Gå til innhold
Hundesonen.no

Verdens tristeste bok


Toller

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har sittet å hørt på Harry Potter and the Half-Blood Prince på lydbok i dag. Den er så trist at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre!! :P Hvorfor måtte Humlesnurr døøøø?? :P

Har du noen gang begynt å gråte av en bok? Hvilken?

Skrevet

Vet! :P Vet ikke om jeg orker å lese de andre bøkene etter dette... Leste boken for lenge siden, men ble påminnet det nå. Husker jeg satt på rommet mitt å hulket så mye at mamma kom opp for å spørre hva det var :P

Skrevet

Nå ble jeg nesten lettet - jeg gråt også når jeg leste at Humlesnurr døde. Kunne liksom kjenne smerten til Harry Potter, ble litt tom inni meg(snakk om å leve seg inn i historen.. :rolleyes: )

En annen bok jeg synes er trist er om en tenåringsjente som får leukemi. Boka er fra Tl - klubben, og heter "La meg få leve", og er skrevet av Lurlene McDaniel.

Hun har skrevet i alle fall en etterfølger av denne boka som heter "Tilmålt tid", men den første er mest trist!

EDIT: Kom på tittelen og forfatteren av Tl - boka..

Skrevet

En annen bok som er veldig trist, men kjempefin, heter timbuktu, og handler om en hund som heter mr. bones.

Ikke bombesikker på hvem som har skrevet den. Men den bør leses!

Skrevet

Jeg griner som bare det når jeg leser de siste kapitlene av den femte Harry Potter-boka. Når Sirius dør... Det er helt forferdelig. Jeg tror det er den boka jeg har skreket mest av noen gang.

Skrevet

Husket at jeg sippet til "Battlecry for alltid.." :P

Ja, den har jeg nettopp lest!

Veldig trist på slutten :P

Skrevet

Jeg elsker triste bøker.. bøker er best når de får deg til å grine synes jeg.. Sånn som Frendeløs eller Ulvehiet, men en som alltid setter på vannkrana er Angelas Ashes av Frank McCourt, den er kjempetrist og morsom, og visstnok en sann historie. Men når Albus Dumbledore dør.. det er trist det også ja.. (jeg tror forresten at Severus Snape egentlig er god på bunn..)

Skrevet

Heartland! :P Rant både snør og tårer når jeg leste både 1, 2, 3... Ja, du skjønner. Den første boka i serien er den tristeste. Klarte ikke legge fra meg boka og sto opp klokken sju om morgenen for å lese. Mamma stod opp fra senga og kom ut i stua for å spørre om hvorfor jeg gråt. Hun lurte på hva som var galt fordi jeg satt der og strigråt så tidlig på en lørdagsmorgen. :P

Skrevet

Leser ikke mange bøker, men var jo medlem i pennyklubben for mange år siden, og kan huske det var èn pocketbok jeg fikk tårer i øynene av hver gang jeg leste den, tror den het Sommeren med King...

(vil lese den igjen, men vet ikke om jeg har den)

Skrevet
Heartland! :P Rant både snør og tårer når jeg leste både 1, 2, 3... Ja, du skjønner. Den første boka i serien er den tristeste. Klarte ikke legge fra meg boka og sto opp klokken sju om morgenen for å lese. Mamma stod opp fra senga og kom ut i stua for å spørre om hvorfor jeg gråt. Hun lurte på hva som var galt fordi jeg satt der og strigråt så tidlig på en lørdagsmorgen. :P

Hvor mange er det egentlig? tror jeg har lest til.. ehh... husker ikke:S siste er da Amy dro opp til en indianer mann, mot Ty's vilje osv osv... Er det kommet mange etter den? har du dem :P

Skrevet

Husket at jeg sippet til "Battlecry for alltid.." :P

å ja...battlecry,den sppa jeg til å. å den ene boken i wonderserien :P ,åsså en bok som heter neste år i september...

Skrevet

"Den siste bredd" av Neville Shute. De gangene jeg har lest den, så har jeg måtte tatt pauser pga at den er trist.

Slutten på Ringenes Herre. Det var ufattelig trist. Veit ikke hvorfor...

Skrevet

Jeg har lest maaange bøker...fra både TL, og Penny...

