Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skyte hunden selv


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Hva synes du om å skyte hunden selv fremfor å dra til veterinæren og avlive den?

Rull debatt :P

(Er ikke sikker på hvor jeg skulle poste denne- Flytt den gjerne :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Synes det er helt greit så lenge man klarer treffe og ikke skadeskyter. Ett skudd og hunden er borte - en fin måte å dø på. Hunden har kanskje stand, den ligger og koser seg under ett tre, den er på vei til å løpe avgårde og BANG - faller om. Helt grei måte og man slipper mye av det stresset en tur til veterinæren kan føre med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en hund som ikke "klarer" seg hos en veterinær, og vil stresse seg opp, så vil jeg si at å skyte den vil være for dens beste. Evt få en veterinær til deg så hunden slipper det siste stresset på veterinærkontoret.

Jeg hadde nok ikke klart å sett hunden min blitt avlivd på denne måten, men hadde jeg hatt mulighet så ville jeg heller fått en veterinær til meg, og avlivd den der den trives. Man får også tatt et ordentlig farvel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en hund som ikke "klarer" seg hos en veterinær, og vil stresse seg opp, så vil jeg si at å skyte den vil være for dens beste. Evt få en veterinær til deg så hunden slipper det siste stresset på veterinærkontoret.

Jeg hadde nok ikke klart å sett hunden min blitt avlivd på denne måten, men hadde jeg hatt mulighet så ville jeg heller fått en veterinær til meg, og avlivd den der den trives. Man får også tatt et ordentlig farvel.

Jeg fikk veterinæren til å komme hjem da min forrige hund måtte avlives. Det gikk fredelig for seg, og jeg hadde venner til stede som ordnet det praktiske etterpå. Hunden fikk favorittmaten sin, masse kos og lek, og deretter ga jeg ham Valium for å gjøre ham trøtt. Så kom veterinæren og satte sprøyta, og det hele gikk fort. Han sovnet stille og rolig, uten stress og uten alt det upersonlige som følger med når man avliver hunder hos veterinærklinikken.

Skyting er forsåvidt også greit fordi det går fort, men jeg hadde ikke orket tanken på at hunden skulle ende sitt liv med et blodig hull i hodet. Skulle jeg overhodet ikke involvert veterinær ville jeg ordnet det selv med en solid overdose sovetabletter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk veterinæren til å komme hjem da min forrige hund måtte avlives. Det gikk fredelig for seg, og jeg hadde venner til stede som ordnet det praktiske etterpå. Hunden fikk favorittmaten sin, masse kos og lek, og deretter ga jeg ham Valium for å gjøre ham trøtt. Så kom veterinæren og satte sprøyta, og det hele gikk fort. Han sovnet stille og rolig, uten stress og uten alt det upersonlige som følger med når man avliver hunder hos veterinærklinikken.

Syns det høres mest koselig ut (litt feil å bruke). Men man vet jo at hunden fikk de beste siste minuttene. Håper dette blir aktuelt den dagen det skjer (forhåpentligvis VELDIG lenge til).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at mange jegere velger å gjøre det.. Jeg synes det er en verdig avslutning. Hvis jeg hadde kunnet velge på nytt hadde min forrige hund dødd slik. Men det hele kom så brått på at jeg ikke rakk å planlegge eller tenke nøyere igjennom det. Ikke alle hunder er komfortable med andre mennesker og da man ikke kan sette sprøyte på hunden selv er det et godt alternativ. Når det kommer til skadeskyting så er det vel egentlig mindre sannsynlig..det skal mye til for at en erfaren jeger bommer på bakhodet til en hund som står og spiser eller har stand liksom. At dyrlegen bommer på dosen derimot er ikke så uvanlig :o Min forrige belger brukte nesten 50min fra første sprøyte var satt til han fikk siste sprøyta og døde. Noen av de kjemper nemlig i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk akkurat hatt en diskusjon med en jeger om dette. Han har en schæfer og kom til å skyte hunden sin når den tid kom. Ikke at jeg skjønner at han klarer det, men jeg synes det er greit så lenge han vet hva han gjør. Få hunder forbinder veterinærkontoret med noe positivt, så stressfaktoren vil jo etter det jeg kan skjønne være høyere hos veterinæren enn ute i det fri.

