Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skyte hunden selv


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Hva synes du om å skyte hunden selv fremfor å dra til veterinæren og avlive den?

Rull debatt :P

(Er ikke sikker på hvor jeg skulle poste denne- Flytt den gjerne :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Synes det er helt greit så lenge man klarer treffe og ikke skadeskyter. Ett skudd og hunden er borte - en fin måte å dø på. Hunden har kanskje stand, den ligger og koser seg under ett tre, den er på vei til å løpe avgårde og BANG - faller om. Helt grei måte og man slipper mye av det stresset en tur til veterinæren kan føre med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en hund som ikke "klarer" seg hos en veterinær, og vil stresse seg opp, så vil jeg si at å skyte den vil være for dens beste. Evt få en veterinær til deg så hunden slipper det siste stresset på veterinærkontoret.

Jeg hadde nok ikke klart å sett hunden min blitt avlivd på denne måten, men hadde jeg hatt mulighet så ville jeg heller fått en veterinær til meg, og avlivd den der den trives. Man får også tatt et ordentlig farvel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en hund som ikke "klarer" seg hos en veterinær, og vil stresse seg opp, så vil jeg si at å skyte den vil være for dens beste. Evt få en veterinær til deg så hunden slipper det siste stresset på veterinærkontoret.

Jeg hadde nok ikke klart å sett hunden min blitt avlivd på denne måten, men hadde jeg hatt mulighet så ville jeg heller fått en veterinær til meg, og avlivd den der den trives. Man får også tatt et ordentlig farvel.

Jeg fikk veterinæren til å komme hjem da min forrige hund måtte avlives. Det gikk fredelig for seg, og jeg hadde venner til stede som ordnet det praktiske etterpå. Hunden fikk favorittmaten sin, masse kos og lek, og deretter ga jeg ham Valium for å gjøre ham trøtt. Så kom veterinæren og satte sprøyta, og det hele gikk fort. Han sovnet stille og rolig, uten stress og uten alt det upersonlige som følger med når man avliver hunder hos veterinærklinikken.

Skyting er forsåvidt også greit fordi det går fort, men jeg hadde ikke orket tanken på at hunden skulle ende sitt liv med et blodig hull i hodet. Skulle jeg overhodet ikke involvert veterinær ville jeg ordnet det selv med en solid overdose sovetabletter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk veterinæren til å komme hjem da min forrige hund måtte avlives. Det gikk fredelig for seg, og jeg hadde venner til stede som ordnet det praktiske etterpå. Hunden fikk favorittmaten sin, masse kos og lek, og deretter ga jeg ham Valium for å gjøre ham trøtt. Så kom veterinæren og satte sprøyta, og det hele gikk fort. Han sovnet stille og rolig, uten stress og uten alt det upersonlige som følger med når man avliver hunder hos veterinærklinikken.

Syns det høres mest koselig ut (litt feil å bruke). Men man vet jo at hunden fikk de beste siste minuttene. Håper dette blir aktuelt den dagen det skjer (forhåpentligvis VELDIG lenge til).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at mange jegere velger å gjøre det.. Jeg synes det er en verdig avslutning. Hvis jeg hadde kunnet velge på nytt hadde min forrige hund dødd slik. Men det hele kom så brått på at jeg ikke rakk å planlegge eller tenke nøyere igjennom det. Ikke alle hunder er komfortable med andre mennesker og da man ikke kan sette sprøyte på hunden selv er det et godt alternativ. Når det kommer til skadeskyting så er det vel egentlig mindre sannsynlig..det skal mye til for at en erfaren jeger bommer på bakhodet til en hund som står og spiser eller har stand liksom. At dyrlegen bommer på dosen derimot er ikke så uvanlig :o Min forrige belger brukte nesten 50min fra første sprøyte var satt til han fikk siste sprøyta og døde. Noen av de kjemper nemlig i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk akkurat hatt en diskusjon med en jeger om dette. Han har en schæfer og kom til å skyte hunden sin når den tid kom. Ikke at jeg skjønner at han klarer det, men jeg synes det er greit så lenge han vet hva han gjør. Få hunder forbinder veterinærkontoret med noe positivt, så stressfaktoren vil jo etter det jeg kan skjønne være høyere hos veterinæren enn ute i det fri.

