Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie hannhund ?


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Ja...som tråden sier...Jeg har nå muligheten til å omplassere til meg en Collie hannhund på 6år..

Han er meget pen, renraset, snill, greit lydig, og ellers snill..elsker alt av mennesker..

Han er som vår tispe...Varsler ved mistenksomme lyder..

Greit nok..Han som eier han bor et stk unna, men det gjør ikkeno...Men hva mener dere?

Er det greit å omplassere hunden til seg for å se om det går bra?Og går det ikke bra så må han omplasseres på nytt?Men fra samme eier? Jeg er så usikker, samtidig som dette er helt ypperlig for meg...

Skrevet

Ja...som tråden sier...Jeg har nå muligheten til å omplassere til meg en Collie hannhund på 6år..

Han er meget pen, renraset, snill, greit lydig, og ellers snill..elsker alt av mennesker..

Han er som vår tispe...Varsler ved mistenksomme lyder..

Greit nok..Han som eier han bor et stk unna, men det gjør ikkeno...Men hva mener dere?

Er det greit å omplassere hunden til seg for å se om det går bra?Og går det ikke bra så må han omplasseres på nytt?Men fra samme eier? Jeg er så usikker, samtidig som dette er helt ypperlig for meg...

Jeg ville uansett hatt hunden hjemme på prøvetid så jeg ser ikke problemet så lenge du har en slik avtale.. Jeg dro jo for å "se" på Loke jeg og, men du finner uansett ikke ut særlig mye om en hund før det har gått en stund. Det kan ta opp til 2mnd før de viser sitt sanne jeg så et flyktig møte et sted kan si svært lite.. Men har ikke du ei tispe? Er du forberedt på løpetiden og de problemene som vil oppstå da?

Skrevet

Jeg ville uansett hatt hunden hjemme på prøvetid så jeg ser ikke problemet så lenge du har en slik avtale.. Jeg dro jo for å "se" på Loke jeg og, men du finner uansett ikke ut særlig mye om en hund før det har gått en stund. Det kan ta opp til 2mnd før de viser sitt sanne jeg så et flyktig møte et sted kan si svært lite.. Men har ikke du ei tispe? Er du forberedt på løpetiden og de problemene som vil oppstå da?

Det er det jeg også tenker på...Man KJENNER jo ikke hunden etter 1møte på par timer liksom...

MEn på en annen side..Han er 6år, og omplasseres nå for første gang...

Hva om dette blir heeelt katastrofe, og vi ser oss nødt til å omplassere han på nytt...Huff...

klarer ikke sånt...

Men får tenke nøøøye gjennom det, tror jeg...

Joda har ei tispe...Men han er kastrert...:D

Skrevet

Still spørsmålet - til deg selv og til gamle eier - hvorfor omplasseres han EGENTLIG?

Og hvorfor er han i det hele tatt kastrert? Det er en indikasjon på at han ikke alltid er eller har vært like velfungerende....

Bråket han med andre hannhunder, og hjalp kastreringen? Det er vel det som oftest er grunnen til kastrering... og ikke bare det at hundene er overseksuelle. Og er det usikkerhet som gjorde det med andre hannhunder EVENTUELT, så hjelper ikke nødvendigvis kastrering.

Pass deg så ikke du ender opp som "omplasserer", som må finne nytt hjem til ham hvis du ikke trives med hunden eller den ikke er bra - gjør en solid avtale, også om det økonomiske med frakt el.l., så ikke du sitter der.

Guest Belgerpia
Skrevet

Bråket han med andre hannhunder, og hjalp kastreringen? Det er vel det som oftest er grunnen til kastrering... og ikke bare det at hundene er overseksuelle. Og er det usikkerhet som gjorde det med andre hannhunder EVENTUELT, så hjelper ikke nødvendigvis kastrering.

Tja, de fleste hannhunder som kastreres - kastreres vel fortsatt fordi de er krypt. eller?

Spurte vetten her når vi snakket om å kastrere en hannhund og hun fortalte at 90% av de som ble kastrert hos dem var enten krypte eller hadde prostata......... - vet ikke jeg - men jeg synes kanskje det er litt drøyt å male fanden på veggen - tross alt, det er enda ikke sååååå vanlig å kastrere hannhunder grunnet adferdsproblemer foreløpig.

Men enig med deg Akela - hvorvidt man skal vurdere å overta en hund bør baseres mye på HVORFOR hunden skal omplasseres.

Ett annet spørsmål man bør stille seg - dersom man i utgangspunktet forestiller seg at det skal bli problematisk - er om man har tid og kapasitet til hund nummer to, og om man hopper på akkurat det og det prosjektet fordi hunden er gratis - eller fordi det er gjennomtenkt.

Å overta hund på impuls er skjelden noen god løsning hverken for ny eier eller hunden.