Siden det var noen som nevnte noe om hull i hodet her, så kunne han fortelle at det ikke blir skutt i hodet, men i buken, slik det blir gjort på hjort og annet vilt. Han hadde tatt livet av mange katter på denne måten og sa at det var en veldig human måte å ta livet av et dyr på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å skyte hunden, er jo så humant som mulig. Hvis man ikke ser bortifra det med en liten sprøyte da. Men, vi skyter jo elgen, hjorten, reven, rådyret, rypa og det som måtte være av jaktdyr, på en human måte. Var i allefall det jeg lærte på jegerkurset mitt, at det å skyte ett dyr er en human måte. Så den som måtte velge å skyte hunden fremfor å dra til veterinæren, må gjøre det! Det er fult mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg får en dyktig jeger som kjenner hunden og som hunden forbinder med noe godt, tror jeg det er en fin måte for hunden å dø på. Tenk dere scenarioet: fuglehunden er på fjellet på høsten, den tar stand, sitrer av glede og forventning- og der er det slutt. Bare sånn. Eller gjeterhunden som får avslutte akkurat i det han ligger nede og kjenner kontakten med saueflokken. Eller rett og slett turhunden som får sitt siste minne fra høstskogen den kjenner så godt. For eieren er nok som regel veterinærkontoret best, jeg synes selv det var fint å ha hunden min i fanget mens den sovnet inn. Men det ER ikke så enkelt som at hunden sovner inn med en gang, det er ikke alltid pent og "vakkert" hos veterinæren heller. Dette er rett og slett en smaksak i mine øyne, så lenge man får en som er godt kvalifisert til å gjøre jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke orket å skyte hunden min selv, men nå har jeg aldri holdt i et våpen heller, så det sier jo endel om min erfaring inne det.

Den dagen jeg må avlive Chicka så kommer vetrinæren min hjem til meg og det skjer stille og rolig her hjemme. *gruer meg til den dagen* :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ærlig innrømme at det ikke finnes aktuelt her - ikke fordi jeg tror det er noe fryktelig mye verre for hunden enn å dø hos dyrlegen, men fordi jeg ikke hadde greid å si hadet til en god venn på den måten. Dyrlegekontoret er kanskje kaldt og kjølig, men jeg synes det er en bedre måte å avslutte et liv på den måten enn med et skudd i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ærlig innrømme at det ikke finnes aktuelt her - ikke fordi jeg tror det er noe fryktelig mye verre for hunden enn å dø hos dyrlegen, men fordi jeg ikke hadde greid å si hadet til en god venn på den måten. Dyrlegekontoret er kanskje kaldt og kjølig, men jeg synes det er en bedre måte å avslutte et liv på den måten enn med et skudd i bakhodet.

Hva med å få vetrinæren til å komme hjem til deg:) Litt koseligere enn ett kaldt å kjølig veterinærkontor. Altså, jeg foretrekker vetrinæren enn at hunden min skal bli skutt. Men det er jo en human sak å avlive den med ett skudd også. På en måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan si at om jeg hadde en jakthund, og vi var på jakt, og hunden hadde kollapsa, eller skada, så det kunne blit vanskelig å fått den med hjem, eller visst at den var gammel og ikke noe kunne gjøres, så hadde jeg nok som en jeger avlivd hunden min der å da. Evt fått en jaktkamerat til å gjøre det.

Kjenner en som har gjort det, nettopp fordi hunden var gammel, og kolapset under jakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri klart å gjort det med Tinka..

Og det er fordi jeg har aldri holdt i et våpen før, og dermed er det stor kjangs for å skadeskyte henne.. Det ville jeg ikke utsatt henne for.

Da synes jeg heller at vetrinæren kunne kommet hjem til oss..

Men for all del, de som har ærfaring med våpen og som vet de ikke bommer så er det like så greit å gjøre det på den andre måten også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har faktisk akkurat hatt en diskusjon med en jeger om dette. Han har en schæfer og kom til å skyte hunden sin når den tid kom. Ikke at jeg skjønner at han klarer det, men jeg synes det er greit så lenge han vet hva han gjør. Få hunder forbinder veterinærkontoret med noe positivt, så stressfaktoren vil jo etter det jeg kan skjønne være høyere hos veterinæren enn ute i det fri.

Siden det var noen som nevnte noe om hull i hodet her, så kunne han fortelle at det ikke blir skutt i hodet, men i buken, slik det blir gjort på hjort og annet vilt. Han hadde tatt livet av mange katter på denne måten og sa at det var en veldig human måte å ta livet av et dyr på.

Det er faktisk noen som holder fast hunden sin i halsbåndet og skyter kula inn i hodet, rett under den kulen på toppen..

Vel, jeg tror at jeg aldri hadde klart og skutt min egen hund, men ja, jeg ville egentlig ha att han løpe løs, ta stand og skutt han der når den tid hadde kommet(bedt noen andre skyte han seff.) Men jeg tror det ville vært vanskeligere og stå og se på at hunden hadde blitt skutt enn at den hadde fått i seg en sprøyte.

