Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med vekta til golden tispa mi


meg123

Recommended Posts

Jepp, og gjetermiljøet er jo absolutt noe som bør stå frem som prakteksempler på hundehold? Jeg har all respekt for de som innser sin egen begrensning og omplasserer en hund de ikke klarer. MEN jeg synes dette virker lite gjennomtenkt.

Grunnen til jeg nevte gjetermiljøet va bare for det han prøvde å forklare meg.

Er ikke så begeistra for noen av de opdretterene somn kun driver med gjetin nei.

Nå vet jo ikke du hvor mye vi har snakka sammen, planlagt osv.

Tror jeg bare holder meg unna en stund jeg, er vist mange som synes jeg ikke er noe til hunde eier etter det som skjedde med doffen, mem det er rart det er kun de som ikke har møtt oss i virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 185
  • Created
  • Siste svar

Jepp, og gjetermiljøet er jo absolutt noe som bør stå frem som prakteksempler på hundehold? Jeg har all respekt for de som innser sin egen begrensning og omplasserer en hund de ikke klarer. MEN jeg synes dette virker lite gjennomtenkt.

hva med utstillingsmiljøet som omplasserer hunder i hytt og pine pga utstillingsfeil. Mener det blir feil å jeg da. Men tror du Henriette kan gi Emma et godt hjem, for virker som om Emma klarer å slappe av hos andre, og ikke går rundt og er redd da. Og det er vel det som er det største problemet hos Henriette ho er hos nå. Det er noe med den leiligheten f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du selv snakker om det - hva er grunnen for at Emma skal omplasseres da? Sykdommen din eller "sykdommen" hennes?

Begge deler. Har vel ikke sagt at Emma har en sykdom. Kan man kalle stress en sykdom? Vet ikke jeg. Jeg har sagt at hun er stressa,redd for alt i min leilighet og går ned i vekt. Har aldri sagt det er noen sykdom. Har sagt det er problemet.

Å jeg har sagt at pga sykdommen min blir jeg veldig sliten og ikke klarer å takle det så bra.

Så da vil jeg si at det er begge deler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La dette ligge nå da... INGEN andre her vet hva som er tenkt, diskutert og planlagt andre enn Henriette og Henriette. Det ER ikke lett å innse at man kommer til kort og at det kanskje er bedre for hunden man elsker å bo hos andre. Hva er alternativet mener dere?At Emma skal fortsette å stresset og mistrives fordi DERE mener det er mer politiks korrekt? Dette her har ingen av oss noe med å synse så himla mye om. Og det ER forskjell på kjemi i mellom hund og mennesker slik det er i mellom mennesker - mennesker og hund -hund. Det kan også være faktorer i miljøet som gjør at Emma reagerer som hun gjør. (det er vel aller helst det etter hva jeg har skjønt).

Jeg har aldri omplassert hund selv, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det er et tøfft valg. kanskje vanskligere enn å avlive for da setter man "feilen" hos hunden, men når man omplasserer innrømmer man samtidig at man ikke helt strekker til..for den hunden.

Stå på Henriette! Jeg synes du er modig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La dette ligge nå da... INGEN andre her vet hva som er tenkt, diskutert og planlagt andre enn Henriette og Henriette. Det ER ikke lett å innse at man kommer til kort og at det kanskje er bedre for hunden man elsker å bo hos andre. Hva er alternativet mener dere?At Emma skal fortsette å stresset og mistrives fordi DERE mener det er mer politiks korrekt? Dette her har ingen av oss noe med å synse så himla mye om. Og det ER forskjell på kjemi i mellom hund og mennesker slik det er i mellom mennesker - mennesker og hund -hund. Det kan også være faktorer i miljøet som gjør at Emma reagerer som hun gjør. (det er vel aller helst det etter hva jeg har skjønt).

Jeg har aldri omplassert hund selv, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det er et tøfft valg. kanskje vanskligere enn å avlive for da setter man "feilen" hos hunden, men når man omplasserer innrømmer man samtidig at man ikke helt strekker til..for den hunden.

