Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie hannhund ?


BareLinn

Recommended Posts

Ja...som tråden sier...Jeg har nå muligheten til å omplassere til meg en Collie hannhund på 6år..

Han er meget pen, renraset, snill, greit lydig, og ellers snill..elsker alt av mennesker..

Han er som vår tispe...Varsler ved mistenksomme lyder..

Greit nok..Han som eier han bor et stk unna, men det gjør ikkeno...Men hva mener dere?

Er det greit å omplassere hunden til seg for å se om det går bra?Og går det ikke bra så må han omplasseres på nytt?Men fra samme eier? Jeg er så usikker, samtidig som dette er helt ypperlig for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja...som tråden sier...Jeg har nå muligheten til å omplassere til meg en Collie hannhund på 6år..

Han er meget pen, renraset, snill, greit lydig, og ellers snill..elsker alt av mennesker..

Han er som vår tispe...Varsler ved mistenksomme lyder..

Greit nok..Han som eier han bor et stk unna, men det gjør ikkeno...Men hva mener dere?

Er det greit å omplassere hunden til seg for å se om det går bra?Og går det ikke bra så må han omplasseres på nytt?Men fra samme eier? Jeg er så usikker, samtidig som dette er helt ypperlig for meg...

Jeg ville uansett hatt hunden hjemme på prøvetid så jeg ser ikke problemet så lenge du har en slik avtale.. Jeg dro jo for å "se" på Loke jeg og, men du finner uansett ikke ut særlig mye om en hund før det har gått en stund. Det kan ta opp til 2mnd før de viser sitt sanne jeg så et flyktig møte et sted kan si svært lite.. Men har ikke du ei tispe? Er du forberedt på løpetiden og de problemene som vil oppstå da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville uansett hatt hunden hjemme på prøvetid så jeg ser ikke problemet så lenge du har en slik avtale.. Jeg dro jo for å "se" på Loke jeg og, men du finner uansett ikke ut særlig mye om en hund før det har gått en stund. Det kan ta opp til 2mnd før de viser sitt sanne jeg så et flyktig møte et sted kan si svært lite.. Men har ikke du ei tispe? Er du forberedt på løpetiden og de problemene som vil oppstå da?

Det er det jeg også tenker på...Man KJENNER jo ikke hunden etter 1møte på par timer liksom...

MEn på en annen side..Han er 6år, og omplasseres nå for første gang...

Hva om dette blir heeelt katastrofe, og vi ser oss nødt til å omplassere han på nytt...Huff...

klarer ikke sånt...

Men får tenke nøøøye gjennom det, tror jeg...

Joda har ei tispe...Men han er kastrert...:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Still spørsmålet - til deg selv og til gamle eier - hvorfor omplasseres han EGENTLIG?

Og hvorfor er han i det hele tatt kastrert? Det er en indikasjon på at han ikke alltid er eller har vært like velfungerende....

Bråket han med andre hannhunder, og hjalp kastreringen? Det er vel det som oftest er grunnen til kastrering... og ikke bare det at hundene er overseksuelle. Og er det usikkerhet som gjorde det med andre hannhunder EVENTUELT, så hjelper ikke nødvendigvis kastrering.

Pass deg så ikke du ender opp som "omplasserer", som må finne nytt hjem til ham hvis du ikke trives med hunden eller den ikke er bra - gjør en solid avtale, også om det økonomiske med frakt el.l., så ikke du sitter der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bråket han med andre hannhunder, og hjalp kastreringen? Det er vel det som oftest er grunnen til kastrering... og ikke bare det at hundene er overseksuelle. Og er det usikkerhet som gjorde det med andre hannhunder EVENTUELT, så hjelper ikke nødvendigvis kastrering.

Tja, de fleste hannhunder som kastreres - kastreres vel fortsatt fordi de er krypt. eller?

Spurte vetten her når vi snakket om å kastrere en hannhund og hun fortalte at 90% av de som ble kastrert hos dem var enten krypte eller hadde prostata......... - vet ikke jeg - men jeg synes kanskje det er litt drøyt å male fanden på veggen - tross alt, det er enda ikke sååååå vanlig å kastrere hannhunder grunnet adferdsproblemer foreløpig.

Men enig med deg Akela - hvorvidt man skal vurdere å overta en hund bør baseres mye på HVORFOR hunden skal omplasseres.

Ett annet spørsmål man bør stille seg - dersom man i utgangspunktet forestiller seg at det skal bli problematisk - er om man har tid og kapasitet til hund nummer to, og om man hopper på akkurat det og det prosjektet fordi hunden er gratis - eller fordi det er gjennomtenkt.

