Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal du ikke ha?


Wheaten terrier

Recommended Posts

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg skal aldri ha en hund som ikke er bygget og konstruert for å bevege seg..

Hunder skal kunne ha evnen til å løpe og ha det godt uten at det blir problemer med å få puste/for mye pels/for korte bein/for svake bein/deformerte rygger Og alle de andre tingene som er med hunder i dag.. Skjønner ikke at forlk synes det er sjarmerende jeg asså..

Skrevet

Jeg kunne aldri hatt en BC, de blir for aktive og helgira for meg.

Heller ikke schæfere, på meg virker de masete og fryktelig pinglete/feige. Og lett stresset.

Jeg ville ikke hatt briard, da det virker som er rase som krever mye, og en fast hånd.

Heller ikke små selskaps(bjeffe)hunder, selv om jeg vet, at jada, de kan trenes til å ikke bjeffe så mye. Men det tror jeg krever mer enn jeg vil gi.

Ikke berner sennen, nuffe, sankt bernhardt eller slike store pels-sikle-raser.

Ikke boxer, de virker som alt for energiske og gira.

Absolutt ikke labrador, som er matvrak, lett for å legge på seg tross HØYT aktivitetsnivå, og har fort for å bli helstresset og 'låser seg'(i en stresset modus) om de ikke får nok hjerne(og fysisk)trim.

Ikke flat(noe av det samme som på labrador), ikke golden(littegrann av labben, og for mye pels), absolutt ikke jakthunder av noe slag(de har så lett for å miste fokus og låse seg i jaktmodus. Unntatt setterne, de er bare vimsete generelt).

Ikke terv, malle eller groendal, da jeg ikke liker utseendet på dem(mallen er litt pen da, av og til), og heller ikke liker nappingen i klær, armer og bein jeg har opplevd med dem. Noe av det samme stresset som på schæfere.

Ikke wheaten terrier(unntatt EN, han er kjempesøt, han kunne jeg hatt).

Ikke riesenschnauzer.

Så kommer jeg ikke på flere akkurat nå. :wub:

Skrevet

Usj så mange kresene folk asså! <_< .. Men meg? Njaa.. Akkurat nå er det maaange hunder jeg ikke KAN ha eller får LOV til og ha da.. Men en hund jeg aldri skal ha, det må bli Berner Sennen. Og det er kun fordi det blir for mye, kjempe, kjempe søte! Men alt for mye pels og sikkel for meg. Alt for mye hund rett og slett :wub: Liker vell egentlig de fleste hunder.. Skal prøve og komme på mer! :P

Skrevet

Blir vanskelig å si raser her, men sånn generellt sett er eg lite glad i "småpø", hunder under 10-15kg. Kan godt hilse på andre sine, men hadde eg hatt det selv hadde de nok fort blitt flate :wub: Ellers ingen korthåra hunder, jo mer pels jo bedre :P Og jo, forresten, puddel står vel absolutt nederst på lista. Liker ikkje utseendet på de.

Skrevet
Jada, er jo din mening det :wub:

Jeg ville bare forklare, var ikke stygt ment eller noe sånn..

Jeg tar med mine på syvfjellsturen her i Bergen, ingen av de som har problemer med det.. Kanskje de går litt saktere enn mange andre? Ikke vet jeg.. jeg har mops :P

Ikke renser jeg hudfolden så ofte heller.. annenhver uke :P

Alle har jo raser som passer hver og en.

Greien er jo at det blir litt selvmotsigende å mene at avl og oppdrett av den engelske bulldoggen, slik den ser ut i dag, burde vært et tilbakelagt kapittel. Med tanke på at du selv eier en mops - anatomisk er jo de to rasene svært like, bare det at mopsen bærer dvergpreg i tillegg :rolleyes:

Skrevet

Det er jo tydelig at jeg ikke passer inn her, siden alle her inne ikke vil ha de hunderasene jeg seriøst vurderer. Jaja, jeg har aldri fulgt strømmen likevel :)

Hunder jeg ikke skal ha: type pinnkorthårshunder. Ikke bare fordi jeg er allergisk, men også fordi de er STYGGE (jah, jeg sa det, akkurat som dere andre) dobermann, pointer, whippet, boxer, manchester terrier osv. skal ikke i mitt hus. Heller ingen av *ur-hundene* som basenji osv.