Stå på Henriette! Jeg synes du er modig!

Helt enig med Loke!

Stå på Henriette. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La dette ligge nå da... INGEN andre her vet hva som er tenkt, diskutert og planlagt andre enn Henriette og Henriette. Det ER ikke lett å innse at man kommer til kort og at det kanskje er bedre for hunden man elsker å bo hos andre. Hva er alternativet mener dere?At Emma skal fortsette å stresset og mistrives fordi DERE mener det er mer politiks korrekt? Dette her har ingen av oss noe med å synse så himla mye om. Og det ER forskjell på kjemi i mellom hund og mennesker slik det er i mellom mennesker - mennesker og hund -hund. Det kan også være faktorer i miljøet som gjør at Emma reagerer som hun gjør. (det er vel aller helst det etter hva jeg har skjønt).

Jeg har aldri omplassert hund selv, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det er et tøfft valg. kanskje vanskligere enn å avlive for da setter man "feilen" hos hunden, men når man omplasserer innrømmer man samtidig at man ikke helt strekker til..for den hunden.

Stå på Henriette! Jeg synes du er modig!

:) Hvorfor har vi ikke flere som deg her? Utrolig bra sagt.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eeh...Du sier du har lest om det på den gamle hjemmesiden min...Da har du tydeligvis ikke lest hvorfor di måtte omplasseres virker det som...Å jeg har vel aldri sagt at det er Emma;s skyld til at hun skal omplasseres... jeg har da vel ganske tydelig sagt at en av grunnene er fordi jeg er syk.Å at jeg ikke takler dette på grunn av sykdommen min. Du dømmer litt for fort synes jeg. Å det synes ikke jeg det står noe respekt av...

Jeg dømmer ingen (ihvertfall ikke meninga) men som jeg har sagt ganske mange ganger nå, så tolker jeg det jeg leser hvis ingen sier noe annet! Er det ikke det folk gjør da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dømmer ingen (ihvertfall ikke meninga) men som jeg har sagt ganske mange ganger nå, så tolker jeg det jeg leser hvis ingen sier noe annet! Er det ikke det folk gjør da?

Men kan du ikke la dette ligge nå og la Henriette være i fred?

Dette er strengt tatt ikke noe du har noe med, sammen hvor mange hunder hun har omplassert osv, la jenta få litt fred uten mere synsing og tolkning. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var vel opprinnelig en tråd der en person ba om råd om fôring av hunden sin?

Hvordan hun ellers avgjør skjebnen til sin egen hun kan da vbitterlig ingen her inne på forumet bestemme eller avgjøre. Respekter valget hun har tatt nå, og slutt å trakkasere henne. Hun har det sikkert tøft nok som det er etter å ha tatt denne avgjørelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei emmaogyaris.

Har ikke lest alle innleggene om denne saken men har lest mesteparten av dine svar.

Har selv ærfart ung hund, småstresset, litt urolig i kroppen.Å som du sa sjekket ut av dyrleger.I defleste tilfeller er det bare å slutte å tenke på hva kan jeg gi hunden for å legge på seg.Tror hunden din er 100% frisk men må få tid på seg.En utstillings dommer sa til meg at hunder er ikke fysisk og sykisk ferdig utviklet før dyret er mellom 5-6 år.Der sto jeg med en som jeg synes var en radmager hund og ble ganske beroliget men litt urolig for det var jo mange år til da.Men dommeren hadde rett min hund la ikke på seg før hun var litt over 5 år.

Når hun var nedrøytet så du ribbena på siden.Jeg prøvde alt fikk på noen kilo uka etter var dem borte igjen.

Etter praten med dommeren bestemte jeg meg for å kutte ut alt mat tullet la hunden spise det hun likte for hun sultet jo ikke ihjel av den dosen med mat.

Lykke til det går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...