Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie hannhund ?


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Ja...som tråden sier...Jeg har nå muligheten til å omplassere til meg en Collie hannhund på 6år..

Han er meget pen, renraset, snill, greit lydig, og ellers snill..elsker alt av mennesker..

Han er som vår tispe...Varsler ved mistenksomme lyder..

Greit nok..Han som eier han bor et stk unna, men det gjør ikkeno...Men hva mener dere?

Er det greit å omplassere hunden til seg for å se om det går bra?Og går det ikke bra så må han omplasseres på nytt?Men fra samme eier? Jeg er så usikker, samtidig som dette er helt ypperlig for meg...

Skrevet

Ja...som tråden sier...Jeg har nå muligheten til å omplassere til meg en Collie hannhund på 6år..

Han er meget pen, renraset, snill, greit lydig, og ellers snill..elsker alt av mennesker..

Han er som vår tispe...Varsler ved mistenksomme lyder..

Greit nok..Han som eier han bor et stk unna, men det gjør ikkeno...Men hva mener dere?

Er det greit å omplassere hunden til seg for å se om det går bra?Og går det ikke bra så må han omplasseres på nytt?Men fra samme eier? Jeg er så usikker, samtidig som dette er helt ypperlig for meg...

Jeg ville uansett hatt hunden hjemme på prøvetid så jeg ser ikke problemet så lenge du har en slik avtale.. Jeg dro jo for å "se" på Loke jeg og, men du finner uansett ikke ut særlig mye om en hund før det har gått en stund. Det kan ta opp til 2mnd før de viser sitt sanne jeg så et flyktig møte et sted kan si svært lite.. Men har ikke du ei tispe? Er du forberedt på løpetiden og de problemene som vil oppstå da?

Skrevet

Jeg ville uansett hatt hunden hjemme på prøvetid så jeg ser ikke problemet så lenge du har en slik avtale.. Jeg dro jo for å "se" på Loke jeg og, men du finner uansett ikke ut særlig mye om en hund før det har gått en stund. Det kan ta opp til 2mnd før de viser sitt sanne jeg så et flyktig møte et sted kan si svært lite.. Men har ikke du ei tispe? Er du forberedt på løpetiden og de problemene som vil oppstå da?

Det er det jeg også tenker på...Man KJENNER jo ikke hunden etter 1møte på par timer liksom...

MEn på en annen side..Han er 6år, og omplasseres nå for første gang...

Hva om dette blir heeelt katastrofe, og vi ser oss nødt til å omplassere han på nytt...Huff...

klarer ikke sånt...

Men får tenke nøøøye gjennom det, tror jeg...

Joda har ei tispe...Men han er kastrert...:D

Skrevet

Still spørsmålet - til deg selv og til gamle eier - hvorfor omplasseres han EGENTLIG?

Og hvorfor er han i det hele tatt kastrert? Det er en indikasjon på at han ikke alltid er eller har vært like velfungerende....

Bråket han med andre hannhunder, og hjalp kastreringen? Det er vel det som oftest er grunnen til kastrering... og ikke bare det at hundene er overseksuelle. Og er det usikkerhet som gjorde det med andre hannhunder EVENTUELT, så hjelper ikke nødvendigvis kastrering.

Pass deg så ikke du ender opp som "omplasserer", som må finne nytt hjem til ham hvis du ikke trives med hunden eller den ikke er bra - gjør en solid avtale, også om det økonomiske med frakt el.l., så ikke du sitter der.

Guest Belgerpia
Skrevet

Bråket han med andre hannhunder, og hjalp kastreringen? Det er vel det som oftest er grunnen til kastrering... og ikke bare det at hundene er overseksuelle. Og er det usikkerhet som gjorde det med andre hannhunder EVENTUELT, så hjelper ikke nødvendigvis kastrering.

Tja, de fleste hannhunder som kastreres - kastreres vel fortsatt fordi de er krypt. eller?

Spurte vetten her når vi snakket om å kastrere en hannhund og hun fortalte at 90% av de som ble kastrert hos dem var enten krypte eller hadde prostata......... - vet ikke jeg - men jeg synes kanskje det er litt drøyt å male fanden på veggen - tross alt, det er enda ikke sååååå vanlig å kastrere hannhunder grunnet adferdsproblemer foreløpig.

Men enig med deg Akela - hvorvidt man skal vurdere å overta en hund bør baseres mye på HVORFOR hunden skal omplasseres.

Ett annet spørsmål man bør stille seg - dersom man i utgangspunktet forestiller seg at det skal bli problematisk - er om man har tid og kapasitet til hund nummer to, og om man hopper på akkurat det og det prosjektet fordi hunden er gratis - eller fordi det er gjennomtenkt.

Å overta hund på impuls er skjelden noen god løsning hverken for ny eier eller hunden.