Mohahaha! De eneste korthårsrasene måtte bli bulldog og flat-nese-raser, siden ingen liker dem. De ser hysterisk morsomme ut, jeg skal ha fem! Av hver!

Seriøst, skal man ha hund skal det være litt pels å ta i, eller ingen pels i det hele tatt. Lenge leve nakenhunder!

Jeg skal skaffe meg puddel, kinesisk nakenhund og pekigneser og gni dem oppi nesa på dere alle sammen. *hnf hnf hnf*

:D

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg kunne ikke tenkt meg:

-store, tunge hunder

-veldig små hunder

-hunder som sikler eller lukter veldig hund

-hunder som krever mye pelsstell og må settes til tining i badekaret etter å ha vært ute i snøen

-helt korthårede hunder

-hunder med vokt- eller vaktinnstinkt

-hunder som krever mye psykisk stimuli

-hunder som har rasetypiske "problemer" som f.eks spanielører osv. Jeg foretrekker "selvrensende" hunder som ikke krever vedlikehold sånn i det daglige.

-hunder uten av/på knapp

-hunder som ikke går greit overens med andre hunder av ulik alder og kjønn

-hunder uten humor

-hunder uten "humpf" og skikkelig livsglede. Sedate hunder er ikke noe for meg.

Og da står jeg nesten bare igjen med Siberian Husky'en min.

Skrevet
absolutt ikke jakthunder av noe slag(de har så lett for å miste fokus og låse seg i jaktmodus. Unntatt setterne, de er bare vimsete generelt).

Jamen skal ikke du igang med basenji? De har jo jaktinstinkt så det holder!

For egen del så sliter jeg med hunder med krussedullpels.. (puddel, curlycoated retriever, irsk vannspaniel etc) for jeg synes du er å ubeskrivelig vemmelige å ta på, så slike bisker ville det være slitsomt å ha (man må jo kunne ta på hunden sin liksom).

Så er det mange hunder jeg rett og slett ikke er kompetent til å ha tror jeg..

Skrevet

Toller (noen som nevnte adhd?)

Langhårsbelger (ikke dermed sagt jeg skal ha en korthåret altså, men disse har jeg ganske enkelt ikke sansen for overhodet)

Flatcoat (vimsete og stressa)

Golden (bjeff-bjeff-bjeff, lyset er på, men ingen er hjemme)

Dverg og mellomschnauzer (hyyyyyle-bjeffing!)

Alaskan Malamute (for sterk, for lite "brukandes" til mitt bruk, for sta)

Briard (for sterk, for mye pelsstell, vokt)

Puddel (for anonym)

Amerikansk cocker (pels igjen)

Aussie (for mye vokt)

Gordon setter (liker rett og slett ikke pelsen/fargen :lol: pluss at jeg syns de er de mest vimsete av setterene)

Cane Corso "og de derre" (rett og slett ikke min type hund)

Dalmatiner (jeg blir helt frika ut av øynene deres, de ser skumle og hatske ut :drool: )

De aller fleste hunder under 6 kg (ganske enkelt for små for mitt bruk)

Mange av hundene over 45 kg (for sterke for meg, og for store for mitt bruk)

Hunder med mye pelsstell (det er ikke min favorittaktivitet, selv om jeg skulle ønske det noen ganger)

Hunder med mye vokt og/eller lyd (jeg gidder ikke mye bjeffing)

Hunder med helt kort pels, type boxer, dalmatiner osv (stikke-hår!)

Nakenhunder (blir aldri fortrolig med at hunder ikke har pels)

Skrevet
Gordon setter (liker rett og slett ikke pelsen/fargen :drool: pluss at jeg syns de er de mest vimsete av setterene)

Må bare forsvare rasen min litt:P (er til alle som kaller min fantastiske rase vimsete:P)

Vimsesettere kommer fra vimseeire som ikke bruker nok tid på å få fyllt det treningsbehovet en setter har. En setter bør ideelt få minst 2-3 timer skikkelig tur hver dag, og de krever jevn dressur for å opprettholde kunnskapen sin. (noen som nevnte noe om tomme hoder fylt med en ting? *fugl, fugl, fugl, kan det være fugl her? her? rundt det hjørnet?*).

Naturlignok er det de færreste gjennomsnittlige nordmenn som har tid til dette, spesielt familier. Dette resulterer i understimulerte og udresserte hunder som vimser av sted.