Skrevet

Så lenge en kan ha hunden på prøve og føler at eier er ærlig om hvorfor han skal omplasseres, så ville jeg nok ha prøvd. Det vil si, jeg har jo prøvd det. Willis skulle selges fordi han reiste tregt og fordi eier ikke hadde tid/ork til å prøve å arbeide med det. Nå hadde jeg jo den fordelen med at naboen kjente eier og hadde truffet hunden tidligere. Vi avtalte at jeg skulle ha ham på prøve i 14 dager, men det gikk vel ikke mer enn en dag før jeg egentlig hadde bestemt meg.. :)

Skrevet

Helt enig med de andre her! Finn ut hvorfor han skal omplasseres i en alder av 6 år og sørg for å få til en avtale om prøvetid.

Har hatt en del omplasseringshunder i forskjellige aldre og av mange grunner.

Ble engang tilbudt en omgjengelig, rolig og lydig collie som på telefonen skulle omplasseres pga. familieforøkelse, men da jeg kom for å treffe de møtte vi en hyper, uflidd "tulling" som ville inn i bilen min og ta min collie mens eieren sto med papirene i hånda og sa at det ble så mye hår overalt... Ikke fikk jeg komme hjem til de men måtte møte de på en parkeringsplass og ikke ville de gå med på prøvetid heller, så den hunden lot jeg være der den var.

Sant at man ikke skal male fanden på veggen, men å sjekke opp litt i forkant og ha is nok i magen til å tenke seg om to ganger er lov.

Skrevet

Og for å si det sånn... det er nok HYGGELIGE og SNILLE hunder som skal omplasseres, til at man skal begynne å "ofre" seg og gå for dem som er problemhunder. Det er vanskeligere å si nei når man først sitter der med hunden, da er det hardt å skulle være "slem" og sende den tilbake.

En kompis som fikk en fin tispe, innså etterhvert det egentlige problemet - som var at hunden var usikker overfor en viss adferd fra barn rundt hunden, som "plutselig" - for ham iallfall - gjorde utfall og laget "skrapemerker" på et tilfeldig barn som bare VAR der. Da ble det nøstet, og joda, selv om dette ikke var informert om fra tidligere eier og fra oppdretter, hadde tidligere eier nevnt "barneproblemet" for en som hadde et kullsøsken.

En ting er jakthunder som har en funksjon, og der eierne ofte er klare på hva som er førsteprioritet - en god jakthund - mens egenskaper i familien kanskje har andrepri. Slike omplasseringer kan være fine, hvis de da ikke har så mye jaktlyst, som en drivende hund kan ha, at de blir umulige å slippe. Men mer tradisjonelle "familiehunder" som brått MÅ ut - da hadde jeg sjekket.

Når det gjelder kastrering, er det ikke godt å vite - en veterinær gjør ingen statistikk, men slik har det vel iallfall VÆRT. Men nå er det utrolig mye snakk om kastrering som "løsning på alt" - istedet for bedre grenser og bedre oppdragelse, man snakker om flere overseksuelle hunder, folk vil gjerne ha raske løsninger istedet for å jobbe med seg selv, trening og adferd, og de velger "for mye" hund kanskje - ut fra manglende "bondevett"? Kastrering blir jo nærmest tilrådet for hunder som ikke skal brukes i avl - stikk i strid mot vettug hundeskikk, gode adferdseksperts generelle råd og imot norsk lovgivning. Enten det er på hannhunder eierne TROR eller kanskje muligens VET er overseksuelle, eller de er "aggressive" mot andre hannhunder, eller de er "stresset". På ene rasen her vet jeg om flere SLIKE grunner til kastrering, enn jeg vet om "ekte", gode gammeldagse krypter...

Men nå bor jeg i byen, da, hvor ytterlighetene kanskje blir litt tydelige - og kravene til hundene er store. Med unntak av de overseksuelle, tror jeg de fleste kastrerte gutta hadde vært helt greie hos vettuge eiere. Som kanskje også hadde klart å innse at ikke alle "kan være venner", men at med god dressur og kontroll så går ting så meget bedre...

Men det var et sidespor!!

Tilbake til saken: Kan de oppgi en GOD grunn til omplassering, så hadde jeg heller reist opp og sett hunden live. Du skal leve med den i mange år, og ER det en problemhund kan det bli skikkelig dyrt, det også - med alt fra dyre adferdskonsulenter til eventuell dekning av veterinærutgifter <_<

Har du ikke råd til det, så hadde jeg tatt en hund nærmere fra. Kort og godt.

Skrevet

Huff, jeg har tatt imot 2 collier i en alder av 6-7 år. Dårlige begge to. Han første var rett og slett mannevond og jeg fikk ikke vite noen ting. Hun jeg har nå er aggresiv mot andre hunder, da spesielt små hunder.

Så jeg syntest dette hørtest snodig ut!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...