Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skyte hunden selv


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Hva synes du om å skyte hunden selv fremfor å dra til veterinæren og avlive den?

Rull debatt :P

(Er ikke sikker på hvor jeg skulle poste denne- Flytt den gjerne :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Synes det er helt greit så lenge man klarer treffe og ikke skadeskyter. Ett skudd og hunden er borte - en fin måte å dø på. Hunden har kanskje stand, den ligger og koser seg under ett tre, den er på vei til å løpe avgårde og BANG - faller om. Helt grei måte og man slipper mye av det stresset en tur til veterinæren kan føre med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en hund som ikke "klarer" seg hos en veterinær, og vil stresse seg opp, så vil jeg si at å skyte den vil være for dens beste. Evt få en veterinær til deg så hunden slipper det siste stresset på veterinærkontoret.

Jeg hadde nok ikke klart å sett hunden min blitt avlivd på denne måten, men hadde jeg hatt mulighet så ville jeg heller fått en veterinær til meg, og avlivd den der den trives. Man får også tatt et ordentlig farvel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en hund som ikke "klarer" seg hos en veterinær, og vil stresse seg opp, så vil jeg si at å skyte den vil være for dens beste. Evt få en veterinær til deg så hunden slipper det siste stresset på veterinærkontoret.

Jeg hadde nok ikke klart å sett hunden min blitt avlivd på denne måten, men hadde jeg hatt mulighet så ville jeg heller fått en veterinær til meg, og avlivd den der den trives. Man får også tatt et ordentlig farvel.

Jeg fikk veterinæren til å komme hjem da min forrige hund måtte avlives. Det gikk fredelig for seg, og jeg hadde venner til stede som ordnet det praktiske etterpå. Hunden fikk favorittmaten sin, masse kos og lek, og deretter ga jeg ham Valium for å gjøre ham trøtt. Så kom veterinæren og satte sprøyta, og det hele gikk fort. Han sovnet stille og rolig, uten stress og uten alt det upersonlige som følger med når man avliver hunder hos veterinærklinikken.

Skyting er forsåvidt også greit fordi det går fort, men jeg hadde ikke orket tanken på at hunden skulle ende sitt liv med et blodig hull i hodet. Skulle jeg overhodet ikke involvert veterinær ville jeg ordnet det selv med en solid overdose sovetabletter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk veterinæren til å komme hjem da min forrige hund måtte avlives. Det gikk fredelig for seg, og jeg hadde venner til stede som ordnet det praktiske etterpå. Hunden fikk favorittmaten sin, masse kos og lek, og deretter ga jeg ham Valium for å gjøre ham trøtt. Så kom veterinæren og satte sprøyta, og det hele gikk fort. Han sovnet stille og rolig, uten stress og uten alt det upersonlige som følger med når man avliver hunder hos veterinærklinikken.

Syns det høres mest koselig ut (litt feil å bruke). Men man vet jo at hunden fikk de beste siste minuttene. Håper dette blir aktuelt den dagen det skjer (forhåpentligvis VELDIG lenge til).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at mange jegere velger å gjøre det.. Jeg synes det er en verdig avslutning. Hvis jeg hadde kunnet velge på nytt hadde min forrige hund dødd slik. Men det hele kom så brått på at jeg ikke rakk å planlegge eller tenke nøyere igjennom det. Ikke alle hunder er komfortable med andre mennesker og da man ikke kan sette sprøyte på hunden selv er det et godt alternativ. Når det kommer til skadeskyting så er det vel egentlig mindre sannsynlig..det skal mye til for at en erfaren jeger bommer på bakhodet til en hund som står og spiser eller har stand liksom. At dyrlegen bommer på dosen derimot er ikke så uvanlig :o Min forrige belger brukte nesten 50min fra første sprøyte var satt til han fikk siste sprøyta og døde. Noen av de kjemper nemlig i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk akkurat hatt en diskusjon med en jeger om dette. Han har en schæfer og kom til å skyte hunden sin når den tid kom. Ikke at jeg skjønner at han klarer det, men jeg synes det er greit så lenge han vet hva han gjør. Få hunder forbinder veterinærkontoret med noe positivt, så stressfaktoren vil jo etter det jeg kan skjønne være høyere hos veterinæren enn ute i det fri.