Siden det var noen som nevnte noe om hull i hodet her, så kunne han fortelle at det ikke blir skutt i hodet, men i buken, slik det blir gjort på hjort og annet vilt. Han hadde tatt livet av mange katter på denne måten og sa at det var en veldig human måte å ta livet av et dyr på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å skyte hunden, er jo så humant som mulig. Hvis man ikke ser bortifra det med en liten sprøyte da. Men, vi skyter jo elgen, hjorten, reven, rådyret, rypa og det som måtte være av jaktdyr, på en human måte. Var i allefall det jeg lærte på jegerkurset mitt, at det å skyte ett dyr er en human måte. Så den som måtte velge å skyte hunden fremfor å dra til veterinæren, må gjøre det! Det er fult mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg får en dyktig jeger som kjenner hunden og som hunden forbinder med noe godt, tror jeg det er en fin måte for hunden å dø på. Tenk dere scenarioet: fuglehunden er på fjellet på høsten, den tar stand, sitrer av glede og forventning- og der er det slutt. Bare sånn. Eller gjeterhunden som får avslutte akkurat i det han ligger nede og kjenner kontakten med saueflokken. Eller rett og slett turhunden som får sitt siste minne fra høstskogen den kjenner så godt. For eieren er nok som regel veterinærkontoret best, jeg synes selv det var fint å ha hunden min i fanget mens den sovnet inn. Men det ER ikke så enkelt som at hunden sovner inn med en gang, det er ikke alltid pent og "vakkert" hos veterinæren heller. Dette er rett og slett en smaksak i mine øyne, så lenge man får en som er godt kvalifisert til å gjøre jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke orket å skyte hunden min selv, men nå har jeg aldri holdt i et våpen heller, så det sier jo endel om min erfaring inne det.

Den dagen jeg må avlive Chicka så kommer vetrinæren min hjem til meg og det skjer stille og rolig her hjemme. *gruer meg til den dagen* :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ærlig innrømme at det ikke finnes aktuelt her - ikke fordi jeg tror det er noe fryktelig mye verre for hunden enn å dø hos dyrlegen, men fordi jeg ikke hadde greid å si hadet til en god venn på den måten. Dyrlegekontoret er kanskje kaldt og kjølig, men jeg synes det er en bedre måte å avslutte et liv på den måten enn med et skudd i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ærlig innrømme at det ikke finnes aktuelt her - ikke fordi jeg tror det er noe fryktelig mye verre for hunden enn å dø hos dyrlegen, men fordi jeg ikke hadde greid å si hadet til en god venn på den måten. Dyrlegekontoret er kanskje kaldt og kjølig, men jeg synes det er en bedre måte å avslutte et liv på den måten enn med et skudd i bakhodet.

Hva med å få vetrinæren til å komme hjem til deg:) Litt koseligere enn ett kaldt å kjølig veterinærkontor. Altså, jeg foretrekker vetrinæren enn at hunden min skal bli skutt. Men det er jo en human sak å avlive den med ett skudd også. På en måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan si at om jeg hadde en jakthund, og vi var på jakt, og hunden hadde kollapsa, eller skada, så det kunne blit vanskelig å fått den med hjem, eller visst at den var gammel og ikke noe kunne gjøres, så hadde jeg nok som en jeger avlivd hunden min der å da. Evt fått en jaktkamerat til å gjøre det.

Kjenner en som har gjort det, nettopp fordi hunden var gammel, og kolapset under jakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri klart å gjort det med Tinka..

Og det er fordi jeg har aldri holdt i et våpen før, og dermed er det stor kjangs for å skadeskyte henne.. Det ville jeg ikke utsatt henne for.

Da synes jeg heller at vetrinæren kunne kommet hjem til oss..

Men for all del, de som har ærfaring med våpen og som vet de ikke bommer så er det like så greit å gjøre det på den andre måten også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har faktisk akkurat hatt en diskusjon med en jeger om dette. Han har en schæfer og kom til å skyte hunden sin når den tid kom. Ikke at jeg skjønner at han klarer det, men jeg synes det er greit så lenge han vet hva han gjør. Få hunder forbinder veterinærkontoret med noe positivt, så stressfaktoren vil jo etter det jeg kan skjønne være høyere hos veterinæren enn ute i det fri.

Siden det var noen som nevnte noe om hull i hodet her, så kunne han fortelle at det ikke blir skutt i hodet, men i buken, slik det blir gjort på hjort og annet vilt. Han hadde tatt livet av mange katter på denne måten og sa at det var en veldig human måte å ta livet av et dyr på.

Det er faktisk noen som holder fast hunden sin i halsbåndet og skyter kula inn i hodet, rett under den kulen på toppen..

Vel, jeg tror at jeg aldri hadde klart og skutt min egen hund, men ja, jeg ville egentlig ha att han løpe løs, ta stand og skutt han der når den tid hadde kommet(bedt noen andre skyte han seff.) Men jeg tror det ville vært vanskeligere og stå og se på at hunden hadde blitt skutt enn at den hadde fått i seg en sprøyte.