Huff, merker hvor deppa jeg blir at slike tråder :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i mitt hodet er det litt groteskt å skyte sin egen hund, hadde aldri klart å gjort det på min hund og hadde heller ikke klart å latt noen andre gjøre det.... men allikevel hvis jeg ser bort i fra mine forestillinger så tror jeg det må være en ganske human måte å dø på, så lenge man treffer riktig og hunden dør momentant. så derfor så er det greit for meg at andre velger å gjøre det på denne måten, så lenge noen som virkelig kan skyte gjør det, slik at man er sikker på at hunden slipper å lide unødig. som noen har nevnt før så må det være en fin (hvis man kan si det) måte å dø på for en jakt hund som driver med det den liker best liksom... men å binde opp bikkja, sikte på den og skyte, det er ikke greit, uansett. men det er vel få som gjør det på den måten håper jeg.

når den tid kommer at jeg må avlive min hund, hvis jeg må det da. så vil jeg få vet. hjem og latt henne slippe i trygge omgivelser, sammen med alle hun er glade i og som er glade i henne.. håper inderlig det blir mange mange år til! huff, avlivning er ikke noe hyggelig tema uansett! blir litt trist kjenner jeg :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ikke kan skyte sier det seg selv hva jeg ville gjort... Ville heller ikke fått noen andre til å skyte hunden min. Tenk for en skrekkelig måte å dø på, det siste de hører er et smell og de som er så skrekkelig skuddredde... Tanken på at min kjære hund skal få et blodig hull i hodet er heller ikke noe særlig. Vil ikke at det siste jeg skal huske av min hund er det. Nei, da vil jeg heller fått veterinæren hjem eller dratt dit selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ikke kan skyte sier det seg selv hva jeg ville gjort... Ville heller ikke fått noen andre til å skyte hunden min. Tenk for en skrekkelig måte å dø på, det siste de hører er et smell og de som er så skrekkelig skuddredde... Tanken på at min kjære hund skal få et blodig hull i hodet er heller ikke noe særlig. Vil ikke at det siste jeg skal huske av min hund er det. Nei, da vil jeg heller fått veterinæren hjem eller dratt dit selv.

En liten opplysning: de rekker ikke høre skuddet :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben er jeger, og en dyktig skytter. Hvis han klarer å skyte hundene når den tid kommer, har jeg ingen motforestillinger til det. Som noen sa tror jeg det er bedre for hunden og løpe rundt litt og ta stand og være lykkelig til siste slutt enn at man skal bruke dens siste tid på et veterinærkontor. En riflekule kan ha 800-900 m/s og går mye kjappere enn lyden, så de rekker aldri høre noenting som Loke sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det var noen som nevnte noe om hull i hodet her, så kunne han fortelle at det ikke blir skutt i hodet, men i buken, slik det blir gjort på hjort og annet vilt. Han hadde tatt livet av mange katter på denne måten og sa at det var en veldig human måte å ta livet av et dyr på.

Neineinei! Det håper jeg virkelig er noe du har misforstått! En hund avlives IKKE ved å skyte den i buken. Man avliver ved å skyte dyret i bakhodet fra kort hold med dertil egnet våpen - se forskrift nedenunder.

Man skyter heller ikke hjort i buken - det er regelrett skadeskyting!! Han har nok ment at man skyter bak bogen - altså treff i hjerte-/lungeregion.

"F11.10.1998 nr 991

Forskrift om avliving av hund og katt

Hjemmel: L20.12.1974 nr. 73 § 30

Forskrift om avliving av hund og katt

Fastsatt av Landbruksdepartementet 11. oktober 1998 med hjemmel i lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 nr. 3.

Endret ved F09.01.2004 nr 52 i kraft straks.

§ 1.

Formålet med forskriften er å sikre at avliving av hund og katt utføres på en slik måte at dyrene ikke kommer i fare for å lide unødig.

Forskriften gjelder for dyr av artene hund (Canis familiaris) og katt (Felis catus).

§ 2. Avliving kan bare foretas med:

1) Skudd mot dyrets hjerne - fortrinnsvis med haglgevær, eventuelt annet dertil egnet skytevåpen - som avfyres på en avstand tilpasset det våpen som anvendes, og mens dyret er i ro. Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen.

2) Elektrisk apparat som er godkjent av Mattilsynet, som kan sette vilkår for godkjenningen. Før godkjenning gis, må apparatet m.v. og eventuell installasjon av det være godkjent av de myndigheter som fører kontroll og tilsyn med materiell og apparater for elektriske anlegg og installasjon av slike.

3) Medikament eller annet giftstoff, herunder gasser. Slik avliving må foretas av veterinær eller med veterinær til stede. Veterinær kan ikke skrive ut resept på bedøvingsmiddel for at andre personer skal bruke det til avliving av dyr, f.eks. ved utlegging av åtegift.

§ 3.

Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan inntil 8 dager gammel hund og katt avlives ved slag mot hjernekassen (pannen eller bakhodet) av slik styrke at det påfører dyret øyeblikkelig bevisstløshet og umiddelbar død.

§ 4.

Hvis avblødning ikke foretas etter avlivingen, skal den som har foretatt avlivingen, forvisse seg om at dyret er dødt.

§ 5.

Mattilsynet kan dispensere fra kravene i denne forskriften og sette vilkår for dispensasjonen.

§ 6.

Overtredelse av forskriften er straffbar, jf. dyrevernlovens § 31.

§ 7.

Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 13. september 1972 nr. 1 om avliving av hund og katt, og av pelsdyr i fangenskap."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...