Siden det var noen som nevnte noe om hull i hodet her, så kunne han fortelle at det ikke blir skutt i hodet, men i buken, slik det blir gjort på hjort og annet vilt. Han hadde tatt livet av mange katter på denne måten og sa at det var en veldig human måte å ta livet av et dyr på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å skyte hunden, er jo så humant som mulig. Hvis man ikke ser bortifra det med en liten sprøyte da. Men, vi skyter jo elgen, hjorten, reven, rådyret, rypa og det som måtte være av jaktdyr, på en human måte. Var i allefall det jeg lærte på jegerkurset mitt, at det å skyte ett dyr er en human måte. Så den som måtte velge å skyte hunden fremfor å dra til veterinæren, må gjøre det! Det er fult mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg får en dyktig jeger som kjenner hunden og som hunden forbinder med noe godt, tror jeg det er en fin måte for hunden å dø på. Tenk dere scenarioet: fuglehunden er på fjellet på høsten, den tar stand, sitrer av glede og forventning- og der er det slutt. Bare sånn. Eller gjeterhunden som får avslutte akkurat i det han ligger nede og kjenner kontakten med saueflokken. Eller rett og slett turhunden som får sitt siste minne fra høstskogen den kjenner så godt. For eieren er nok som regel veterinærkontoret best, jeg synes selv det var fint å ha hunden min i fanget mens den sovnet inn. Men det ER ikke så enkelt som at hunden sovner inn med en gang, det er ikke alltid pent og "vakkert" hos veterinæren heller. Dette er rett og slett en smaksak i mine øyne, så lenge man får en som er godt kvalifisert til å gjøre jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke orket å skyte hunden min selv, men nå har jeg aldri holdt i et våpen heller, så det sier jo endel om min erfaring inne det.

Den dagen jeg må avlive Chicka så kommer vetrinæren min hjem til meg og det skjer stille og rolig her hjemme. *gruer meg til den dagen* :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ærlig innrømme at det ikke finnes aktuelt her - ikke fordi jeg tror det er noe fryktelig mye verre for hunden enn å dø hos dyrlegen, men fordi jeg ikke hadde greid å si hadet til en god venn på den måten. Dyrlegekontoret er kanskje kaldt og kjølig, men jeg synes det er en bedre måte å avslutte et liv på den måten enn med et skudd i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ærlig innrømme at det ikke finnes aktuelt her - ikke fordi jeg tror det er noe fryktelig mye verre for hunden enn å dø hos dyrlegen, men fordi jeg ikke hadde greid å si hadet til en god venn på den måten. Dyrlegekontoret er kanskje kaldt og kjølig, men jeg synes det er en bedre måte å avslutte et liv på den måten enn med et skudd i bakhodet.

Hva med å få vetrinæren til å komme hjem til deg:) Litt koseligere enn ett kaldt å kjølig veterinærkontor. Altså, jeg foretrekker vetrinæren enn at hunden min skal bli skutt. Men det er jo en human sak å avlive den med ett skudd også. På en måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan si at om jeg hadde en jakthund, og vi var på jakt, og hunden hadde kollapsa, eller skada, så det kunne blit vanskelig å fått den med hjem, eller visst at den var gammel og ikke noe kunne gjøres, så hadde jeg nok som en jeger avlivd hunden min der å da. Evt fått en jaktkamerat til å gjøre det.

Kjenner en som har gjort det, nettopp fordi hunden var gammel, og kolapset under jakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri klart å gjort det med Tinka..

Og det er fordi jeg har aldri holdt i et våpen før, og dermed er det stor kjangs for å skadeskyte henne.. Det ville jeg ikke utsatt henne for.

Da synes jeg heller at vetrinæren kunne kommet hjem til oss..

Men for all del, de som har ærfaring med våpen og som vet de ikke bommer så er det like så greit å gjøre det på den andre måten også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har faktisk akkurat hatt en diskusjon med en jeger om dette. Han har en schæfer og kom til å skyte hunden sin når den tid kom. Ikke at jeg skjønner at han klarer det, men jeg synes det er greit så lenge han vet hva han gjør. Få hunder forbinder veterinærkontoret med noe positivt, så stressfaktoren vil jo etter det jeg kan skjønne være høyere hos veterinæren enn ute i det fri.

Siden det var noen som nevnte noe om hull i hodet her, så kunne han fortelle at det ikke blir skutt i hodet, men i buken, slik det blir gjort på hjort og annet vilt. Han hadde tatt livet av mange katter på denne måten og sa at det var en veldig human måte å ta livet av et dyr på.

Det er faktisk noen som holder fast hunden sin i halsbåndet og skyter kula inn i hodet, rett under den kulen på toppen..

Vel, jeg tror at jeg aldri hadde klart og skutt min egen hund, men ja, jeg ville egentlig ha att han løpe løs, ta stand og skutt han der når den tid hadde kommet(bedt noen andre skyte han seff.) Men jeg tror det ville vært vanskeligere og stå og se på at hunden hadde blitt skutt enn at den hadde fått i seg en sprøyte.

