Jump to content
Hundesonen.no

Verdens tristeste bok


Toller

Recommended Posts

Jeg har sittet å hørt på Harry Potter and the Half-Blood Prince på lydbok i dag. Den er så trist at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre!! :P Hvorfor måtte Humlesnurr døøøø?? :P

Har du noen gang begynt å gråte av en bok? Hvilken?

Link to comment
Share on other sites

Vet! :P Vet ikke om jeg orker å lese de andre bøkene etter dette... Leste boken for lenge siden, men ble påminnet det nå. Husker jeg satt på rommet mitt å hulket så mye at mamma kom opp for å spørre hva det var :P

Link to comment
Share on other sites

Nå ble jeg nesten lettet - jeg gråt også når jeg leste at Humlesnurr døde. Kunne liksom kjenne smerten til Harry Potter, ble litt tom inni meg(snakk om å leve seg inn i historen.. :rolleyes: )

En annen bok jeg synes er trist er om en tenåringsjente som får leukemi. Boka er fra Tl - klubben, og heter "La meg få leve", og er skrevet av Lurlene McDaniel.

Hun har skrevet i alle fall en etterfølger av denne boka som heter "Tilmålt tid", men den første er mest trist!

EDIT: Kom på tittelen og forfatteren av Tl - boka..

Link to comment
Share on other sites

Jeg elsker triste bøker.. bøker er best når de får deg til å grine synes jeg.. Sånn som Frendeløs eller Ulvehiet, men en som alltid setter på vannkrana er Angelas Ashes av Frank McCourt, den er kjempetrist og morsom, og visstnok en sann historie. Men når Albus Dumbledore dør.. det er trist det også ja.. (jeg tror forresten at Severus Snape egentlig er god på bunn..)

Link to comment
Share on other sites

Heartland! :P Rant både snør og tårer når jeg leste både 1, 2, 3... Ja, du skjønner. Den første boka i serien er den tristeste. Klarte ikke legge fra meg boka og sto opp klokken sju om morgenen for å lese. Mamma stod opp fra senga og kom ut i stua for å spørre om hvorfor jeg gråt. Hun lurte på hva som var galt fordi jeg satt der og strigråt så tidlig på en lørdagsmorgen. :P

Link to comment
Share on other sites

Leser ikke mange bøker, men var jo medlem i pennyklubben for mange år siden, og kan huske det var èn pocketbok jeg fikk tårer i øynene av hver gang jeg leste den, tror den het Sommeren med King...

(vil lese den igjen, men vet ikke om jeg har den)

Link to comment
Share on other sites

Heartland! :P Rant både snør og tårer når jeg leste både 1, 2, 3... Ja, du skjønner. Den første boka i serien er den tristeste. Klarte ikke legge fra meg boka og sto opp klokken sju om morgenen for å lese. Mamma stod opp fra senga og kom ut i stua for å spørre om hvorfor jeg gråt. Hun lurte på hva som var galt fordi jeg satt der og strigråt så tidlig på en lørdagsmorgen. :P

Hvor mange er det egentlig? tror jeg har lest til.. ehh... husker ikke:S siste er da Amy dro opp til en indianer mann, mot Ty's vilje osv osv... Er det kommet mange etter den? har du dem :P

Link to comment
Share on other sites

"Den siste bredd" av Neville Shute. De gangene jeg har lest den, så har jeg måtte tatt pauser pga at den er trist.

Slutten på Ringenes Herre. Det var ufattelig trist. Veit ikke hvorfor...

Link to comment
Share on other sites

Jeg liker veldig godt bøker fra virkeligheten. "Jeg velger å leve" er en veldig bra bok. Leste nettopp "Solgt- Faren som solgte sine døtre". Den er også veldig sterk. Beskriver hvordan de opplevde det å bli sendt til et fremmed land, den muslimske religionen osv..Kjempe bra :P Begge disse bøkene har gjort slik at jeg legger med kl 21.00 bare for å lese :P

Link to comment
Share on other sites

Jeg elsker triste bøker.. bøker er best når de får deg til å grine synes jeg.. Sånn som Frendeløs eller Ulvehiet, men en som alltid setter på vannkrana er Angelas Ashes av Frank McCourt, den er kjempetrist og morsom, og visstnok en sann historie. Men når Albus Dumbledore dør.. det er trist det også ja.. (jeg tror forresten at Severus Snape egentlig er god på bunn..)

Frendeløs er en knallfin bok! Den leste mamma for meg da jeg var liten, og så leste jeg den om igjen her for et par år siden. Nydelig bok, og ikke minst TRIST!

Angelas ashes er en sann historie. Vi jobba med den i engelsken i for i fjor og så filmen som hører til. Veldig trist den også!

Link to comment
Share on other sites

Jeg sipper til de fleste bøker jeg.. Men noen som står ut som spesielt triste er: Jeg savner deg, jeg savner deg (handler om tvillinger, den ene dør, ufattelig trist og knallbra skrevet) HP 5 og 6, Den mørke materien, slutten på Ringenes Herre, diverse TL bøker.. Jeg husker IKKE hva forfatteren heter nå, men alle bøkene hennes handler om barn/voksne som er alvorlig syke (skikkelig muntert, med andre ord) og er fryktelig triste.

EDIT: Kom på at forfatteren heter Lurlene McDaniel

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Pleier egentlig ikke sippe til bøker, men en bok som er veldig fin, trist og morsjom er kaptein corellis mandolin. En annen fin bok jeg leste nylig er gulldronning, perledronning. Begge de burde leses!

Link to comment
Share on other sites

Hvor mange er det egentlig? tror jeg har lest til.. ehh... husker ikke:S siste er da Amy dro opp til en indianer mann, mot Ty's vilje osv osv... Er det kommet mange etter den? har du dem :D

Om ikke jeg tar feil har det kommet ut femten bøker, men jeg er ikke medlem i Pennyklubben lenger så jeg er ikke helt sikker. Jeg har bare bøkene 1-9. Elsker den serien, og jeg må få kjøpt resten! Begynner å bli passe desperat etter flere bøker i Heartland-serien når jeg ikke har lest noen bøker fra den på et par år. Det har forresten kommet ut enda flere bøker på engelsk. Det er i bok nummer 9 Amy drar opp til indianeren. ;)

Link to comment
Share on other sites

Liker godt sterke, triste bøker, og tar lett til tårene når det blir trist.

Tror jeg ble våt i øynene når Sirus Svaart og Humlesnurr døde i Harry Potter, men det var ikke så veldig "ille".

Var medlem i TL-Klubben før, og har også lest "Tilmålt tid", "La meg få leve" og "Tidskapselen" skrevet av Lurlene McDaniel, og ble våt i øynene av alle tre. Spesielt den første, når venninnen til Dawn døde. Da grein jeg skikkelig.

En annen sterk bok er "Ida's dans" som er en sann historie. Det er Ida's mor som skriver om sin 18 år gamle datter som får kreft, og om hennes kamp gjennom kreften helt til siste slutt. En utrolig sterk bok, veldig godt skrevet, og veldig trist.

Link to comment
Share on other sites

Blir jo litt OT siden det ikke er en bok, men da jeg så "Finding neverland" så silte tårene nedover kinnene mine. Absloutt nydelig film!

For å dra OTen enda lenger - jeg så Finding Neverland i går. Enig i at den er nydelig! Trist, men fin. Jeg mener da at jeg har sett den i bok også, men bare at filmen ble laget før boka. :P Tror jeg fant den på Obs, uten at jeg kjøpte den. Kan hende at jeg tar feil da.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...