Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund


Frekja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Luma av vintervidda var med å spille monopol

God-dag sier tjukken

Tjukken du liksom! Kjekken tenker jeg vi sier. Kua har prøvd nyselen i dag i nysnøen..Heldige han som fant noen strå å tygge på likevel.

Posted Images

Den finske lapphunden er en livlig og artig hund.

Opprinnelig har den vært brukt av samene til mange forskjellige gjøremål. som gjeting av reinsdyr, jakt og vokting av leir og buskap.

Dette er egenskaper som er inntakt hos de fleste lapphunder, selv om det kan variere hvor mye av de forskjellige egenskapene de har tatt med seg.

Det er mye lyd i en lapphund. Den skal bruke bjeffing i de fleste oppgavene den har hatt: Gjeting, vokting og til dels jakt. Dette betyr ikke den skal være en hund som bjeffer hele tiden, men den har lett for det fra den er liten, og en bør passe på fra den er liten, slik at denne adferden ikke får utvikle seg.

Som tidligere nevnt, den fisnke lapphunden er en livlig og artig hund.

Den er som poteta, kan brukes til alt. Gjeting av sau (da gjerne flokker med litt størrelse på), storfe og reinsdyr, den kan benyttes til jakt på elg og storfugl, og jeg har også hørt om en som hadde trent en opp en lapphund som stående fuglehund! Lapphunden er representert i de forskjellige bruksgrenene, og det er noen som godkjente redningshunder. Du er oftere og oftere lapphunden sees både inne lydighet og agility.

Ofte kan lapphunden virke litt "treg", bl.a. i agility. Det er fordi den er avlet til å spare på energien når den jobber, den skal holde ut over lange strekninger. Lapphunden er egentlig ekstremt raskt, og kan lage utrolig krappe svinger. Derfor er rett motivasjon riktig under trening, og så må man passe på å ikke pushe for hardt, slik at den blir stresset. En stresset lapphund reagerer som regel med masse bjeffing!

Kan høres ut som en vanskelig hund å jobbe med, men det er den egentlig ikke, bare man har ovennevnte ting i bakhodet. Da forstår man lettere hvorfor eventuelle ting oppstår.

Lapphunden er en selvstendig hund, og man får mest ut av den om man unngår bruk av ubehag i trening. Da kan man fort trigge stahet og liten vilje til å samarbeide. Det går bedre når den har en grunn til å gjøre tingene du ønsker, en når den må gjæøre det.

Den finske lapphunden har mye pels, men den er en lettstelt. Den skal tross alt kunne jobbe på vidda i både lyng og snø. Det skal vel sies at enkelte finske lapphunder kan utvikle litt vel mye pels som ikke alltid er lett å håndtere. Det er nok ikke disse du vil finne på jobb på vidda, men er heller avlet mer for å se bra ut i utstillingsringen.

Det finnes en egen gjeterhundlinje, Lapinporokoira, hvor man avler mer på disse egenskapene, enn de vanlige finske lapphundene, hvorutseende og helse teller. Disse har mye kortere pels.

Av de tre lapphundrasene vi har, finsk og svensk lapphund, og lapsk vallhund, sies det at en finske er den enkleste. Skal man velge en familiehund ut av disse 3 rasene, bør valget falle på den finske.

Personlig har jeg opplevd den fisnke lapphunden som en tilpassningsdyktig hund.

Den tåler utrolig mye, men den krever det ikke.

Som eier av en finsk lapphund bør man være forberedt på å få en hund som gir deg mang en god latter, en lojal venn som gjerne beskytter huset og deg. Du får en hund som meget gjerne er i nærheten av deg, en god fotvarmer. Du får en vakker hund, som med sine meget sjarmerende brune øyne, som kan smelte mange hjerter. En bør være forberedt på å få mye oppmerksomhet fra forbipasserende, som blir sjarmert i seng av denne vakre hunden med krøllhale. Skal man eie en lapphund, så kan du ikke være en person som krever absolutt stillhet, og du bør ha sans for humor!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 3 months later...
  • 3 months later...
  • 2 years later...
  • 6 months later...

