Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skyte hunden selv


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Hva synes du om å skyte hunden selv fremfor å dra til veterinæren og avlive den?

Rull debatt :P

(Er ikke sikker på hvor jeg skulle poste denne- Flytt den gjerne :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Synes det er helt greit så lenge man klarer treffe og ikke skadeskyter. Ett skudd og hunden er borte - en fin måte å dø på. Hunden har kanskje stand, den ligger og koser seg under ett tre, den er på vei til å løpe avgårde og BANG - faller om. Helt grei måte og man slipper mye av det stresset en tur til veterinæren kan føre med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en hund som ikke "klarer" seg hos en veterinær, og vil stresse seg opp, så vil jeg si at å skyte den vil være for dens beste. Evt få en veterinær til deg så hunden slipper det siste stresset på veterinærkontoret.

Jeg hadde nok ikke klart å sett hunden min blitt avlivd på denne måten, men hadde jeg hatt mulighet så ville jeg heller fått en veterinær til meg, og avlivd den der den trives. Man får også tatt et ordentlig farvel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en hund som ikke "klarer" seg hos en veterinær, og vil stresse seg opp, så vil jeg si at å skyte den vil være for dens beste. Evt få en veterinær til deg så hunden slipper det siste stresset på veterinærkontoret.

Jeg hadde nok ikke klart å sett hunden min blitt avlivd på denne måten, men hadde jeg hatt mulighet så ville jeg heller fått en veterinær til meg, og avlivd den der den trives. Man får også tatt et ordentlig farvel.

Jeg fikk veterinæren til å komme hjem da min forrige hund måtte avlives. Det gikk fredelig for seg, og jeg hadde venner til stede som ordnet det praktiske etterpå. Hunden fikk favorittmaten sin, masse kos og lek, og deretter ga jeg ham Valium for å gjøre ham trøtt. Så kom veterinæren og satte sprøyta, og det hele gikk fort. Han sovnet stille og rolig, uten stress og uten alt det upersonlige som følger med når man avliver hunder hos veterinærklinikken.

Skyting er forsåvidt også greit fordi det går fort, men jeg hadde ikke orket tanken på at hunden skulle ende sitt liv med et blodig hull i hodet. Skulle jeg overhodet ikke involvert veterinær ville jeg ordnet det selv med en solid overdose sovetabletter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk veterinæren til å komme hjem da min forrige hund måtte avlives. Det gikk fredelig for seg, og jeg hadde venner til stede som ordnet det praktiske etterpå. Hunden fikk favorittmaten sin, masse kos og lek, og deretter ga jeg ham Valium for å gjøre ham trøtt. Så kom veterinæren og satte sprøyta, og det hele gikk fort. Han sovnet stille og rolig, uten stress og uten alt det upersonlige som følger med når man avliver hunder hos veterinærklinikken.

Syns det høres mest koselig ut (litt feil å bruke). Men man vet jo at hunden fikk de beste siste minuttene. Håper dette blir aktuelt den dagen det skjer (forhåpentligvis VELDIG lenge til).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at mange jegere velger å gjøre det.. Jeg synes det er en verdig avslutning. Hvis jeg hadde kunnet velge på nytt hadde min forrige hund dødd slik. Men det hele kom så brått på at jeg ikke rakk å planlegge eller tenke nøyere igjennom det. Ikke alle hunder er komfortable med andre mennesker og da man ikke kan sette sprøyte på hunden selv er det et godt alternativ. Når det kommer til skadeskyting så er det vel egentlig mindre sannsynlig..det skal mye til for at en erfaren jeger bommer på bakhodet til en hund som står og spiser eller har stand liksom. At dyrlegen bommer på dosen derimot er ikke så uvanlig :o Min forrige belger brukte nesten 50min fra første sprøyte var satt til han fikk siste sprøyta og døde. Noen av de kjemper nemlig i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk akkurat hatt en diskusjon med en jeger om dette. Han har en schæfer og kom til å skyte hunden sin når den tid kom. Ikke at jeg skjønner at han klarer det, men jeg synes det er greit så lenge han vet hva han gjør. Få hunder forbinder veterinærkontoret med noe positivt, så stressfaktoren vil jo etter det jeg kan skjønne være høyere hos veterinæren enn ute i det fri.