Huff, merker hvor deppa jeg blir at slike tråder :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i mitt hodet er det litt groteskt å skyte sin egen hund, hadde aldri klart å gjort det på min hund og hadde heller ikke klart å latt noen andre gjøre det.... men allikevel hvis jeg ser bort i fra mine forestillinger så tror jeg det må være en ganske human måte å dø på, så lenge man treffer riktig og hunden dør momentant. så derfor så er det greit for meg at andre velger å gjøre det på denne måten, så lenge noen som virkelig kan skyte gjør det, slik at man er sikker på at hunden slipper å lide unødig. som noen har nevnt før så må det være en fin (hvis man kan si det) måte å dø på for en jakt hund som driver med det den liker best liksom... men å binde opp bikkja, sikte på den og skyte, det er ikke greit, uansett. men det er vel få som gjør det på den måten håper jeg.

når den tid kommer at jeg må avlive min hund, hvis jeg må det da. så vil jeg få vet. hjem og latt henne slippe i trygge omgivelser, sammen med alle hun er glade i og som er glade i henne.. håper inderlig det blir mange mange år til! huff, avlivning er ikke noe hyggelig tema uansett! blir litt trist kjenner jeg :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ikke kan skyte sier det seg selv hva jeg ville gjort... Ville heller ikke fått noen andre til å skyte hunden min. Tenk for en skrekkelig måte å dø på, det siste de hører er et smell og de som er så skrekkelig skuddredde... Tanken på at min kjære hund skal få et blodig hull i hodet er heller ikke noe særlig. Vil ikke at det siste jeg skal huske av min hund er det. Nei, da vil jeg heller fått veterinæren hjem eller dratt dit selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ikke kan skyte sier det seg selv hva jeg ville gjort... Ville heller ikke fått noen andre til å skyte hunden min. Tenk for en skrekkelig måte å dø på, det siste de hører er et smell og de som er så skrekkelig skuddredde... Tanken på at min kjære hund skal få et blodig hull i hodet er heller ikke noe særlig. Vil ikke at det siste jeg skal huske av min hund er det. Nei, da vil jeg heller fått veterinæren hjem eller dratt dit selv.

En liten opplysning: de rekker ikke høre skuddet :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben er jeger, og en dyktig skytter. Hvis han klarer å skyte hundene når den tid kommer, har jeg ingen motforestillinger til det. Som noen sa tror jeg det er bedre for hunden og løpe rundt litt og ta stand og være lykkelig til siste slutt enn at man skal bruke dens siste tid på et veterinærkontor. En riflekule kan ha 800-900 m/s og går mye kjappere enn lyden, så de rekker aldri høre noenting som Loke sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det var noen som nevnte noe om hull i hodet her, så kunne han fortelle at det ikke blir skutt i hodet, men i buken, slik det blir gjort på hjort og annet vilt. Han hadde tatt livet av mange katter på denne måten og sa at det var en veldig human måte å ta livet av et dyr på.

Neineinei! Det håper jeg virkelig er noe du har misforstått! En hund avlives IKKE ved å skyte den i buken. Man avliver ved å skyte dyret i bakhodet fra kort hold med dertil egnet våpen - se forskrift nedenunder.

Man skyter heller ikke hjort i buken - det er regelrett skadeskyting!! Han har nok ment at man skyter bak bogen - altså treff i hjerte-/lungeregion.

"F11.10.1998 nr 991

Forskrift om avliving av hund og katt

Hjemmel: L20.12.1974 nr. 73 § 30

Forskrift om avliving av hund og katt

Fastsatt av Landbruksdepartementet 11. oktober 1998 med hjemmel i lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 nr. 3.

Endret ved F09.01.2004 nr 52 i kraft straks.

§ 1.

Formålet med forskriften er å sikre at avliving av hund og katt utføres på en slik måte at dyrene ikke kommer i fare for å lide unødig.

Forskriften gjelder for dyr av artene hund (Canis familiaris) og katt (Felis catus).

§ 2. Avliving kan bare foretas med:

1) Skudd mot dyrets hjerne - fortrinnsvis med haglgevær, eventuelt annet dertil egnet skytevåpen - som avfyres på en avstand tilpasset det våpen som anvendes, og mens dyret er i ro. Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen.

2) Elektrisk apparat som er godkjent av Mattilsynet, som kan sette vilkår for godkjenningen. Før godkjenning gis, må apparatet m.v. og eventuell installasjon av det være godkjent av de myndigheter som fører kontroll og tilsyn med materiell og apparater for elektriske anlegg og installasjon av slike.

3) Medikament eller annet giftstoff, herunder gasser. Slik avliving må foretas av veterinær eller med veterinær til stede. Veterinær kan ikke skrive ut resept på bedøvingsmiddel for at andre personer skal bruke det til avliving av dyr, f.eks. ved utlegging av åtegift.

§ 3.

Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan inntil 8 dager gammel hund og katt avlives ved slag mot hjernekassen (pannen eller bakhodet) av slik styrke at det påfører dyret øyeblikkelig bevisstløshet og umiddelbar død.

§ 4.

Hvis avblødning ikke foretas etter avlivingen, skal den som har foretatt avlivingen, forvisse seg om at dyret er dødt.

§ 5.

Mattilsynet kan dispensere fra kravene i denne forskriften og sette vilkår for dispensasjonen.

§ 6.

Overtredelse av forskriften er straffbar, jf. dyrevernlovens § 31.

§ 7.

Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 13. september 1972 nr. 1 om avliving av hund og katt, og av pelsdyr i fangenskap."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...