Huff, merker hvor deppa jeg blir at slike tråder :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i mitt hodet er det litt groteskt å skyte sin egen hund, hadde aldri klart å gjort det på min hund og hadde heller ikke klart å latt noen andre gjøre det.... men allikevel hvis jeg ser bort i fra mine forestillinger så tror jeg det må være en ganske human måte å dø på, så lenge man treffer riktig og hunden dør momentant. så derfor så er det greit for meg at andre velger å gjøre det på denne måten, så lenge noen som virkelig kan skyte gjør det, slik at man er sikker på at hunden slipper å lide unødig. som noen har nevnt før så må det være en fin (hvis man kan si det) måte å dø på for en jakt hund som driver med det den liker best liksom... men å binde opp bikkja, sikte på den og skyte, det er ikke greit, uansett. men det er vel få som gjør det på den måten håper jeg.

når den tid kommer at jeg må avlive min hund, hvis jeg må det da. så vil jeg få vet. hjem og latt henne slippe i trygge omgivelser, sammen med alle hun er glade i og som er glade i henne.. håper inderlig det blir mange mange år til! huff, avlivning er ikke noe hyggelig tema uansett! blir litt trist kjenner jeg :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ikke kan skyte sier det seg selv hva jeg ville gjort... Ville heller ikke fått noen andre til å skyte hunden min. Tenk for en skrekkelig måte å dø på, det siste de hører er et smell og de som er så skrekkelig skuddredde... Tanken på at min kjære hund skal få et blodig hull i hodet er heller ikke noe særlig. Vil ikke at det siste jeg skal huske av min hund er det. Nei, da vil jeg heller fått veterinæren hjem eller dratt dit selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ikke kan skyte sier det seg selv hva jeg ville gjort... Ville heller ikke fått noen andre til å skyte hunden min. Tenk for en skrekkelig måte å dø på, det siste de hører er et smell og de som er så skrekkelig skuddredde... Tanken på at min kjære hund skal få et blodig hull i hodet er heller ikke noe særlig. Vil ikke at det siste jeg skal huske av min hund er det. Nei, da vil jeg heller fått veterinæren hjem eller dratt dit selv.

En liten opplysning: de rekker ikke høre skuddet :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben er jeger, og en dyktig skytter. Hvis han klarer å skyte hundene når den tid kommer, har jeg ingen motforestillinger til det. Som noen sa tror jeg det er bedre for hunden og løpe rundt litt og ta stand og være lykkelig til siste slutt enn at man skal bruke dens siste tid på et veterinærkontor. En riflekule kan ha 800-900 m/s og går mye kjappere enn lyden, så de rekker aldri høre noenting som Loke sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det var noen som nevnte noe om hull i hodet her, så kunne han fortelle at det ikke blir skutt i hodet, men i buken, slik det blir gjort på hjort og annet vilt. Han hadde tatt livet av mange katter på denne måten og sa at det var en veldig human måte å ta livet av et dyr på.

Neineinei! Det håper jeg virkelig er noe du har misforstått! En hund avlives IKKE ved å skyte den i buken. Man avliver ved å skyte dyret i bakhodet fra kort hold med dertil egnet våpen - se forskrift nedenunder.

Man skyter heller ikke hjort i buken - det er regelrett skadeskyting!! Han har nok ment at man skyter bak bogen - altså treff i hjerte-/lungeregion.

"F11.10.1998 nr 991

Forskrift om avliving av hund og katt

Hjemmel: L20.12.1974 nr. 73 § 30

Forskrift om avliving av hund og katt

Fastsatt av Landbruksdepartementet 11. oktober 1998 med hjemmel i lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 nr. 3.

Endret ved F09.01.2004 nr 52 i kraft straks.

§ 1.

Formålet med forskriften er å sikre at avliving av hund og katt utføres på en slik måte at dyrene ikke kommer i fare for å lide unødig.

Forskriften gjelder for dyr av artene hund (Canis familiaris) og katt (Felis catus).

§ 2. Avliving kan bare foretas med:

1) Skudd mot dyrets hjerne - fortrinnsvis med haglgevær, eventuelt annet dertil egnet skytevåpen - som avfyres på en avstand tilpasset det våpen som anvendes, og mens dyret er i ro. Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen.

2) Elektrisk apparat som er godkjent av Mattilsynet, som kan sette vilkår for godkjenningen. Før godkjenning gis, må apparatet m.v. og eventuell installasjon av det være godkjent av de myndigheter som fører kontroll og tilsyn med materiell og apparater for elektriske anlegg og installasjon av slike.

3) Medikament eller annet giftstoff, herunder gasser. Slik avliving må foretas av veterinær eller med veterinær til stede. Veterinær kan ikke skrive ut resept på bedøvingsmiddel for at andre personer skal bruke det til avliving av dyr, f.eks. ved utlegging av åtegift.

§ 3.

Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan inntil 8 dager gammel hund og katt avlives ved slag mot hjernekassen (pannen eller bakhodet) av slik styrke at det påfører dyret øyeblikkelig bevisstløshet og umiddelbar død.

§ 4.

Hvis avblødning ikke foretas etter avlivingen, skal den som har foretatt avlivingen, forvisse seg om at dyret er dødt.

§ 5.

Mattilsynet kan dispensere fra kravene i denne forskriften og sette vilkår for dispensasjonen.

§ 6.

Overtredelse av forskriften er straffbar, jf. dyrevernlovens § 31.

§ 7.

Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 13. september 1972 nr. 1 om avliving av hund og katt, og av pelsdyr i fangenskap."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...