Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie hannhund ?


BareLinn

Recommended Posts

Ja...som tråden sier...Jeg har nå muligheten til å omplassere til meg en Collie hannhund på 6år..

Han er meget pen, renraset, snill, greit lydig, og ellers snill..elsker alt av mennesker..

Han er som vår tispe...Varsler ved mistenksomme lyder..

Greit nok..Han som eier han bor et stk unna, men det gjør ikkeno...Men hva mener dere?

Er det greit å omplassere hunden til seg for å se om det går bra?Og går det ikke bra så må han omplasseres på nytt?Men fra samme eier? Jeg er så usikker, samtidig som dette er helt ypperlig for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja...som tråden sier...Jeg har nå muligheten til å omplassere til meg en Collie hannhund på 6år..

Han er meget pen, renraset, snill, greit lydig, og ellers snill..elsker alt av mennesker..

Han er som vår tispe...Varsler ved mistenksomme lyder..

Greit nok..Han som eier han bor et stk unna, men det gjør ikkeno...Men hva mener dere?

Er det greit å omplassere hunden til seg for å se om det går bra?Og går det ikke bra så må han omplasseres på nytt?Men fra samme eier? Jeg er så usikker, samtidig som dette er helt ypperlig for meg...

Jeg ville uansett hatt hunden hjemme på prøvetid så jeg ser ikke problemet så lenge du har en slik avtale.. Jeg dro jo for å "se" på Loke jeg og, men du finner uansett ikke ut særlig mye om en hund før det har gått en stund. Det kan ta opp til 2mnd før de viser sitt sanne jeg så et flyktig møte et sted kan si svært lite.. Men har ikke du ei tispe? Er du forberedt på løpetiden og de problemene som vil oppstå da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville uansett hatt hunden hjemme på prøvetid så jeg ser ikke problemet så lenge du har en slik avtale.. Jeg dro jo for å "se" på Loke jeg og, men du finner uansett ikke ut særlig mye om en hund før det har gått en stund. Det kan ta opp til 2mnd før de viser sitt sanne jeg så et flyktig møte et sted kan si svært lite.. Men har ikke du ei tispe? Er du forberedt på løpetiden og de problemene som vil oppstå da?

Det er det jeg også tenker på...Man KJENNER jo ikke hunden etter 1møte på par timer liksom...

MEn på en annen side..Han er 6år, og omplasseres nå for første gang...

Hva om dette blir heeelt katastrofe, og vi ser oss nødt til å omplassere han på nytt...Huff...

klarer ikke sånt...

Men får tenke nøøøye gjennom det, tror jeg...

Joda har ei tispe...Men han er kastrert...:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Still spørsmålet - til deg selv og til gamle eier - hvorfor omplasseres han EGENTLIG?

Og hvorfor er han i det hele tatt kastrert? Det er en indikasjon på at han ikke alltid er eller har vært like velfungerende....

Bråket han med andre hannhunder, og hjalp kastreringen? Det er vel det som oftest er grunnen til kastrering... og ikke bare det at hundene er overseksuelle. Og er det usikkerhet som gjorde det med andre hannhunder EVENTUELT, så hjelper ikke nødvendigvis kastrering.

Pass deg så ikke du ender opp som "omplasserer", som må finne nytt hjem til ham hvis du ikke trives med hunden eller den ikke er bra - gjør en solid avtale, også om det økonomiske med frakt el.l., så ikke du sitter der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bråket han med andre hannhunder, og hjalp kastreringen? Det er vel det som oftest er grunnen til kastrering... og ikke bare det at hundene er overseksuelle. Og er det usikkerhet som gjorde det med andre hannhunder EVENTUELT, så hjelper ikke nødvendigvis kastrering.

Tja, de fleste hannhunder som kastreres - kastreres vel fortsatt fordi de er krypt. eller?

Spurte vetten her når vi snakket om å kastrere en hannhund og hun fortalte at 90% av de som ble kastrert hos dem var enten krypte eller hadde prostata......... - vet ikke jeg - men jeg synes kanskje det er litt drøyt å male fanden på veggen - tross alt, det er enda ikke sååååå vanlig å kastrere hannhunder grunnet adferdsproblemer foreløpig.

Men enig med deg Akela - hvorvidt man skal vurdere å overta en hund bør baseres mye på HVORFOR hunden skal omplasseres.

Ett annet spørsmål man bør stille seg - dersom man i utgangspunktet forestiller seg at det skal bli problematisk - er om man har tid og kapasitet til hund nummer to, og om man hopper på akkurat det og det prosjektet fordi hunden er gratis - eller fordi det er gjennomtenkt.