MEN om man får ut energien og lar hunden bruke instinktene sine fra tid til annen, og ellers tøyler de, kan setterne være vel så rolige som andre hunder. Innendørs er de blant de roligere hundene jeg har vært borti, men de krever sin trim for å være ålreite turdyr. Det mange vil kalle vimsing er nok i stor grad søken etter vilt og jakt. De flyr hit og dit for å finne lukt som kan være spennende, de er avlet for å dekke mest mulig. Og gordonsetteren, fra en ordentlig avl (ikke naboen som parret med naboens HD-hund fordi den var så snill og søt) er egentlig den mest sedate av dem alle.

men, for all del: det finnes hauger av understiumlerte og virrete settere her i verden og jeg skjønner at de har dårlig rykte. Men kjenner man en godt trent og stimulert setter er den plutselig ikke så vimsete alikevel.

Sånn der, måtte bare slå ett slag for setteren:)

Jeg må ha en bruk(ane)shund, alt annet er fortsatt uaktuelt (sånn for å komme tilbake til topic)

Skrevet
Må bare forsvare rasen min litt:P (er til alle som kaller min fantastiske rase vimsete:P)

Vimsesettere kommer fra vimseeire som ikke bruker nok tid på å få fyllt det treningsbehovet en setter har. En setter bør ideelt få minst 2-3 timer skikkelig tur hver dag, og de krever jevn dressur for å opprettholde kunnskapen sin. (noen som nevnte noe om tomme hoder fylt med en ting? *fugl, fugl, fugl, kan det være fugl her? her? rundt det hjørnet?*).

Naturlignok er det de færreste gjennomsnittlige nordmenn som har tid til dette, spesielt familier. Dette resulterer i understimulerte og udresserte hunder som vimser av sted.

MEN om man får ut energien og lar hunden bruke instinktene sine fra tid til annen, og ellers tøyler de, kan setterne være vel så rolige som andre hunder. Innendørs er de blant de roligere hundene jeg har vært borti, men de krever sin trim for å være ålreite turdyr. Det mange vil kalle vimsing er nok i stor grad søken etter vilt og jakt. De flyr hit og dit for å finne lukt som kan være spennende, de er avlet for å dekke mest mulig. Og gordonsetteren, fra en ordentlig avl (ikke naboen som parret med naboens HD-hund fordi den var så snill og søt) er egentlig den mest sedate av dem alle.

men, for all del: det finnes hauger av understiumlerte og virrete settere her i verden og jeg skjønner at de har dårlig rykte. Men kjenner man en godt trent og stimulert setter er den plutselig ikke så vimsete alikevel.

Sånn der, måtte bare slå ett slag for setteren:)

Jeg må ha en bruk(ane)shund, alt annet er fortsatt uaktuelt (sånn for å komme tilbake til topic)

Sorry, men den går jeg ikke på fullt ut. Du har nok helt rett i at de krever mye, men nå har det seg sånn at jeg har passet både irske, engelske og gordon settere. Noen ble brukt til jakt, andre ikke. Men jeg kunne likevel skille de godt fra hverandre: irsk - turer av gårde rett frem på tur, tar en og annen avstikker i grøfta. Engelsk - minst erfaring med, men oppfatter den som en tripper, tripper, tripper. Gordon - løper fra grøft til grøft og frem og tilbake, grøft til grøft, frem og tilbake... Og den måten å gå på gidder jeg ikke. Jeg ser det hos alle (!) gordon setterene jeg har passet og sett langs veien; det finnes ikke "dressur" på de. At irske settere fx skulle få SÅ forskjellige eiere at de klarer å lære hundene å bare gå pent rett frem, det har jeg overhodet ingen tro på. (Mange bytter jo type setter innimellom også, så den teorien holder ikke vann.) Problemet mitt er MÅTEN de går på, ikke at de er "dumme", understimulerte eller hva det nå er. Mulig det har noe med søket deres å gjøre; at de søker mer i kryss enn irske settere fx? :) Kan hende det er en dårlig grunn til ikke å få en slik hund, men det er uansett min grunn. Jeg hadde blitt gal.

Skrevet

alle hunder som bor i et skinn som er 5ganger større en det det burde vært.

åsså fuglehunder,blir litt for aktive og egne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...