Gå til innhold
Hundesonen.no

22 000kr for blandingshund...


Lizzie

Recommended Posts

Joda, vet at Labradoodle er kjent, på lik linje med cockerpoo og andre "designerdogs". Det betyr lite, så lenge det ikke er en godkjent rase. Da er det en blandingshund med alle de begrensningene det medfører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse Labradoodelene ser ut til ¨å være et resultat av et bevisst, planlagt og tilrettelagt parring. Man vet sånn noelunde hva man får i forhold til andre blandinger, og derfor kan en noe høyere pris enn "ordinære blandinger" rettferdigjøres.

Det er dog ingen godkjent rase, og kommer nok ikke til å bli det med det første iallefall. Den vil med andre ord ikke kunne stilles /oppnå titler i LP/ Agility e.l.

Prisen er derfor etter min mening altfor høy. - Det hadde den også vært om de var "renraset". Jeg tror nok ikke at denne prisen samsvarer med de faktiske utgiftene oppdretter har. Men så er det nå slik at prisen ikke bestemmes av disse faktorene. Den er snarere et resultat av etterspørsel og tilgjengelighet, og det er bare å innse at Labrodoodles er populære og uvanlige hunder. Ergo den høye prisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke poenget jeg..når ble puddelen så vanskelig å trene? verre en labradoeren? Det opplegget der er for meg komplett uforståelig.. det må jo bare være en greie for å tjene penger. Det FINNES faktisk renrasede pudler som gjør det godt som service og blindehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke poenget jeg..når ble puddelen så vanskelig å trene? verre en labradoeren? Det opplegget der er for meg komplett uforståelig.. det må jo bare være en greie for å tjene penger. Det FINNES faktisk renrasede pudler som gjør det godt som service og blindehunder.

Jeg er helt enig med deg!

Og jeg er sikker på at også andre raser kunne egnet seg bra, om man bare brukte litt tid på å finne den rette rasen. Jeg synes rett og slett labradoodle-prosjektet blir for meningsløst. Bruk heller tid på å avle fram pudler ELLER andre raser, som egner seg til akkurat det formålet Labradoodle er ment for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det er helt greit at de avler og vil engang i fremtiden få den godkjent som en rase. Det vil ta lang tid (vet ikke helt åssen en slik prosess foregår), men nå så syns jeg prisen blir altfor drøy, og om den engang blir godkjent så er 20 000 for mye det å. og mellom tjue- og SEKSTITUSEN???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjenstår jo å se om noen faktisk er villig til å betale en slik pris for en blandingshund.

Det lett komiske er jo at det er en annen annonse for en voksen hund av denne "allergivennlige" blandingen på finn.no - den omplasseres pga. - nettopp - allergi ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At verden vil bedras er det ingen tvil om nei... <_<

Jammen synd Sophus er kastrert for han har virkelig sansen for en sjokoladebrun labrador tispe bort i gata.. Og jeg sier ikke nei til 22000 pr valp..., kanskje litt i minste laget faktisk, jeg mener siden det er den mest spesielle kombinasjonen i moderne hundeavl de siste 30 årene.. :wallbash:

Jeg har virkelig ingenting i mot blandingsbikkjer, men å ta 22 000 kr for en bastard..? Det er uhørt!

Sist jeg sjekka var ikke labradoodle en godkjent en hunderase, og den er heller ikke garantert "allergivennelig"som annonsen hevder. "Allergivennligheten" er et av flere problemer med hele Labradoodle konseptet. Pelskvaliteten kan aldri garanteres, og det som oftes er resultatet er en blandingshund med krøllete pels som røyter, og det er ikke "allergivenlig"..

I Australia hvor de har laang erfaring med Labradoodles, Groodles (Golden og Puddel) osv osv, har de faktisk blandet inn 6 ulike raser for å skape den "perfekte" Labradoodle. Labradoodle Association of Australia blander: Puddel (alle 3 størrelsene), Labrador Retriever, Irsk Wann Spaniel, Curley Coat Retriever, Amerikans Cocker Spaniel og Engelsk Cocker Spaniel. Dette er noe de "down under" har holdt på med i 15 år, og Labradoodle er fremdeles ikke en anerkjent rase, og ut fra det jeg har lest ser ikke ut til å bli det med det første heller. Det er vanskelige saker å skape en helt ny "super"-rase gitt...