Å overta hund på impuls er skjelden noen god løsning hverken for ny eier eller hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge en kan ha hunden på prøve og føler at eier er ærlig om hvorfor han skal omplasseres, så ville jeg nok ha prøvd. Det vil si, jeg har jo prøvd det. Willis skulle selges fordi han reiste tregt og fordi eier ikke hadde tid/ork til å prøve å arbeide med det. Nå hadde jeg jo den fordelen med at naboen kjente eier og hadde truffet hunden tidligere. Vi avtalte at jeg skulle ha ham på prøve i 14 dager, men det gikk vel ikke mer enn en dag før jeg egentlig hadde bestemt meg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de andre her! Finn ut hvorfor han skal omplasseres i en alder av 6 år og sørg for å få til en avtale om prøvetid.

Har hatt en del omplasseringshunder i forskjellige aldre og av mange grunner.

Ble engang tilbudt en omgjengelig, rolig og lydig collie som på telefonen skulle omplasseres pga. familieforøkelse, men da jeg kom for å treffe de møtte vi en hyper, uflidd "tulling" som ville inn i bilen min og ta min collie mens eieren sto med papirene i hånda og sa at det ble så mye hår overalt... Ikke fikk jeg komme hjem til de men måtte møte de på en parkeringsplass og ikke ville de gå med på prøvetid heller, så den hunden lot jeg være der den var.

Sant at man ikke skal male fanden på veggen, men å sjekke opp litt i forkant og ha is nok i magen til å tenke seg om to ganger er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for å si det sånn... det er nok HYGGELIGE og SNILLE hunder som skal omplasseres, til at man skal begynne å "ofre" seg og gå for dem som er problemhunder. Det er vanskeligere å si nei når man først sitter der med hunden, da er det hardt å skulle være "slem" og sende den tilbake.

En kompis som fikk en fin tispe, innså etterhvert det egentlige problemet - som var at hunden var usikker overfor en viss adferd fra barn rundt hunden, som "plutselig" - for ham iallfall - gjorde utfall og laget "skrapemerker" på et tilfeldig barn som bare VAR der. Da ble det nøstet, og joda, selv om dette ikke var informert om fra tidligere eier og fra oppdretter, hadde tidligere eier nevnt "barneproblemet" for en som hadde et kullsøsken.

En ting er jakthunder som har en funksjon, og der eierne ofte er klare på hva som er førsteprioritet - en god jakthund - mens egenskaper i familien kanskje har andrepri. Slike omplasseringer kan være fine, hvis de da ikke har så mye jaktlyst, som en drivende hund kan ha, at de blir umulige å slippe. Men mer tradisjonelle "familiehunder" som brått MÅ ut - da hadde jeg sjekket.

Når det gjelder kastrering, er det ikke godt å vite - en veterinær gjør ingen statistikk, men slik har det vel iallfall VÆRT. Men nå er det utrolig mye snakk om kastrering som "løsning på alt" - istedet for bedre grenser og bedre oppdragelse, man snakker om flere overseksuelle hunder, folk vil gjerne ha raske løsninger istedet for å jobbe med seg selv, trening og adferd, og de velger "for mye" hund kanskje - ut fra manglende "bondevett"? Kastrering blir jo nærmest tilrådet for hunder som ikke skal brukes i avl - stikk i strid mot vettug hundeskikk, gode adferdseksperts generelle råd og imot norsk lovgivning. Enten det er på hannhunder eierne TROR eller kanskje muligens VET er overseksuelle, eller de er "aggressive" mot andre hannhunder, eller de er "stresset". På ene rasen her vet jeg om flere SLIKE grunner til kastrering, enn jeg vet om "ekte", gode gammeldagse krypter...

Men nå bor jeg i byen, da, hvor ytterlighetene kanskje blir litt tydelige - og kravene til hundene er store. Med unntak av de overseksuelle, tror jeg de fleste kastrerte gutta hadde vært helt greie hos vettuge eiere. Som kanskje også hadde klart å innse at ikke alle "kan være venner", men at med god dressur og kontroll så går ting så meget bedre...

Men det var et sidespor!!

Tilbake til saken: Kan de oppgi en GOD grunn til omplassering, så hadde jeg heller reist opp og sett hunden live. Du skal leve med den i mange år, og ER det en problemhund kan det bli skikkelig dyrt, det også - med alt fra dyre adferdskonsulenter til eventuell dekning av veterinærutgifter <_<

Har du ikke råd til det, så hadde jeg tatt en hund nærmere fra. Kort og godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...