluere når jeg hadde hatt henne en stund, og når hun ble gammel nok fikk jeg røntge henne fram og bak (de færreste røntger albuer på beardisene). Heldigvis var hoftene av grad A (fri) og albuene var også fri for slike lidelser.

Heldigvis var hun også en typisk beardis i temperamentet, glad, kvikk og positiv for alle nye inntrykk og miljøer. Etter rundt 10-11 timer innestengt i en flykasse når hun kom til landet (pga at flyselskapet rotet bort papirene hennes ved mellomlandingen i København) så spratt det ut en liten logrende og glad

beardisjente og hilste på meg, min bror, alle cargo-gutta', kontordamen og hundene jeg hadde med..

Jeg ble etterhvert også spesielt positivt overrasket over at hun faktisk IKKE var så "pinglete", som så mange andre innenfor rasen, når det gjelder høye lyder, nyttårsaften og andre brå og brutale lyder.

Mitten er dog litt "sær" for sin rase og synes sånn "sitt og bli" trening er ganske så kjedelig.. Men hun er derimot sånn naturlig lydig, og gjør akkurat det man ber henne om uansett (bortsett fra dekk.. DET er langt under hennes verdighet!)..

Jeg MH-testet henne (og den andre unge tispen jeg har) i April i år for å få litt mere kjennskap i hva som egentlig "bor" i henne - da det faktisk ER vanskelig å se når de går sånn i flokk. Hva blir de påvirket av de andre med? Hvorfor reagerer hun ikke på DET, dom de andre gjør? Hvorfor er hun så "voktete" i haven, etc..

Det var skikkelig moro å følge henne på denne MH-testen, og se at hun slett ikke var så "myk og sart" som jeg faktisk trodde. Hun er jo en slik hund som man aldri behøver å snakke skarpt til - og jeg tenkte nok mitt når vi startet testen.. (Kanskje litt "veik"?)

Men neida - når spøkelsene kom, så stilte hun seg to meter foran meg, prøvde å "eye" dem (dvs stirre dem i senk) - noe som slett ikke funket, men når jeg gikk bort til spøkelse nr. 1 så var hun frempå og logret, slikket og hilste umiddelbart.

Hun hoppet himmelhøyt av skramlingen og kjeledressen som spretter opp - som normalt for rasen - men avreagerte utrolig kjapt, og brydde seg ikke det spytt om dem med en gang hun kunne se hva det eg. var. (Hun er en av de aller første MH-testede norske beardisene noensinne..)

Hannen Scott (far til kullet) ble nok aller mest utvalgt pga stamtavlen sin, og linjene jeg ønsket å få igjen. Men samtidig så er han faktisk en riktig flott bearded hannhund også(selvsagt). Nå er han en en meget sær og gammel hannhund som ikke gidder å være med på ting han ikke liker..

Litt på samme måte som når han var ung og fager - og fortsatt ikke gadd å gjøre ting vi synes han burde..

En meget bestemt herremann, med bøttevis av sjarm og personlighet - men LANGT ifra et leketøy-hund som man kan gjøre hva man vil med..

Bortskjemt til tusen, uvillig til å bli børstet, og HATET utstillinger som ung. Men en herlig kompis til barna i familien, ikke redd noe, stødig og herlig på alle måter ovenfor folk og dyr (og familiens 4-5 katter, naboens sauer, etc).

Jo eldre han blir (er nå 11) - jo værre er det å tvinge han til å gjøre ting han ikke vil - så når han virkelig MÅ, så er det bare å innkalle barna i familien - og Scott blir som "pudding" i hendene deres..

Typemessig er de to veldig like hverandre - men ingen av dem er helt "min" type. Høres kanskje dumt ut, men personlig vil jeg hatt dem begge litt større, litt høyre, litt kraftigere og "litt mere" - selv om disse to er begge godt innenfor rasestandarden på alle måter. Men vi har jo alle våre personlige preferanser - "noen liker mora' - noen liker dattera'"..

Jeg kjenner linjene bak Scott veldig godt (han er av mitt oppdrett), mens noe bak Mitten er litt mere ukjent for meg. Men jeg har god kontakt med oppdretteren hennes, og får den info'en jeg spør om fra henne (også de negative tingene). Endel bak Mitten kjenner jeg jo meget godt (moren hennes er kullbror til den hannen jeg eier), så på den linjen føler man jo at man har en viss kontroll på hva man kan forvente..

FÔRING

Jeg har i hele år brukt Pro Pac Adult til hundene (og Senior til den eldste hunden min), og det har fungert helt supert.

Jeg må nå kjøpe inn nytt fôr uansett (beg. å gå tom), og må ærlig innrømme at jeg lener meg mot å kjøpe inn de 100-120 kilo'ene ProPlan man må kjøpe av gangen for å få oppdretterprisen..

Jeg kjenner flere oppdrettere som har brukt ProPlan på sine valpekull, og det har vært udelt positive erfaringer. Jeg har selv brukt det på de voksne, og det har vært helt supert.

Eneste problemet har egentlig vært at man må kjøpe inn så inni granskauen MYE fôr for å få en grei pris på det.

Men akkurat nå ser jeg jo for meg at jeg faktisk kommer til å bruke endel fôr på kort tid, så da er det godt mulig jeg velger å kjøpe inn et lass ProPlan nå.

Jeg vurderer å gå over litt etter litt på valpefôr på Mitten nå. Ikke sånn med en gang, men kanskje en dl. i uka som byttes fra vanlig voksenhundfôr til fôr tilpasset drektige tisper. Da rekker hun å bli fullstendig tilvendt dette til fødselen, og kan da få samme mat som barna' sine skal få noen uker etterpå.

Drektighetstiden - er normalt sett 63 dager (dvs 9 uker). Jeg har dog sjelden hørt om hunder som går hele tiden ut - og i alle fall ikke på min rase! Jentene mine (fra tidligere) har pleid å føde på rundt 58-60 døgnet, og har da likevel hatt fult utviklede valper hvor de aller, aller fleste har overlevt. Dette vil da altså si at det stemmer med 2 mndr fra parring til fødsel.

Da jeg parret Mitten første gang den 9. oktober, så regner jeg med at valpene blir født rundt 9. desember.

Siri - ja, du kjenner jo Scott (og Hans - eieren).. Du har vel hjulunderstellet Hans laget fremdeles?

Scott har hatt nøyaktig ETT kull tidligere i livet - bestående av EN valp.. Men "perfect score" på akkurat hans avlskarriære, da .. Den ene er HD-fri OG utst.champion..

Så vi har ledd endel av dette - 100% HD-fritt og utst.ch. etter han... (prosenter kan leses på så mange måter!)

I morgen blir det fôrbestilling, ormekurkjøp og kanskje litt mere skriving her..

Ha en god natt!

Susanne

(NB.. Valpekjøperne mine oppfordres til å lese her - så jeg kommer ikke til å "trå varsomt" med å evaluere interesserte her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...