Siden det var noen som nevnte noe om hull i hodet her, så kunne han fortelle at det ikke blir skutt i hodet, men i buken, slik det blir gjort på hjort og annet vilt. Han hadde tatt livet av mange katter på denne måten og sa at det var en veldig human måte å ta livet av et dyr på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å skyte hunden, er jo så humant som mulig. Hvis man ikke ser bortifra det med en liten sprøyte da. Men, vi skyter jo elgen, hjorten, reven, rådyret, rypa og det som måtte være av jaktdyr, på en human måte. Var i allefall det jeg lærte på jegerkurset mitt, at det å skyte ett dyr er en human måte. Så den som måtte velge å skyte hunden fremfor å dra til veterinæren, må gjøre det! Det er fult mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg får en dyktig jeger som kjenner hunden og som hunden forbinder med noe godt, tror jeg det er en fin måte for hunden å dø på. Tenk dere scenarioet: fuglehunden er på fjellet på høsten, den tar stand, sitrer av glede og forventning- og der er det slutt. Bare sånn. Eller gjeterhunden som får avslutte akkurat i det han ligger nede og kjenner kontakten med saueflokken. Eller rett og slett turhunden som får sitt siste minne fra høstskogen den kjenner så godt. For eieren er nok som regel veterinærkontoret best, jeg synes selv det var fint å ha hunden min i fanget mens den sovnet inn. Men det ER ikke så enkelt som at hunden sovner inn med en gang, det er ikke alltid pent og "vakkert" hos veterinæren heller. Dette er rett og slett en smaksak i mine øyne, så lenge man får en som er godt kvalifisert til å gjøre jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke orket å skyte hunden min selv, men nå har jeg aldri holdt i et våpen heller, så det sier jo endel om min erfaring inne det.

Den dagen jeg må avlive Chicka så kommer vetrinæren min hjem til meg og det skjer stille og rolig her hjemme. *gruer meg til den dagen* :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ærlig innrømme at det ikke finnes aktuelt her - ikke fordi jeg tror det er noe fryktelig mye verre for hunden enn å dø hos dyrlegen, men fordi jeg ikke hadde greid å si hadet til en god venn på den måten. Dyrlegekontoret er kanskje kaldt og kjølig, men jeg synes det er en bedre måte å avslutte et liv på den måten enn med et skudd i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ærlig innrømme at det ikke finnes aktuelt her - ikke fordi jeg tror det er noe fryktelig mye verre for hunden enn å dø hos dyrlegen, men fordi jeg ikke hadde greid å si hadet til en god venn på den måten. Dyrlegekontoret er kanskje kaldt og kjølig, men jeg synes det er en bedre måte å avslutte et liv på den måten enn med et skudd i bakhodet.

Hva med å få vetrinæren til å komme hjem til deg:) Litt koseligere enn ett kaldt å kjølig veterinærkontor. Altså, jeg foretrekker vetrinæren enn at hunden min skal bli skutt. Men det er jo en human sak å avlive den med ett skudd også. På en måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan si at om jeg hadde en jakthund, og vi var på jakt, og hunden hadde kollapsa, eller skada, så det kunne blit vanskelig å fått den med hjem, eller visst at den var gammel og ikke noe kunne gjøres, så hadde jeg nok som en jeger avlivd hunden min der å da. Evt fått en jaktkamerat til å gjøre det.

Kjenner en som har gjort det, nettopp fordi hunden var gammel, og kolapset under jakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri klart å gjort det med Tinka..

Og det er fordi jeg har aldri holdt i et våpen før, og dermed er det stor kjangs for å skadeskyte henne.. Det ville jeg ikke utsatt henne for.

Da synes jeg heller at vetrinæren kunne kommet hjem til oss..

Men for all del, de som har ærfaring med våpen og som vet de ikke bommer så er det like så greit å gjøre det på den andre måten også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har faktisk akkurat hatt en diskusjon med en jeger om dette. Han har en schæfer og kom til å skyte hunden sin når den tid kom. Ikke at jeg skjønner at han klarer det, men jeg synes det er greit så lenge han vet hva han gjør. Få hunder forbinder veterinærkontoret med noe positivt, så stressfaktoren vil jo etter det jeg kan skjønne være høyere hos veterinæren enn ute i det fri.

Siden det var noen som nevnte noe om hull i hodet her, så kunne han fortelle at det ikke blir skutt i hodet, men i buken, slik det blir gjort på hjort og annet vilt. Han hadde tatt livet av mange katter på denne måten og sa at det var en veldig human måte å ta livet av et dyr på.

Det er faktisk noen som holder fast hunden sin i halsbåndet og skyter kula inn i hodet, rett under den kulen på toppen..

Vel, jeg tror at jeg aldri hadde klart og skutt min egen hund, men ja, jeg ville egentlig ha att han løpe løs, ta stand og skutt han der når den tid hadde kommet(bedt noen andre skyte han seff.) Men jeg tror det ville vært vanskeligere og stå og se på at hunden hadde blitt skutt enn at den hadde fått i seg en sprøyte.