Vi har en Finsk Lapphundgutt fra Fjällfarmens z-kull født i desember 2010 og lurer på om noen av kullsøsknene hans er her også? Hadde vært utrolig moro å følge med på de andre i kullet for å se hvordan de utvikler seg alle sammen.

Det er 1 tispe og 6 hanner i kullet, og jeg vet at tispa og ihvertfall 1 av hannene havnet i Sverige, men jeg vet også at en hann havnet i Trøndelag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Kan noen hjelpe meg med linker til seriøse oppdrettere av rasen i Norge, Sverige og Finland?

Har en venninne som vurderer rasen, men hun synes det er vanskelig å finne den rette oppdrettern som ny i gamet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi hentet hjem vår finske lapphund fra Fjelldronningen kennel i går. Vi føler hvertfall at de er seriøse både i avl og hvem de velger å selge hunder til. Vi var også i kontakt med Mallalasse, fikk et godt inntrykk av de også. :)

edit: linker :ahappy:

fjelldronningen

mallalasse

Endret av Larsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt egen kontakt med mallalasse, og har da valp derfra selv og ikke opplevd noe som helst annet enn gode erfaringer. Valpen var i skjønneste form, de hadde mye plass ute og på punktet var det to kull der så jeg forventa kaos, noe det ikke var.

Har også bare hørt positivt om fjelldronningen, og møtt en hund derfra og den var nydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kan noen hjelpe meg med linker til seriøse oppdrettere av rasen i Norge, Sverige og Finland?

Har en venninne som vurderer rasen, men hun synes det er vanskelig å finne den rette oppdrettern som ny i gamet.

Jeg vil anbefale kennel Woodshine - de driver ikke stort med rasen, men har holdt på i mange år. Driver også oppdrett av belgere.

Hun venter forøvrig valper nå i disse dager. Mor er Svensk import - Black Blossom Miss Zanta og far er Fjällfarmens Uule Brumm. Begge foreldre er supertrivelige. Mor hadde ett herlig kull i fjor hvor valpene ble ekstremt sosiale og trivelige.

Som oppdretter er hun ærlig og rett frem. Gir full oppfølging, og veldig gode garantier.

Bilder fra fjorårets kull

aIMG_5117.jpg

217680_1555174414335_1684459348_994047_816678_n.jpg

En av fjorårsvalpene - Tila - 12 måneder gammel. Har allerede 3 cert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen hjelpe meg med linker til seriøse oppdrettere av rasen i Norge, Sverige og Finland?

Har en venninne som vurderer rasen, men hun synes det er vanskelig å finne den rette oppdrettern som ny i gamet.

Ta en titt på kennel vintervidda!

Han skal ha sitt første kull til høsten. Veldig seriøs og engasjert.

http://www.vintervidda.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler at Aiko trenger en liten introduksjon her jeg :)

Min lille FL-valp, på snart 12 uker (Guri, hvor blir tida av egentlig??)! Kom til meg 8.5 uker gammel, og vi har kost oss kjempemasse. Han er ikke fra en registrert oppdretter.

225511_10150259025551427_561011426_9261800_7078179_n.jpg

Nesten 12 uker gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

*dytt*

Savner aktive lapphundfolk her! ;)

Jeg har en gutt på snart 9 mnd som er helt herlig. Kommer fra Kennel Hakasitas :) Han har et gjennomført trivelig gemytt, miljøsterk og stabil, og ålreit og leken med andre hunder. Han skal forhåpentligvis bli terapihund når han blir stor, også står det mer om ham i tråden hans som det er link til i signaturen min. Kunne virkelig ikke vært mer fornøyd med hunden min, og har et godt inntrykk av rasen generelt :)

IMG_3816utsnitt.jpg

392199_10151144387750341_752455340_22715369_214021857_n.jpg

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...