Et hovedproblem med å bruke puddel(-mixer) som servicehund er at puddelen ikke er så innmari god som servicehund faktisk. Puddelen er for egenrådige og for smarte, de er vimsete og vil det de vil. Selvfølgelig er det unntak, men det er en grunn til at det blir uteksaminert mange flere labradorer og golden retrivere enn puddler fra f.eks Lions Førerhundskole...

Det som er blitt en aktualitet er useriøse aktører som mixer og matcher for å tjene penger, designer dogs er desverre en trend i tiden, og som annonsen viser, lettjente penger... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vitsen i sin tid med å lage en labradoodle var å få en allergivennlig førerhund. Så "tok det av", og det er visstnok mye krangel innad i labradoodle-miljøene, nettopp fordi det ble en "motedille" - og da er det straks noen som skal tjene penger... på å gjøre det lettvint.

Ville dere ikke, uansett rase, reagert på en "reklametekst" for denne, som er utrolig selvforherligende og lite realistisk? Ingen seriøse oppdrettere jeg har vært borti, ville lagt ut slikt selvskryt.... som helt klart er rettet mot dem som ikke har særlig peiling på hund, innbiller nå jeg meg <_<

Det er jo så "stas" med noe riktig eksklusivt, så nå kan man jo selge gråstein som gull, bare man hevder det er "sjeldent"! Du milde... skulle vi visst da vi hadde blandingsvalper... skulle funnet en riktig salgbar innpakning, så hadde vi nok fått flust med penger utav labradoren vårs lille eventyr på egenhånd for mange år siden. Kanskje vi til og med kunne grunnlagt vår egen rase!!

Legg også merke til hundene de har ellers. Den hunden som presenteres som labradoodle - faktisk har en reinspikka labradorpels, å dømme etter bildet. Allergivennlig?

Den australske, spesialavlede Australian labradoodle er nok resultatet av noe langt mer enn fikse blandinger gjort med det man har for hånden, ifølge hjemmesidene.

"The Authentic Australian Labradoodle is indeed something else than just a crossing between a Labrador Retriever and a Royal Poodle. This is because it took over 25 years of selection on coat and character by experts to get this magnificent dog breed. The Authentic Labradoodle is guaranteed as described above." står det på den nederlandske hjemmesiden til en oppdretter.

Eller her, fra hjemmesiden til Australian Labradoodle Association:

"In mid 2004 it was announced that the Australian Labradoodle was not just a Labrador x Poodle cross but was a breed in its own right developed over many years with particular goals in mind."

Men stedet i annonsen er visst et sted som liker blandinger; de selger også andre blandingsvalper for høye priser.

En "ekte" labradoodle er ifølge "rasens" hjemmesider resultatet av flere generasjoners arbeid, ikke direkte krysninger labrador-puddel, som bare er STARTEN, og som vel begynte for mange år siden. Og dessuten... på en engelsk hjemmeside for denne blandingen står det en valp til salg for kroner 10.000. Med dagens priser kan man jo kanskje kjøpe direkte fra Australia, få flyfrakt, og likevel komme under prisen

Det er dessuten bare én norsk oppdretter - en i Bergenstraktene - som er registrert i den internasjonale avlsforeningen.

http://www.ilainc.com/guest/MemberBreederlist.aspx

Her er en interessant artikkel publisert på CNN, etter et Reuters-intervju.

http://www.cnn.com/2004/US/South/01/22/doo...reut/index.html

Her i Norge har man Den Norske Labradoodleforening, som tydeligvis velger å starte fra scratch - istedet for å kjøpe registrerte avlsdyr som er multigenerasjons:

"Foreløpig har vi ikke fått så mange linjer her i Norge og Skandinavia for den saks skyld. Men den første linjen, som jeg forøvrig har min tispe fra, har en far (Labrador) som er registrer og bestått A og B prøver for ettersøkshunder i Norske Redningshunder, moren (Puddel) har lever et kull renraset puddel til blindeforbundet. Ergo, utgangspunktet til Norges første Labradoodle linje er ganske så lovende:) Nå er mitt første mål å fremskaffe flere som har en glimrende hund med et godt familietre og glimrende gemytt som består avlskravene å få flere linjer her. Så vil veien for rasen Labradoodle utvikle seg langs veien vi tråkker opp for den."