Å overta hund på impuls er skjelden noen god løsning hverken for ny eier eller hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge en kan ha hunden på prøve og føler at eier er ærlig om hvorfor han skal omplasseres, så ville jeg nok ha prøvd. Det vil si, jeg har jo prøvd det. Willis skulle selges fordi han reiste tregt og fordi eier ikke hadde tid/ork til å prøve å arbeide med det. Nå hadde jeg jo den fordelen med at naboen kjente eier og hadde truffet hunden tidligere. Vi avtalte at jeg skulle ha ham på prøve i 14 dager, men det gikk vel ikke mer enn en dag før jeg egentlig hadde bestemt meg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de andre her! Finn ut hvorfor han skal omplasseres i en alder av 6 år og sørg for å få til en avtale om prøvetid.

Har hatt en del omplasseringshunder i forskjellige aldre og av mange grunner.

Ble engang tilbudt en omgjengelig, rolig og lydig collie som på telefonen skulle omplasseres pga. familieforøkelse, men da jeg kom for å treffe de møtte vi en hyper, uflidd "tulling" som ville inn i bilen min og ta min collie mens eieren sto med papirene i hånda og sa at det ble så mye hår overalt... Ikke fikk jeg komme hjem til de men måtte møte de på en parkeringsplass og ikke ville de gå med på prøvetid heller, så den hunden lot jeg være der den var.

Sant at man ikke skal male fanden på veggen, men å sjekke opp litt i forkant og ha is nok i magen til å tenke seg om to ganger er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for å si det sånn... det er nok HYGGELIGE og SNILLE hunder som skal omplasseres, til at man skal begynne å "ofre" seg og gå for dem som er problemhunder. Det er vanskeligere å si nei når man først sitter der med hunden, da er det hardt å skulle være "slem" og sende den tilbake.

En kompis som fikk en fin tispe, innså etterhvert det egentlige problemet - som var at hunden var usikker overfor en viss adferd fra barn rundt hunden, som "plutselig" - for ham iallfall - gjorde utfall og laget "skrapemerker" på et tilfeldig barn som bare VAR der. Da ble det nøstet, og joda, selv om dette ikke var informert om fra tidligere eier og fra oppdretter, hadde tidligere eier nevnt "barneproblemet" for en som hadde et kullsøsken.

En ting er jakthunder som har en funksjon, og der eierne ofte er klare på hva som er førsteprioritet - en god jakthund - mens egenskaper i familien kanskje har andrepri. Slike omplasseringer kan være fine, hvis de da ikke har så mye jaktlyst, som en drivende hund kan ha, at de blir umulige å slippe. Men mer tradisjonelle "familiehunder" som brått MÅ ut - da hadde jeg sjekket.

Når det gjelder kastrering, er det ikke godt å vite - en veterinær gjør ingen statistikk, men slik har det vel iallfall VÆRT. Men nå er det utrolig mye snakk om kastrering som "løsning på alt" - istedet for bedre grenser og bedre oppdragelse, man snakker om flere overseksuelle hunder, folk vil gjerne ha raske løsninger istedet for å jobbe med seg selv, trening og adferd, og de velger "for mye" hund kanskje - ut fra manglende "bondevett"? Kastrering blir jo nærmest tilrådet for hunder som ikke skal brukes i avl - stikk i strid mot vettug hundeskikk, gode adferdseksperts generelle råd og imot norsk lovgivning. Enten det er på hannhunder eierne TROR eller kanskje muligens VET er overseksuelle, eller de er "aggressive" mot andre hannhunder, eller de er "stresset". På ene rasen her vet jeg om flere SLIKE grunner til kastrering, enn jeg vet om "ekte", gode gammeldagse krypter...

Men nå bor jeg i byen, da, hvor ytterlighetene kanskje blir litt tydelige - og kravene til hundene er store. Med unntak av de overseksuelle, tror jeg de fleste kastrerte gutta hadde vært helt greie hos vettuge eiere. Som kanskje også hadde klart å innse at ikke alle "kan være venner", men at med god dressur og kontroll så går ting så meget bedre...

Men det var et sidespor!!

Tilbake til saken: Kan de oppgi en GOD grunn til omplassering, så hadde jeg heller reist opp og sett hunden live. Du skal leve med den i mange år, og ER det en problemhund kan det bli skikkelig dyrt, det også - med alt fra dyre adferdskonsulenter til eventuell dekning av veterinærutgifter <_<

Har du ikke råd til det, så hadde jeg tatt en hund nærmere fra. Kort og godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...