Huff, merker hvor deppa jeg blir at slike tråder :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i mitt hodet er det litt groteskt å skyte sin egen hund, hadde aldri klart å gjort det på min hund og hadde heller ikke klart å latt noen andre gjøre det.... men allikevel hvis jeg ser bort i fra mine forestillinger så tror jeg det må være en ganske human måte å dø på, så lenge man treffer riktig og hunden dør momentant. så derfor så er det greit for meg at andre velger å gjøre det på denne måten, så lenge noen som virkelig kan skyte gjør det, slik at man er sikker på at hunden slipper å lide unødig. som noen har nevnt før så må det være en fin (hvis man kan si det) måte å dø på for en jakt hund som driver med det den liker best liksom... men å binde opp bikkja, sikte på den og skyte, det er ikke greit, uansett. men det er vel få som gjør det på den måten håper jeg.

når den tid kommer at jeg må avlive min hund, hvis jeg må det da. så vil jeg få vet. hjem og latt henne slippe i trygge omgivelser, sammen med alle hun er glade i og som er glade i henne.. håper inderlig det blir mange mange år til! huff, avlivning er ikke noe hyggelig tema uansett! blir litt trist kjenner jeg :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ikke kan skyte sier det seg selv hva jeg ville gjort... Ville heller ikke fått noen andre til å skyte hunden min. Tenk for en skrekkelig måte å dø på, det siste de hører er et smell og de som er så skrekkelig skuddredde... Tanken på at min kjære hund skal få et blodig hull i hodet er heller ikke noe særlig. Vil ikke at det siste jeg skal huske av min hund er det. Nei, da vil jeg heller fått veterinæren hjem eller dratt dit selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ikke kan skyte sier det seg selv hva jeg ville gjort... Ville heller ikke fått noen andre til å skyte hunden min. Tenk for en skrekkelig måte å dø på, det siste de hører er et smell og de som er så skrekkelig skuddredde... Tanken på at min kjære hund skal få et blodig hull i hodet er heller ikke noe særlig. Vil ikke at det siste jeg skal huske av min hund er det. Nei, da vil jeg heller fått veterinæren hjem eller dratt dit selv.

En liten opplysning: de rekker ikke høre skuddet :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben er jeger, og en dyktig skytter. Hvis han klarer å skyte hundene når den tid kommer, har jeg ingen motforestillinger til det. Som noen sa tror jeg det er bedre for hunden og løpe rundt litt og ta stand og være lykkelig til siste slutt enn at man skal bruke dens siste tid på et veterinærkontor. En riflekule kan ha 800-900 m/s og går mye kjappere enn lyden, så de rekker aldri høre noenting som Loke sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det var noen som nevnte noe om hull i hodet her, så kunne han fortelle at det ikke blir skutt i hodet, men i buken, slik det blir gjort på hjort og annet vilt. Han hadde tatt livet av mange katter på denne måten og sa at det var en veldig human måte å ta livet av et dyr på.

Neineinei! Det håper jeg virkelig er noe du har misforstått! En hund avlives IKKE ved å skyte den i buken. Man avliver ved å skyte dyret i bakhodet fra kort hold med dertil egnet våpen - se forskrift nedenunder.

Man skyter heller ikke hjort i buken - det er regelrett skadeskyting!! Han har nok ment at man skyter bak bogen - altså treff i hjerte-/lungeregion.

"F11.10.1998 nr 991

Forskrift om avliving av hund og katt

Hjemmel: L20.12.1974 nr. 73 § 30

Forskrift om avliving av hund og katt

Fastsatt av Landbruksdepartementet 11. oktober 1998 med hjemmel i lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 nr. 3.

Endret ved F09.01.2004 nr 52 i kraft straks.

§ 1.

Formålet med forskriften er å sikre at avliving av hund og katt utføres på en slik måte at dyrene ikke kommer i fare for å lide unødig.

Forskriften gjelder for dyr av artene hund (Canis familiaris) og katt (Felis catus).

§ 2. Avliving kan bare foretas med:

1) Skudd mot dyrets hjerne - fortrinnsvis med haglgevær, eventuelt annet dertil egnet skytevåpen - som avfyres på en avstand tilpasset det våpen som anvendes, og mens dyret er i ro. Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen.

2) Elektrisk apparat som er godkjent av Mattilsynet, som kan sette vilkår for godkjenningen. Før godkjenning gis, må apparatet m.v. og eventuell installasjon av det være godkjent av de myndigheter som fører kontroll og tilsyn med materiell og apparater for elektriske anlegg og installasjon av slike.

3) Medikament eller annet giftstoff, herunder gasser. Slik avliving må foretas av veterinær eller med veterinær til stede. Veterinær kan ikke skrive ut resept på bedøvingsmiddel for at andre personer skal bruke det til avliving av dyr, f.eks. ved utlegging av åtegift.

§ 3.

Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan inntil 8 dager gammel hund og katt avlives ved slag mot hjernekassen (pannen eller bakhodet) av slik styrke at det påfører dyret øyeblikkelig bevisstløshet og umiddelbar død.

§ 4.

Hvis avblødning ikke foretas etter avlivingen, skal den som har foretatt avlivingen, forvisse seg om at dyret er dødt.

§ 5.

Mattilsynet kan dispensere fra kravene i denne forskriften og sette vilkår for dispensasjonen.

§ 6.

Overtredelse av forskriften er straffbar, jf. dyrevernlovens § 31.

§ 7.

Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 13. september 1972 nr. 1 om avliving av hund og katt, og av pelsdyr i fangenskap."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...