Istedet for å hente inn solide avlsdyr, starter man fra bånn av selv. Dette skriver den norske foreningen, som er én mann å dømme etter hjemmesiden:

"Jeg har en hensikt om en rase som heter Labradoodle, kan faktisk hende at navnet blir "Norsk Labradoodle" eller "Labraduddel". jeg er ganske klar over hva de gjør i Australia, men det er liksom på andre siden av verden!! Den rasen jeg skal ha frem er fra Labrador og Puddel. Så får tiden vis om man bør gjøre forandringer."

Igjen... sukk.

Jeg synes denne damen skriver veldig bra, hun plukket opp arbeidet der blindeforbundet i Australia stoppet for mange år siden. Hun er også kilden til CNN-intervjuet om "rasen".

http://www.rutlandmanor.com/Site/home.aspx

-----------------

"Because some first crossed (F1) Labradoodles (Labrador to Poodle) can be non shedding, inexperienced or unscrupulous breeders sometimes claim that all of their puppies will be non shedding or allergy friendly, and this can lead to sad stories, with some families having to give up the dog they have grown to love, because it causes their allergies to react.

In Australia, some of the early generation Labradoodles were great dogs, but the main problem was their unpredictability as to coat temperament and size. Basically, you had to wait for a puppy to grow up to know what you really had. A common problem in these early generations was a 'hard headed' attitude, a little wilful and sometimes hyperactive, which, when combined with high intelligence, made for a difficult dog to manage in the typical family situation.

The first Australian Labradoodles were exported to America in 1998. American families fell in love with them in a big way, just as had happened previously in Australia. Before long, breeders popped up everywhere, and history began to repeat itself. During 2003 to 2005 more than four hundred known new 'breeders' were jumping onto the bandwagon in the United States, to breed the world's most popular dog.

Many of these people had never bred a dog before, had no knowledge of genetics, and had no experience in predicting the coats and allergy friendliness of their dogs. The internet burst at the seams with wild claims and bogus 'history' of the breeders themselves. One such breeder was sprung with internet photos on the internet of their lovely property. The photos were of someone else's property not connected to dog breeding at all! Confusion reigned and still does as families wend their way through minefields of mis-information.

The original Australian Labradoodle was developed using carefully thought out infusions of several other breeds, which produced the dog the world has fallen in love with. The Labrador/Poodle mix alone would have created a genetic dead end, as no new blood would have been introduced to protect health and vitality in the new breed. Also, the Lab and the Poodle share some 49 hereditary diseases. It was necessary to bring in fresh blood to dilute the genetic influence of the two foundation breeds of Lab and Poodle."

---------------

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<_< 22 000 kr synes jeg er litt for drøyt uansett om det er ran rase eller blanding jeg...

Siden denne blandingen er så fantastisk.. prøver de å få den godkjent som rase da??? Kan man det??

hehe... så mye vet jeg liksom.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stilig "rase" synes jeg da :) Selvom den er blandet så er det mange raser også som er blandet som til slutt blir en godkjent rase. Slik som dachsen.

Strihåret dachs inneholder

Dvergpincher,

Korthåret dachs

Dande Dinmote

Og en til

Litt OT men, det får gå :D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke poenget jeg..når ble puddelen så vanskelig å trene? verre en labradoeren? Det opplegget der er for meg komplett uforståelig.. det må jo bare være en greie for å tjene penger. Det FINNES faktisk renrasede pudler som gjør det godt som service og blindehunder.

Puddelen er ikke en så god fører/servicehund - den største fordelen (og eneste?) er at den er allergivennlig. Puddelen er for smart - kan finne på ting selv, den er ikke så omgjengelig og miljøsterk som en labrador og den har høyere forekomst av stress/"hyper aktivitet" som er svært uønsket hos en fører/service hund. Puddelen er også generelt mer "sær" eller "fin på det" i forhold til kroppen sin enn en labbis - en fører/servicehund må finne seg i en del fysisk håndtering som å bli tråkket på, snublet over, bli holdt rundt eller lent seg på. Det finnes selvsagt forskjeller blant labradorer men fører/service labradorene er avlet etter egnet gemytt i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

he he he he - ja, man skal vel ikke bli forundret om de lurker på sonen vet man........ og da er det like greit å si de er solgt - kanskje de egentlig drømte om å slette annonsen faktisk men ikke klarte det.

Useriøst er det uansett, og ett tydelig tegn på at de ikke aner hva de driver med desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...