Skrevet

Så lenge en kan ha hunden på prøve og føler at eier er ærlig om hvorfor han skal omplasseres, så ville jeg nok ha prøvd. Det vil si, jeg har jo prøvd det. Willis skulle selges fordi han reiste tregt og fordi eier ikke hadde tid/ork til å prøve å arbeide med det. Nå hadde jeg jo den fordelen med at naboen kjente eier og hadde truffet hunden tidligere. Vi avtalte at jeg skulle ha ham på prøve i 14 dager, men det gikk vel ikke mer enn en dag før jeg egentlig hadde bestemt meg.. :)

Skrevet

Helt enig med de andre her! Finn ut hvorfor han skal omplasseres i en alder av 6 år og sørg for å få til en avtale om prøvetid.

Har hatt en del omplasseringshunder i forskjellige aldre og av mange grunner.

Ble engang tilbudt en omgjengelig, rolig og lydig collie som på telefonen skulle omplasseres pga. familieforøkelse, men da jeg kom for å treffe de møtte vi en hyper, uflidd "tulling" som ville inn i bilen min og ta min collie mens eieren sto med papirene i hånda og sa at det ble så mye hår overalt... Ikke fikk jeg komme hjem til de men måtte møte de på en parkeringsplass og ikke ville de gå med på prøvetid heller, så den hunden lot jeg være der den var.

Sant at man ikke skal male fanden på veggen, men å sjekke opp litt i forkant og ha is nok i magen til å tenke seg om to ganger er lov.

Skrevet

Og for å si det sånn... det er nok HYGGELIGE og SNILLE hunder som skal omplasseres, til at man skal begynne å "ofre" seg og gå for dem som er problemhunder. Det er vanskeligere å si nei når man først sitter der med hunden, da er det hardt å skulle være "slem" og sende den tilbake.

En kompis som fikk en fin tispe, innså etterhvert det egentlige problemet - som var at hunden var usikker overfor en viss adferd fra barn rundt hunden, som "plutselig" - for ham iallfall - gjorde utfall og laget "skrapemerker" på et tilfeldig barn som bare VAR der. Da ble det nøstet, og joda, selv om dette ikke var informert om fra tidligere eier og fra oppdretter, hadde tidligere eier nevnt "barneproblemet" for en som hadde et kullsøsken.

En ting er jakthunder som har en funksjon, og der eierne ofte er klare på hva som er førsteprioritet - en god jakthund - mens egenskaper i familien kanskje har andrepri. Slike omplasseringer kan være fine, hvis de da ikke har så mye jaktlyst, som en drivende hund kan ha, at de blir umulige å slippe. Men mer tradisjonelle "familiehunder" som brått MÅ ut - da hadde jeg sjekket.

Når det gjelder kastrering, er det ikke godt å vite - en veterinær gjør ingen statistikk, men slik har det vel iallfall VÆRT. Men nå er det utrolig mye snakk om kastrering som "løsning på alt" - istedet for bedre grenser og bedre oppdragelse, man snakker om flere overseksuelle hunder, folk vil gjerne ha raske løsninger istedet for å jobbe med seg selv, trening og adferd, og de velger "for mye" hund kanskje - ut fra manglende "bondevett"? Kastrering blir jo nærmest tilrådet for hunder som ikke skal brukes i avl - stikk i strid mot vettug hundeskikk, gode adferdseksperts generelle råd og imot norsk lovgivning. Enten det er på hannhunder eierne TROR eller kanskje muligens VET er overseksuelle, eller de er "aggressive" mot andre hannhunder, eller de er "stresset". På ene rasen her vet jeg om flere SLIKE grunner til kastrering, enn jeg vet om "ekte", gode gammeldagse krypter...

Men nå bor jeg i byen, da, hvor ytterlighetene kanskje blir litt tydelige - og kravene til hundene er store. Med unntak av de overseksuelle, tror jeg de fleste kastrerte gutta hadde vært helt greie hos vettuge eiere. Som kanskje også hadde klart å innse at ikke alle "kan være venner", men at med god dressur og kontroll så går ting så meget bedre...

Men det var et sidespor!!

Tilbake til saken: Kan de oppgi en GOD grunn til omplassering, så hadde jeg heller reist opp og sett hunden live. Du skal leve med den i mange år, og ER det en problemhund kan det bli skikkelig dyrt, det også - med alt fra dyre adferdskonsulenter til eventuell dekning av veterinærutgifter <_<

Har du ikke råd til det, så hadde jeg tatt en hund nærmere fra. Kort og godt.

Skrevet

Huff, jeg har tatt imot 2 collier i en alder av 6-7 år. Dårlige begge to. Han første var rett og slett mannevond og jeg fikk ikke vite noen ting. Hun jeg har nå er aggresiv mot andre hunder, da spesielt små hunder.

Så jeg syntest dette hørtest snodig ut!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...