Men det er kun EN som har fått meg ti å gråte ordentlig...

Anne Marie West - Barna i Dødens Hus :P:P

Sann historie !

Daamn !

Skrevet

Jeg liker veldig godt bøker fra virkeligheten. "Jeg velger å leve" er en veldig bra bok. Leste nettopp "Solgt- Faren som solgte sine døtre". Den er også veldig sterk. Beskriver hvordan de opplevde det å bli sendt til et fremmed land, den muslimske religionen osv..Kjempe bra :P Begge disse bøkene har gjort slik at jeg legger med kl 21.00 bare for å lese :P

Skrevet

Jeg elsker triste bøker.. bøker er best når de får deg til å grine synes jeg.. Sånn som Frendeløs eller Ulvehiet, men en som alltid setter på vannkrana er Angelas Ashes av Frank McCourt, den er kjempetrist og morsom, og visstnok en sann historie. Men når Albus Dumbledore dør.. det er trist det også ja.. (jeg tror forresten at Severus Snape egentlig er god på bunn..)

Frendeløs er en knallfin bok! Den leste mamma for meg da jeg var liten, og så leste jeg den om igjen her for et par år siden. Nydelig bok, og ikke minst TRIST!

Angelas ashes er en sann historie. Vi jobba med den i engelsken i for i fjor og så filmen som hører til. Veldig trist den også!

Skrevet

Jeg sipper til de fleste bøker jeg.. Men noen som står ut som spesielt triste er: Jeg savner deg, jeg savner deg (handler om tvillinger, den ene dør, ufattelig trist og knallbra skrevet) HP 5 og 6, Den mørke materien, slutten på Ringenes Herre, diverse TL bøker.. Jeg husker IKKE hva forfatteren heter nå, men alle bøkene hennes handler om barn/voksne som er alvorlig syke (skikkelig muntert, med andre ord) og er fryktelig triste.

EDIT: Kom på at forfatteren heter Lurlene McDaniel

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Pleier egentlig ikke sippe til bøker, men en bok som er veldig fin, trist og morsjom er kaptein corellis mandolin. En annen fin bok jeg leste nylig er gulldronning, perledronning. Begge de burde leses!

Skrevet

Hvor mange er det egentlig? tror jeg har lest til.. ehh... husker ikke:S siste er da Amy dro opp til en indianer mann, mot Ty's vilje osv osv... Er det kommet mange etter den? har du dem :D

Om ikke jeg tar feil har det kommet ut femten bøker, men jeg er ikke medlem i Pennyklubben lenger så jeg er ikke helt sikker. Jeg har bare bøkene 1-9. Elsker den serien, og jeg må få kjøpt resten! Begynner å bli passe desperat etter flere bøker i Heartland-serien når jeg ikke har lest noen bøker fra den på et par år. Det har forresten kommet ut enda flere bøker på engelsk. Det er i bok nummer 9 Amy drar opp til indianeren. ;)

Skrevet

Liker godt sterke, triste bøker, og tar lett til tårene når det blir trist.

Tror jeg ble våt i øynene når Sirus Svaart og Humlesnurr døde i Harry Potter, men det var ikke så veldig "ille".

Var medlem i TL-Klubben før, og har også lest "Tilmålt tid", "La meg få leve" og "Tidskapselen" skrevet av Lurlene McDaniel, og ble våt i øynene av alle tre. Spesielt den første, når venninnen til Dawn døde. Da grein jeg skikkelig.

En annen sterk bok er "Ida's dans" som er en sann historie. Det er Ida's mor som skriver om sin 18 år gamle datter som får kreft, og om hennes kamp gjennom kreften helt til siste slutt. En utrolig sterk bok, veldig godt skrevet, og veldig trist.

Skrevet

Blir jo litt OT siden det ikke er en bok, men da jeg så "Finding neverland" så silte tårene nedover kinnene mine. Absloutt nydelig film!

For å dra OTen enda lenger - jeg så Finding Neverland i går. Enig i at den er nydelig! Trist, men fin. Jeg mener da at jeg har sett den i bok også, men bare at filmen ble laget før boka. :P Tror jeg fant den på Obs, uten at jeg kjøpte den. Kan hende at jeg tar feil da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...